Vil du unngå å bli vanæret? Unngå da å handle overmodig

 1. Hvorfor er et overmodig menneske i alvorlig fare?

ET OVERMODIG menneske er i alvorlig fare. Han antar visse idéer som er i samsvar med hans ønsker, og inntar en avvisende holdning overfor andre synspunkter. Av den grunn følger han en overmodig kurs som fører til ukloke handlinger og til slutt til skam for ham. Og det er lite som kan bli gjort for å hjelpe ham når han først har begynt å følge en slik kurs, for hans overmot gjør ham arrogant, uforskammet og ufornuftig.

 2. Nevn et eksempel på overmot overfor Gud.

² Vi har for eksempel dem som sier at det ikke er noen Gud. Det ville ikke falle dem inn å si at et hus er blitt til uten at noen har bygd det. Men når en henleder deres oppmerksomhet på naturen, som er langt mer komplisert, slutter de å bruke sin sunne fornuft, og de hevder at det ikke er noen Skaper, og til og med at hele naturen, innbefattet dem selv som fornuftutstyrte mennesker som er en del av den, ved blinde krefters virksomhet har oppstått av livløst stoff, som ikke har forstand.

 3. Hvem av jordens beboere er mest overmodige?

³ Enda mer overmodige er de prester som antar høytklingende titler, som til og med krever at andre skal vise dem ærbødighet, og som hevder at de er autoriteter og religiøse veiledere for sine menigheter, og samtidig drister seg til å sette sine ord og tradisjoner over Guds Ord, Bibelen. — 2 Tess. 2: 3, 4.

 4. a) Hvorfor er overmodige mennesker i virkeligheten i trelldom? b) Hvorfor viste Djevelen overmot, og hva førte det til for ham?

⁴ Disse menneskene ville bli forferdet hvis en sa til dem at de er i trelldom, i trelldom under en gud, og det en falsk gud, men de er det, for den bibelske regel er at en er en tjener for den som en tjener. (Rom. 6: 16) Selv om de ikke vet det, underordner de seg under Satan Djevelen, som Bibelen kaller «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) Bibelen beretter om hvordan Djevelen handlet overmodig overfor Jehova Gud da Job i landet Us levde, ved å bestride at Jehova hadde rett til å inneha overherredømmet og gjøre krav på udelt hengivenhet. Han kom hovmodig med den beskyldning at ingen tjente Jehova helhjertet, selv ikke den dypt religiøse mannen Job. Da Jehova framtvang en avgjørelse, kunne ikke Djevelen framlegge noe konkret bevis mot Job, men for å underbygge sin hovmodige påstand grep han til en bakvaskelse og sa at Jobs rette handlemåte skyldtes at Gud hadde bestukket ham, og at Job ikke hadde en rett hjertetilstand. For å bevise riktigheten av denne overmodige ærekrenkelse fulgte han en morderisk handlemåte, men til slutt mislyktes det fullstendig for ham, og han ble selv vanæret som en ondsinnet løgner. — Job 1: 8—22.

Babylon var overmodig overfor Gud

 5. Hvordan vet vi at Babylon hadde akkurat den samme ånd som Djevelen?

⁵ Et av de mest slående eksempler på faren ved en overmodig handlemåte har vi i den handlemåte som ble fulgt av oldtidsbyen Babylon, som var sete for Satans falske religion etter vannflommen i Noahs dager. Dette er ikke bare en påstand, for Bibelen og den verdslige historie, som alle kan gå til for å få beviser for dette, beretter om dens bedragerske og stolte handlinger overfor Gud og om den ydmykelse det førte til for den. (En interessant opplysning i denne forbindelse finner vi i beretningen i Job 1: 17 hvor det står at Djevelen brukte kaldeerne [babylonierne] som et redskap i sine bestrebelser for å underbygge sin løgnaktige beskyldning mot Jehova og hans tjener Job.)

 6. Ved hjelp av hvilke navn beskriver Jehova på en god måte Babylons overmot overfor ham?

⁶ I sin profeti mot Babylon i Jeremias’ bok, kapittel 50, tiltaler Jehova det som «Merata’ims land» og dets borgere som «Pekods innbyggere». «Merata’ims land» betyr «det dobbelte opprørs land», og «Pekods innbyggere» betyr «innbyggerne i straffens land».a Hvor godt beskriver ikke Jehova ved disse navnene Babylons overmot og den ødeleggelse som til slutt skulle komme over det.

 7. Hvorfor kunne Babylon med rette bli kalt «det dobbelte opprørs land»?

⁷ Hvorfor var Babylon «det dobbelte opprørs land»? For det første var det bygd av Nimrod som ble kalt Merodak da han ble guddommeliggjort. Noen mener at dette navnet betyr «stor opprører». Nimrod var en opprører mot Jehova, og Babylon hadde vært dobbelt opprørsk ved at det med ild og sverd hadde omstyrtet Jehovas folks rike, ødelagt hans tempel, massakrert hans folk og bortført tusenvis av dem til landet Sinear, som den hebraiske patriark hadde dratt ut av på Guds befaling. Og hvor overmodig det var da det gjorde dette! Det var mer enn opprørsk. Det var dobbelt opprørsk. Av den grunn fortjente det å bli hjemsøkt eller straffet av Gud.

 8. a) Hvordan viste Babylon seg overmodig overfor Jehova? b) Hvordan var Babylon den hammer som slo hele jorden, og hvilken beslutning traff Jehova angående det?

⁸ Babylon betraktet seg selv som verdens overherre. Ville ikke dets gud Merodak sørge for at det fikk beholde denne høye stillingen? Det handlet overmodig overfor universets Overherre, Jehova, ja, det gikk til og med så langt at det dristet seg til å angripe Jehovas trone, det vil si den tronen som kongene i Davids ættelinje satt på, og til å vise et så stort overmot at det ødela Jehovas tempel. Hvor høyt hevet det seg ikke i sin stolthet, bare for til slutt å bli omstyrtet! Guds rettferdige beslutning var:

«Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann . . . Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse. Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden [Babylon hadde ødelagt mange nasjoner]! Hvor Babel er blitt til en forferdelse [gjenstand for forbauselse, NW] blant folkene! Jeg stilte snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste av det; du ble funnet og grepet; for mot [Jehova] hadde du gitt deg i strid.» — Jer. 50: 21—24.

Et overraskende fall

 9. Hva kunne inntagelsen av Babylon sammenlignes med, og hvorfor var det ikke i stand til å unngå å falle?

⁹ Den som hadde fått befaling om å omstyrte Babylon, var perseren Kyros II, og han gjorde det med stor dyktighet. Det mektige, selvstendige Babylon ble overrumplet da det ikke var på vakt, og det satte dets forsvarsverker ut av kraft. Kyros’ styrker møtte praktisk talt ingen motstand da de som ved et mirakel kom opp fra Eufrats elveleie og inn gjennom dets ulåste, dårlig bevoktede indre porter. Det var akkurat som om Jehova med dyktig hånd hadde satt opp en snare eller en felle for det og fanget det før det visste hva som skjedde. Babylon var lammet. Hvorfor hadde det ikke vært i stand til å unngå at dette skjedde? Ja, det syntes umulig at noe slikt kunne skje. Men det skyldtes ikke Kyros’ hærers styrke. Nei, overmodige Babylon, det var ingen ting du kunne ha gjort ved det, for «mot [Jehova] hadde du gitt deg i strid». Derfor måtte ditt fall være noe utenom det vanlige. Jehova viser at han selv sto bak ditt forbausende fall:

10. Forklar Jehovas beskrivelse av Babylons fall?

¹⁰ «[Jehova] har åpnet sitt rustkammer og tatt fram sin vredes våpen [hans krigsvåpen, især mederne og perserne]; for Herren, [Jehova], hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land. Kom imot det fra alle kanter [selv så langt borte fra som Armenia og Ararat-fjellet]! Åpne dets forrådshus, dyng opp som korndynger det som finnes der [dyng opp dets rikdommer utenfor slik at plyndrerne kan ta dem], og slå det med bann [og vi det til ødeleggelse, NW (som noe som er ’vigd’ til Gud og ikke lenger kan brukes av mennesker)]! La det ikke ha noe igjen [ingen etterfølgere]! Drep alle dets okser [dets ledere], la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid.» — Jer. 50: 25—27.

11. Når kunne lyden av dem som flyktet, høres, og hvem var de?

¹¹ Men hvordan skulle det gå med de fangene i henne som hadde lidd under hennes overmot? Gud sier: «Hør! De er flyktet og unnkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion [Jehovas], vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!» (Jer. 50: 28) Dette hørtes særlig da Kyros den store i sitt første regjeringsår utstedte et dekret (i 537 f. Kr.) om at alle de jødene som ville, kunne vende tilbake til Sion og gjenoppbygge sin Guds tempel der. (Esras 1: 1—4) De dro derfor ut på en velordnet måte og med et godkjent formål, men de var så ivrige, nidkjære og lykkelige at de dro ut som om de flyktet fra et fengsel hvor de hadde vært i slaveri og ikke hadde kunnet tjene sin Gud på en fullstendig og tilfredsstillende måte.

12. a) Hvorfor jublet israelittene som «flyktet», og hvordan ble Merodak ydmyket? b) Hvordan beskriver Jehova lønnen for overmot i Jeremias 50: 29, 30?

¹² Mens Babylon ble til skamme, jublet derfor Guds tjenere. Kyros ga dem tillatelse til å føre tilbake de hellige kar som babylonierne hadde stjålet fra Jehovas tempel, og de kunne ifølge den kongelige befaling gjenreise et nytt tempel på det stedet hvor Salomos tempel i Sion tidligere lå. Da de hadde kommet tilbake, kunne de avsløre Babylons overmot og fortelle om den hevn som Jehova hadde tatt over det fordi det hadde vanhelliget templet og dets kar for tilbedelse. Det var ydmykende for Merodak at hans eget tempel måtte gi fra seg de stjålne karene som tilhørte Jehovas tempel. Jehova fortsetter med å si:

«Kall skytterne sammen mot Babel . . . Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unna! Betal det etter dets gjerninger gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot [Jehova] har det opphøyd seg, mot Israels Hellige. Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag.» — Jer. 50: 29, 30.

Gjengjeldelsen

13. På hvilken måte var Jehovas seier over Babylon en nøyaktig gjengjeldelse?

¹³ Profeten Jeremias kom med følgende klage over Sion da Babylon ødela Jerusalem i 607 f. Kr.: «Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som ’bæres på armen? Skal prest og profet slås i hjel i [Jehovas] helligdom? Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo i hjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel.» (Klag. 2: 20, 21) De mediske og persiske bueskytterne skjøt derfor som en gjengjeldelse ned alle babyloniere som forsøkte å flykte. De trengte inn i byen og drepte dens unge menn på gatene og tilintetgjorde nådeløst krigerne der.

14. I hvor stor grad var Babylon overmodig i Jehovas øyne, og hva måtte det erfare?

¹⁴ Babylon hadde vært selve personifikasjonen av overmot. Jehova sier: «Se, jeg kommer over deg, Sadon [Overmot, NW], . . . for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker deg. Og Sadon [Overmot, NW] skal snuble og falle uten å ha noen som reiser det opp, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det.» (Jer. 50: 31, 32) Babylon hadde ikke dratt lærdom av det som dets mektigste konge, Nebukadnesar, erfarte da han ble hjemsøkt av Jehova Gud og ble sinnsyk i sju år, og da han etter å ha blitt frisk og gjeninnsatt på tronen anerkjente himmelens konge og sa: «Dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.» (Dan. 4: 1—37) Nei, det måtte på en smertelig måte erfare sannheten i ordspråkene: «Enhver overmodig er en vederstyggelighet for [Jehova]» og «Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot». (Ordspr. 16: 5, 18) De ble en hard virkelighet for hans dattersønn Belsasar som ble brakt til å snuble og falle akkurat da han satte seg opp mot Jehova ved å vanhellige tempelkarene i et drikkegilde.

15. a) Hvor alvorlig snublet Babylon? b) Hvilken ydmykende handling måtte Babylon utføre før Gud hadde avsluttet sin sak mot det?

¹⁵ Babylon snublet så kraftig at det aldri kunne få tilbake verdensherredømmet. Selv om de senere babyloniske kongene Nebukadnesar III og Nebukadnesar IV gjorde opprør mot det persiske herredømme, mislyktes det for dem. Hvorfor det? Jo, fordi Guds brennende vrede fortsatte å være over det inntil det var blitt som et «utbrent berg». (Jer. 51: 25) Men før det skulle bli fullstendig utbrent, ville det bli tvunget til å løsne sitt grep om Guds folk og til å se at Sion og dets tempel ble gjenoppbygd, noe som ville være en del av Guds hevn: «Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare. Deres gjenløser er sterk, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro.» — Jer. 50: 33, 34.

Overmot og avgudsdyrkelse fører til avsindige handlinger

16. a) Hvordan handlet Jehova som Gjenløser for sitt folk? b) Hvordan beskrev Jehova hvor rystet Babylon ble da han førte sin sak mot det?

¹⁶ Babylon glemte at selv om Gud hadde «solgt» sitt folk, hadde ikke Babylon betalt noe til ham. Han overga i virkeligheten Israel til trelldom på grunn av deres synder. (Es. 52: 3) Men fordi han handlet i sin rett som Gjenløseren, som alle skapningers Eier, ga han betaling til det folk som befridde dem. Gud ga Persia et annet folk i bytte for sitt folk, og det var Egypt, som kom under Kyros den stores sønns, Kambyses’, herredømme. Den smerte og uro Babylon følte da Gud fullbyrdet sin rettferdige dom, blir beskrevet av det Jehova deretter sa:

«Sverd over kaldeerne, . . . over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn! Sverd over snakkerne! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet. Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blant dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet. Tørke over dets vann! De skal tørkes ut! For det er et land med avgudsbilder, og med sine gruelige avguder [på grunn av sine forferdelige syner, NW] ter de seg som rasende. Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mer reise seg igjen, og slekt etter slekt skal ingen bo der.» — Jer. 50: 35—39.

17. Hvordan ga Jehova en klar advarsel til Babylon om hva dets overmot ville føre til?

¹⁷ Som en klar advarsel til babylonierne sa Jehova i virkeligheten: ’Ja, dere overmodige babyloniere, bare skryt av at Babylons storhet skal vare i ubegrenset tid. Det er bare tomme ord! Gjør dere modige, dere mektige menn. Deres mot skal forvandles til redsel. Hester og vogner — unyttige skal de bli. Dere leiesoldater — som svake kvinner skal dere bli. Skatter — til rov skal de bli. Eufrat, som skal bli ledet til side, vil ikke være til noen nytte når det gjelder å beskytte den overmodige byen. Deres utskårne bilder kan ikke redde dere, for avgudsdyrkelse gjør ikke noe folk åndelig sunt. Forferdelige syner er alt dere kan få når disse avgudsbildene svikter dere under de vanskeligheter som plutselig kommer over dere, inntil dere blir drevet til vanvidd.’

Babylon skulle til slutt bli fullstendig forlatt

18. a) I hvor stor grad ville Babylon bli straffet fordi det dristet seg til å kjempe mot Gud? b) Hvilket fryktinngytende bilde maler Jehova av Babylons beseirere?

¹⁸ Babylon begikk ikke bare den synd som besto i avgudsdyrkelse, men dristet seg også til å kjempe mot Jehova, og derfor skulle dets straff fortsette å gjøre seg gjeldende inntil den hadde brakt fullstendig og evigvarende ødeleggelse over dets organisasjon: «Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, . . . skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn oppholde seg der.» (Jer. 50: 40) Jehova maler et fryktinngytende bilde av hennes beseirere, for det heter videre i profetien:

«Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå fram fra jordens ytterste ende. Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot deg, Babels datter!» — Jer. 50: 41, 42.

19. a) Når og hvordan gikk den fulle betydning av Jeremias 50: 43 opp for Belsasar, og hvilken virkning hadde det på ham? b) Hva sammenlignet Jehova babylonierne og deres beseirere med?

¹⁹ Babylons innbyggere ble tvunget til å se på Nabonids og hans styrkers nederlag utenfor Babylon og hans flukt mot Borsippa. Styrkene fra fjerne steder, selv fra det nordlige Babylon, kom ene og alene i den hensikt å innta det. Ikke desto mindre var Babylons innbyggere fremdeles så stolte at de følte seg trygge. Da kong Belsasar festet i sitt palass, ble han på en virkningsfull måte gjort oppmerksom på Babylons dom i og med at Daniel tydet skriften på veggen. (Dan. 5: 25—28) Den fulle betydning av profetien i Jeremias 50: 43 må da ha gått opp for ham: «Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.» Det var ikke så merkelig at Belsasars knær ble kraftløse da han ble klar over at byen var blitt overrumplet og inntatt, og da han så sine mektige krigere bli som kvinner og flykte berusede bort den natten. Babylon hadde behandlet Jehovas folk grusomt, og derfor sammenligner han sin utnevnte erobrer, Kyros, med en løve fra Jordan når han sier;

«Se, han stiger opp som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne meg, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn? Hør derfor det råd som [Jehova] har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem. Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blant folkene.» — Jer. 50: 44—46.

20. Hvordan ble profetien i Jeremias 50: 44—46 oppfylt?

²⁰ Ettersom Kyros handlet for Jehova, kunne ikke noe bli stående i veien for ham, like lite som noe kunne bli stående i veien for Jehova. De som bodde i Babylon, var derfor meget uforstandige da de trodde at de kunne stanse løven fra Jordan, som Jehova hadde utnevnt, og drive den på flukt. De burde ha lyttet til Jehovas råd: «Lam i deres hjord skal visselig bli ødelagt; de skal visselig bli avskåret fra beitemarken.» (Jer. 50: 45, LXX, Bagsters oversettelse)b Ja, for den symbolske løve fra Jordan var babylonierne som lam som ble slept ut for å bli ødelagt. Deres hovedstad som virket så varig, ville til slutt bare bli til en ødemark. Jorden, og da særlig kaldeernes land, bevet ved den veldige lyd som kom da Babylon falt. Det var uhelbredelig såret, noe som vil bli drøftet i senere artikler. Babylons skrik av forbauselse og angst ble hørt blant alle de folkene som det hadde hersket over som den tredje verdensmakt. Dette var de bedrøvelige følger av dets overmot overfor Gud.

21. a) Hva bør Babylons sørgelige og vanærende skjebne advare oss mot? b) Hvilket ordspråk blir ved dette dypt innprentet i vårt sinn?

²¹ Dette bør tjene som en advarsel for alle mennesker som hevder at de er Guds tjenere, om å være meget forsiktige så de ikke følger sine ledere i en overmodig handlemåte eller stoler på menneskers ord og tradisjoner som er i strid med Guds Ord, eller som viser at de ikke har tro på det. Det skulle også få oss til å forstå at det er ensbetydende med selvmord å sette sin lit til de skrytende påstander som mennesker kommer med, enten de er filosofer, vitenskapsmenn eller prester, når de redegjør for hva menneskene vil kunne gjøre for å bevare denne nåværende onde tingenes ordning som blir behersket av den falske religions store verdensrike, Babylon den store. Vi bør verdsette det Ordspråkenes vise skribent sa:

«Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.» — Ordspr. 11: 2.

[Fotnoter]