Spørsmål fra leserne
◼ Når Hebreerne 8: 13 sier at lovpakten ’holder på å bli gammel og snart vil være borte’, siktes det da til slutten på den jødiske ordning, som skulle komme i år 70 e. Kr.?
Nei. Noen har forklart Hebreerne 8: 13 på den måten. Men sammenhengen viser at det sikter til lovpaktens stilling fra den gang Jeremia forutsa at den nye pakt skulle sluttes.
I Hebreerne, kapittel åtte, stiller apostelen Paulus to pakter opp som motsetning til hverandre. Den «første pakt» var lovpakten, som Moses var mellommann for. Den «annen» eller nye pakt er en «pakt som er så mye bedre», som har Jesus som mellommann, og som «hviler på bedre løfter». — Hebreerne 8: 6, 7.
Paulus siterte Jeremia 31: 31—34, hvor Jehova lovte å opprette «en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt». Så skrev apostelen: «Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.» — Hebreerne 8: 13.
Brevet til hebreerne ble skrevet i «avslutningen på [de jødiske] tingenes ordninger», sannsynligvis omtrent ni år før romerne ødela Jerusalem i år 70 e. Kr. (Hebreerne 9: 26, NW) Noen har derfor forklart verset på denne måten: Da Jesus døde, godkjente ikke Gud loven lenger, men tilbedelsen i templet fortsatte fram til år 70. Så da Paulus skrev Hebreerne 8: 13, ’holdt lovpakten på å bli gammel og ville snart være borte’, noe som skjedde i år 70.
Men det er en annen forklaring som stemmer bedre med det Hebreerne, kapittel 8, sier.
Paulus understreket det Gud hadde sagt gjennom Jeremia da han sa at en ny pakt skulle erstatte lovpakten, som ikke var feilfri, ettersom den ikke kunne frembringe et rettferdig folk. (Romerne 3: 20) På Jeremias tid må jødene ha blitt overrasket over å høre at lovpakten skulle erstattes av en ny pakt, som kunne gjøre det mulig at synder ble fullstendig tilgitt.
Men da Gud hadde forutsagt at den nye pakt skulle sluttes, ble den gamle pakt på en måte foreldet. Selv om Gud tillot at lovpakten fikk gjelde til Messias kom og tjente som mellommann for den nye pakt, kan det sies om den at dens dager var talte fra den tid Jeremia skrev det han skrev. Det er derfor verset begynner slik: «Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet.» Eller som J. B. Phillips uttrykker det: «Bare det at Gud taler om en ny pakt . . . gjør den gamle foreldet.»
Den foreldelse som eksisterte fra den gang Jeremia 31: 31—34 ble skrevet, ble helt og fullt en virkelighet da Jesu død gjorde slutt på lovpakten. Derfor kunne Paulus cirka 28 år senere i det neste verset tilføye: «Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.» — Hebreerne 9: 1.
◼ Jesus sa til en mann som han hadde helbredet: «Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Mente han at vi blir syke fordi vi har syndet?
Nei, enhver sykdom er ikke nødvendigvis et resultat av en bestemt synd.
Johannes, kapittel 4, forteller at Jesus helbredet en mann som hadde vært syk i mange år. Senere traff Jesus denne mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» — Johannes 5:14.
Vi har alle arvet synd og ufullkommenhet fra Adam. (Romerne 5: 12) Et bevis for det er at vi helt «naturlig» blir syke fra tid til annen. Mannen som Jesus helbredet, var tydeligvis syk som følge av nedarvet ufullkommenhet. Ved Guds barmhjertighet ble mannen helbredet og vist frelsens vei gjennom Kristus. Han burde nå følge Frelseren. Hvis han isteden begynte å synde med vilje, ville noe verre enn sykdom ramme ham. Han ville gjøre seg skyldig i synd mot ånden, noe som ville føre til evig tilintetgjørelse. — Matteus 12: 31, 32.