Opplæring i å tale sannhetens liflige ord
1, 2. a) Hvilken befaling ga Jesus sine disipler da han var sammen med dem i Galilea etter sin oppstandelse? b) Hvorfor hadde de grunn til å være overveldet, men hvilken forsikring ga Jesus dem?
DA JESUS ble oppreist fra de døde og deretter viste seg for sine 11 disipler på et fjell i Galilea, slik han hadde lovt, ble det godtgjort at han virkelig var det talerør Jehova brukte for å gjøre kjent sannheten. Hvilke oppmuntrende og veiledende ord kom han så med? Han erklærte: «Jeg har fått all myndighet i himmel og på jord.» Denne myndighet på jorden omfattet noe som sto hans hjerte meget nær, nemlig fortsettelsen av det forkynnelsesarbeid han hadde satt i gang. Deretter ga han disiplene denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matt. 28: 16—20, NW; Joh. 2: 19—21.
2 For en overveldende befaling! En liten gruppe på 11 disipler ble bedt om å gå og forkynne for mennesker av alle folkeslag og lære dem opp og døpe dem! Bare for å anskueliggjøre det: I dag finnes det 149 språk som hvert for seg tales av minst en million mennesker, mens 16 av disse språkene hvert for seg tales av minst 50 millioner. For en oppgave det ville være for denne lille gruppen å lære bare dette antall språk eller å gi de millioner som levde den gangen, en grundig opplæring i å gå på livets vei! De må ha undret seg over rekkevidden av denne befalingen. Jesus sa riktignok at han skulle være med dem, men hvordan skulle et så omfattende arbeid kunne bli utført?
3. Hvordan var utgytelsen av den hellige ånd på pinsedagen til hjelp i forbindelse med utbredelsen av sannheten?
3 Bare ti dager etter at Jesus steg opp til himmelen, var omkring 120 disipler samlet i Jerusalem på pinsedagen. Plutselig hørte de en lyd som av en stormvind, og tunger liksom av ild viste seg over hodet på hver enkelt av dem. Betydningen av dette ble tilkjennegitt ved at de ble fylt av Guds hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk. Bare ved den anledning var det ytterligere omkring 3000 som av hjertet tok imot budskapet og ble døpt. Denne handlingen var ikke bare en bekreftelse på at det nå var denne lille gruppen trofaste kristne som hadde Jehovas ånd og ble ledet av ham, men den innebar også at døren var blitt åpnet slik at det budskap Jesus hadde forkynt, kunne bringes hurtig ut til trofaste jøder rundt omkring i mange nasjoner. — Ap. gj. 2: 1—4, 41.
4. Hva avmerket Kornelius’ omvendelse begynnelsen til?
4 Budskapet skulle imidlertid ikke være forbeholdt mennesker av jødisk avstamning. Jesus hadde befalt sine etterfølgere å gjøre «disipler av mennesker av alle folkeslag». Omkring tre år og fire måneder senere ble da også Peter av den hellige ånd ledet til å ta imot en innbydelse han fikk av den italienske høvedsmannen Kornelius. Omvendelsen av denne hedning og hans slektninger og nære venner avmerket begynnelsen til omfattende anstrengelser for å utbre Rikets budskap blant mennesker av alle folkeslag. Senere la Paulus og hans med arbeidere ut på forkynnelsesreiser gjennom Lilleasia, Hellas og Italia og muligens helt til Spania. (Ap. gj. 10: 1—35; 11: 18; Rom. 15: 24) De første disipler var seg tydelig bevisst hvor alvorlig og betydningsfullt deres evangeliseringsarbeid var. Som Paulus og Barnabas sa: «For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedninger, for at du skal være til frelse inntil jordens ende.» — Ap. gj. 13: 47; 1 Kor. 9: 16.
5, 6. Hvilke eksempler er det oppmuntrende for oss å tenke på hvis vi føler at vi ikke er så godt kvalifisert til å forkynne sannheten for andre?
5 Føler du det på samme måte? Er du klar over at Jesus er med sine etterfølgere i vår tid, at han utøver myndighet i himmel og på jord også nå i denne tiden, i avslutningen på denne tingenes ordning? Dette innebærer at de kristne fremdeles må gjøre disipler! Du innvender kanskje at du ikke er noen taler eller lærer, og at du umulig kan gjøre det som apostlene gjorde. Men hva følte de ved sin situasjon? Husk at de ble omtalt som «ulærde og lege menn». Likevel lærte de å tale så frimodig at til og med jødenes rådsherrer og eldste «kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus». — Ap. gj. 4: 13.
6 Til og med slike fremtredende talsmenn og tjenere for Jehova som Moses og Jeremias følte at de ikke strakk til når det gjaldt å etterkomme Jehovas befalinger. Da Jehova bød Moses å tale til Farao, innvendte Moses at han ikke var noen «ordets mann», men at han var «tung i mæle og tung i tale». (2 Mos. 4: 10) I sin tid klarte imidlertid Moses under Jehovas ledelse å tale til hundretusener da han førte Israels folk til det lovte land. Jeremias sa likeledes: «Akk, Herre, [Jehova]! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.» Men Jehova svarte: «Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg byder deg, skal du tale.» — Jer. 1: 6, 7.
7. Hvilket spørsmål er det viktig å tenke over, og hva viser at Jehovas støtte er tilstrekkelig?
7 Selv om vi føler at vi er ulærde som apostlene, eller tunge i tale som Moses, eller for unge som Jeremias, så gjelder spørsmålet egentlig om det er vårt ønske å delta i Jehovas tjeneste. Hvis det er tilfelle, kan vi være forvisset om at Jehova vil sørge for at vi får den opplæring, styrke og støtte vi må ha for å kunne undervise og gjøre disipler i samsvar med Jesu befaling, et arbeid som fremdeles pågår nå i endens tid, og det i en utstrekning som aldri før. Unge og gamle, over 1 600 000 alt i alt, deltar nå i denne tjenestegjerning i 208 land og øygrupper omkring i verden. Men avslutningen på dette arbeidet nærmer seg nå raskt, og det trengs flere arbeidere. Vil du være med på det? (Matt. 9: 37; 10: 23) Hvis du ønsker å forbedre din evne til å tale om det gode budskap og undervise andre, vil du sikkert med glede sette deg inn i hvordan Jehova gjør dette mulig. — 2 Kor. 3: 5.
Opplæring i hjemmet
8. Har vi bibelsk støtte for å lære opp de unge til å prise Jehova?
8 Opplæringen til å tjene Jehova fra ungdommen av begynner i hjemmet, ja, allerede mens barna er helt små. (2 Tim. 3: 14, 15) Jesus ga yppersteprestene og de skriftlærde denne påminnelse: «Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt deg lovprisning?» (Matt. 21: 15, 16) Dette fordrer mye hjelp, og oppmuntring fra foreldrenes side. Jesus må ha fått en utmerket opplæring i sitt hjem som gjorde ham fortrolig med Skriften og inngjøt ham tro på den, for da han bare var 12 år gammel, var til og med lærerne i templet ute av seg av forundring over hans forstand og svar. (Luk. 2: 47) Kristne familier i vår tid blir likeledes oppmuntret til å studere og lese sammen for å gjøre sine barn kjent med Jehovas veier.
9. Hvorfor er det viktig å lese Bibelen?
9 Jehovas Ord inneholder hans veiledning for hvordan vi bør leve, og vi gjør derfor vel i å la det få en fremtredende plass i våre familiedrøftelser. Ettersom Jehova selv har ledet nedtegningen av de tanker det inneholder, opplyser det oss om hans syn på unyttige og gagnlige gjerninger og gir god veiledning i hva som er oppbyggende og meningsfylt tale. Mange Jehovas vitner finner stor glede i å lese Bibelen regelmessig sammen med sin familie. De finner at det ikke bare forbedrer deres evne til å lese og tale, men at det også, som viktigere er, styrker deres tro og deres forståelse av Jehovas hensikter og hjelper deres barn til å få en god start i livet og et ønske om å dele sannheten med andre.
10. Hvilken evne bør utvikles, og hvordan?
10 Det er imidlertid ikke nok bare å lese. Vi bør være interessert i å delta i de siste dagers evangeliseringsarbeid under Jesu ledelse, og det er påkrevd å huske det vi leser, hvis vi skal kunne fortelle det til andre. Konsentrasjon og repetisjon må da til. Snakker du med andre om det du leser? Hvorfor ikke innstille deg på å samtale med din familie om bibelske og andre oppbyggende opplysninger du kommer over? Folk flest har det svært travelt nå til dags, og alle har ikke like god tid til å lese, derfor er det opplysende og gagnlig å benytte de anledninger som byr seg, til å la andre bli delaktige i det vi lærer. Har du prøvd å velge ut et emne som hele familien kan drøfte i fellesskap under et måltid? Det kan nok koste foreldrene litt anstrengelser å oppmuntre alle i familien til å delta, men hvor gledelig er det ikke å se barna utvikle evnen til å tale godt, særlig om bibelske spørsmål og andre emner av betydning i livet! — 2 Mos. 12: 26, 27; Ordspr. 4: 1, 4.
11. Nevn noen gode kilder en kan øse stoff av til bibelske samtaler.
11 En fin kilde å øse stoff av til familiedrøftelser har vi i Jehovas vitners ukentlige møter. Prøv å repetere det som blir sagt. Eller kanskje dere vil ha glede av å drøfte de mange forskjellige artiklene i bladene Vakttårnet og Våkn opp! Når du har lest en artikkel, kan du snakke med din familie om de forskjellige punkter du syntes var interessante. Mange familier gjør det også til en vane å drøfte dagens tekst fra Bibelen med kommentarer, som står i Vakttårnet. Men la det ikke bare være foreldrene som kommer til orde. Oppmuntre dine barn til å kommentere det stoffet dere leser, eller dagsteksten fra Bibelen. Eller prøv å gi dem i oppdrag å redegjøre for et emne av spesiell interesse overfor familien, slik at de kan ha gagn av erfaringen og føle at de også er med på å yte noe.
12. Hvordan var en eldre bror blitt i stand til å tale med letthet om bibelske emner?
12 Øvelse medfører framskritt. Dette var også tilfelle med et eldre Jehovas vitne som i mange år besøkte forskjellige menigheter i egenskap av kretstilsynsmann for å bygge dem opp åndelig sett. I årenes løp utviklet han evnen til å komme med dyptloddende kommentarer til en mangfoldighet av bibelske emner. Det var ikke noe problem for ham når som helst å besvare et bibelsk spørsmål utførlig og med mange interessante detaljer, men det kom av at han hadde benyttet tiden til personlig studium og til å repetere det han hadde lest, og dette hadde han gjort gang på gang i personlige samtaler, på bibelstudier og i offentlige foredrag.
13. Hvordan kan vi hjelpe vår familie til å bli «lært av [Jehova], og hvordan vil det være til gagn for alle?
13 Kan du gjøre det samme? Hva med dine barn? Kan de med mer enn noen få korte ord forklare hva de tror om forskjellige bibelske emner? De fleste mennesker liker det de er dyktige til, og med din hjelp og ved at du får i gang oppbyggende familiedrøftelser, kan hele din familie gjøre framskritt hva det å tenke og å tale angår. Når vi blir dyktige på dette område, kan vi så hjelpe andre på veien til evig liv. (Ordspr. 15: 2) Prøv å snakke med de andre i din familie om bibelske sannheter hver dag for derved å bidra til å styrke deres kjærlighet til Jehova og deres tro på hans hensikter. Da vil de også få et ønske om å være med på å gjøre disipler under Jesu ledelse. På denne måten blir det likedan med dine barn som det er med dem Jehova anerkjenner som sine «barn»: «Alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» — Es. 54: 13.
Undervisning i menigheten
14. a) Hva er formålet med den teokratiske tjenesteskolen? b) Hvem kan ha nytte av den, og hvor?
14 Foruten å oppmuntre til en slik fin opplæring i hjemmet arrangerer også Jehovas vitners menigheter ukentlig undervisning med tanke på tjenestegjerningen. Paulus oppfordret Timoteus til å bli «en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du rettelig lærer sannhetens ord», og en lignende oppfordring får de unge i dag. (2 Tim. 2: 15) En fremragende ordning Jehova har truffet gjennom sin organisasjon for å hjelpe alle interesserte til å bli godt kvalifisert til å forkynne det «gode budskap», har vi i den teokratiske tjenesteskolen. Dette ukentlige kurs har Selskapet Vakttårnet satt i gang i over 28 000 menigheter av Jehovas vitner over hele verden. Alle som ønsker å bli opplært av Jehova til å delta i felttjenesten, vil ha utbytte av dette lærerike program, takket være den fremadskridende opplæring det byr på. — Ordspr. 4: 18.
15. a) Hva er det som viser at skolens program blir verdsatt? b) Hvilke resultater har skolen ført til?
15 Det foreligger ingen offisielle tall som viser hvor mange som er tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen verden over, men det gjennomsnittlige antall til stede ved denne skolen i USA er for tiden over 100 prosent av antall deltagere i felttjenesten. Dette skulle tyde på at det nå er godt og vel 1 600 000 rundt omkring i verden som får opplæring i å tale om bibelske emner for at de skal bli dyktiggjort til tjenestegjerningen. Finnes det noen annen skole med så mange deltagere som får opplæring i den kristne tjeneste? Finnes det noen annen skole som har frambrakt så mange foredragsholdere verden over, eller så mange som på en effektiv måte kan undervise i Guds Ord? I løpet av bare ett av de siste årene ble det holdt 1 190 748 offentlige bibelske foredrag av menn som har fått opplæring ved den teokratiske tjenesteskolen. Vi har god grunn til å være takknemlige for det privilegium å være med på den teokratiske tjenesteskolen, et privilegium som står åpent for alle som er tilknyttet Jehovas vitners menigheter.
16. I hvilke tre henseender kan en ha gagn av den teokratiske tjenesteskolen?
16 Hvis du ikke er kjent med dette kurs til opplæring i tjenesten, innbys du herved til å komme til Jehovas vitners lokale Rikets sal og gratis nyte godt av kursets lærerike program. Du behøver ikke å være et av Jehovas vitner for å kunne gjøre dette. Også de som ikke er tilmeldt skolen, kan ha gagn av den i tre henseender. Hvordan det? For det første er det et ukentlig program for bibellesning, og det finnes utfyllende stoff til personlig hjemmestudium som er tilgjengelig for alle tilstedeværende. Dernest har vi selve skolen med dens ukentlige program, som omfatter fem taler som har tilknytning til Bibelen, og som blir utarbeidet av skolens elever, både unge og gamle, menn og kvinner. Disse talene etterfølges av nyttige forslag til forbedring, som blir gitt av den tilsynsmann som er satt til å lede kurset. Endelig finnes det mange anledninger til å gjøre bruk av det tildelte stoffet til å bygge opp andres tro, noe elevene setter pris på.
17. Kan stoff fra tjenesteskolen benyttes i felttjenesten? Forklar.
17 Et av vitnene i Japan utarbeidet en tale over emnet: «Guds folk pålegges å gå ut fra Babylon.» (Åpb. 18: 4) Hun fant ut at det ville være bra å gjennomgå stoffet med en bekjent som var medlem av et kirkesamfunn, for å se hennes reaksjon. Hun foretok så et spesielt besøk og gjennomgikk talen med vedkommende. Det førte til at denne damen ble meget interessert i Bibelens budskap og tok imot tilbudet om et hjemmebibelstudium.
18. Hva legger skolen vekt på, og i hvilken hensikt?
18 Den teokratiske tjenesteskolen legger vekt på at det vi lærer, må være basert på Bibelen. Dens formål er å hjelpe alle interesserte til å bli dyktige til å undervise både sin egen familie og andre i Guds Ord. (Heb. 5: 12) Den understreker at vi ikke må stole på vår egen visdom når vi underviser andre, men heller på Guds Ord, som med rette kalles «livets ord». — Fil. 2: 16.
19. a) Hvilket effektivt undervisningsmønster dannet Jesus? b) Hvorfor bør ikke mangel på verdslig utdannelse holde noen tilbake fra å nyte godt av denne opplæringen?
19 Det undervisningsmønster den teokratiske tjenesteskolen følger, er det samme som det Jesus benyttet. Det er preget av tillit til Guds autoritative Ord, en enkel måte å tale på og bruk av illustrasjoner. Den kjensgjerning at enkelhet er en nøkkel til effektiv undervisning, virker oppmuntrende på mange. Som Paulus forklarte, har det ikke vært folk med høy utdannelse eller de «vise etter kjødet» som Gud har kalt, «ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme . . . Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud». (1 Kor. 1: 26—31) Mangel på verdslig utdannelse bør derfor ikke holde noen tilbake fra å melde seg inn på den teokratiske tjenesteskolen eller fra å dele sannheten med andre.
20. Hva måtte Salomo gjøre for å kunne benytte liflige ord når han lærte andre sannheten?
20 Alle som ønsker å bli effektive i tjenesten, må anstrenge seg for det. Til og med om kong Salomo ble det skrevet: «For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordspråk. Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hva riktig er, sannhets ord.» De som er tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen, har et lignende ønske om å lære alle som søker sannheten, Jehovas ord. De er klar over at dette fordrer omhyggelig granskning og studium av Bibelen, slik at de kan finne de liflige ord som kan gjøre deres budskap både interessant og lærerikt for deres tilhørere. Som Salomo bemerket, kan slike velvalgte ord være like virkningsfulle som brodder, når det gjelder å lede folk på veien til livet. — Pred. 12: 9—11.
21. Hvordan bør vi snakke med vår familie, og hva må vi ikke gjøre?
21 Hvis vi i likhet med Salomo er interessert i å finne og bruke riktige og liflige sannhets ord, burde det ha innvirkning på vår dagligtale. Det burde ha innvirkning på våre samtaler med vår familie og våre venner, og på våre samtaler på arbeidsplassen og i felttjenesten, for kristne mennesker bør ikke ha to talenormer. Fedre blir oppfordret til ikke å ’egge sine barn til vrede’. Hustruer blir oppfordret til å ha «ærefrykt» eller «dyp respekt» (NW) for sin mann og barn til å ’hedre sin far og sin mor’. (Ef. 4: 31—5: 4, 33; 6: 2—4; Tit. 2: 7, 8) Hvorfor skulle noen tale på en måte som gjør andre i deres familie ulykkelig, eller fare med sladder eller finne glede i å komme med en krass eller spydig bemerkning? Som Jesus sa: «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent.» — Matt. 15: 15—20.
22. Hvordan kan vårt hjerte bli tilskyndt til å tale om slikt som er oppbyggende?
22 Det motsatte er også tilfelle. Hvis vi fører inn i vårt hjerte de oppbyggende, trosstyrkende opplysninger som den «tro og kloke tjener»-klasse forsyner oss med som ’åndelig mat i rette tid’, vil vårt hjerte drive oss til å tale livets ord, som fremmer legedom, fred, lykke og ærbødighet for vår Skaper. Er det en slik hjertetilstand dere foreldre bygger opp hos deres barn? Er det en slik holdning dere styrker hos dere selv ved et regelmessig program for lesning og studium av Bibelen? I så fall følger dere en handlemåte som vil gi dere en fin forståelse av Jehovas enestående hensikter, og som vil sette dere i stand til å bidra både til «menighetens oppbyggelse» og til et lykkelig familieliv. — 1 Kor. 14: 12; Sl. 19: 15.
23. Hvilket arbeid som fremdeles pågår, bør vi ønske å delta i, og hvordan?
23 Hvis det er ditt ønske å kunne tale liflige sannhets ord i likhet med Salomo, vil Jehova hjelpe deg til dette. Vis at du ønsker det, ved den måten du snakker med din familie på, og ved å gi uttrykk for takknemlighet for de ting Jehova har skaffet til veie. (Ef. 5: 20) Vend din families og dine venners hjerte og sinn til Skaperen når du taler, «ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer». (1 Kor. 2: 13) Når du gjør dette, vil du og din familie bli tilskyndt til å delta i det store evangeliseringsarbeid som ble forutsagt av Jesus, det talerør Jehova brukte for å gjøre kjent sannheten, et arbeid som nå blir utført over hele verden. I en utstrekning som aldri før setter nå Jehova sitt folk i stand til å gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag. Du kan også delta i denne profetiske gjerning ved å følge salmistens oppfordring: «Alt som har ånde, love Herren [Jah, NW]! Halleluja!» Sl. 150: 6.
[Bilder på side 40]
Den teokratiske tjenesteskolen dyktiggjør alle interesserte til å undervise sin egen familie og andre i Guds Ord
Over 1 600 000, unge og gamle, menn og kvinner, er til stede på den teokratiske tjenesteskolen