Nyheter som gir grunn til ettertanke

Hinnoms dal graves opp

● I fjor sommer ble den lille haugen utenfor Jerusalems vestmur senket av bulldosere, og gamle murer fra tidligere tider kom til syne. Gravingen er av stor interesse for den som studerer Bibelen. Den bekrefter nemlig hva dette området utenfor bymurene, som før hadde form av en dal, ble brukt til. «Byens innbyggere kastet i flere hundre år søppel over bymuren og ned i Hinnoms dals dyp,» skriver «The Jerusalem Post». Avisen sier videre: «Under ryddingen av skråningen er det blitt avdekket tonnevis av gammel keramikk foruten bein av kameler, geiter og sauer.»

Dette viser at da Jesus brukte det greske ordet «Gehenna» (som i den vanlige norske bibeloversettelsen er oversatt med «helvete») for å beskrive de ondes straff, brukte han det som et betegnende symbol på ødeleggelse, slik det også blir påpekt i tillegget til den interlineare gresk-engelske bibeloversettelsen «The Emphatic Diaglott»:

«På dette stedet ble det kastet all slags søppel, døde dyreskrotter og de ubegravde lik av forbrytere som var blitt henrettet. Det ble stadig holdt ved like en ild for å fortære dem. . . . ’Gehenna’, slik det forekommer i Det nye testamente, . . . betegner ikke på noe sted et sted med evig pine.» — Matt. 5: 22, 29, 30; 10: 28; 18: 9; 23: 15, 33.

Klaudios Ptolemaios — en bedrager

● Hvor sikker kan vi være på at den gamle babyloniske tidsregning, som er godtatt i vide kretser, er pålitelig? Kronologene har i mange år satt sin lit til den kongeliste som ble utarbeidet av Klaudios Ptolemaios, en gresk lærd i det annet århundre som ofte blir regnet som oldtidens største astronom.

Den kjente fysikeren Robert R. Newton ved Johns Hopkins universitet har imidlertid nylig utgitt en bok med tittelen «Klaudios Ptolemaios’ forbrytelse», og her legger han fram beviser for at mange av Ptolemaios’ astronomiske observasjoner ble «bevisst fabrikkert» for at de skulle stemme overens med de teorier han allerede hadde framsatt, «slik at han kunne hevde at observasjonene beviste teorienes holdbarhet».

I en kommentar til Newtons bok skrev bladet «Scientific American»: «Ptolemaios kan ha gått så langt i sitt bedrag som til å dikte opp lengden på de babyloniske kongers regjeringstid. Ettersom en god del av den moderne vurdering av den babyloniske tidsregning har vært basert på en kongeliste som Ptolemaios benyttet for å angi årstallene for påståtte babyloniske observasjoner, må nå ifølge Newton ’all relevant tidsregning vurderes på ny, uavhengig av Ptolemaios’ [konge]liste’.» — Oktober 1977, side 80.

Disse oppdagelsene illustrerer hvorfor vi ikke kan stole på verdslig historie og verdslig tidsregning som ikke stemmer overens med Bibelen. I motsetning til verdslige historieskrivere hadde bibelskribentene ingenting å vinne på å framstille kjensgjerningene forkjært. Det de skrev, ble dessuten en del av «hele Skriften», som «er inspirert av Gud». — 2 Tim. 3: 16, NTM.

Tok Jeremias feil?

● «Amman står — Jeremias tok feil» lyder overskriften i en artikkel, som nylig sto i den amerikanske avisen «Atlanta Journal and Constitution». Artikkelen sier at «Jeremias forutsa at det gamle Ammon [nå Amman, hovedstaden i Jordan] skulle bli til ’en øde grusdynge’. Esekiel sa at det skulle bli en beitemark for kameler og et tilholdssted for beduiner». — Se Jeremias 49: 2; Esekiel 25: 4, 5.

Tok Jeremias feil? Vår tids Amman i Jordan er ikke noe øde sted, påpeker avisen og mener at Jeremias derfor må ha tatt feil. Men ved å komme med en slik forhastet kritikk overser avisen at Jeremias ikke sa noe om at det gamle Ammon skulle være ødelagt FOR BESTANDIG, slik det for eksempel ble forutsagt om Babylon, som ligger øde den dag i dag. — Es. 13: 19, 20.

Jeremias’ profeti ga i virkeligheten rom for den mulighet at Ammon senere ville bli bebodd igjen. Bare noen vers etter at vi har lest om den forutsagte ødeleggelse, kan vi nemlig lese: «Men deretter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier [Jehova].» — 49: 6.

Men før dette skjedde, gikk profetien om ødeleggelse i oppfyllelse til minste detalj. «The Biblical Archaeologist Reader» sier om det: «Arkeologiske utgravninger har vist at fast bosetting i Ammons land faktisk opphørte før midten av det sjette århundre før Kristus . . . beduinstammer fra ørkenen . . . gjorde slutt på den halvautonome ammonittiske stat.» — Bind 11, sidene 87, 88.