Vær medfølende — som vår Gud

JEHOVA vår Gud viser en uforlignelig medfølelse. Uansett hvilke bekymringer eller vanskeligheter vi måtte ha, kan vi være overbevist om at det syn han har på sine syndige jordiske barn, er preget av en dyp medfølelse som tilskynder ham til å lette deres sorg og utøse velsignelser over dem. Det som gjør oss så overbevist om dette, er vår kjennskap til den måten han handlet på i fortiden, slik det framgår av Bibelens beretning.

Hvem tror du det var som viste de ulydige israelittene medfølelse ved å gi dem den ene advarselen etter den andre gjennom sine mange profeter? Selv på det tidspunkt da dette folket sto lavest i moralsk og religiøs henseende, ga Jehova følgende løfte: «Jeg vil vise medlidenhet med dem, akkurat som en mann viser medlidenhet med sin sønn som tjener ham.» — Mal. 3: 17, NW.

Da Guds enbårne Sønn var på jorden som menneske, la også han den guddommelige egenskapen medfølelse for dagen. Beretningen om hans tjeneste viser hvordan han ynkedes inderlig over folket, «for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matt. 9: 35, 36) Dette var ikke medfølelse som bare kom til uttrykk i ord. Det var en dyp medfølelse som fikk ham til å helbrede syke og uføre, mette de sultne og la de blinde få se og de døve få høre. Men det var ikke alt. Han var fullstendig klar over at det som menneskene hadde størst behov for, var å bli røktet, ledet på en trygg måte og bli beskyttet mot en gudløs verdens onde innflytelse. Han lærte derfor opp sine disipler til å bli medfølende hyrder.

For å oppnå et godt resultat måtte disse hyrdene som tjente under Kristus, handle slik han gjorde, og de måtte gjøre det ut fra de samme motiver. De måtte lære å være medfølende, særlig overfor dem som var klar over sitt åndelige behov. Dette gjelder enda mer i vår tid, for vi befinner oss nå i den vanskeligste tid i menneskenes historie. Svært mange mennesker er i åndelig henseende blinde, lamme, døve og sultne og trenger sårt den omsorg Jesus ønsket at de skulle bli vist av kjærlige hyrder. Hvis du er en Kristi etterfølger, er det da slik at du følger hans eksempel hva dette angår? Er du også sterkt interessert i de mennesker som er «ille medfarne og forkomne»? Benytter du deg av de praktiske midler som står til din rådighet, for å hjelpe dem i den utarmede tilstand de i åndelig henseende befinner seg i?

Du føler kanskje at du har begrensede muligheter til å handle medfølende. Du er kanskje selv med på å forkynne om Riket for menneskene i deres hjem. Dette er ikke alltid lett, men det viser at din medlidenhet med de trengende ikke bare begrenser seg til ord. Og med tanke på den verdensomfattende forkynnelsen kan du også ha en andel i den og hjelpe mange mennesker som bor på fjerne steder. Hvordan? Jo, slik som mange kristne gjør det og har gjort det i mange tiår. De er blitt klar over at blant de mange religiøse organisasjoner som driver sin virksomhet rundt om på jorden, er det én som skiller seg sterkt ut fra alle de andre. Det er en organisasjon som har som sitt eneste formål å fremme den hyrdegjerning som Jesus påbegynte for 1900 år siden. Hvordan kan den bli identifisert?

Den er et samfunn av menn og kvinner som er spredt omkring blant jordens nasjoner, og som samarbeider i tjenesten for Guds rike og herliggjør sin Guds, den medfølende Guds, Jehovas, navn. De er forent i sin tilbedelse og gjør bruk av sine midler på en enestående måte ved å støtte arbeidet med å hjelpe ydmyke, får-lignende mennesker som hungrer og tørster etter fred og rettferdighet. De benytter Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap med dets hovedkontor i Brooklyn i New York og dets mange avdelingskontorer rundt om i verden som sitt redskap for å få utført dette livsviktige arbeid. De sender sine små bidrag til dette selskapet i full forvissning om at de ikke vil bli brukt til å fremme forretningsforetagender eller til å betale høye lønninger til administrative eksperter, men til å utbre det livgivende sannhetsbudskap i trykt og muntlig form.

Dette samfunn av menn og kvinner er fullt klar over at de som arbeider på Selskapets kontorer rundt om i verden, i om lag 90 land og øysamfunn, har den samme medfølende innstilling, arbeider uten lønn, og med glede gir av sin tid og sine krefter for å fremme denne hyrdegjerning. Enten disse kristne er tilknyttet Selskapets avdelingskontorer eller ikke, bruker de alle sine midler og sine krefter på en gavmild måte, for de tilber alle den samme medfølende Gud og ønsker i størst mulig utstrekning å ha en andel i hans gjerning, som består i å bringe fred og håp til alle mennesker ved hjelp av det gode budskap om Riket.

Den medfølende Gud forutsa for lenge siden gjennom sin profet Esekiel dette omfattende arbeid med å finne tapte «får» og dra omsorg for dem. Han sa: «Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til den.» (Esek. 34: 11) Og gjennom sin profet Jeremias uttalte Gud de ordene som nå får sin oppfyllelse: «Jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land . . . Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mer og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes.» — Jer. 23: 3, 4.

I over et halvt århundre har en nå tydelig kunnet se hvordan en slik hyrdegjerning har hatt framgang blant mennesker fra alle folkeslag. Store skarer av mennesker er derved blitt vist omsorg av den medfølende Gud. De har på sin side lært å være «medfølende» og ’ikke se hver på sitt eget, men enhver også på andres beste’. (Fil. 2: 4; 1 Pet. 3: 8, UO) Deres omsorg for andre mennesker kommer til uttrykk ved at de bestreber seg på å bringe budskapet om Riket til folks hjem, og ved at de gir pengebidrag til fremme av denne tjenesten i alle verdensdeler.

Det er derfor ikke noe å undres over at den hyrdegjerning som blir utført ved hjelp av Jehovas tjeneres verdensomfattende forkynnervirksomhet, fortsetter uhindret, uten noen mangel på økonomisk støtte. Den medfølende Gud velsigner uten tvil deres gavmilde virksomhet. Han ser at de av hjertet ønsker å gi åndelig hjelp til dem som trenger det. Han legger merke til hvordan de samarbeider og benytter Selskapet Vakttårnet som sitt redskap for å nå ut til alle deler av jorden. Han er klar over at det ikke er av tvang eller av en eller annen pliktfølelse de gir sine gaver eller utfører sin tjeneste, men at det er deres hjertelag som tilskynder dem til å hjelpe dem som virkelig hungrer og tørster etter rettferdighet.

De som på en medfølende måte bruker sine krefter og midler til å fremme forkynnelsen av Riket, oppnår stor tilfredshet. Det de oppnår, er ikke en selvisk tilfredsstillelse, men å få se at de som i takknemlighet tar imot den åndelige hjelp de gir dem, lærer å sette pris på den dype medfølelse som Gud viser, og det er virkelig i seg selv en belønning som bringer stor tilfredshet.