ikke Jeremias tatt til Babylon for å tjene i fangenskap der. Han fikk full frihet til å bli tilbake og bo i sitt hjemland, og det ble skaffet et sted der han kunne være. — Jer. 39: 12, 14; 40: 6.

30. a) Hvordan blir Jeremias’ profeti oppfylt på Jehovas vitner i vår tid? b) Hva kan vi lære av den profetiske beretning om Uria og Jeremias?

³⁰ I denne profetien av Jeremias forutsa Jehova Gud mange av de ting som Jehovas vitner skulle gå igjennom nå i de siste dager. Den er en særlig hjelp for kristne som nå i dag blir anklaget for å kunngjøre Jehovas sikre budskap, for den viser hvordan de møter all slags motstand. De blir med urette anklaget for opprør, de blir kastet i fengsel og de går igjennom stor forfølgelse, men Jehova vil alltid gi tilstrekkelig hjelp når det behøves. Og det er styrkende for vår tro, for profetien åpenbarer at Jehova vil bevare sine trofaste vitner som organisasjon betraktet helt igjennom Harmageddon-slaget og inn i den nye verden. Det er nok så at det er noen som begynner på den kristne veg, men som så blir fryktaktige på grunn av manglende kunnskap om Jehova, og tillit til ham, og i stedet ser hen til vår tids Egypt etter frelse. Det er med dem som med Uria i den profetiske historien, og dette bør være en advarsel for oss. La oss alltid være like trofaste som Jeremias. Noen trofaste vitner kan nok komme til å omkomme i kampen, som et vitnesbyrd til Jehovas ære, men det vil bare bety vinning for dem. Deres framtidige liv er sikret, som skrevet i Åpenbaringen 2: 10, NW: «Vær ikke redd for de ting det er bestemt at du skal lide. Se! Djevelen vil fortsette å kaste noen av dere i fengsel forat dere kan gli fullstendig prøvd, og forat dere kan ha trengsel i ti dager. Vis at dere er trofaste selv i dødsfare, så vil jeg gi deg livets krone.»

Ingen taushet om verdens undergang

 1. Hvilken profeti av Jeremias skulle oppfylles i mindre målestokk på fortidens Babylon i Daniels dager?

NÅR vi vender oss til Daniels bok, finner vi også andre ord til trøst og styrke, som viser hvordan Jehovas hånd er over dem som han bruker til å avlegge hans vitnesbyrd for den synlige skapning. I 5. kapitel leser vi det profetiske drama om Belsasars fest. Jehovas fastsatte tid var kommet for oppfyllelsen av profetien i det 51. kapitel hos Jeremias. En del av denne lyder slik: «Derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne bilder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der. Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier [Jehova].» Belsasar, Babylons konge, visste sikkert ikke noe om denne profetien, som skulle få en mindre oppfyllelse på det gamle Babylon, men en fullstendig oppfyllelse i sin fulle betydning på vår tids Babylon, Satans jordiske organisasjon, sammen med all dens avgudsdyrkelse og djevlereligion.

 2. a) Under hvilke omstendigheter framkom profetien om Belsasars fest? b) Hvordan blandet kongen direkte Jehovas navn inn?

² Belsasar hadde sikkert gitt ordre til mange fester i løpet av sin tid som konge, men den som er nevnt i Daniels 5. kapitel, var den største av dem alle. Han kalte sammen tusen av Babylons stormenn foruten sine hustruer og medhustruer, og de drakk mye vin sammen mens de priste sine guder av gull, sølv, kopper, jern, tre og sten, og derved hånte den levende Gud, Jehova. Det var krig på den tiden med mederne og perserne, men babylonierne følte seg trygge i sin befestede by. De prøvde å jage bort krigens uhygge ved å drikke mye vin. Festdeltagerne var temmelig fulle av vin og følte seg ubekymret og lystige. «Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulle hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.» (Dan. 5: 2) Dette var innvigde kar som Jehova hadde latt lage utelukkende til bruk i templet, men nå ble de misbrukt av en drukken hop som en fornærmelse mot Jehova. Ville Jehova tillate denne vanhelligelse av sine kar for tempeltjeneste? Ville den Høyeste tillate at hans kar ble besmittet og slengt uvørent omkring til forlystelse for svirende, drukne babyloniere?

 3. Hvordan grep Jehova inn, og med hvilke resultater?

³ Jehova ga Belsasar og hans gjester et plutselig sjokk. Kongen ble noe mer edru. «Da skiftet kongen farge, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.» (Dan. 5: 6) Hva var grunnen til dette? Det viste seg en mirakuløs skrift på kalkveggen i kongens palass. Kongen kunne se fingrene av en hånd som skrev. Skriften på veggen var på et fremmed språk som Belsasar ikke kjente. Han ønsket å få en forklaring, og derfor kalte han inn sin «hjernetrust», alle sine vismenn. De grunnet over den, men de kunne ikke lese den og de kunne ikke kunngjøre kongen dens uttydning. Kongen hadde lovt at den som kunne tyde skriften, skulle få som belønning purpurklær og en gullkjede og skulle bli den tredje i riket, så da hans vismenn ikke klarte det, «da ble kong Belsasar storlig