Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares!
PÅ DE vakre skogkledde områdene foran radiostasjonen WBBR på Staten Island, New York, sto en stor eik som raget opp over de omkringstående trærne og inntok en dominerende stilling. Dets stolte solide stamme så ut til å være selve symbolet på styrken. Men en dag etter en særlig hard storm var denne skogenes gigant slått ned. Alle trærne omkring det ble stående, men dette hadde falt, det hadde brukket i to. Var det blitt rammet av et lyn? Nei. Hva var det da som var årsak til at det falt, mens mindre, tilsynelatende svakere trær ble stående? Jo, det var hult og råttent innvendig. Det hadde et dårlig hjerte.
En lignende tragedie er en gang på gang vitne til med hensyn til menneskekroppen. Et menneske som tilsynelatende har den beste helse av verden, dør plutselig av et hjerteanfall. Det hadde også sett ut som det var sterkt, men ett eller annet, for mange bekymringer, for mye arbeid, eller kanskje for mange fornøyelser og for mye nytelser hadde hult det ut innvendig, hadde gjort dets hjerte svakt. En overanstrengelse gjorde at det falt om, akkurat som stormen gjorde at eika falt overende. Siden en slik tragedie også kan hende i åndelig forstand, som vi snart skal få se, er denne formaning meget passende: Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares!
Jehova, den vidunderlige vise Skaper, har ikke bare dannet dette vidunderlige organ, menneskehjertet, det organ som har de sterkeste muskler som finnes i menneskekroppen, og som arbeider uten stans fra vuggen til graven — ja, som faktisk var bestemt til å arbeide for evig — men han frambrakte også de gode egenskaper og evner som blir symbolisert ved hjertet. Ingen forstår dette symbolske hjerte så godt som han, og det står i hans makt å forherde, styrke, svekke eller til og med knuse det, hvis det behager ham når han handler med sine skapninger. — Romerne 9: 16—18.
Jehova Gud forherdet Faraos hjerte ved den måten han handlet med ham på, og derpå knuste han denne tyranns hjerte ved å slå i hjel hans førstefødte. Ved de kraftige gjerninger Gud gjorde for sitt folk Israel i løpet av deres ørkenvandring, forårsaket han at kanaanittenes hjerter ble fylt av angst, som det ble bekreftet av Rahab: «Da vi hørte det, ble vårt hjerte fullt av angst.» (2 Mos. 7: 3; Jos. 2: 11) Job klaget over at Gud hadde gjort hans hjerte svakt. — Job 23: 16, KJ.
I de fleste tilfelle hvor uttrykket «hjerte» forekommer i Bibelen, blir det brukt på denne billedlige måten, som et symbol på individets sinn, tilbøyelighet, kjærlighet og de motiver som driver det. På den tid de hebraiske skrifter ble skrevet, betegnet det ord som ble brukt for hjerte (lebh) «setet for alt som berører sinnet og dets tankevirksomhet, følelser som: kjærlighet og hat, begjær, glede, sorg, mot, lojalitet, frykt og stolthet, anser en kommer fra hjertet, så vel som evnen til å huske, danne seg bilder og resonnere». (Albright’s Archaeology and the Religion of Israel [Arkeologien og Israels religion], sidene 24, 25) Og det ikke uten god grunn, for påvirker ikke all slik mental og følelsesmessig virksomhet direkte det bokstavelige hjerte? Jo, den gjør det!
Det er i denne betydning, nemlig som setet for vår hengivenhet, for det som foregår i vårt sinn, at uttrykket «hjerte» blir brukt i Ordspråksboken 4: 23: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» Ja, akkurat som menneskekroppens sunnhet, styrke og liv avhenger av det bokstavelige hjerte, så avhenger en kristens åndelige sunnhet, styrke og liv av den tilstand hans symbolske eller billedlige hjerte er i.
Vi lever i de siste dager av denne onde gamle tingenes ordning, i kritiske tider som er svære å ha å gjøre med, da urettferdigheten tar overhånd og det er lite tro å finne, da motstanderen, Satan Djevelen, til det ytterste anstrenger seg for å forderve menneskeslekten og ødelegge alle dem som har besluttet å holde fast på sin ustraffelighet overfor Jehova Gud. (Matt. 24: 9—13; Luk. 18: 8; 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 12: 12, 17) Nå, mer enn noen gang tidligere, må vi gi alvorlig akt på formaningen om å bevare vårt hjerte.
Jesus forutså nettopp denne situasjon og nødvendigheten av å bevare hjertet, og derfor ga han oss en passende formaning: «Men gi akt på dere selv, at deres hjerter aldri blir nedtynget av at dere spiser for meget og drikker for meget og av livets bekymringer [som i virkeligheten skader det bokstavelige hjerte], så den dag kommer plutselig over dere som en snare. For den skal komme over alle som bor på jordens overflate. Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36, NW) En ting kan du være klar over, og det er at etter som dagene går, vil prøver på vår tro og hjerte-ransakende fristelser tilta.
Vårt hjerte representerer det vi virkelig er i vårt indre, og det blir bestemt av hva vi liker å tenke på og hva vår kjærlighet og vår hengivenhet er rettet mot. Hvis vi tillater vårt hjerte å dvele ved denne gamle verdens fordervelige lyster, og bare unngår å gi uttrykk for dem på grunn av frykt for å bli avslørt og utsatt for ufordelaktig kritikk og straff, kan vi nok for en tid skjule våre virkelige ønsker eller skjulte hensikter for menneskene, men ikke for Gud. Hans ord sier: «Skulle Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.» (Sl. 44: 22) «Jeg, Jehova, ransaker sinnet [lebh], jeg prøver hjertet, for å gi ethvert menneske etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer. 17: 10, AS) Det er ikke noe som er skjult som ikke vil bli åpenbart, og hvis vårt hjerte er svakt eller urent, vil dette før eller senere bli åpenbart. Vi kan kanskje for en tid bli tatt for å være kristne ordinerte tjenere som holder fast på vår ustraffelighet, men når prøven kommer, faller vi.
HVORDAN EN KAN BEVARE HJERTET
Hvordan kan vi omhyggelig bevare vårt hjerte så vi kan sikre oss guddommelig godkjennelse og evig liv i den nye verden? Ved at vi omhyggelig betrakter de ting vi liker å dvele ved, de ting som vi fester vår hengivenhet og våre lengsler til, de ting som vi liker å tenke på. Ta for eksempel en ung pike som har sitt hjerte fylt med tanken på ekteskap. Hun vil fylle sitt sinn med romantiske forestillinger om idealet av en «prins»; hun vil danne seg et nøyaktig bilde av hvordan han ser ut, hvordan hun møtte ham, hvordan han gjorde kur til henne og bryllupets spenning. Alt dette vil hun tenke på, og fylle sitt sinn eller hjerte med, for det er dette hennes hengivenhet er knyttet til.
Hvis vi som kristne ordinerte tjenere og vitner for Jehova har vårt hjerte festet på opphøyelsen av Jehovas navn, den nye verdens velsignelser og utvidelsen av den sanne tilbedelse som foregår nå, da vil vi fylle vårt sinn med de rene, vakre og livgivende sannheter fra Guds ord og med planer om å gjøre disse sannheter kjent for andre. (Fil. 4: 8) Vi vil studere og gi akt på disse ting, fylle vårt sinn med dem, og la disse ting være det vi tenker på og som leder oss. La oss derfor ikke vende om og med lengsel se på de selviske ting i denne tingenes ordning under Satan, men la oss adlyde Gud ved å se rett framover mot den nye verden, og holde våre øyne rettet mot Guds rike. Ved ikke å bøye av hverken til høyre eller til venstre, men ved å gå rett framover med en fast besluttsomhet, vil vi holde vår fot vekk fra det onde og på den veien som fører til evig liv. — Ordspr. 4: 20—27.
Salmisten David var klar over dette faktum, og derfor sa han angående Guds lover, forskrifter, vitnesbyrd, befalinger og forordninger: «Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn. Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat meg mine lønnlige synder! Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over meg! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, [Jehova], min klippe og min gjenløser!» — Sl. 19: 12—15.
Forat det vi tenker i vårt hjerte kan være antagelig overfor Gud, må vi fylle det med sannheter fra hans ord, vi må studere. Vi må studere selve Bibelen og også de hjelpemidler Gud har tilveiebrakt for oss for å hjelpe oss til å forstå hans ord. Og vi må ikke bare studere for oss selv, men også med andre, med medlemmer av vår nærmeste familie og med våre brødre i den kristne menighet, etter som anledning byr seg. Videre må vi feste sinnet vårt på det vi leser, konsentrere oss om emnet, for ellers kan det ikke bli prentet inn i vårt sinn. Hvordan kan vi reflektere eller tenke over noe som ikke er blitt innprentet i vår hukommelse?
Å TALE UT FRA HJERTETS OVERFLOD
Hvis vi fyller vårt hjerte med de gode ting som angår Jehova Gud og hans rike, vil disse også finnes på våre lepper, for hva hjertet flyter over av, det taler munnen. (Luk. 6: 45) Slik er det på en annen måte vårt hjerte som bestemmer utfallet av vårt liv, for mens man «med hjertet viser .... tro til rettferdighet», er det «med munnen [man] kunngjør .... offentlig til frelse». — Rom. 10: 10, NW.
Når en tar i betraktning betydningen av vår offentlige kunngjøring, så la oss ikke nøye oss med en rutinemessig virksomhet bare for å oppnå noen timer. Nei, la oss være ivrig etter å arbeide på den måten som vil være den beste, forstandigste og mest overbevisende: «Den som akter på ordet skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig. Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og leppers sødme fremmer lærdom. Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap. Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mer og mer lærdom på hans lepper.» — Ordspr. 16: 20—23.
Når vi er klar over hvor alvorlig vårt ansvar er, vil vi også forsøke å legge de beste planer og treffe de beste arrangementer angående vår virksomhet som vitner for Jehova. Og etter å ha gjort vår del, etter å ha tatt Guds skrevne ord under full overveielse, vil vi se hen til Jehova Gud for rettledning og ledelse. Hvis våre planer er helt i overensstemmelse med Bibelen slik vi forstår den, da kan vi tillitsfullt vente at Herren vil lede oss på den veien vi har planlagt, med guddommelig godkjennelse. «Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men [Jehova] styrer hans gang.» (Ordspr. 16: 9) Hvordan gjør Jehova dette? Ved hjelp av sin ånd eller virksomme kraft, som er sterkere enn oss selv og som også er ufeilbar.
LA DITT HJERTE VÆRE STERKT!
Gir vi akt på vårt hjerte, vil dette hjelpe oss til å føre et rent liv, det vil utruste og drive oss til å gjøre kjent det gode budskap om Guds rike, og til å gjøre dette på den mest overbevisende måte. Det vil videre gjøre vårt hjerte sterkt, og sterke hjerter må de kristne ha, for advarer ikke Paulus om at «alle de som ønsker å leve gudfryktig i forening med Kristus Jesus, også [skal] bli forfulgt»? (2 Tim. 3: 12, NW) Alle tegn tyder på at forfølgelsene vil øke, og bare hvis vi har et sterkt hjerte, kan vi være i stand til å bli stående. Ved å legge merke til de eksempler på fryktløshet og trofast hengivenhet til Gud som hans ord inneholder, og ved å anvende hans løfter på oss selv om at han vil hjelpe oss til enhver tid når vi trenger det, vil vi få styrke til å holde ut og være ydmyke hva han enn måtte tillate. Hvis vi fyller vårt indre med hans ord, vil dette holde oss fra opprørsk å synde imot Gud når vi er under press eller fristelse fra denne verden og dens herskere. «O, dersom jeg ikke trodde å skulle se [Jehovas] godhet i de levendes land! — Bi på [Jehova], vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på [Jehova]!» — Sl. 27: 13, 14; 119: 143, 144, 153, 157, 161.
La oss styrke vårt hjerte ved å øve det opp til å bli sterkt nå. La oss ikke være redd for å bli vanæret av menneskene, men frimodig bekjenne Jehovas navn ved enhver anledning, i vårt verdslige arbeid, gjennom våre forretningsforbindelser, i tjenesten på feltet, på gatehjørnene og fra hus til hus. Slik oppøvelse vil forberede oss for de ildprøvene som ligger foran oss. Og la oss alltid være på vakt, så vi ikke i noen henseende går med på noe kompromiss. — Fil. 1: 27—29.
I dag ser hele verden framtiden i møte med frykt og engstelse, idet den frykter den tredje verdenskrig som er truende nær. Den er full av angst for den ulykke som vil komme til å ramme den moderne sivilisasjon ved bruken av atombomber. Men vi kan ikke frykte det de frykter, for hvis vi som har tatt på oss Jehovas navn skulle svikte, hvem skulle det da være som var sterke? Og hvordan kan vi oppfordre andre til å være sterke, hvis vi ikke selv er sterke? Husk, vårt oppdrag er jo: «Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er eders Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse, han kommer selv og frelser eder.» — Es. 35: 3, 4.
Statistikken viser at sykdommer som angår det fysiske hjerte er årsak til de fleste dødsfall i den moderne sivilisasjon. La oss være på vakt så vi ikke går glipp av evig liv i den nye verden på grunn av et svakt eller dårlig symbolsk hjerte. For å kunne ha et sterkt, sunt hjerte, må vi holde vårt sinn opplyst om Guds ord og dets løfter. Vi må ha vårt hjerte fylt med kunnskapen om Jehovas mektige gjerninger, hans trofaste handlemåte med sitt folk i fortiden og nå, og hans hensikter med sitt rike. La oss alltid huske på det store stridsspørsmålet om universell overhøyhet, idet vi vet at når vi er trofaste og bevarer vår ustraffelighet overfor Jehova, skal vi ha del i å opphøye hans navn. La oss ha vår sinnsinnstilling og vår kjærlighet rettet mot ham og hans herlige teokratiske herredømme ved Kristus Jesus. La oss bære vitnesbyrd om det vi vet er sant, uten frykt for å bli vanæret av menneskene. Når vi følger en slik vis handlemåte, vil vårt hjerte være sterkt, for «en vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft». (Ordspr. 24: 5) Og atter en gang: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» — Ordspr. 4: 23.