Det «beger» i Guds hånd som alle nasjoner må drikke av
1. Hva spør vi om i betraktning av de illevarslende framtidsutsiktene i vår tid?
HVOR illevarslende er ikke tingenes tilstand i verden i vår tid! Det opplyste mennesker har å si om den generelle utvikling i verden, gjør at det ikke er hyggelig å tenke på nasjonenes skjebne. Menneskene vil helt sikkert måtte drikke en bitter drikk. I betraktning av at menneskenes desperate forsøk på å avverge en verdenskatastrofe gang på gang har vist seg å være til ingen nytte, kan vi spørre: Har en høyere Intelligens noe med dette å gjøre? Ja, har Gud en finger med i spillet?
2. Hvordan inneholder overskriften til Salme 75 og versene 8 og 9 noe som er av betydning for oss i dag?
2 Dette får kanskje noen til å tenke på en betydningsfull uttalelse i en gammel sang. Ifølge overskriften til denne sangen skulle den synges til melodien «Ødelegg ikke!» Israels nasjon, som tekstforfatteren tilhørte, ble ikke ødelagt for bestandig sammen med de omkringliggende nasjonene, men erfarte Guds beskyttelse og reiste seg igjen. Vi har således her en sang som passer godt for vår tid, og versene 8 og 9 er av spesiell interesse for oss, for de sier: «Nei, det er Gud som dømmer. Én bøyer han ned, og én reiser han opp. [Jehova] har i sin hånd et beger med skummende, krydret vin. Han skjenker i av vinen, og alle de onde på jorden må drikke.» — Sal. 75: 8, 9 og overskriften.
3. Hva viser det faktum at nasjonene vil bli tvunget til å drikke av ’begeret’ i Jehovas hånd, og hvordan kan vi unngå å måtte drikke av dette «beger» sammen med dem?
3 Det «beger» som alle nasjonene i den nærmeste framtid må drikke av, inneholder den bitreste drikk de noensinne har drukket. Dette fremgår av historien, både av fortidens og av vår tids historie. Det faktum at alle nasjoner må drikke en slik grusom drikk, viser tydelig at Gud, «folkenes konge», har felt den dom at de er «onde». (Sal. 75: 9; Jer. 10: 7) De vil derfor bli tvunget til å tømme selv bunnfallet i ’begeret’ med den skummende, sterkt krydrede vinen. Men hva med oss som håper på en lykkelig framtid? Hvordan kan vi unngå å måtte drikke denne dødbringende drikken i ’begeret’ sammen med de dømte nasjonene? Det sier seg selv at vi bør gi akt på den veiledning Han som i sin tid vil gi nasjonene dette «beger» å drikke, kommer med, og straks handle i samsvar med den. Hva vil vi så gjøre?
4. Hvilket landområde ble berørt av den faretruende situasjonen på Jeremias tid?
4 Verdenssituasjonen i dag minner om den situasjon over 20 nasjoner befant seg i i de siste årene av Jeremias liv. Den del av jorden som da var berørt, var det landområdet som danner en bro mellom Afrika, Asia og Europa. I dag finner vi de oljeproduserende land i dette området, som nå går under betegnelsen Midtøsten. Det er fremdeles et urosentrum, akkurat som på Jeremias tid.
5. I hvilket år fikk Jeremia den profetien som står nedtegnet i Jeremia, kapittel 25?
5 Den gangen trådte en mann som verden kanskje ville mene var utpekt av «skjebnen», fram på verdens skueplass. Hans lange navn, Nebukadnesar, betyr «Nebo beskytter mot ond skjebne [eller: beskytter grensen]». Denne mannen, Nabopolassars sønn, ble hersker i Babylon i 625 f. Kr. I det samme året ble det uttalt en illevarslende profeti om ham. Den som kom med denne profetien, var ikke en astrolog i dette landet, som siden gammel tid var stjernekikkernes hjemland, men stjernenes Skaper, Jehova, profeten Jeremias Gud. I Jeremia 25: 1, 2 blir det vist når denne profetien ble uttalt: «Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia. Og profeten Jeremia bar ordet fram for hele folket i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem.» Det fjerde året av Jojakims regjering var år 625 f. Kr.
6. Hvilken bakgrunn gir Jeremia 25: 8—14 til det synet hvor Jeremia fikk se to kurver med fikener?
6 Denne profetien ble i virkeligheten uttalt åtte år før Jeremia fikk det synet hvor han så to kurver med fikener foran templet i Jerusalem. (Jer. 24: 1—3) Hvilken bakgrunn gav denne profetien, som var blitt uttalt tidligere, til dette synet, og hva gikk den ut på?
«Derfor sier [Jehova], Allhærs Gud: Fordi dere ikke hørte på mine ord, sender jeg nå bud og henter alle folkestammene fra nord og babylonerkongen Nebukadnesar, min tjener, sier [Jehova]. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det og over alle folkestammene i nord. Jeg slår dem med bann og gjør dem til skremsel og spott og til evig vanære. Jeg gjør slutt på rop av fryd og glede blant dem, på rop av brudgom og brud, på lyden av håndkvern og lyset fra lamper. Hele dette landet skal synke i ruiner og bli til ørken, og folkeslagene her skal trelle under babylonerkongen i sytti år.
Men når sytti år er omme, vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til regnskap for deres misgjerning, lyder ordet fra [Jehova]. Kaldeernes land vil jeg også straffe, og jeg gjør det til ørken for alltid. Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det — alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene. For også de må trelle under mektige folk og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for deres ferd og deres gjerninger.» — Jer. 25: 8—14.
«BABYLONERKONGEN NEBUKADNESAR, MIN TJENER»
7. Hvis navn er det grunn til å frykte i dag akkurat som Nebukadnesars navn i sin tid ble fryktet, og når vil nasjonene gjøre det?
7 Finnes det noen mann hvis navn blir fryktet av alle nasjoner i dag slik som navnet Nebukadnesar skapte frykt i alle land den gangen, fra og med det 23. året Jeremia profeterte? (Jer. 25: 3) Nei! Ingen mann nå i det 20. århundre vil gå over i den moderne historie som en som var lik fortidens kong Nebukadnesar. I Romerne 13: 1, 6 sier apostelen Paulus riktignok at de kristne, som er lovlydige mennesker, betaler sin skatt til de ’myndigheter de har over seg’, fordi disse «er Guds tjener [gresk: leitourgoi] og er satt til å ta seg av dette». Men ingen enkelt politiker i vår tid ville profetisk kunne bli omtalt av Jehova Gud som «min tjener». (Jer. 25: 9; 27: 6) Den eneste som kan kalles «tjener» som en oppfyllelse av denne profetien gjennom Jeremia, er Jehovas største tjener i hele universet. Denne tjeneren er hans Sønn, Jesus Kristus, som nå er blitt høyt opphøyd, og som han har gitt et navn som er over navnet til enhver annen skapning i himmelen og på jorden. (Jes. 42: 1; Fil. 2: 5—11, NW) Selv om de verdslige herskere i dag ikke frykter ham slik som folk i fortiden fryktet Nebukadnesar, vil de komme til å gjøre det i den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. — Åp. 16: 13—16.
8. Hvorfor omtalte Jehova Nebukadnesar som «min tjener», og hva i forbindelse med ham bør betraktes som et forbilde som berører oss som lever nå?
8 Hvorfor kalte Jehova kong Nebukadnesar «min tjener»? Fordi han brukte ham til å straffe folket i Juda, som nektet å høre på hans profeter. De omkringliggende nasjonene, som på en ondskapsfull måte hadde utnyttet Jehovas folk på grunn av sin forakt for Jehova, ble også straffet gjennom denne kongen i Babylon. Men dette betyr ikke at Nebukadnesar var et forbilde på Jesus Kristus, som bare tilbad Jehova som Gud. Det er snarere det arbeid Nebukadnesar utførte for Jehova ved å fullbyrde Jehovas dom over de skyldige nasjonene, som er forbilledlig. Det er et forbilde på det arbeid Jesus Kristus som den store verdenserobrer og Jehovas fremste domsfullbyrder vil utføre i den forestående «store trengsel», da alle fiendenasjonene vil bli til støv under Jehovas fremste Tjeners føtter. Disse nasjonene (kristenhetens nasjoner innbefattet) utgjør vår tids motstykke til de nasjoner i fortiden som falt for den babyloniske verdensmakt. Det er grunnen til at situasjonen er høyst alvorlig for oss i dag.
9. Hvilken annen tidsperiode begynte med de «sytti år» da Juda lå fullstendig øde, og hvordan forløp denne tidsperioden uten noe avbrekk?
9 Den babyloniske militære dampveivals var årsak til at Juda rikes landområde ble liggende øde i 70 år. (Jer. 25: 11, 12; 29: 10; Dan. 9: 1, 2; 2. Krøn. 36: 17—21) Denne perioden på 70 år da Juda land og byen Jerusalem lå fullstendig øde, begynte i høstmåneden tisjri i 607 f. Kr. Denne tragiske begivenheten er forbundet med det enda mer tragiske året 1914. Hvordan det? Fordi hedningenasjonenes «sju tider», som begynte i og med at Juda ble liggende øde i 607 f. Kr., en periode på 2520 år, endte om høsten i det året. (Luk. 21: 24; Dan. 4: 16, 23, 25, 32) Denne tidsperioden, «folkeslagenes tid» eller hedningenes tid, omfattet den tidsperiode da universets Overherre, Jehova, tillot hedningenasjonene å utøve verdensherredømme på jorden uten inngripen fra hans messianske rikes side. Etter at Nebukadnesar ødela Jerusalem i år 607 f. Kr., ble Guds forbilledlige rike på jorden aldri gjenopprettet i det jordiske Jerusalem og overgitt til Davids kongelige familie, og det ble derfor aldri noe avbrekk i de hedenske verdensmakters herredømme over jorden.
10. Hvordan tjente Juda og de andre nasjonene Babylons konge i 70 år, selv om Kyros omstyrtet Nebukadnesars dynasti i 539 f. Kr.?
10 Da perserkongen Kyros den store erobret Babylon, gjenopprettet han ikke riket i Davids kongelige familie i Jerusalem. Han erobret riktignok det hedenske Babylon i år 539 f. Kr., omkring to år før de «sytti år» da Juda land skulle ligge øde, utløp, og utropte seg selv til Babylons konge. Men til å begynne med forandret han ikke på den framgangsmåte kong Nebukadnesars babyloniske dynasti hadde fulgt. De nasjoner som var blitt underlagt Nebukadnesar, fortsatte derfor å tjene «kongen i Babylonia». Først i det 70. året av Judas øde tilstand utfridde Kyros den store de landflyktige jødene av deres direkte trelldom under Babylons konge og lot dem vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge det og dets hovedstad og tempel. (Esra 1: 1 til 3: 2) På den måten krevde Jehova babylonierne til regnskap for «deres misgjerning» mot Israels Gud. — Jer. 25: 12.
«BEGERET» BLIR OVERGITT TIL ALLE NASJONER
11. Hvorfor har forholdene her på jorden etter 1914 ikke vært slik som de var før?
11 I betraktning av at hedningenes tid endte i 1914, vet vi at den dag da Jehova vil kreve hedningenasjonene til regnskap for «deres misgjerning», må være meget nær. Etter 1914 har verden ikke vært det den en gang var. Verdslige historikere kan ikke forklare årsaken til dette. Men årsaken er ganske enkelt den at hedningenes tid, den tidsperiode da hedningene hadde fått lov til uforstyrret å utøve verdensherredømmet, endte omkring 4./5. oktober 1914. Dette var 2520 år etter at babylonierne hadde inntatt landet og Juda og byen Jerusalem var blitt lagt øde. Jehova Gud opprettet ikke da «[Jehovas] trone» i det jordiske Jerusalem for at en jordisk arving til kong David skulle sitte på den, slik at Guds forbilledlige, jordiske rike ble gjenopprettet. (1. Krøn. 29: 23) Ettersom «herredømmet over verden» nå hadde tilfalt Herren Gud, sørget Jehova for at hans rike ble frembrakt av hans himmelske organisasjon, og lot sin Sønn, Jesus Kristus, Davids Arving, sette seg ved sin høyre hånd på den himmelske trone. (Åp. 11: 15; 12: 1—5) Siden da har denne etterkommeren av kong David regjert sammen med Jehova Gud midt iblant sine fiender for til slutt å trå dem ned, slik at de dør.
12. Hvordan har Jeremia-klassen rakt nasjonene «begeret»?
12 Det som gjenstår, er følgelig at hedningenasjonene må drikke av et «beger» som Gud har i sin hånd. Spesielt siden 1919 har Jeremia-klassen henledet nasjonenes oppmerksomhet på dette «beger». På den måten har Jeremia-klassen billedlig talt rakt nasjonene Jehovas beger. Dette ble profetisk fremstilt i Jeremia, kapittel 25. Der sa profeten:
«Således talte [Jehova], Israels Gud, til meg: Ta dette beger med min vredes vin ut av min hånd og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det. De skal drikke og rave og rase på grunn av sverdet som jeg sender iblant dem.
Da tok jeg begeret fra [Jehovas] hånd og lot alle folkene han sendte meg til, drikke av det: Jerusalem og byene i Juda, kongene og høvdingene der — de [byene] skulle bli til ruin og ørken, til spott og forbannelse, slik det er i dag.» — Jer. 25: 15—18.
13. Hva var det «sverdet» som Jehova ville sende iblant nasjonene?
13 Hva var det «sverdet» som Jehova skulle sende iblant alle de nasjonene som er regnet opp i Jeremia 25: 18—26? Det var den erobringskrig som han tillot sin «tjener», Nebukadnesar, å føre mot alle disse nasjonene.
14. Hva rammet «sverdet» først, hvilke konger berørte det, og hvordan?
14 Det symbolske «sverdet» rammet først Jehovas forbilledlige rike i Juda land. (Jer. 25: 29) De «kongene» i Jerusalem som fikk føle ’sverdets’ herjinger, var 1) Jojakim, Josjias sønn, 2) Jojakin (Jekonja), Jojakims sønn, og 3) Sidkia (Sedekias), Josjias sønn og Jojakins onkel. Første gang «sverdet» slo til, var i 620 f. Kr. — fire år etter at Jeremia hadde kommet med sin profeti om «sverdet» og «begeret» — da det rammet kong Jojakim og han ble gjort til vasallkonge under Nebukadnesar og måtte avlegge ed på å være lojal mot ham. Annen gang «sverdet» slo til, var i 617 f. Kr., og det førte til at den unge Jojakin ble fjernet fra sin trone som konge over Jerusalem og bortført til Babylon. Da «sverdet» slo til for tredje og siste gang, i 607 f. Kr., ble byen Jerusalem og dens tempel ødelagt, og kong Sidkia, som hadde brutt den ed han hadde avlagt, ble bortført til Babylon, hvor han måtte dø som en blind fange som hadde mistet sine sønner. I midten av månemåneden tisjri i år 607 f. Kr. ble byen Jerusalem og de øvrige byene i Juda lagt øde.
15. Hvem ville også bli nødt til å drikke av «begeret» i Jehovas hånd og hvem ville være den siste som måtte drikke av det?
15 Det var ikke bare Jerusalem som ville bli nødt til å drikke en bitter drikk fra Gud. I Jeremia 25: 19—26 nevner profeten over 20 konger eller riker som han rekker Jehovas ’beger med hans vredes vin’. Han begynner med Egypts farao og hans tjenere og fortsetter så nedover listen med nasjonale herskere og slutter med å si: «Sist skal også kongen av Sjesjak drikke.» De som studerer Bibelen, vil kjenne igjen «Sjesjak» som et kryptografisk navn på Babel (Babylon). Denne kongen viste seg å være den siste kongen i Nebukadnesars dynasti, nemlig Nabonid, og hans medregent og sønn, Belsasar. Denne Belsasar måtte drikke Jehovas «beger» i 539 f. Kr., da han ble drept etter at Babylon hadde falt for perseren Kyros. Ved å bruke kryptogrammet «Sjesjak» unngikk Jeremia å nevne Babylon direkte på den tiden.
16. Hvordan ville noen nekte å drikke av «begeret», men hva skulle Jeremia si?
16 Noen av de rikene som ble nevnt, ville kanskje forsøke å gjøre motstand mot den aggressive Nebukadnesar for å forhindre at Jehovas befaling ble utført. Men profeten Jeremia fikk beskjed om å si til dem: «Så sier [Jehova], Allhærs Gud: Drikke skal dere! For først lar jeg ulykken gå ut over byen [Jerusalem] som mitt navn er nevnt over. Og så skulle dere slippe straff!» Jehova sier videre: «Nei, dere skal ikke slippe. For jeg kaller sverdet hit og sender det mot alle som bor på jorden, lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud.» — Jer. 25: 28, 29.
17. Hvordan har nasjonene vist at de ikke har villet drikke av «begeret», men hvor effektivt har dette vært?
17 Siden året 1919 har nasjonene nektet å drikke det symbolske «beger», som inneholder Jehovas budskap om hans vrede, og som Jeremia-klassens medlemmer har rakt dem. De har i stedet truffet tiltak mot Jehovas vitner, både mot Jeremia-klassen og mot den ’store skare’, som samarbeider med den, og forbudt deres virksomhet og deres distribuering av Bibelens budskap i trykt form. Men alt dette har vært til ingen nytte! Ledet av Jehovas ånd fortsetter hans lydige vitner med sin møtevirksomhet og sin forkynnelse av Riket under jorden. De lyder på den måten Gud mer enn mennesker som motstår Gud. (Apg. 4: 19; 5: 29) Slike politiske motstandere vil om kort tid få erfare at de ikke ved å tvinge Jehovas vitner til å arbeide under jorden kan unngå å drikke av «begeret» i Guds egen hånd i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på det sted som symbolsk kalles Harmageddon. — Åp. 16: 13—16.
18. For hvem vil dette bli en ’stor’ dag, og hva nekter Jeremia-klassen derfor å gjøre?
18 Dette vil bli en ’stor’ dag for Jehova. Det vil bli en gledebringende dag for ham, for han vil kjempe for sitt universelle overherredømme. Som øverstkommanderende vil han sende sin egen Sønn, verdenserobreren Jesus Kristus, ut i striden for å vinne en seier som vil være langt større enn noen seier som i sin tid ble vunnet av kong Nebukadnesar i det gamle Babylon. (Åp. 19: 11—21) Dette vil gi Jehova grunn til å glede seg langt mer enn de som tråkker vinpressen gjør når de lager vin, som gleder både Gud og mennesker. (Åp. 19: 11—15; Dom. 9: 12, 13, EN) De som tilhører Jeremia-klassen, er overbevist om at Jehova vil vinne seier i Harmageddon. De nekter derfor å unnlate å snakke om denne seier, som vil føre til at Jehovas overherredømme blir opphøyd, selv om de verdslige nasjoners herskere ikke liker en slik bitter drikk.
19. Hvor mye kunngjør Jeremia-klassens medlemmer modig av det Jehova forteller dem?
19 Jeremia-klassen i vår tid adlyder modig den befaling som i sin tid ble gitt til profeten i babylonerkongen Nebukadnesars første regjeringsår: «Du [Jeremia] skal tale alle disse profetordene til dem og si: [Jehova] skal tordne fra det høye, la røsten runge fra sin hellige bolig. Han tordner over sin beitemark, roper lik folk som tråkker druer, til alle som bor på jorden.» — Jer. 25: 30.
DEN DRIKK SOM FÅR NASJONENE TIL Å «RASE»
20. Bør de som tilhører Jeremia-klassen, omtales som «ulykkesprofeter» på grunn av det Jehovas seier vil bety for nasjonene?
20 Jehovas seier vil bli gjort kjent overalt både i himmelen og på jorden. Jeremia-klassen og dens medarbeidere fortsetter å framholde dette, selv om Jehovas seier betyr ulykke for alle nasjoner. Bør Jeremia-klassens medlemmer av den grunn omtales som «ulykkesprofeter»? Nei! Hvis det var tilfelle, burde Jehova Gud, som har gitt dem deres budskap, også bli omtalt som en «ulykkesprofet». I sin barmhjertighet kommer han med denne advarselen: «Så sier [Jehova], Allhærs Gud: En ulykke skal spre seg fra det ene folket til det andre. Et veldig uvær bryter løs fra jordens ytterste ende. Den dagen skal folk som [Jehova] har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre. Det blir ingen sørgehøytid over dem, de blir ikke samlet eller gravlagt. Til gjødsel på marken skal de bli.» — Jer. 25: 32, 33.
21. Hvorfor påtok Jehova seg med rette ansvaret for dem som ble drept på grunn av at Nebukadnesar utvidet riket?
21 I et slikt språk forutsa Jehova Nebukadnesars seierstog inn i de nasjoner som ville bli gjort til en del av det babyloniske verdensrike. Han ville la Nebukadnesar dra fra den ene nasjonen til den andre og slå ned all motstand ved hjelp av det henrettelsessverd han hadde latt ham få i sin hånd. Av den grunn påtok Jehova seg ansvaret for dem som var blitt drept av de babyloniske erobrerne. Han omtalte selv dem som hadde falt som offer for babyloniernes aggressive handlinger, som «folk som [Jehova] har drept». Det var han som fikk nasjonene til å drikke den drikk av «begeret» som fikk dem til å «rase». Enten menneskene gir Jehova Gud æren for det eller ikke, viser den verdslige historie klart og tydelig at kong Nebukadnesar utvidet det babyloniske verdensrike slik at det ble større enn noen av de tidligere verdensrikene. Jehova må ha hatt noe med dette å gjøre, for i Nebukadnesars aller første regjeringsår forutsa han en slik ekspansjon av det babyloniske verdensrike. — Jer. 25: 1, 2; 32: 1, 2; 52: 29; 2. Kong. 25: 8; Jer. 52: 12; Dan. 2: 37, 38; 4: 20—25.
22. Hvorfor ønsker vi ikke å være blant dem som blir drept av Jehova i den kommende «store trengsel»?
22 Hva så med de «folk som [Jehova] har drept» i den forestående «store trengsel», som vil kulminere i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon? Ønsker vi å være blant dem? Nei! For å bli drept av ham da er det samme som at han har fullbyrdet sin dom over oss.
23. Hvordan ble det forbilledlig vist hvilken del av denne tingenes ordning som vil bli ødelagt først i den «store trengsel», og hvorfor vil nettopp den bli rammet først av ødeleggelsen?
23 Når den «store trengsel» begynner, vil alle nasjoner gå imot Jeremia-klassens Gud. Disse nasjonene vil innbefatte nasjonene i kristenheten, for de er blant dem som motstår og forfølger Jehovas vitner. Kristenheten vil være den delen av denne tingenes ordning som først går til grunne, for den er vår tids motstykke til det frafalne Juda rike og Jerusalem. Dette ble forbilledlig fremstilt ved at Juda rike først måtte drikke det «beger» som inneholdt Jehovas «vredes vin». Jehova sa at han først ville la den internasjonale ulykke gå ut over den «byen som [hans] navn er nevnt over». (Jer. 25: 29) Kristenheten, som på ingen måte har etterlignet Kristus, er den religiøse del som bærer det største ansvaret overfor Gud og Kristus, og fra den vil den verdensomfattende ulykken spre seg, som om det foregår en kjedereaksjon. Det vil være et symbolsk «uvær», som ingen kjemiske midler som blir sprøytet ut fra fly, kan oppløse.
24. Hva viser det at uværet bryter løs «fra jordens ytterste ende», og hvor mange vil bli offer for det?
24 I Dette symbolske ’uværet’ vil komme «fra jordens ytterste ende», for det vil oppstå utenfor de dødsdømte nasjonenes område. (Jer. 6: 22) I oppfyllelsen i vår tid betyr dette i virkeligheten at det kommer fra en usynlig, himmelsk Kilde, og det vil derfor i sannhet være «en Guds gjerning». Dette ’uværet’ vil i likhet med vannflommen på Noahs tid omfatte hele jorden, og dets offer vil ligge fra den ene enden av jorden til den andre. Hvordan skal de som overlever av Jeremia-klassen og av den ’store skare’ av dens medarbeidere, noensinne kunne begrave dem alle? Jehova vil måtte ta i bruk sine krefter for å fjerne likene. — Åp. 19: 11—21.
25. Hvem er det i betraktning av det som sies i Jeremia 25: 34—38, best å bli regnet med blant?
25 På denne «dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» vil det være bedre å ha vært blant dem som spotterne omtaler som «ulykkesprofeter», enn blant dem som klager og skriker på grunn av den «store trengsel». (Jes. 61: 2; Åp. 7: 14, 15; Matt. 24: 21—30) «Klag og skrik, dere hyrder,» sier Jehova gjennom Jeremia. «Velt dere i støvet, dere som er herrer over hjorden! For nå er tiden kommet da dere skal slaktes og bli spredt; dere skal falle, likesom utsøkte kar. Hyrdene finner ingen tilflukt, og det er ingen redning for dem som er herrer over flokken. Hør hvor hyrdene skriker, og flokkens ledere klager! For [Jehova] herjer deres beiter, fredelige beitemarker legges øde fordi [Jehova] er brennende vred. Som ungløven har han forlatt sitt skjul. Nå har [Jehova] i sin brennende vrede lagt landet øde med sitt veldige sverd.» (Jer. 25: 34—38) New World Translation gjengir siste delen av vers 38 slik: «Deres land er blitt gjenstand for forbauselse på grunn av det ødeleggende sverdet og på grunn av hans brennende vrede.»
26. Hvem er de «hyrder» og «herrer» som blir omtalt i profetien?
26 Får denne profetien oss til å tenke på prestene, som er blitt kalt pastorer eller åndelige hyrder, og på deres ’hjorder’ eller menigheter? Den gjør sannsynligvis det, men Jehova henvender seg ikke her til nasjonenes religiøse ledere. I de hebraiske skrifter blir herskerne eller de styrende omtalt som hyrder og folket eller undersåttene som hjorden. De «som er herrer over hjorden», er derfor fyrstene eller herskerne i den nasjonale hjord. Dette må være tilfelle i Jeremia 25: 34—38, for verken prester eller levitter blir nevnt i dette kapitlet. De som Jeremia får beskjed om å rekke Jehovas «beger», blir omtalt som ’konger’, ’høvdinger’ og ’kongeriker’. (Jer. 25: 18—26) Den forestående, verdensomfattende «ulykke», det verdensomfattende «uvær», vil ikke bare ramme presteskapet og andre religiøse ledere, men vil til slutt også ramme de politiske elementer i denne tingenes ordning.
27. Hvem vil få drikke av «begeret» som den siste av alle?
27 Så det er «kongen av Sjesjak» som vil drikke «begeret» etter dem alle. Profetien i Jeremia 51: 41 omtaler dette som om det allerede skulle ha skjedd. Vi leser: «Å, at Sjesjak er erobret og hærtatt, byen som var lovprist over hele jorden! Å, at Babylon er blitt et skremsel [gjenstand for forbauselse, NW] blant folkeslagene!» — Jer. 25: 26; 27: 7.
28. Hva er ’hyrdene’ og ’herrene’ mest opptatt av, og hvordan blir deres beitemarker ødelagt?
28 Disse politiske ’hyrdene’ og ’herrene’ vil ’klage og skrike’, ja, rulle rundt på bakken. Når den suverene Herre, Jehova, krever dem til regnskap i den «store trengsel», vil de på en smertelig måte bli klar over at den dag er kommet da de skal slaktes og bli spredt. Hvis det var mulig å unnfly eller søke tilflukt et eller annet sted, ville de kanskje ikke føle en slik trang til å ’klage og skrike’. De bryr seg ikke så mye om hvordan det går med folket, med «hjorden». De er mer opptatt av at de selv er dødsdømt. De vil måtte forlate sine godt betalte jobber og sine høye stillinger. Deres «beiter», den tingenes ordning de har brukt for å utnytte folket eller «hjorden», blir herjet, ødelagt. Det som før var slike «fredelige beitemarker», hvor de kunne ha utbytte av å holde til, er nå blitt lagt øde. Dødens stillhet har senket seg over de innhegninger hvor «hjorden» deres en gang var.
29. Hvordan vil Jehova da være som en ung løve, og hvilken virkning vil det ha at ’sverdet’ blir svingt?
29 For på den måten å frembringe en «gjenstand for forbauselse» over hele verden måtte Jehovas vrede virkelig være brennende. Han kunne ikke være lik en løve som levde i Jordan-dalen, og som ble tvunget til å forlate sin hule når elven gikk over sine bredder. Nei, «[Jehova], Allhærs Gud» må være lik en modig ungløve som forlater sitt «skjul» og går til angrep til tross for at hyrdene befinner seg på beitemarkene. Ved sin Sønn og Tjener, Jesus Kristus, svinger han ’sverdet’ i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». (Jer. 25: 30, 38) De sår hans «sverd» tilføyer de verdslige hyrdene og herrene, vil aldri bli leget!
30. Hva bør det vi nå hører i tro på Jehovas profeti, få oss til å gjøre?
30 Hør! Kan du høre hvordan lyden blir sterkere og sterkere? Ja, i tro på Jehovas profeti kan vi nå i endens tid høre klagingen og skrikingen fra alle ’hyrdene’ og ’herrene’ over hjorden, som består av mennesker, som kan sammenlignes med får. Hva bør så vi som hører dette, gjøre? Vi bør gå til handling mens det fremdeles er mulig å unnfly, og mens det fremdeles finnes et sted hvor vi kan søke tilflukt. La oss sette vår lit til Jehovas rike med hans utnevnte Hyrde, Jesus Kristus, som konge, slik at vi kan bli bevart. — Esek. 34: 23, 24; Jer. 23: 5, 6.
(Denne serien med artikler om Jeremias profeti vil fortsette i Vakttårnet for 1. mars.)
[Bilde på side 24]
Gjennom Jeremia-klassen i vår tid advarer Jehova i sin barmhjertighet menneskene om det kommende, verdensomfattende ’uværet’