Menneskets hjerte er svikefullt
«Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, [Jehova], ransaker hjerter . . . og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jer. 17: 9, 10.
1. Hva sier Bibelen rett ut angående menneskets hjerte?
BÅDE gjennom våre egne og gjennom andres erfaringer blir vi daglig minnet om at vi ikke er født med et godt hjerte og en tilbøyelighet til å gjøre det som er rett. Hos et tilsynelatende uskyldig, nyfødt barn har synd og ufullkommenhet gjort seg gjeldende helt siden det ble unnfanget. Salmisten David uttrykte det slik: «Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» (Sl. 51: 7) Til og med samvittighetsfulle foreldre som bestreber seg på å oppdra sine barn «i Herrens tukt og formaning», gjør ofte den smertelige erfaring at «dårskap er bundet fast til den unges hjerte», og at det er nødvendig å ta i bruk «tuktens ris» og anvende det på forskjellige måter for å ’drive den bort’. (Ef. 6: 4; Ordspr. 22: 15) Jehova tok i sin barmhjertighet hensyn til denne ulykkelige tilstand som foreldre fører videre til sine barn, da han godtok det offer som Noah og hans familie frambar etter vannflommen: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.» — 1 Mos. 8: 21.
Hjertet kan være svikefullt
2. a) Hvorfor kan det sies at «svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det»? b) Hva innrømmet Paulus selv etter at han hadde fornyet sitt sinn?
2 Det er vanskelig å arbeide med hjertet. Hvis vi ikke passer på, blir vi lett offer for selvbedrag. Bibelen sier advarende: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det?» (Jer. 17: 9) En person som er svikefull, har en sterk tilbøyelighet til å misbruke andres tillit; han er illojal, upålitelig, virkelig forrædersk. Tenk på det! I vår ufullkomne tilstand går vi alle rundt med en potensiell forræder i vårt indre! Er det ikke slik at vi av og til blir forferdet, ja, skamfulle over ting som begynner å slå rot i hjertet? Og når hjertet intenst ønsker noe, kan det føre til alvorlige vanskeligheter. Det er viktig at vi hurtig retter på dette, at vi motvirker disse nye følelser og får bort slike plutselige ønsker. Apostelen Paulus innrømmet at hans fornyede sinn ble utsatt for angrep på grunn av de dårlige ønsker som oppsto i hans hjerte, og at det ble nedtynget som følge av det ufullkomne kjød: «Jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.» (Rom. 7: 22, 23) Han var klar over at det bare var Jehova som gjennom Kristus kunne utfri menneskene av denne elendige tilstand. Hvis vi var overlatt til oss selv, ville vi komme på avveie mange ganger. «Det er mange tanker i en manns hjerte, men [Jehovas] råd skal få framgang.» — Ordspr. 19: 21.
3. Hva kan skje hvis hjertet ikke lytter til de fornuftige konklusjoner sinnet har kommet til?
3 Som vi har vært inne på tidligere, lytter hjertet ikke alltid til sinnet. Det hender at hjertet forkaster den konklusjon sinnet har kommet til, trass i at den er fornuftig. Vi må huske at hjertet også resonnerer, selv om denne resonneringen ikke har så mye med fornuft å gjøre som med hva som skjer i hjertet etter hvert som ens motiver, hengivenhet og ønsker tar form og blir rettet i en bestemt retning, enten god eller dårlig. David sa i en bønn: «La . . . mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, [Jehova]!» Som en motsetning til dette sa Jesus: «Fra hjertet kommer onde tanker.» (Sl. 19: 15; Matt. 15: 19) Sinnet er i stand til å øve innflytelse på hjertet, å gi det fornuftige forslag, og appellere til det, kanskje på grunnlag av tidligere erfaringer, og i noen tilfelle kan det sterkt oppfordre hjertet til å følge en bestemt handlemåte fordi det vet hvilke farer som truer, men hvis det er blitt framelsket et sterkt ønske om og en sterk hengivenhet for en bestemt ting i hjertet, kan det hende at hjertet går av med seieren.
4. Vis hvordan sinnet og hjertet arbeider når en for eksempel skal kjøpe en ny kjole eller dress.
4 Vi kan illustrere dette ved et eksempel. La oss si at du må ta stilling til hvorvidt du skal kjøpe en ny dress eller en ny kjole. Ditt sinn blir da først stilt overfor visse kjensgjerninger. Kanskje de gamle klærne dine ikke lenger er brukbare, eller det er en annen god grunn til at de bør skiftes ut. Hjertet kommer også i høy grad inn i bildet, ettersom en i sitt hjerte har et ønske om å se presentabel ut. Hjerte og sinn er enige om at du bør kjøpe en ny kjole eller dress. Sinnet begynner nå å samle opplysninger angående priser, kvalitet, mote og så videre, slik at du når du går ut for å kjøpe kjolen eller dressen, har en ganske bestemt oppfatning av hva du skal kjøpe. Men når du kommer til forretningen, får du i vinduet se et klesplagg som straks fanger din oppmerksomhet. Kjolen eller dressen er i virkeligheten ikke praktisk til ditt bruk; den koster mye mer enn du hadde tenkt å spandere; den er nokså outrert; men hvor den appellerer til hjertet! Den er akkurat det du i ditt hjerte ønsker deg.
5. Hva er nødvendig hvis vårt hjerte udelt skal kunne gjøre Jehovas vilje?
5 Hva vil nå skje? Hvilken avgjørelse vil bli tatt? Vil det være en praktisk, gjennomtenkt avgjørelse, eller vil det bli en avgjørelse som er i samsvar med dette nye ønsket som har oppstått i hjertet? Hvis du ikke nå passer nøye på, vil hjertet få overtaket over sinnet. Du vil bli tilskyndt til å handle mot bedre vitende. På den annen side kan det også hende at hjertet bare for et øyeblikk er tvedelt. Hvis det er tilfelle, vil hjertets gode motiver og hengivenhet til slutt seire, noe som vil føre til at du treffer den rette avgjørelse og kjøper det som er mest praktisk og dekker ditt behov. Men for å kunne være sikker på at en vil treffe rette avgjørelser, er det nødvendig å styrke og lære opp hjertet på forhånd i samsvar med Jehovas veiledning. «Den som setter sin lit til sin forstand [sitt eget hjerte, NW], han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.» Jo sterkere ønsker en person har framelsket i sitt hjerte om å sette Jehovas interesser og prinsipper på førsteplassen i sitt liv, jo bedre er han i stand til å seire over besnærende interesser eller ønsker som plutselig oppstår i hjertet. — Ordspr. 28: 26.
6. Hvorfor er det nødvendig å handle raskt hvis urette ønsker begynner å slå rot i hjertet?
6 La oss nå føre denne tankegangen et skritt videre, inn på mer alvorlige sider ved livet. Hvordan reagerer vårt hjerte når vi blir stilt overfor fristelsen til å begå umoralske handlinger, til å stjele eller til å skade andre? Hva er det som skjer når en person med fullt overlegg begynner å planlegge å oppfylle sitt hjertes urette ønsker? Er ditt hjerte så sterkt at det leder deg bort fra en urett handlemåte, eller vil det få deg til å falle for fristelsen til i all hemmelighet å tenke på muligheten av å tilfredsstille kjødets lyster? Det kan få katastrofale følger å utsette å treffe en rett avgjørelse. En mektig kraft blir utviklet når hjertet begynner å legge planer; følelsene blir vakt, og kjødet begynner å forberede seg på å følge en urett handlemåte. «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst [som begynner i hjertet]; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» — Jak. 1: 14, 15.
7. Vis ved hjelp av en illustrasjon hvordan hjertet kan få en til å handle i strid med det sinnet anbefaler.
7 Tenk for eksempel på en gift mann som føler seg fristet til å begå ekteskapsbrudd. På grunn av studium og ting han har sett og hørt, har hans sinn opplysninger som viser hvor ufornuftig det er å følge en slik handlemåte. Ved å tenke på hvordan det har gått med andre som har fulgt en slik handlemåte, og på de vanskeligheter og ettervirkninger en slik handlemåte vil medføre, kan han i sitt sinn ha meget vektige argumenter for at han bør motstå fristelsen, argumenter som viser at han bør komme seg ut av faresonen. Men sett at han i sitt hjerte ikke ønsker å motstå fristelsen. Da vil hans hjerte treffe en avgjørelse som er i strid med det sinnet anbefaler. Det er i virkeligheten som om hjertet sier til sinnet: «Nei, det er denne veien vi skal gå.» Hans hjertes følelsesmessige kraft får ham til å bli i faresonen, stikk i strid med det sinnet råder ham til.
8. Hvordan beskriver Bibelen hjertets evne til å velge den handlemåte en skal følge?
8 Det at hjertet har en slik evne til å velge mellom flere forskjellige handlemåter og framelske et ønske om å følge en av dem, forklarer hvorfor Bibelen sier at «det er mange tanker i en manns hjerte», og at «menneskets hjerte tenker ut sin vei», det vil si, den vei som han først har tenkt på i sitt sinn, og som appellerer til hans hjerte. (Ordspr. 19: 21; 16: 9) Dette er særlig tilfelle i moralske og åndelige spørsmål.
9. Hva kan hjertet få sinnet til å gjøre hvis det har et sterkt ønske om å gjøre det som er galt?
9 Hjertet kan dessuten få sinnet til å begynne å være på utkik etter et påskudd eller en unnskyldning for å følge en urett handlemåte. Sinnet blir med andre ord tilskyndt til å resonnere på en gal måte. En person gjør kanskje noe galt, og i samme øyeblikk som han synder, driver hans hjerte hans sinn til å finne på unnskyldninger. Han trekker kanskje veksler på Guds miskunnhet og sier: «Gud er barmhjertig; han vil tilgi meg på grunn av min kjødelige svakhet,» samtidig som han fortsetter å følge en urett handlemåte. Han blir som den ugudelige som «sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri». (Sl. 10: 11; se til sammenligning Romerne 1: 21, 24.) Det er derfor ikke rart at Bibelen advarer oss og sier at syndige menneskers hjerte er ’mer svikefullt enn noe annet, og ondt’. — Jer. 17: 9.
10, 11. a) Hva sa Jesus om det å begå ekteskapsbrudd med en kvinne i sitt hjerte? b) Hvordan kan en person i Guds øyne ha begått ekteskapsbrudd i sitt hjerte, selv om han ikke engang har rørt den andre personen?
10 Dette hjelper oss også til å forstå hvordan en person i Guds øyne kan ha begått ekteskapsbrudd, selv om han ikke engang har rørt den andre personen det gjelder. En mann ser kanskje flyktig på en vakker kvinne og sier i sitt hjerte: «Hun er ganske tiltrekkende,» noe han kanskje gjør nesten før han har fått tid til å tenke nærmere over det. En slik tilfeldig slutning behøver ikke å være gal eller uren, men hvis han «fortsetter å se» på denne kvinnen, vil det oppstå et sterkt ønske hos ham, og han vil komme til å nære lidenskapelige følelser for henne i sitt hjerte. Jesus sa: «Men jeg sier dere at enhver [som er gift] som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, alt har begått ekteskapsbrudd med henne [hvor?] i sitt hjerte.» — Matt. 5: 28, NW.
11 En slik person har ikke i fysisk forstand begått ekteskapsbrudd, kanskje fordi omstendighetene ikke har tillatt det. Han har ikke følt at han har kunnet gjøre det uten å bli oppdaget og få en mengde vanskeligheter. Hans sinn har kanskje advart ham om dette. Men hvis omstendighetene skulle forandre seg og se gunstige ut, hvis han mener at han har mulighet til å slippe fra det uten vanskeligheter, er han i sitt hjerte allerede villig til å begå ekteskapsbrudd, ja, i sitt hjerte ønsker han faktisk å gjøre det. Lysten er der — det er bare anledningen som mangler. I Guds øyne er en slik person allerede skyldig. (Se til sammenligning Jakob 1: 13—15.) På samme måte kan en gjøre seg skyldig i tyveri eller til og med i mord. (1 Joh. 3: 15) Forstår vi nå hvorfor det er så viktig å være klar over at Bibelen skiller tydelig mellom sinn og hjerte, og at det er hjertet og ikke sinnet, som er setet for våre motiver?
12. Hvordan tillot David at hans hjerte førte ham på avveie, i motsetning til Josef?
12 Det ble sagt om David at han var en mann etter Guds hjerte, men ved en anledning da han gikk omkring på kongehusets tak, fikk han et stykke borte se Batseba som badet, kanskje uten at hun visste at hun ble iakttatt. I stedet for å vende seg bort før det oppsto erotiske tanker i hans hjerte, fortsatte han å se på henne og begynte å nære lidenskapelige følelser for henne. Dette førte til at han begikk ekteskapsbrudd og manøvrerte tingene slik at Batsebas mann ble drept, for at han skulle kunne ta henne til hustru. I motsetning til Davids skammelige oppførsel har vi det eksempel Josef satte da han flyktet fra sin herres sexgale hustru. Det er nok så at han ble fengslet på grunnlag av falske anklager og mistet sin frihet for en tid, men han mistet ikke sin gode samvittighet og godkjente stilling innfor Gud.
Jehova kjenner hjertet og dets behov
13. Hvordan viser Bibelen at Jehova har nøye kjennskap til menneskets hjerte?
13 Hvem kjenner menneskets hjerte? Vi må innrømme at vi i vår ufullkomne tilstand ikke fullt ut kjenner det, men hvor takknemlige kan vi ikke være for at Jehova gjør det! «Jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» «Jeg, [Jehova], ransaker hjerter . . . og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» «Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket meg.» (1 Sam. 16: 7; Jer. 17: 10; Sl. 17: 3) Jesus har også inngående kjennskap til hvordan menneskets hjerte virker. «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.» (Matt. 15: 18) Hva betyr så dette?
14. a) Hva sa Jesus angående hjertet? b) Er det umulig for oss å utvikle et godt hjerte?
14 Menneskets hjerte kan ha de edleste og mest opphøyde motiver, men det kan også komme slike urene og frastøtende ting fra hjertet som Jesus nevner. «For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øye, bespottelse, overmot, uforstand. [I Matteus’ evangelium blir det også føyd til «falskt vitnesbyrd».] Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.» (Mark. 7: 20—23) Når en får høre at så mange onde ting kommer fra hjertet, vil en kanskje gi opp og si at det ikke nytter å forandre på det. Det er det de fleste mennesker gjør. Dette er én av grunnene til at så mange millioner mennesker går på den brede vei som fører til ødeleggelse, mens det bare er få mennesker som følger den smale vei som fører til livet. Da Jesus åpnet den smale veien som fører til evig liv, holdt han ikke fram noe som det ville være umulig for menneskene å oppnå. Han sa: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» — Luk. 13: 24.
15. Hva bør vi huske på når vi skal begynne å forme våre ønsker og vår hengivenhet?
15 Den måten vi tar imot kunnskap og tukt på, avgjør i stor utstrekning hvilken hengivenhet og hvilke ønsker, gode eller dårlige, som skal oppstå i vårt hjerte, og hvor sterke de skal bli. Vi kan ikke tilføre hjertet og sinnet en stadig strøm av urene ting og vente at vi skal ha gode ønsker og motiver. Sinnet trenger dessuten gode grunner for å kunne vise hjertet hvorfor det vil være forstandig å følge eller ikke følge en bestemt handlemåte. Hjertet må opplæres og tuktes. (Ordspr. 23: 12) Hvis ens hjerte er tilbøyelig til å være gjenstridig, vil en kunne seire over det etter hvert som det får erfare de gode resultater det fører til å gjøre det som er rett. Det er ikke nok å si til seg selv når en står opp om morgenen: «I dag skal jeg vise større kjærlighet,» eller noe lignende, som om en slik psykologisk påvirkning av en selv vil løse problemet. Nei, først må vi framelske gode egenskaper og anvende dem i det daglige liv, slik at vi kan tillegge oss gode vaner. Vi bør dessuten være ærlige overfor oss selv og bli klar over hva som er roten til de dårlige egenskaper og tilbøyeligheter vi har i vårt hjerte. Da kan vi anvende Bibelens prinsipper for å fjerne disse dårlige egenskaper og tilbøyeligheter eller bringe dem under kontroll. «For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; ettertanke skal holde vakt over deg, forstand skal verne deg, for å fri deg fra onde veier.» — Ordspr. 2: 10—12.
16, 17. a) Beskriv hjertetilstanden til en person som har tilbrakt det meste av sitt liv blant umoralske mennesker. b) Hvilken kamp begynner etter hvert som han lærer Guds Ords sannhet å kjenne?
16 For å illustrere denne fornyelse av hjertet kan vi tenke på hva som skjer i hjertet til en person som med glede hører Guds Ords sannhet etter at han har tilbrakt en stor del av sitt liv sammen med umoralske mennesker og har besøkt steder som blir drevet for å tilfredsstille folks kjødelige lyster. En slik person har vist at han har manglet noe som kunne tilskynde ham til å gjøre det som er rett, ettersom «den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne, mangler hjerte». (Ordspr. 6: 32, NW; 9: 1—5, 13—18) Det at han har lest dårlige romaner og pornografiske blad og har lyttet til og fortalt slibrige vitser, kan ha stimulert hans trang til kjønnslig tilfredsstillelse. Nå lærer han at han kan se fram til å få leve evig under fullkomne forhold i stedet for å bli gammel og dø. Dette appellerer til hans hjerte. Men han lærer også at det bare er de som oppfyller Jehovas rettferdige krav, som vil få leve under slike forhold. Hva vil han så gjøre?
17 De sterke, umoralske ønsker som hjertet og kjødet har utviklet i årenes løp, er ikke noe han klarer å avlegge fra den ene dag til den andre. Hvor godt merker han ikke dette! En forferdelig kamp mellom sinnet og hjertet begynner. (Sl. 38: 8—11) Sinnet forstår det fornuftige i å tjene Jehova. På den måten kan han unngå Jehovas vrede; han kan bli frigjort fra sykdom, lidelser og død og oppnå evig liv; en god livsførsel er i virkeligheten det beste for hans kropp, både fysisk, mentalt og følelsesmessig, og han har anledning til å ha et sunt, oppbyggende samvær med Guds folk i stedet for å være sammen med sine tidligere venner som oppmuntret og tilskyndte ham til å gjøre det som er urett. Men hjertet ønsker noe nå; det ønsker alt det som det tidligere i all hemmelighet hadde glede av. Det er nok så at det i hjertet også finnes et ønske om å tilbe Gud, men det er nokså svakt nå. Dypt nede i hjertet er det et ønske om å gjøre det som er rett, men dette ønsket er ikke så sterkt nå. Sinnet minner hjertet om de onde følger en umoralsk handlemåte kan få. Vedkommende kan for eksempel pådra seg en kjønnssykdom, bli far til et illegitimt barn eller bli medansvarlig for en svangerskapsavbrytelse, og dette er noe som hjertet ikke kan benekte, men likevel er disse ønskene der.
18. Hvordan kan en seire over hjertet, slik at det til slutt finner sin største glede i å gjøre Jehovas vilje?
18 Dette er et kritisk punkt i hans liv. Det er mange som kommer til dette punktet, men som ikke kommer lenger. Livet i den nye ordning tiltaler dem, men i sitt hjerte er de for sterkt knyttet til det den gamle ordning har å by på. Men den som fortsetter å samle mot i sitt hjerte og å gjøre framskritt, ja, som tvinger seg selv til å gjøre det som er rett, for å få Guds lov i sitt hjerte, vil snart oppdage at det blir lettere å gjøre det som er rett. Hans hjerte begynner dessuten ved egen erfaring å få smaken på det som behager Gud, og jo mer det gjør det, jo bedre forstår det at det er gledebringende å gjøre Guds vilje. Både hjertet og sinnet forstår fordelene ved det. Hjertets tidligere ønsker begynner å bli erstattet med de rette ting. To ting kan ikke legge beslag på den samme plass samtidig. Det har i virkeligheten funnet sted en «hjertets omskjærelse» hos ham. (Rom. 2: 29; Kol. 2: 11) Nå holder han seg borte fra sine tidligere omgangsfeller og deres dårlige innflytelse fordi han ønsker det i sitt hjerte, ikke fordi han må tvinge seg selv til det. Han finner nå sin største og reneste glede i å gjøre Guds vilje og være sammen med Guds folk. Hans tidligere livsførsel virker frastøtende på ham. Han har bygd opp en inderlig kjærlighet til Guds lov i sitt hjerte. «Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke.» — Sl. 37: 31.
Andre av hjertets motiver
19. Hvilken innflytelse har hjertet på tungen?
19 Vi kan ha vårt hjerte under kontroll moralsk sett, men hva med andre av hjertets motiver? Hvordan bruker vi for eksempel vår tunge? Jesus framsatte følgende prinsipp: «Hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» (Matt. 12: 34, 35; Ordspr. 15: 28) Et godt hjerte tilskynder en til å tale gode ting. Men hvis noen «ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves». Sladder er dårlig legedom for hjertet. Hvis vi ikke passer på, kan vi i vårt hjerte finne stor glede i å lytte til ufordelaktige historier om andre og spre dem videre. Det å spre rykter og halve sannheter er ukjærlig. — Jak. 1: 26.
20. a) Hvorfor er det nødvendig å fortsette å ’elske hverandre inderlig av hjertet’? b) Hvorfor er det viktig å tilgi av hjertet og ikke bare med sinnet?
20 «Hvis dere har bitter misunnelse og trettesyke i deres hjerte», er det enda alvorligere, for «der hvor det er misunnelse og trettesyke, der er det forvirring og alle slags onde ting». (Jak. 3: 14—16, NW) «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.» Vi blir tvert imot formant til å ’elske hverandre inderlig av hjertet’. (3 Mos. 19: 17; 1 Pet. 1: 22) Hvis din bror har syndet mot deg, bør du ordne opp i saken mellom deg og «ham i enrom», før du begynner å få en fiendtlig innstilling til ham. Jesus sa om dem som ikke ville tilgi: «Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.» (Matt. 18: 15, 35) En av de sju ting som Jehova hater ifølge Ordspråkene 6: 16—19, er «et hjerte som legger opp onde råd». — Sl. 140: 3.
21. Hva har hjertet en tendens til å få oss til å gjøre hvis vi ikke passer på?
21 I vårt forhold til Jehova og hans organisasjon er det ikke plass for hykleri, griskhet, stolthet eller gjenstridighet. (1 Tim. 1: 5, NW; Sl. 101: 5; 131: 1) Både de ’dobbelthjertete’ og de «halvhjertete» blir fordømt i Guds Ord. (Sl. 12: 3; 119: 113, NW) Hjertet har en tendens til å få en til å forstille seg, til å rettferdiggjøre seg, til å lyve seg ut av en situasjon. Hvis denne taktikken ikke fører fram, kan det få en til å komme med smiger eller muligens trusler, idet en bruker ukvemsord. (Rom. 16: 18) Hjertet må lære å være sannferdig og lydig, slik at vi vil være ærlige, ikke bare overfor Jehova, men også overfor oss selv og våre brødre. Hvis vi har syndet, og vårt hjerte begynner å ’slå oss’, bør vi straks vende oss til Jehova i bønn og åpne vårt hjerte for ham og be ham om å tilgi oss og rense vårt hjerte. (2 Sam. 24: 10, eldre norsk overs.; Jak. 4: 8—10) Hvis vi har begått en alvorlig synd, må vi gjøre det kjent for de ansvarlige brødre i menigheten og søke deres hjelp. Hjertet bør ikke forakte tilrettevisning eller være ufølsomt «som en fettklump». Jehova «helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår». (Sl. 119: 70; 147: 3; Ordspr. 5: 12—14) Hvis vi verdsetter Jehovas barmhjertighet og det at han har tilveiebrakt et gjenløsningsoffer som dekker over våre synder, kan vi tillitsfullt tre fram for Jehova uten å føle at vårt hjerte fordømmer oss, idet vi for framtiden vandrer i samsvar med hans vilje. — Heb. 10: 22; 1 Joh. 3: 18—24.
22. Hvorfor er det viktig å verne om sitt hjerte til alle tider?
22 Vi bør omhyggelig verne om vårt hjerte, idet vi ser hen til Jehova og ber ham om å hjelpe oss med å ’la vårt hjerte gå bent fram på veien’. Ettersom hjertet er svikefullt og kan forlede oss til å følge en tidligere dårlig handlemåte før vi vet om det, må vi hver dag huske følgende formaning fra Guds Ord: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» Når vi gjør det, blir vi forsikret om at ’Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare vårt hjerte og våre tanker i Kristus Jesus. — Ordspr. 23: 19; 3: 5; Fil. 4: 6, 7.
23. Hvorfor bør en ’bevare sitt hjerte framfor alt det som bevares’?
23 Forstår du nå bedre hvorfor du bør ’bevare ditt hjerte framfor alt det som bevares’? «Livet utgår fra» hjertet, ikke bare fordi det er en muskelpumpe som sørger for at livgivende blod blir drevet ut til alle kroppens celler for å holde dem friske og levende. Noe som er enda viktigere, er at hjertet hvis vi utvikler det på rette måte, kan bli setet for de motiver og ønsker og den hengivenhet som vi må ha for at vi med Jehovas hjelp og på grunn av hans ufortjente godhet skal kunne oppnå fullkommen helse og evig liv i hans nye tingenes ordning. Den store hjertespesialist, Jehova Gud, har stilt den rette diagnose av hele menneskehetens hjertetilstand, og det er bare han som har det rette botemiddel for vårt defekte hjerte: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål.» — Ordspr. 3: 1, 2.