● Fra hvilket tre kommer de «gode» og de «dårlige» fikener som er nevnt i Jeremia 24: 1, 2, og hva symboliserer de?

De symbolske fikener kom fra Israels nasjon. De «gode fikener» symboliserte nasjonens angrende levning, mens de «dårlige fikener» stod for de troløse. I nyere tid anvendes dette på sanne kristne, som utgjør en motsetning til kristenheten som ikke angrer. — 1/2-80, sidene 18, 19.

● Hva betyr uttalelsen i Salme 72: 16 (EN) om at «det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp»?

Fordi Gud kommer til å velsigne jorden, vil den frembringe rikelig med grøde. Vanligvis er ikke fjelltopper steder hvor det vokser mye korn. Derfor er dette en vakker beskrivelse av den overflod det skulle bli, først under kong Salomos styre og til slutt under Jesu Kristi styre. — 15/3-80, side 7.

Spørsmål fra leserne

● Hva var den «lønn» som apostelen Paulus fikk fordi han forkynte evangeliet frivillig?

Apostelen sa: «For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er meg betrodd.» (1. Kor. 9: 17, EN) Når vi ser på sammenhengen, ser vi tydelig hva Paulus mente.

I hele kapittel 9 i 1. Korinter understreket apostelen at han ikke hadde benyttet seg av sin rett til å avstå fra verdslig arbeid og «leve av evangeliet». (Vers 14) Apostelen henviser til hendelser fra det daglige liv, til Moseloven og til det Jesus Kristus hadde bestemt, og gjorde det derved helt klart at det var riktig at de som arbeidet med å fremme evangeliet, mottok materiell støtte.

Ettersom Paulus av egen fri vilje gav avkall på denne retten og valgte å forsørge seg selv, var hans lønn den glede og tilfredshet han oppnådde ved å følge en slik handlemåte. Han kunne med ren samvittighet peke på det uselviske eksempel han satte for å fremme andres åndelige interesser. Ingen kunne anklage ham for å tjene på å forkynne evangeliet. Han hadde ikke misbrukt sin myndighet som en som var blitt betrodd et hellig oppdrag, en husholdning. Det er derfor han kunne si: «Hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten vederlag og gir avkall på de rettigheter evangeliet gir meg.» — 1. Kor. 9: 18.

● Er det fire ryttere som er omtalt i Åpenbaringen eller Apokalypsen? Eller er det fem?

Uttrykket «Apokalypsens fire ryttere», som ble populært da den spanske forfatteren Vicente Blasco Ibáñez brukte det som tittel på en roman fra første verdenskrig, er hentet fra det som står i kapittel 6 i Åpenbaringen i Bibelen.

Apostelen Johannes får der i et syn se ’en hvit hest og ham som sitter på den’. Denne rytteren blir oppfattet som et bilde på Jesus Kristus som rir av sted som konge i himmelen. Deretter kommer rytteren på en ’flammende rød hest’, som symboliserer krig, den slags krig som brøt ut i 1914. Den tredje hesten er svart, og dens rytter symboliserer stor matmangel. Beretningen sier så til slutt: «Da så jeg en gulblek hest. Rytterens navn var Døden, og dødsriket var i hans følge.» — Åp. 6: 1—8.a

Men på hvilken måte fulgte dødsriket Døden? Red han på sin egen hest, som ikke blir beskrevet? Eller satt dødsriket bak Døden på den gulbleke hesten? Enda en mulighet: Kanskje dødsriket slett ikke red på noen hest, men bare fulgte etter? Ingen av oss kan i virkeligheten si med sikkerhet hvordan det var, for Johannes sier ikke noe om det. Det eneste vi med sikkerhet kan si på bakgrunn av beretningen er at Johannes så fire ryttere som red på henholdsvis en hvit, en rød, en svart og en gulblek hest. Det er ingen grunn til å være dogmatisk når det gjelder spørsmålet om hvorvidt dødsriket red på en femte hest.

Johannes’ ord gjør det imidlertid mulig for oss å forstå det som han regnet for å være viktigere enn på hvilken måte dødsriket fulgte Døden. Det er at de som dør en for tidlig død — for eksempel i krig eller som følge av hunger og pest — kommer til dødsriket, menneskehetens felles grav. — Åp. 20:13.