Guds symbolske kvinne vinner sin sak

 1. a) Hvordan omtaler en nå som i bibelsk tid ofte en nasjon eller organisasjon og dens medlemmer? b) Hvilke «mødre og «barn» er innblandet i rettssaken i Jeremias 51: 36? c) Hvorfor er det viktig for oss i vår tid å studere denne saken?

DET er ikke uvanlig at vi på en billedlig måte omtaler en organisasjons medlemmer eller en nasjons borgere som organisasjonens eller nasjonens barn. En organisasjon eller en nasjon kan likeledes bli billedlig omtalt som en «mor», og organisasjonens eller nasjonens skaper eller grunnlegger blir betraktet som en «far». Den samme uttrykksmåten var alminnelig i bibelsk tid. Byen Jerusalem ble som det jødiske folks hovedstad betraktet som mor for sine barn, nasjonens folk, og som nasjonens grunnlegger var Jehova Gud dens far, og han var derfor en «ektemann» for Jerusalem (eller Sion), moderbyen eller moderorganisasjonen. (Es. 54: 5, 6) Jerusalems rivaliserende organisasjon, Babylon, ble også betraktet som sine barns, Babylons innbyggeres, mor. Det var et forbilde på en «skjøge»-organisasjon, den religiøse organisasjonen Babylon den store. (Es. 47: 1, 8, 9; Åpb. 17: 1—5) Det var et gammelt fiendskap mellom de to symbolske «kvinnene», og på den spesielle tiden som vi nå skal ta for oss, ble det ført en rettssak. (Mika 7: 8, NW; Jer. 51: 36) Grunnen til at vi vil undersøke denne rettssaken fra bibelsk tid, er denne: Foruten at saken virkelig ble ført for retten og var både meget alvorlig og betydningsfull for de folkene som var innblandet, tjener den som et drama som har profetisk betydning. Sakens parter framstiller noe større i vår tid, og hele rettergangen og utfallet av den er et bilde i miniatyr eller i liten målestokk på begivenheter som skal finne sted i vår tid, og som i vesentlig grad berører alle menneskers liv.

 2. a) Hva var Jerusalem og Babylon et bilde på? b) Hvordan har det hele tiden hersket fiendskap mellom det symbolske Jerusalem eller Sion og det symbolske Babylon?

² Som senere artikler i denne serien vil vise, framstilte oldtidsbyen Babylon den falske religions store verdensrike som øver sin innflytelse på alle nasjoner i vår tid. Den var en av kvinnene som var innblandet i rettssaken, og den andre kvinnen var Jerusalem, Guds utvalgte by, som er et bilde på Guds himmelske organisasjon, som på jorden blir representert av hans salvede vitner. Disse kristne vitnene er i en forstand denne organisasjonens barn eller medlemmer, og de kunngjør det gode budskap om det kommende styre over jorden ved Guds himmelske rike. Som historien viser, har Jehovas vitner alltid møtt motstand fra denne verdens falske religioner. Hvis en undersøker hvem som står bak motstanden mot forkynnelsen av dette gode budskap om Riket, vil en finne at den skriver seg fra de verdslige religionsledere som har skapt fiendskap ved å komme med falske beskyldninger og ved å gi en feilaktig framstilling av Jehovas vitner, og som har øvd press på myndighetene for å få dem til å forfølge vitnene.

Babylon anklages

 3. a) Hva var grunnen til at Sions barn kom i fangenskap? b) På hvilke anklagepunkter kunne Sion føre sak mot Babylon selv om Jehova hadde solgt Sions barn som fanger til Babylon?

³ Hvordan førte Sion sak mot Babylon på den tiden som vi nå skal ta for oss, det vil si tiden like før og i løpet av år 539 f. Kr.? Sions barn var i fangenskap i Babylon, som Gud hadde solgt dem til, men ikke for penger, fordi de hadde syndet mot den pakt han hadde inngått med dem. Han hadde sagt at dette fangenskapet skulle vare i 70 år for at landet, som de ulydige israelittene hadde besmittet, skulle få nyte godt av de sabbater som de hadde unnlatt å holde på hans befaling. Hvorfor anklaget så Sion Babylon? Jo, selv om det forholdt seg slik, reiste Sion sak mot Babylon på følgende anklagepunkter: 1) Babylon hadde vært unødig grusomt da det førte Sions barn i fangenskap (Es. 14: 3—6); 2) det hadde ikke på noen måte til hensikt å la dem dra da de fastsatte 70 årene med slaveri var utløpt, men trodde at det kunne holde dem i fangenskap for alltid (Es. 14: 17); 3) det sterkeste anklagepunktet mot det var at det ga æren for sin seier til den falske guden Marduk, som bare var en avgud som framstilte dets opprinnelige grunnlegger eller far, Nimrod, som tjente Djevelen som sin gud. Dets synder nådde sin klimaks den natten det falt, ved at det åpenlyst opphøyde seg over Jehova, spottet hans navn og vanhelliget karene fra hans ødelagte tempel. — Dan. 5: 1—4.

 4. Hva vil det nå være nyttig for leseren å gjøre, og hvorfor?

⁴ For å få full forståelse av denne rettssaken og av hvor stor betydning den har i vår tid, vil leseren ha utbytte av å gjøre en pause her for å lese 31 vers fra Bibelen, nemlig Jeremias, kapittel 51, versene 34 til 64. Dette vil gjøre det mye lettere å forstå det som blir sagt de følgende avsnitt i denne artikkelen.

Ingen partiskhet fra dommerens side

 5. a) Ville ikke Jehova være tilbøyelig til å være partisk ettersom Israels folk var hans barn? Begrunn svaret. b) Hvorfor er det nyttig å sette seg inn i alle sider av denne rettssaken?

⁵ Rettssaken ble innbrakt for Jehova Gud, den store Dommer og universets Høyesterett, og selv om han var sine barns, israelittenes, far, ville ikke hans rettferdighet tillate ham å treffe en rettsavgjørelse som var ugunstig for Babylon med mindre det var gode grunner for det. Han avsa upartisk dommen i fullkommen harmoni med sin rettferdighet. Vi vil lese hans dom med stor interesse og med tanke på en senere drøftelse av Babylon den store, den falske religions verdensrike i vår tid.

 6. Hvilken forsikring får Sion i Jeremias 51: 36, og hvordan ga Moses uttrykk for det samme prinsipp?

⁶ I Jeremias 51: 36—38 sier Jehova til Sion: «Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr. Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott [en gjenstand for forbauselse og noe å plystre ved, NW], så ingen bor der. De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.» Ettersom det å hevne Sion eller Jerusalem er uatskillelig forbundet med det å hevde Guds overherredømme og navn, og ettersom han er alles dommer og rettferdighetens håndhever i hele universet, kunne han ikke la en urettferdig tilstand fortsette å råde for all tid. Han ville sette alt i rette skikk, og Sion kunne derfor trygt overlate fullbyrdelsen av hevnen til ham. I profeten Moses’ avskjedssang hadde Jehova flere hundre år i forveien forutsagt at han ville føre hevn over sine fiender og over dem som hater ham, og at han ville hevne sine tjeneres blod og gjøre soning for sitt folks land. — 5 Mos. 32: 36—43.

 7. a) Hvordan ble Jehovas rettferdighet hva hans dom over Jerusalem angår, tilfredsstilt? b) Hvordan ble Jehovas uttalelse i Jeremias 51: 36—38 oppfylt på Babylon?

⁷ Jehovas rettferdighet hva hans dom over Sion angår, ble tilfredsstilt ved at Jerusalem var i fangenskap i de forutsagte 70 år. Nå var tiden kommet til at Babylon skulle begynne å få sin straff, Guds hevn. Det skulle med tiden bare bli til en grusdynge, en bolig for sjakaler og noe som folk ville gå forbi og se på med forbauselse mens de plystret som om de gikk forbi et sted hvor det spøker. Dets innbyggere ville brøle og brumme som sultne, nødstilte løveunger mens de ble tært bort. Dets dronninger Semiramis og Nitocris hadde ifølge historieskriveren Herodotos bygd store vannanlegg, som omfattet brønner som skaffet vann til de berømte hagene, og et reservoar med en omkrets på 76 kilometer, og Nebukadnesar hadde bygd en stor kunstig innsjø, men disse skulle ifølge Jehovas beslutning bli uttørket. De har også tørket ut og forsvunnet.

 8. a) Hvilket drikkelag gjorde Jehova for Babylons mektige menn? b) På hvilken måte falt de i en «søvn som varer til ubestemt tid»? (Jer. 51: 39, NW)

⁸ Den natten da Babylon falt mens det ble holdt ville fester og drikkelag over hele byen, gjorde Jehova et drikkelag av langt større betydning for det ved å rekke det begeret med sin vredes-vin — en dødbringende dose. Babylonierne jublet i sin rus og falt i søvn, en søvn som de ventet at de skulle våkne opp av, men deres søvn skulle vare til ubestemt tid, for mange av dem ble drept mens de lå og sov rusen ut. De var som lam som skulle slaktes, og deres ledere, ja, selv kong Belsasar, ble det gjort ende på som om de var værer og geitebukker. — Jer. 51: 39, 40.

 9. a) Forklar hvordan Jeremias 51: 41 ble oppfylt på Sesak eller Babylon. b) Hvordan ble Babylon dekket av havets bølger? (Jer. 51: 42) c) Hvordan ble Jeremias 51: 43, 44 oppfylt? d) Hvilken unnskyldning kom de babyloniske prestene med i forbindelse med Babylons ydmykende fall, men hvordan kunne Kyros få vite sannheten om dette?

⁹ De tallrike Kyros’ tropper oversvømte Babylon som et hav. Det var forbausende for iakttagerne å se det som skjedde med det den ene natten, men dette var bare begynnelsen, for det skulle til slutt bli et tørt land, og dets gud Bel eller Marduk ville ikke ha makt over noen. Babylons veldige murer, som syntes å nå helt opp til himmelen, ville bli til ruiner. (Jer. 51: 41—44) Babylon hadde vært en by som hele jorden med unntagelse av Jehovas folk hadde sett hen til, misunt og lovprist. Dets hengende hager, det store Babels tårn og templet for Bel gjorde at det ble en underverkenes by. Forandringen som Jehova forårsaket, var så pinlig og ydmykende at Babylons prester forsøkte å bortforklare det hele ved å si at det var noe Marduk hadde gjort fordi han var blitt krenket og ville lære dem å vise fullstendig ærefrykt for seg. De fikk kanskje Kyros til å tro dette inntil han fikk lese Esaias’ og Jeremias’ profetier som viste hva som var den virkelige grunn til Babylons fall.

Dra ut av det, mitt folk!

10. a) Hva skulle israelittene, som hørte Jeremias’ profeti, gjøre, og hvilken advarsel var passende for dem? b) Hva gikk de «rykter» eller ’meldinger’ (NW) som blir omtalt i Jeremias 51: 46, ut på, og hvordan kan uttrykket «hersker mot hersker» bli gjengitt og forstått?

¹⁰ Men hvordan forholdt det seg med Sions barn som var fanger i Babylon? De måtte ha en klar forståelse av hva stridsspørsmålet gikk ut på, og de måtte støtte Sion i dets sak. De skulle ikke ta hevn, men så snart Guds dom var fullbyrdet, måtte de være rede til å dra ut av det. Hvis de i stedet så Babylons materialisme og betraktet dets storhet slik som andre gjorde, kunne de tape av syne den kjensgjerning at Jehova holdt dom over det. De burde lengte etter å dra ut av dette landet, som var fullt av avgudsbilder, og de burde huske det løfte Gud hadde gitt til deres forfedre Abraham, Isak og Jakob, for ellers kunne de begynne å ha den samme frykt som Babylon da dets domstid nærmet seg. Hvis de hadde det, måtte de også dø. Alle de som elsket Babylon, ville få høre rykter eller meldinger som ville gjøre dem motfalne mange år før Babylon falt. Dette var meldinger om Kyros’ seirer. Han beseiret først mederne. Deretter marsjerte han vestover for å underlegge seg det mektige lydiske rike under kong Krøsus og for å erobre sørkysten av Lilleasia. Truselen fra Kyros ble fra år til år større inntil han til slutt sto like foran Babylons porter. Uttrykket «hersker mot hersker» i Jeremias 51: 46 (NW) kan også gjengis «hersker etter hersker» for å vise at herskermakten stadig gikk over fra en hersker til en annen, det vil si fra Nabonid til Belsasar og videre til mederen Darius og deretter til perseren Kyros. — Jer. 51: 45, 46.

11. a) Kunne prestene ved den forklaring de ga på årsaken til Babylons fall, hindre at det ble ført ytterligere skam over deres guder? b) (fotnote) Vis hvordan perserne sluttet å tolerere Babylons guder.

¹¹ De babyloniske prestenes oppdiktede påstand om at Marduk var ansvarlig for at Babylon falt for Kyros, kunne ikke bli opprettholdt for alltid. Perserne kan til å begynne med ha tolerert Babylons guder av politiske og sosiale grunner, på grunn av den virkning det kunne ha på de undertrykte babyloniere. Men perserne var tilhengere av Zarathustra, og i sin tid ble det ført ytterligere forsmedelse og skam over Babylons guder ved at perserne forfulgte disse babyloniske, falske guder.a — Jer. 51: 47.

12. Hvordan ville himmel og jord juble som følge av at Jehova gjengjeldte Babylon dets ondskap? (Jer. 51: 48, 49)

¹² Englene, som fulgte interessert med i Sions sak, ville utvilsomt juble over Sions rettslige seier. Jorden, det vil si Guds folk på jorden, ville stemme i dette gledesropet over at Jehova gjengjeldte Babylon det at det hadde slått i hjel mange av Israels folk og mange tusen andre da det førte krig mot nasjonene for å erobre hele verden, og derved pådro seg blodskyld på grunn av dem det hadde drept over hele jorden. — Jer. 51: 48, 49.

13. Forklar Jeremias 51: 50.

¹³ Med tanke på det dekret om løslatelse som Jehova senere ville gi Kyros i sinne å utstede, sier Jehova til sitt folk som skulle bli beskyttet og spart: «I som er unnkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom [Jehova] i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!» (Jer. 51: 50) I betraktning av de befordringsmidler som fantes på den tiden, lå Sion eller Jerusalem meget langt borte fra Babylon. Det ville ta mellom fire og fem måneder å reise dit, og en måtte dra gjennom et meget vanskelig terreng. Men israelittene skulle ikke være lik Lots hustru og se seg tilbake. De skulle ha et sterkt ønske om å vende tilbake til Jerusalems hellige fjell for å tilbe og om å komme så langt bort som mulig fra Babylon.

14. a) Hvordan viser Jeremias 51: 53 den vektigste grunn Jehova hadde til å treffe sin avgjørelse mot Babylon i denne rettssaken? b) Hva ville følgen bli av Jehovas dom når det gjelder dette anklagepunktet, slik det blir vist i Jeremias 51: 52?

¹⁴ Den vektigste grunn Jehova hadde til å felle denne dommen over Babylon, blir vist i Jeremias 51: 51, hvor Jehovas folk taler om den skam som var blitt ført over dem av fienden, først og fremst da fremmede kom over helligdommene i Jehovas hus, og som var blitt ført over dem da babylonierne vanhelliget det. Dette krevde at det ble tatt fullstendig hevn, ikke bare over de uomskårne babyloniere som gjorde dette mot Jehovas tempel, men også over de gudene som de tjente, og som derfor så ut til å være mektigere enn Jehova. Av denne grunn skulle de avgudsdyrkende babyloniere bli såret eller gjennomboret, og deres dødskvaler skulle bli hørt i hele Babylons land. Dets avgudsbilder skulle bli vanhelliget og slått i stykker, og de skulle ikke være i stand til å redde dets barn. — Jer. 51: 52.

15. a) Hvilken holdning inntok Babylon til Jehova, slik det blir vist i Jeremias 51: 53? b) Hvordan ville Babylon utstøte et skrik over det som skjedde med det? c) Hvordan skulle Babylons mektige menn falle i en søvn som de ikke ville våkne opp av? (Jer. 51: 57)

¹⁵ Ja, Babylon mente at det kunne spotte Gud. Selv om meldingene om Kyros fikk det til å frykte, mente det at det hadde størst makt over jorden, og at dets guder i Babels tårn og byens murer kunne beskytte det mot hva som helst. Men det overså den kjensgjerning at det hadde med den allmektige Gud å gjøre. (Jer. 51: 53) Ja, dets røst var meget sterk og skrytende, og det lovpriste høyrøstet sine guder, en lovprisning som tusener av dets innbyggere stemte i. For et skrik det ville utstøte da det ble omstyrtet så plutselig og overraskende! Dets høvdinger, stattholdere og kjemper ville komme under denne dommen når de falt i søvn, det vil si når de falt i søvn i sheol eller hele menneskehetens grav og ikke bare i en kortvarig søvn mens de var beruset. I tidens løp skulle denne store byen bli så fullstendig ødelagt at bare dødens stillhet skulle herske over de hensmuldrende ruinene, over den utdødde by. — Jer. 51: 54—57.

16. a) Hva ville skje med Babylons porter? b) Hvordan skulle folkene få se at deres møye var til ingen nytte, og at de bare trettet seg selv ut? (Jer. 51: 58)

¹⁶ Babylon hadde folk fra mange nasjoner som arbeidet for seg, som bygde dets murer og templer, og nå ble all deres møye til ingen nytte. De bygde bare noe som skulle bli oppbrent., Og enhver som ville forsøke å føre det tilbake til dets tidligere tilstand eller få det til å vare for evig, ville bare trette seg selv ut. Den del av dets porter som var av tre, skulle brennes opp, og kobberet i disse portene skulle bli borte. De ytre murene kan ha blitt ødelagt av Kyros, og Darius I kan han satt i verk en ytterligere nedrivning, men de kom i hvert fall til slutt i den tilstand som arkeologene har funnet dem i, og den viser at de ble til ruiner. — Jer. 51: 58.

Et bilde på vår tids Babylons fall

17. a) Hva ble det gjort med en avskrift av Jeremias’ bokrull som inneholdt profetien om Babylon? b) Hvordan kunne Seraja trøste israelittene i Babylon under sitt opphold der?

¹⁷ Under kong Sedekias’ styre ble Jeremias’ profeti, som vi nå studerer, benyttet på en måte som danner et godt bilde på Babylons fall, som skulle komme 70 år senere. Jeremias’ profeti, fra kapittel 50, vers 2 til kapittel 51, vers 58, ble skrevet ned av Jeremias, og han ga Seraja, kongens kvartermester og tydeligvis en kjødelig bror av Jeremias’ skriver Baruk, befaling om å ta med seg denne boken til Babylon og lese opp alle disse ordene. Deretter skulle han ta boken, binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat og si: «Således skal Babel synke og ikke komme opp igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der.» (Jer. 51: 61—64) Etter å ha lest opp fra denne inspirerte bokrullen skulle Seraja henvende seg til Jehova som talte disse ordene som var skrevet ned i bokrullen. Det viser seg derfor at Seraja leste opp fra bokrullen langs elven Eufrat, og ingen andre enn Jehova Gud hørte opplesningen. Det ville naturligvis ha vært farlig å lese fra den innen babyloniernes hørevidde. Ikke desto mindre ville Seraja huske meget av det han hadde lest, og ville kunne trøste de israelittene som var i fangenskap der, ved å fortelle dem om de håp som denne Jeremias’ profeti ga dem.

18. Hvordan ble Babylon den stores fall forbilledlig framstilt ved Serajas handling?

¹⁸ Jehovas kvinne vant derfor sin sak, og hennes ektemann, universets høyeste Dommer, handlet fullstendig rettferdig da han traff sin rettsavgjørelse og fullbyrdet sin dom. Dette utgjør et godt forbilde for alle dem som elsker rettferdighet i vår tid, og som ønsker å se at en rettferdig dom blir fullbyrdet over den falske religions store verdensrike på grunn av at det er ansvarlig for så meget av blodsutgytelsene på jorden, og i særdeleshet på grunn av dets fiendskap mot Gud og hans forkynnere av Riket. Åpenbaringen 18: 20, 21 viser oss at det er et forbilde: «Fryd deg over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den, for eder! Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.»

19. a) Hvorfor ble ikke profetien om Babylon i Åpenbaringen anvendt på den bokstavelige byen Babylon? b) Hvorfor er det nyttig å fortsette å undersøke Bibelens profetier om Babylon?

¹⁹ Det er lett å forstå at denne profetien ikke ble anvendt på den bokstavelige byen Babylon i Mesopotamia, for den hadde mistet verdensherredømmet 600 år tidligere, og når denne profetien i Åpenbaringen, som dreier seg om ting som hører framtiden til, får sin fullstendige oppfyllelse, vil det bokstavelige Babylon ha ligget fullstendig i ruiner i lange tider. Vi må vente at den skal få en langt større oppfyllelse. Det er derfor nyttig for oss å fortsette å undersøke Bibelens profetier om Babylon, for det hjelper oss til å forstå betydningen av verdensbegivenheter som finner sted nå i det 20. århundre.

[Fotnote]