Lar du Gud skrive i ditt hjerte?
«Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» — Jer. 31: 33.
1. I hva slags hjerter vil Jehova skrive?
ALT som Jehova velger å gjøre, er mulig for ham. For tusener av år siden skrev han sin lov på to steintavler dengang han opprettet lovpakten med Israels folk ved Sinai-fjellet. Nå vil han bare skrive sine bud i hjerter som er mottagelige og velvillige overfor ham, som åpner seg for ham i ydmykhet og beskjedenhet, som er føyelige og villige til å forandre seg under hans ords påvirkning. Det er derfor ikke et spørsmål om hvorvidt Gud kan skrive i ditt hjerte eller ikke. Spørsmålet er: får han anledning? Går du med glede med på det? Han er ikke interessert i å la sin sannhet nå til ørene engang på hyklerske og svinske mennesker, langt mindre til deres hjerte. Har da ditt hjerte de rette kvalifikasjoner til å være en passende skriveflate for Jehovas prinsipper og forskrifter? — Matt. 7: 6.
2. Hvor blir det vist at Jehova har til hensikt å skrive i hjerter, og hvem må ha mottagelige hjerter?
2 Mens lovpakten med dens grunnleggende bud, som var hogd inn i stein, fremdeles hadde gyldighet, fortalte Jehova om sin hensikt å overføre sin lov til menneskehjerter ved hjelp av en ny pakt: «Se, dager kommer, sier [Jehova], da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus; . . . men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier [Jehova]: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» På pinsedagen, kort tid etter Kristi Jesu død og oppstandelse, ble den gamle lovpakten erstattet med den nye pakt som førte med seg en indre, dypfølt kjærlighet til rettferdighet og økt kunnskap om Jehova. (Jer. 31: 31, 33; Gal. 3: 24, 25; Kol. 2: 14; Heb. 8: 6—13) Bare de som er salvet med Jehovas ånd til å tilhøre den himmelske klasse, blir tatt inn i denne nye pakten, men alle de som vinner evig liv på jorden, får nyte godt av dens velsignelser, og deres hjerter må også være mottagelige for Jehovas bud, akkurat som trofaste menn som levde før den nye pakt ble til; kunne skrive: «Din lov er i mitt hjerte,» og «i mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord.» — Sl. 40: 9; 119: 11.
Hvorfor i hjertet?
3. Hva ser Jehova på når han tar mål av et menneske?
3 Når Jehova tar mål av et menneske, er det ikke det ytre han ser på; hans undersøkelser går dypt, like til hjertet: «Mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» Han blir ikke bedratt av den ytre fremtreden: «Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For [Jehova] ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd.» Jehovas dom blir ikke påvirket av et vakkert ansikt eller et yndig legeme eller en fin klesdrakt, men den bestemmes av det indre menneske som skjuler seg under overflaten: «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.» — 1 Sam. 16: 7; 1 Krøn. 28: 9; 1 Pet. 3: 3, 4
4. Hva symboliserer hjertet?
4 Hva blir symbolisert ved hjertet? Det hebraiske ord som er oversatt «hjerte», blir ofte brukt på en billedlig måte som en betegnelse på setet for hengivenhet og motiver, for samvittighet og moralsk vandel. Det samme hebraiske ordet brukes når det sies om skip at de er midt ute på havet, og om Jonas at han ble kastet midt i havet, og slik brukes det også om oss for å betegne vårt indre eller hva vi egentlig er i oss selv, i vårt indre menneske. Det er det som virkelig utgjør et menneske: «Som han tenker i sitt hjerte, så er han.» — Ordspr. 23: 7, 34; 30: 19, KJ; Jon. 2: 4.
5. Hvordan kan enkelte hykle i lengre tid, men hva kommer til slutt for dagen, og hvorfor?
5 Den ytre fremtreden kan ofte bedra på grunn av ord som uttales for effektens skyld, eller handlinger som utføres for syns skyld, slik tilfellet er med enkelte hyklerske religionsdyrkere. Jesus brukte Jehovas ord ved Esaias og anvendte dem på fariseerne: «Dette folk ærer meg med leppene; men deres hjerte er langt borte fra meg.» Jesus sa også om dem: «De gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene.» (Matt. 15: 8; 23: 5) Men den sanne hjertetilstand kan ikke skjules for bestandig ved omhyggelig overveide ord og gjerninger, for før eller senere vil man tale og handle i overensstemmelse med det som hjertet er fylt med: «La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes. Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hva hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske bærer fram gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer fram onde ting av sitt onde forråd.» Hvis hjertet er ondt, vil det anspore eller drive sin eier til å gjøre onde gjerninger: «For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse.» — Matt. 12: 33—35; 15: 19.
6. Hvordan blottlegger Jehova hjertetilstanden?
6 Enkelte ganger kommer ikke de innerste tanker og følelser for dagen før de blir tvunget fram i lyset ved en gjennomgripende prøve. Jehova prøvde israelittene for å blottlegge deres hjerte: «[Jehova] din Gud har ført deg . . . i disse førti år i ørkenen for å ydmyke deg og prøve deg og for å kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville ta vare på hans bud eller ikke.» Flere hundre år senere sa han til sitt folk: «Jeg prøver deg i lidelsens ovn.» Godkjente kristne blir prøvet på samme måte: «[Dere] er blitt hjemsøkt med mange slags prøvelser: det er jo forat deres prøvede tro — som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull som dog blir prøvet ved ild — skal vise seg å bli til lov og pris og ære, når Jesus Kristus blir åpenbaret.» (5 Mos. 8: 2; Es. 48: 10; 1 Pet. 1: 6, 7, LB) Det er hjertet som er gjenstand for disse prøvene, for Jehova vil se om motivene for å tjene ham er rene, han vil måle hvor dypt hengivenheten og kjærligheten stikker, og avgjøre om individets ulastelighet har et svakt punkt: «Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er [Jehova].» — Ordspr. 17: 3.
7. Hvilken sannhet om det bokstavelige hjerte framgår av Ordspråkene 4: 23?
7 Den livsviktige betydning hjertet har, framgår med all ønskelig tydelighet av Ordspråkene 4: 23: «Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet [livets kilder, RS] utgår fra det.» Livet er i blodet, og fra det bankende hjertet flyter blodet som i en klar kilde for å strømme til alle deler av kroppen og føre surstoff og næring til cellene og fjerne avfallsstoffene fra dem. Det bokstavelige hjerte må derfor bevares så sunt som mulig forat det skal kunne holde livets kilder strømmende. Ikke bare vår fysiske tilstand, men også vår mentale og følelsesmessige tilstand må voktes med stor omhu, for den har en stor innflytelse på hjertets funksjon. Legevitenskapen hadde ikke noen klar forståelse av blodomløpet før dr. Harvey kom med sin forklaring på det, en forklaring som han flere år senere, i 1628, utga i bokform, men likevel hadde den som skrev dette bibelske ordspråket, kjennskap til blodomløpet tusen år før Kristus og advarte om at hjertet måtte bevares, slik at det kunne holde den livgivende blodstrømmen i gang.
8. Hvorfor må vi bevare vårt symbolske hjerte, som vist i Ordspråkene 4: 23?
8 Men denne bibelske skribent brukte bare det bokstavelige hjerte som en illustrasjon for å legge vekt på hvor viktig det var å bevare det symbolske hjerte som pumper ut til oss de rette og rettferdige ting. Hvis vi fyller vårt sinn med Jehovas lov og bevarer hans forskrifter i vår hukommelse, og hvis vi retter våre ønsker og vår hengivenhet mot ham og hans lovte velsignelser, slik at våre ord og gjerninger har sitt utspring i rene motiver i oss, da er vårt symbolske hjerte åndelig sunt og, vil virke til at vi får leve evig. Det kommer til å pumpe til oss åndelig næring og bevege oss til å tale og handle i overensstemmelse med Jehovas vilje, og det kommer til å være som livets kilder for oss og føre til at vi får leve for bestandig i Jehovas nye verden. Vi må aldri la oss drive av hykleri, men ut fra hjertet må vi tenke og tale og arbeide og leve på den måten som Jehova godkjenner. Derfor må vi være påpasselige og bevare vårt hjerte mottagelig for Jehovas lov, slik at vi av hjertet vil handle på en måte som vil bety liv for oss.
Loven i hjertet mer fortreffelig enn loven på stein
9. Hvordan har moderne nasjoner vist at de anerkjenner at Jehovas lov som var skrevet på stein, var god?
9 Jehovas lov som ble skrevet på stein, var god, så god at den er blitt grunnlaget for flere moderne nasjoners lover. Boken Biblical Law av Clark sier på side 22: «Selv om Moses’ lov ble kunngjort for et spesielt folk, er meget av den blitt en universell lov for menneskene.» I avsnitt 411 siterer den samme boken det følgende fra dommen i rettssaken Moore v. Strickland (1899): «Den moral som ligger til grunn for våre lover, er den moral som ligger til grunn for den mosaiske fortolkning av de ti bud, den er bare endret med hensyn til graden av eller formen for straffeutmåling.» Men akkurat som fortidens Israel ikke adlød den lov som var skrevet på steintavler, følger ikke vår tids nasjoner alle de lover som finnes i deres lovbøker. Hvis menneskene ikke kjenner loven, husker den, er enig i den og har et sterkt indre ønske om å adlyde den, kommer de til å overtre den når de kan gjøre det uten å bli knepet. Med andre ord, hvis de ikke har loven i sitt hjerte, bryter de den når de ønsker å gjøre det, og når de mener at de kan unngå den straff loven fastsetter.
10. Hvilke guddommelige forskrifter regnes for å være ugjennomtvingelige, som vist i Cooleys bok Constitutional Limitations?
10 Enkelte forskrifter i Jehovas lov regnes for å være ugjennomtvingelige, som for eksempel: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3 Mos. 19: 18) Denne og andre bestemmelser i Guds gamle lov ble gjentatt i den kristne lære, ja de ble faktisk utvidet, slik at den kristne lære inneholder mange prinsipper for ens oppførsel som menneskene sier ikke kan gjennomtvinges ved skrevne lover, og som man ikke kan idømmes lovbestemte straffer for hvis man bryter dem. I boken Constitutional Limitations (Grunnlovsbegrensninger) sier således Cooley på sidene 975 og 976: «Det sies ofte at den kristne lære er en del av landets lov. I en viss forstand og i visse øyemed er det tilfelle. . . . Selv om vi erkjenner at disse forskriftene er varig og universelt bindende, må vi medgi at enkelte av dem ikke lar seg gjennomtvirtge ved menneskelige lover. Vi må innrømme at den moralnorm som krever at han skal elske sin neste som seg selv, er altfor høy til at menneskelige domstoler kan anta den som den rette norm å dømme innbyggernes oppførsel etter, og man kan neppe si at et menneske har overtrådt straffeloven hvis det kommer til kort i forhold til den barmhjertige samaritan hva hjertets godhet og spontan nestekjærlighet angår. Kristendommens forskrifter angår dessuten hjertet, og taler til samvittigheten, mens statens lover bare kan gjelde den ytre oppførsel.»
11. Hva er det som viser at det er bedre å ha loven i sitt hjerte enn bare skrevet i lovbøker?
11 Her har vi en erkjennelse av at mange livsviktige prinsipper og høye moralnormer må skrives i menneskenes hjerte og ikke i lovbøker hvis de skal følges. De lar seg ikke gjennomtvinge på andre måter. Du kan si til et menneske at han skal elske sin neste, men hvordan kan du få ham til å gjøre det? Du kan tvinge ham til å handle på en bestemt måte overfor sin neste, men du kan ikke tvinge ham til å elske sin neste. Det er en følelse som må komme fra hans eget hjerte, og ut fra et kjærlig hjerte vil han så handle hensynsfullt og uselvisk overfor sin neste. Og hvis nestekjærlighetens lov er i hans hjerte, vil skrevne lover som krever og forbyr visse handlinger, være overflødige. Lydighet mot de såkalte ugjennomtvingelige lover må komme fra hjertet, og det er den virkelige prøven på god moral. New York Times Magazine for 3. juli 1955 offentliggjorde en artikkel som het «Prøven: Lydighet mot det ugjennomtvingelige», og i den sto det: «Når vi står overfor et onde, har vi amerikanere lett for å si: ’Det burde være forbudt ved lov.’ Men mange av ondene i verden er utenfor lovens rekkevidde. Lovgivning kan ikke hindre sladder. Den kan ikke holde et menneske borte fra griskhet eller fråtseri, eller fra å forråde en venn. . . . Et inderlig forhold mellom menneskene kommer ikke av . . . lover som foreskriver sømmelighet og gode manerer i detaljer. Det kan bare komme ved at det skapes lydighet mot det ugjennomtvingelige.»
12. Hvorfor må det mer til enn en forstandsmessig enighet med loven, og hva må til for at man skal kunne gjøre framskritt i riktig retning?
12 Med vårt sinn kan vi vite hva som er rett, og ha til hensikt å gjøre det, men hvis følelsene i vårt hjerte ønsker at vi handler annerledes, er det sannsynlig at vi kommer til å gjøre det. Vi kan tvinge oss til å gjøre det rette, og med tiden kan hjertet komme i overensstemmelse med sinnet, men hvis det ikke gjør det, kommer hjertet til slutt til å vinne i drakampen mellom hjerte og sinn, og sinnet blir trellbunnet og tvunget til å finne på unnskyldninger for den handlemåte som hjertet dikterer. Vi liker å tro at vi gjør det som logikken tilsier, selv når følelsene løper av med oss. Fornuften overveier kjensgjerningene, men følelsene tar vanligvis avgjørelsen. Hvis vårt hjerte blir ansporet på rette måte av kjensgjerningene, trekker fornuften og følelsene sammen i riktig retning. For å kunne fortsette å være lydige mot prinsipper som ikke lar seg gjennomtvinge ved skrevne lover, må vi derfor både vite hva som er rett, og ønske å gjøre det som er rett. Selv da kan vi komme til å feile, for vårt falne kjød kan enkelte ganger få oss til å gjøre noe som vi ikke ønsker å gjøre, men slike forbigående uriktige handlinger kommer til å være unntagelsen og ikke regelen, og de kommer til å finne sted sjeldnere etter hvert som det blir mer og mer en vane å gjøre det gode. Men den eneste måten vi kan gjøre framskritt i denne riktige retning på, er ved å få Guds lov innskrevet dypere og dypere i vårt hjerte.
13, 14. a) Hvordan beskytter Jehovas lov i vårt hjerte oss mot hykleri, synd og tilbakefall? b) Hvorfor er det viktigere å ha et godt hjerte enn en skarp hjerne?
13 Kristus sammenfattet Jehovas lov på følgende måte: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt,» og «Du skal elske din neste som deg selv.» (Mark. 12: 30, 31) Hvis vi får kjærligheten til Gud og kjærligheten til vår neste i vårt hjerte, i vårt sete for motiver og hengivenhet, da kommer hjertet til å drive oss til å tale og handle til Jehovas behag. Men hvis vi ikke har kjærlighet i vårt hjerte, vil rette ord og gjerninger ikke være antagelige, de vil være hyklerske og komme fra et tvesinnet hjerte. (Sl. 12: 3; Rom. 13: 8—10; 1 Kor. 13: 1—3; 2 Kor. 9: 7) Men hvis Jehovas lov om kjærlighet er skrevet i vårt hjerte, er den en del av oss, en del av vår personlighet, en uatskillelig del av vårt sete for motiver, og derfor kommer den til å bestemme våre motiver og alltid anspore oss til å handle på en rett måte.
14 «Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.» Når man ledes av et hjerte hvor Jehovas lov er skrevet, har man et fast og solid fotfeste for sine trin, slik at man ikke glir tilbake eller forviller seg vekk fra ulastelighetens vei. Denne verden er full av synd fordi den bare har Guds ord i en bok og ikke i sitt hjerte: «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot deg.» (Sl. 37: 31; 119: 11) Et hjerte som er fylt med Jehovas lov, er derfor en beskyttelse mot synd og tilbakefall. Denne verden regner begavelse for å være av størst verdi, men Jehova ser på hjertet. Hvilken nytte har verdens visdom når verden ut fra sitt onde hjerte drives til å misbruke den og gjøre den til dårskap i Jehovas øyne? Er det ikke bedre å ha et ordinært utrustet sinn som ledes til å bli brukt på en rett måte av et godt hjerte, enn å ha et strålende begavet sinn som ledes inn på skadelige veier av et ondt hjerte? Innrømmer ikke verdens ledere også nå at det er verdens moralske styrke og ikke dens hjernestyrke som så sårt trenger å forbedres? Men denne onde verden nekter å foreta den hjertets forandring som den trenger for å kunne overleve Jehovas Harmageddon-krig, selv om mange enkeltpersoner forlater den for å få den forandring i hjertet som må til forat de skal finne beskyttelse. Denne forandringen består i at de må få fjernet alle uriktige forskrifter fra sitt symbolske hjerte og i stedet få Jehovas lov skrevet der. Hvordan kan dette gjøres? Svaret på dette spørsmålet kan du finne i neste artikkel.