vil bli tilintetgjort. Hvis Jehova anser kristenheten, som foregir å bære hans navn og representere ham i verden, for å være skyldig til straff, tror så det kommunistiske Sovjet og dets vasallstater og alle verdens ikke-kristne nasjoner at de ikke kommer til å bli straffet? Har de elsket Jehova mer enn kristenheten har? Har de avholdt seg fra å motarbeide og kjempe mot Jehova Gud og hans vitner? Har de unnlatt å gjøre seg skyldig i skitne handlinger og unnlatt å synde mot Ham? Nei! Og Jehova sier at de ikke kommer til å bli ustraffet, men at hans dommens sverd kommer til å bli brukt imot alle jordens innbyggere. Derfor er også de blitt advart av Jehovas vitner.

24. Hvorledes lød det budskap angående ulykken og dens virkninger som Jehova ga gjennom Jeremias, og hva var Nebukadnesars erobringsferd gjennom Midt-Østen og helt ned til Egypt et bilde på?

²⁴ Hør på dette: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en svær storm reiser seg fra jordens ytterste ende. Og de som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli.» Deretter henvender han seg til de politiske herskere, som har de religiøse ledere og verdens handelsherrer, industrimagnater og finansfyrster bak seg, og sier: «Hyl, I hyrder, og skrik og velt eder i støvet, I som er de gjeveste i hjorden! For tiden er kommet da I skal slaktes, og jeg vil atspre eder, og I skal falle som et kostelig kar, og hyrdene skal ikke mer ha noe tilfluktssted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning. Hør hvorledes hyrdene skriker og de gjeveste i hjorden hyler! For [Jehova] ødelegger deres beite.» (Jer. 25: 32—36) Det som fant sted dengang i fortiden da Nebukadnesar, den babyloniske verdensmakts konge, feide gjennom Midt-Østen og helt ned til Egypt, er i en liten, menneskelig målestokk et bilde på hva Jehovas større Domsfullbyrder, Jesus Kristus, kommer til å gjøre når han feier over hele jorden fra nasjon til nasjon og tilintetgjør den gamle verdslige tingenes ordning. — Jer. 25: 8—11.

Hvordan man kan få bestå sammen med det nye

 1. Hva kan det forekomme at Jehovas vitner blir anklaget for på grunn av sin forkynnelse, og hvordan unngikk Jeremias å bli henrettet på grunnlag av en lignende anklage?

FORDI Jehovas vitner forkynner et slikt budskap for alle jordens folk, forekommer det at de blir anklaget for å drive en undergravende virksomhet. Jeremias ble også beskyldt for det. De religiøse lederne forsøkte å få de politiske lederne, høvdingene, til å drepe ham. «Da grep de ham, prestene og profetene og hele folket, og sa: Du skal dø. Hvorfor har du profetert i [Jehovas] navn og sagt: Det skal gå med dette hus [dette tempel] som med Silo, og denne by skal bli øde, uten innbyggere?» Deretter sa de til Jerusalems høvdinger: «Denne mann er skyldig til å dø; for han har profetert mot denne by, således som I har hørt med egne ører.» Jeremias forsvarte seg med disse ord: «[Jehova] har sendt meg for å profetere mot dette hus og mot denne by alt det I har hørt. . . . Og jeg, se, jeg er i eders hånd; gjør med meg således som godt og rett er i eders øyne! Men det skal I vite at dersom I dreper meg, da fører I uskyldig blod over eder selv og over denne by og dens innbyggere; for [Jehova] har i sannhet sendt meg til eder forat jeg skulle tale alle disse ord for eders ører.» Høvdingene viste ved den anledning at de var modige nok til å trosse de religiøse lederne og de falske profetene, og de nektet å drepe Jehovas vitne. (Jer. 26: 1—24) Dette skjedde 22 år før Jerusalem ble ødelagt.