De unge spør . . .
Kan en gutt og en jente være ’bare gode venner’?
SCOTT og Kelly sier at det ikke er noe romantisk forhold mellom dem. Likevel sier Kelly, en jente i tenårene: ’Scott er absolutt min beste venn — det er ham jeg helst vil være sammen med, det er ham jeg betror meg til. Jeg forteller ham ting som betyr noe for meg.’
Kameratskap mellom gutt og jente er slett ikke uvanlig. Bladet Seventeen gjorde nylig en undersøkelse hvor 65 prosent av de jentene i tenårene som ble spurt, sa at de hadde gutter som kamerater. Ja, en gruppe på 625 tenåringer som ble intervjuet i forbindelse med en annen undersøkelse, mente at det var viktigere «å ha et godt vennskap med noen av det annet kjønn» enn «å ha et romantisk forhold til noen».
Hvorfor er det egentlig så utbredt med kameratskap mellom gutt og jente? Boken Adolescence sier: «I begynnelsen av puberteten finner gutter og jenter seg helst kamerater av sitt eget kjønn. Men etter hvert som de føler seg mer trygg på de kroppslige forandringene kjønnsmodningen har ført til, finner de seg kamerater av begge kjønn.»
Noen ungdommer går imidlertid lenger enn til å være vennlig mot og ha det hyggelig sammen med det annet kjønn. Det utvikler seg et nært vennskapsforhold til en av det annet kjønn — et forhold som de ofte hevder bare er «platonisk».a Hvorfor skjer dette? En gutt som er 17 år gammel, hevder: «Det er lettere å snakke med jenter, for de viser gjerne større medfølelse og forståelse. Hvis de ser at du har en svakhet, gjør de ikke altfor mye ut av det.» En 17 år gammel jente sier noe lignende om en gutt som er hennes beste venn: «Jeg kan fortelle ham alt. Hvis du har en venninne, kan du fortelle henne forskjellige ting, men på en eller annen måte får alle andre greie på det.» Andre ungdommer hevder at slike vennskap hjelper dem til å utvikle en mer avbalansert personlighet.
Men er det ønsket om en avbalansert personlighet eller om å ha en som man kan betro seg til, som er hovedgrunnen til at mange gutter og jenter finner seg nære venner av det annet kjønn?
’Mer svikefullt enn noe annet’
Bibelen sier i Jeremia 17: 9 (EN): «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» Ja, det er ofte vanskelig å forstå våre egne følelser fullt ut eller vite hvorfor vi gjør bestemte ting. Selv om ungdommer hevder at de har uskyldige motiver for å pleie et nært vennskap med en av det annet kjønn, er det tydelig at de ofte ikke er oppmerksomme på sine egentlige motiver. Birgit, en jente i tenårene, innrømmet: «Når jeg har problemer, trenger jeg en skulder å gråte ved; jeg trenger en som forstår meg på en annen måte enn foreldrene mine, en som jeg kan ha fysisk kontakt med.» «Det er viktig å ha en som jeg kan stå nær,» sa 17 år gamle Scott. «Det får meg til å føle at noen bryr seg om meg,» fortalte Debbie. Og en ung mann sa: ’Alle andre har en nær venn, og jeg føler meg ensom.’
I mange såkalte kameratslige forhold er det derfor egentlig romantiske følelser med i spillet. Slike forhold kan også ofte være et middel til å få oppmerksomhet fra en av det annet kjønn uten å binde seg.
Men er det galt å ha nære venner?
Ikke nødvendigvis. Ordspråkene 18: 24 (NW) sier at «det finnes venner som er innstilt på å bryte hverandre i stykker, men det finnes en venn som henger fastere ved en enn en bror». Det hebraiske ordet som er oversatt med «venner» i begynnelsen av dette verset, kan omfatte en personlig venn som en har et fortrolig forhold til, og som en føler at en står svært nær. Det er ikke overraskende at Bibelen sier: «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født [og er en bror som er født, NW] til å hjelpe i nød.» — Ordspråkene 17: 17.
Men lette Guds folk i bibelsk tid etter slike nære venner blant noen av det annet kjønn? Tenk på Jeftas datter. Da hun ble bedrøvet på grunn av en ed faren hadde sverget, gråt hun da ved skulderen til en gutt som var hennes nære venn? Nei, hun sa til sin far: «La meg . . . gå . . . sammen med mine venninner og gråte.» (Dommerne 11: 37) Husk også Jesu lignelse om den sølvmynten som ble mistet. Hvem ville kvinnen, som til slutt fant den, dele sin glede med? Jesus sa: «Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner.» (Lukas 15: 9) Noe tilsvarende gjaldt kong David. Det var en mann som het Husjai som ble kjent som «Davids venn». — 2. Samuelsbok 15: 37.
Dette betyr ikke at det var forbudt å stå i et vennskapelig forhold til noen av det annet kjønn. Apostelen Paulus var for eksempel en ugift mann som hadde mange gode venner blant kristne kvinner. (Se Romerne 16: 1, 3, 6, 12.) Ja, da han skrev til filipperne, skrev han følgende om to kvinner: «De har kjempet med meg [skulder til skulder med meg, Nytt liv] for evangeliet.» (Filipperne 4: 3) Jesus Kristus gledet seg også over et likevektig, sunt forhold til personer av det annet kjønn. Bibelen sier i Johannes 11: 5: «Jesus holdt meget av Marta og hennes søster.» Ved mange anledninger nøt han godt av disse kvinnenes gjestfrihet, og han likte å snakke med dem. — Lukas 10: 38, 39.
Men kan du forestille deg at Jesus gikk lange, romantiske turer med Maria eller Marta? På ingen måte. Selv om det var ekte hengivenhet mellom Jesus og disse kvinnene, holdt de den nødvendige avstand. Dessuten var både Jesus og Paulus voksne menn, som hadde kontroll over sine følelser. De var ikke sårbare ungdommer som trengte noen som kunne «holde dem i hånden».
«Fulle av vanskeligheter»
En bok som heter «The Challenge of Being Single» hevder: «Stikk i strid med de utbredte myter er platoniske vennskap fullt mulig.» Det er naturligvis også «mulig» å overleve en flystyrt. Spørsmålet er: Hvor praktisk eller forstandig er det å utvikle et nært kameratskap med en av det annet kjønn? Det er slett ikke særlig forstandig. En sovjetisk undersøkelse viste at vennskapsforhold mellom kjønnene er «fulle av vanskeligheter». Hvorfor det?
En ting er at kjønnsdriften er en meget sterk kraft. Nå som du er ung, lærer du å kontrollere den. Kanskje det seksuelle ikke later til å være en faktor i et kameratskap mellom en gutt og en jente nå, men hvordan vil det bli senere? Den ovennevnte undersøkelsen viste noe annet interessant. En del ungdommer ble spurt: «Mener du at det kan være et nært vennskap mellom gutter og jenter uten at de er forelsket?» Syttifem prosent sa ja. «Etter hvert som de ble eldre, oppstod det imidlertid større tvil om dette, og over halvparten av [de unge mennene] svarte benektende,» sa forskerne. Noen ungdommer har kanskje selv erfart riktigheten av det som står i Ordspråkene 6: 27: «Kan noen sanke glør i sitt fang uten at klærne begynner å brenne?»
En ung gutt sier for eksempel: «Noen av dem jeg kjenner, har partnere som de pleier å gå ut sammen med. De danser godt sammen eller tar seg godt ut sammen. Til å begynne med er de bare gode venner, og de kan betro seg til hverandre. Men så begynner de å bruke mer og mer tid sammen. Folk trekker den slutning at de ’er sammen’, og til slutt så er de det.» Men det å «være sammen» med en når du ikke er rede til å gifte deg, er en sikker måte å bli ’brent’ på. Det kan vekke sterke følelser og lyster som ikke kan tilfredsstilles. Resultatet? Frustrasjon eller utukt.
Andre ungdommer blir ’brent’ når det utvikler seg ensidige romantiske følelser. Bibelen forteller om en ung mann som het Amnon, som «ble forelsket i» sin halvsøster Tamar, men hun følte ikke det samme for ham. Bibelen sier: «Amnon lengtet slik etter Tamar . . . at han kjente seg rent syk.» (2. Samuelsbok 13 : 1, 2, vers 1 fra NW) Det er riktignok ikke noe som viser at Tamar oppmuntret Amnon på noen måte. Men uansett: Ville du like å bli ansvarlig for — eller å erfare — en slik følelsesmessig påkjenning? Et altfor nært vennskap med en av det annet kjønn kan føre til en tragedie.
«Få ergrelser bort»
Salomo gav dette rådet til de unge: «Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde [avverg ulykke, NW] fra livet!» (Forkynneren 11: 10) Vær vennlig mot personer av det annet kjønn, men vis den nødvendige forsiktighet. Sett rimelige grenser for fortroligheten. Å gjøre noe annet er å invitere til ergrelser.
Men er det andre farer? Hvordan kan en ungdom finne sanne venner? Et senere nummer vil se nærmere på disse spørsmålene.
[Fotnote]
a Et «platonisk forhold» kan defineres som et «vennskaps- eller kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne uten seksuelt begjær». — Gyldendals store konversasjonsleksikon.
[Bilde på side 14]
Jesus stod på vennskapelig fot med kvinner, men passet på ikke å bli romantisk engasjert
[Bilde på side 15]
Såkalte platoniske forhold ender ofte med hjertesorg