La oss handle i samsvar med «Jehovas sinn», slik det nå blir åpenbart
1. Hvilken nasjon erstattet det kjødelige Israel, og hvilken pakt ble den tatt inn i?
GUDS Sønn har trådt i stedet for profeten Moses, som var mellommann for lovpakten mellom Gud og det kjødelige Israel. Jesus Kristus er blitt den utnevnte mellommann for Jehovas forutsagte, nye pakt. Denne pakten ble sluttet med den nasjon som erstattet fortidens kjødelige Israel, og som er et åndelig Israel, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) De ti bud og alle de andre lovene som hadde tilknytning til den pakten som den ufullkomne Moses var mellommann for, ble skrevet ned på skriftruller. De ble aldri skrevet i de omskårne, kjødelige jøders, eller israelitters, sinn og hjerte. Da Jehova Gud så denne mangelen i forbindelse med den mosaiske lovpakten, forutsa han gjennom profeten Jeremia at han ville slutte en ny pakt, slik vi kan lese i Jeremia 31: 31—34.
2. a) Hvordan ble Jesus mellommann for denne pakten? b) Hvordan og når trådte den i kraft?
2 Jesus Kristus beseglet den lovte «nye pakt» med sitt livsblod da han døde av et knust hjerte på torturpælen utenfor Jerusalem. Kvelden før, da han i lydighet mot den mosaiske lovpakten feiret sitt siste påskemåltid sammen med sine trofaste apostler, rakte han dem begeret med vin og gav det en ny betydning, idet han sa: «Dette beger betyr det nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utgytes til gagn for dere.» (Lukas 22: 20; 1. Korinter 11: 23—26, NW) På denne måten ble han mellommann for denne nye pakt, som viste seg å være en ’mye bedre pakt’ enn den mosaiske lovpakten. (Hebreerne 8: 6; 9: 11—28) Helt siden Jesus frembar verdien av sitt fullkomne livsblod i himmelen i år 33 e.Kr., har han derfor tjent som mellommann for de disipler som Jehova Gud tar inn i den nye pakt. — 1. Timoteus 2: 5, 6.
3. Hvor skriver Jehova den nye pakts lover, ifølge Hebreerne 10: 15, 16?
3 I Hebreerne 10: 15, 16, hvor apostelen Paulus drøfter den nye pakt, siterer han fra Jeremias profeti, ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, og skriver: «Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For først sier Herren: Slik er den pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer. Og deretter sier han: Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter [kardias] og skrive dem i deres sinn [diánoian].»
4. a) Hvilke ulike funksjoner har det symbolske hjerte og sinnet? b) Hvordan bruker de kristne som er tatt med i den nye pakt, sitt hjerte og sinn, i samsvar med Salme 119: 97? c) Når og hvordan begynte Guds lover å bli skrevet i deres hjerte og sinn?
4 De kristne som er tatt inn i den nye pakt med Kristus som mellommann, vil i samsvar med det symbolske hjertets og sinnets funksjoner elske Jehovas lover av hjertet og derved bli motivert til å adlyde disse lovene, og de vil også alltid huske disse lovene. Salmisten uttrykte det på denne måten: «Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunder jeg på den.» (Salme 119: 97) Det var på pinsedagen i år 33 e.Kr. at Jehova begynte å gi sine lover i Kristi disiplers symbolske hjerte og skrive dem i deres sinn. Da ble den hellige ånd utgytt over 120 av Jesu Kristi disipler, som var samlet. «Tunger likesom av ild» kom til syne over hodene på dem, og de begynte å tale på fremmede språk som de aldri hadde studert eller lært. Det var virkelig et mirakel! Som følge av det vitnesbyrd som ble avlagt for den forsamlede skaren, var det 3000 som trodde på Jesus som Kristus eller Messias og ble døpt. De ble tatt inn i den nye pakt med ham som mellommann. — Apostlenes gjerninger, kapittel 2; Joel 3: 1—5.
5. Hvem er tatt inn i den nye pakt i dag, og hva er det som viser at de er ’grener’ på det symbolske oliventreet?
5 I dag, 1900 år senere, finnes det en rest av «Guds Israel». De som tilhører denne resten, viser at de er tatt inn i den nye pakt og er døpt med den hellige ånd. De viser at de har Jehova Guds lover i sitt symbolske hjerte, og at de er blitt skrevet i deres sinn. De utfører den befaling som deres mellommann forutsa ifølge Matteus 24: 14 og Markus 13: 10. De er ’grener’ på det åndelige oliventreet som apostelen Paulus omtalte i Romerne, kapittel 11, og de bærer mye frukt.
6. a) Hvilket annet trekk ved Jehovas «sinn» er blitt gjort kjent siden 1935? b) Hvordan viser de «andre sauer» i dag tydelig at de elsker Jehovas «lov»?
6 Et annet trekk ved Jehovas «sinn» er blitt åpenbart siden Jehovas vitners stevne i Washington, D.C., i 1935. Hva hadde Jehova ’i sinne’ i forbindelse med den ’store skare’, som er forutsagt i Åpenbaringen 7: 9—17? Denne store skare av lovprisere av Jehova Gud og Lammet, Jesus Kristus, som tjener Gud i hans symbolske tempel, har trådt fram på skueplassen siden 1935. Flere og flere har sluttet seg til de 840 som ble døpt i Washington lørdag den 1. juni. I dag er det på hele jorden over to og en halv million av den gode hyrdes, Jesu Kristi, «andre sauer». De kommer regelmessig sammen med de åndsavlede, som er tatt inn i den nye pakt, og tar del i den forkynnelse av Riket som ble forutsagt i Matteus 24: 14. (Johannes 10: 16) I likhet med salmisten avlegger de overbevisende vitnesbyrd om at de elsker Jehovas «lov» som gjelder nå i «avslutningen på tingenes ordning». De viser at de virkelig grunder på hans «lov», og at den ligger dem på hjerte.
Frelse gjennom tro og bekjennelse
7, 8. a) Er det nok bare å ha kunnskap for å bli frelst? b) Hva sier Romerne 10: 5—10 om samspillet mellom det symbolske hjerte og sinnet?
7 For å bli frelst, enten det er til Jehovas himmelske rike eller til det jordiske paradis under Jesu Kristi tusenårige styre, er det ikke nok å ha kunnskap; det er ikke bare et spørsmål om sinnet. Apostelen Paulus slår dette fast i Romerne 10: 5—10. Der omtaler han kristne som hadde et naturlig, kjødelig hjerte, ikke et transplantert eller et kunstig hjerte. Han argumenterer på denne måten:
8 «Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den. Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv [si ikke i ditt hjerte, NW]: Hvem skal fare opp til himmelen? — det vil si for å hente Kristus ned — eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? — det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du bekjenner [offentlig kunngjør, NW] med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi [kunngjør en offentlig, NW] så vi blir frelst.»
9. a) Hva er av avgjørende betydning for at en skal bli frelst? Hvorfor mener du det? b) Hva må en kristen virkelig tro i sitt hjerte? c) Hvilken holdning inntok atenerne, og hvorfor?
9 Dette viser at det er tale om noe som stikker dypere enn til forstanden eller sinnet. Det dreier seg ikke bare om å samle opplysninger, sortere dem i sinnet og være i stand til å ramse dem opp utenat. For Gud er det ikke sinnet med dets kunnskap som er den avgjørende faktor, men det er motivet som betyr noe. Den kristnes tro må være motivert av det symbolske hjerte. Han må tro på Kristi oppstandelse av hele sitt hjerte, fordi han føler dyp takknemlighet for det miraklet den allmektige Gud utførte da han oppreiste sin Sønn fra de døde til himmelsk liv. Det var noe verken Kristus eller noe annet menneske kunne ha gjort. (2. Korinter 4: 13) Vi husker at noen av de intellektuelle atenerne på apostelen Paulus’ tid ’gjorde narr’ av Paulus da de hørte om «oppstandelsen fra de døde». Andre gjorde seg ikke opp noen mening med en gang, men sa: «Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.» Sinnet deres, som var fylt med kunnskap, hindret dem i å godta de opplysningene de fikk, selv om de var basert på kjensgjerninger. Det var bare noen av dem som kom til troen og sluttet seg til Paulus. — Apostlenes gjerninger 17: 21, 32—34.
10. a) Hva må hjertet motivere en til å gjøre? b) Hvilke to krav stiller Jehova?
10 Det er altså hjertet som må motivere en til å tro. Ja, en må tro med hjertet. Når det er tilfellet, vil den troendes hjerte — hans innerste jeg — motivere ham til å komme med en offentlig bekjennelse med sin munn. Han må tro av hele sitt hjerte, så vil den offentlige kunngjøring, som er motivert av det troende hjerte, følge etter. Når en som kommer til troen, lar seg døpe i vann som et symbol på at han har innviet seg til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, kommer han med en offentlig kunngjøring som fører til frelse. Jehova Gud gransker ikke bare det symbolske hjerte for å se om det finnes en tro som tilskynder til handling, men han lytter også til den offentlige kunngjøring.
Lojale på grunn av et «helt» hjerte
11. a) Hva var det som gjorde at David forble lojal mot Jehova? b) Hvorfor kunne David be den bønnen som står nedskrevet i Salme 86: 11, selv om han syndet? c) Hvem har fulgt Davids gode eksempel?
11 Alle mennesker er født i misgjerning og unnfanget i synd. Fortidens David var ikke noe unntak. Han forble imidlertid lojal mot sin Gud, Jehova, fordi hans symbolske hjerte var «helt» med Israels folks Gud. (Salme 51: 7, EN) Første Kongebok 15: 3 (EN) bekrefter dette: «Hans [Abias] hjerte var ikke helt med [Jehova] hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.» Det er sant at David begikk en avskyelig synd med hetitten Urias hustru, men han angret oppriktig, og hans hjerte viste seg å være udelt og urokkelig i hans hengivenhet for hans Gud, Jehova. (1. Kongebok 15: 4, 5) David kunne med god grunn rette denne bønnen til Gud: «Gi meg et udelt hjerte, så jeg frykter ditt navn.» (Salme 86: 11) Han var et enestående eksempel for de konger som fulgte etter ham i Israel. Kong Asa etterlignet David hva dette angår, for i 1. Kongebok 15: 14 (EN) leser vi: «Asas hjerte [var] helt med [Jehova] så lenge han levde.»
12. Hva krever mot og oppriktighet, og hvordan viste Hiskia at han hadde disse egenskapene?
12 Det krever virkelig stort mot og sann oppriktighet å vende seg til Gud, den Hellige, han som gransker menneskenes hjerte, og bønnfalle ham om å vise barmhjertighet og kjærlig omtanke. Men det var det Hiskia, som var konge i Israel, gjorde. Da han ble rammet av en sykdom som helt sikkert ville medføre døden, hvis ikke Gud grep inn, bad han: «Å, [Jehova], . . . husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet [med helt hjerte, EN] for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» — Jesaja 38: 3.
13. Hva bør de salvede kristne i samsvar med Kristi eksempel alltid huske?
13 Med tanke på dette eksemplet bør de salvede kristne i dag, som er tatt inn i ’pakten om et rike’ med Jesus Kristus i himmelen, alltid huske at de må vandre for Jehovas åsyn «med helt hjerte». Da Jesus Kristus var her på jorden som et fullkomment menneske, etterlignet han sin kongelige forfader David og vandret for sin himmelske Fars, Jehovas, åsyn «med helt hjerte». Derfor behaget det Jehova Gud, som innsetter konger, å gi ham herredømmet i det himmelske rike, for at han der kan herske som «Kongenes Konge og Herrenes Herre» sammen med sine lojale disipler, som skal være konger og herrer under ham. — Lukas 22: 29, NW; Åpenbaringen 19: 16.
14. Hvorfor er de «andre sauer» ført inn i den ’ene hjord’ under den ’ene hyrde’?
14 Den ’store skare’ av Kristi «andre sauer» venter å overleve og bli de første som får nyte godt av Jesu Kristi og hans 144 000 medregenters styre. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Johannes 10: 16; Åpenbaringen 14: 1; 20: 4—6) Siden det begivenhetsrike året 1935 har medlemmene av denne ’store skare’ sluttet seg til resten av Rikets arvinger, som vandrer for Jehovas åsyn med et helt hjerte. Ettersom den gode hyrdes, Jesu Kristi, «andre sauer» bestreber seg på å vandre for Jehova Guds åsyn «med helt hjerte», utgjør de nå «én hjord» sammen med resten av Rikets arvinger under den ’ene hyrde’, Jesus Kristus. Fordi de bevarer sin ulastelighet med et slikt helt hjerte, vil de som vitner for Jehova Gud ha en privilegert andel i å opphøye og herliggjøre Guds universelle overherredømme. — Jesaja 43: 10, 12.
15. Hva kan vi alle være takknemlige for?
15 På denne måten kan vi alle som disipler av Guds Sønn, vår gode hyrde, handle i samsvar med Jehovas «sinn», slik det nå blir åpenbart for hans innviede, døpte tilbedere. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at den Høyeste Gud i himmelen har åpenbart for oss det som først var i hans «sinn», og som ikke stammer fra noe menneske av kjøtt og blod! Av denne grunn føler vi oss tilskyndt til å tenke slik Jehova gjør med hensyn til sin vidunderlige hensikt.
16, 17. a) Hva viser 1. Korinter 2: 16 (NW) angående «Jehovas sinn» og «Kristi sinn»? b) Hva forteller Filipperne 2: 5—8 (NW) oss om Kristi «sinn»?
16 Vi verdsetter det som blir sagt til oss i 1. Korinter 2: 16 (NW), hvor det står: «For ’hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, så han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn.» Det greske ordet som er gjengitt med «sinn», er her noús i begge tilfellene.
17 Det hersker ingen tvil om at Kristi «sinn» var i harmoni med «Jehovas sinn». De inspirerte ordene som vi finner i Filipperne 2: 5—8 (NW), hjelper oss til å få et innblikk i Guds Sønns «sinn» før han ble menneske. Der leser vi: «Bevar denne sinnsinnstilling [dette sinn, EN; NTM] i dere, som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, døden på en torturpæl.»
18. Hva måtte Jesus gjøre for å handle i samsvar med Faderens «sinn»?
18 Jehova Gud har i sinne å utfri menneskeheten fra en evig død. Hans enbårne Sønn var villig til å handle i samsvar med sin himmelske Fars sinn i denne henseende, selv om dette betydde at han måtte lide mye mens han var på jorden.
19. a) Hvordan kan vi gjøre bruk av vårt symbolske hjerte i forbindelse med Jehovas «sinn»? b) Hvilket arbeid må vi utføre for å handle i samsvar med Kristi «sinn»?
19 Hvis vi i dag ønsker å handle i samsvar med «Jehovas sinn», må vi ha den samme ydmyke holdning som Kristus og uforbeholdent underkaste oss Jehovas vilje. Det forplikter oss til å være vitner for Jehova. Motivert av et kjærlig og lojalt hjerte [kardia] må vi helt til enden kommer, utføre det arbeid Jesus Kristus i sin fremsynthet hadde i tankene da han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» — Matteus 24: 14; Markus 13: 10, NW.
20. a) Hva er årsaken til den verdensomfattende, forente virksomhet? b) Hvilken fremgang gleder Guds forente folk seg nå over?
20 Alle som er innviede, døpte vitner for den Høyeste Gud i dag, ønsker å ha «det samme sinn» når det gjelder dette tjenesteprivilegiet. (Filipperne 4: 2, EN) Det fører til at det blir utført en verdensomfattende, forent virksomhet. På grunn av dette har Jehova velsignet både den ’store skare’ av Kristi «andre sauer» og den salvede rest av Kristi rikes arvinger. Det fremgår av de glederike resultater de oppnår i hele verden når de nå samler inn alle de «andre sauer» og avlegger det siste vitnesbyrd for menneskeheten før Jehova vinner en strålende seier og opphøyer og herliggjør sitt universelle overherredømme i Harmageddon. — Åpenbaringen 16: 16.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvilken rolle spiller «hjertet» og ’sinnet’ i forbindelse med at Jehova skriver den nye pakts «lov»?
◻ Hvilke to ting er avgjørende for at vi skal oppnå frelse?
◻ Hvordan hjelper et «helt» hjerte oss til å forbli lojale?
◻ Hvordan kan vi vise at vi har både «Jehovas sinn» og «Kristi sinn»?
[Bilde på side 23]
Jehova har skrevet den nye pakts «lov» i de salvedes sinn og hjerte. De «andre sauer» slutter seg nå med glede til dem i den hellige tjeneste
[Bilde på side 25]
Hiskia viste at han hadde et «helt» hjerte, da han kom opp i en vanskelig situasjon. Det kan også vi gjøre