Kan du være tro imot Gud og samtidig skjule kjensgjerningene?

HVA blir resultatet når en løgn forblir uimotsagt? Bidrar ikke da tausheten til at løgnen går for å være sannhet, og til at den lettere kan påvirke mange, kanskje til stor skade for dem?

Hva skjer når slikt som uredelighet og umoral får lov til å passere uten at det blir avslørt og fordømt? Er ikke dette det samme som å prøve å skjule en infeksjonssykdom og ikke gjøre noe forsøk på å helbrede den og forhindre at den sprer seg?

Når en stor, uventet fare truer noen eller de blir villedet av dem som de regner for sine venner, er det da uvennlig å advare dem? De foretrekker kanskje å la være å tro på advarselen. De kan til og med ta det ille opp at de blir advart. Men betyr det at en er fritatt for det moralske ansvar en har for å gi advarselen?

Hvis du er blant dem som bestreber seg på å være trofaste mot Gud, er svarene på disse spørsmålene av største betydning for deg. Hvorfor det? Fordi Guds tjenere til alle tider er blitt stilt overfor den utfordring som disse spørsmålene innebærer. De har måttet avsløre løgn og urett og advare folk om farer og bedrag, ikke bare generelt sett, men i en spesiell henseende, nemlig i den rene tilbedelses interesse. Det ville ha vært langt lettere å forholde seg taus eller å si bare det som folk ønsket å høre. Men trofasthet overfor Gud og kjærlighet til nesten har drevet dem til å tale. De har innsett at «åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules». — Ordspr. 27: 5.

Det mønster som stadig går igjen

Tenk på de forholdene som rådde i det gamle Israel, og det eksempel som Guds profeter der satte. Enhver form for urett handlemåte ble praktisert i stor utstrekning blant israelittene. Uærlighet, vold, umoral og hykleri vanæret navnet til den Gud som israelittene hevdet at de tilba. Tok folket med glede imot den irettesettelse Gud tildelte dem? Nei, Bibelen viser tvertimot at de sa følgende til Guds tjenere:

«I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger, vik av fra veien, bøy av fra stien!» — Es. 30: 9—11.

Flesteparten av de religiøse lederne prøvde å oppnå popularitet ved å gjøre nettopp dette, ved å se gjennom fingrene med og glatte over de urette handlingene og det at Guds rettferdige normer og veier ikke ble fulgt. Men det Gud sa til sin profet Esekiel, er et godt eksempel på de instrukser Gud ga sine sanne profeter:

«Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.» — Esek. 33: 7, 8.

Da tiden var inne, lot Gud den forutsagte ødeleggelsen komme over dette folket. Det var bare de som trofast hadde framholdt hans ord, som nøt godt av hans beskyttelse da.

Var det noe annerledes den gangen Jesus tjente her på jorden? Guds Sønn beskriver de forholdene som rådde da, med følgende ord:

«Lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset; for deres gjerninger var onde. For hver den som dør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset; men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, for at hans gjerninger må bli åpenbart; for de er gjort i Gud.» — Joh 3: 19—21.

Og hvem var det som i første rekke kom med innvendinger mot Jesu modige kunngjøring av sannheten, som avslørte den måten Guds normer ble krenket på? Var det ikke de religiøse lederne, de skriftlærde, fariseerne og yppersteprestene? Les selv hva Bibelen sier i Matteus 16: 21; 20: 18, 19; 23: 13.

Jesus visste hvor stor tiltro folket hadde til disse religiøse lederne. Fikk dette ham til å forholde seg taus og ikke advare andre? Nei, han avslørte i stedet disse lederne offentlig på en kraftfull måte og sa at de hadde sviktet både Gud og mennesker, at de var slike som elsket å være populære og bli rosende omtalt, at de var «hyklere», «blinde veiledere» som lignet «kalkede graver», som utvendig var fagre å se til, men som innvendig var fulle av urenhet, slike som forfulgte dem som talte sannheten fra Gud. — Les Matteus 23: 1—36.

Til tross for at disse mennene morderisk la planer om å få Jesus drept, fikk hans trofasthet overfor Gud ham til å gjøre kjent sannheten til gagn for alle dem som elsket rettferdighet. Hans apostler fulgte den samme trofaste handlemåte og lot seg ikke bringe til taushet. — Ap. gj. 5: 27—32, 40—42.

Opplever vi ikke lignende forhold i vår tid? I dag skyller en bølge av umoral over jorden. Nyhetsmeldingene viser at det har funnet sted en økning når det gjelder uærlighet, svindel og voldsforbrytelser, som er helt uten sidestykke. Løsaktig oppførsel og homoseksuelle og andre perverse handlinger blir stadig mer vanlig og akseptert av stadig flere. Bibelens normer i forbindelse med ren oppførsel og moral blir ignorert eller til og med latterliggjort. Likevel kaller mange av dem som praktiserer slike ting, seg «kristne» og hevder at de tjener Gud. Hvor sanne er ikke ordene i Titus 1: 16: «De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger»!

Det mest bemerkelsesverdige av det hele er at stadig flere av de religiøse lederne i vår tid åpenlyst ser gjennom fingrene med og glatter over en hel del av disse urette gjerningene. De kaller Bibelens moralnormer «gammeldagse» og ’uskikkede for vår tids moderne forhold’. De drar dens pålitelighet som Guds inspirerte Ord i tvil og svekker derved den kraft Bibelen utgjør når det gjelder å påvirke menneskene i riktig retning. De godtar utviklingslæren i stedet for Bibelens beretning om at mennesket ble skapt av en allvis og allmektig Skaper.

Men til tross for dette og til tross for den stadig synkende moralen og økningen i voldshandlingene i verden og det tiltagende forfall, og til tross for at det blir mer og mer tydelig at menneskene ikke klarer å løse disse problemene, prøver de religiøse lederne å berolige folk med forsikringen om at de ikke trenger å frykte noen fiendtlig handling fra Guds side eller noen direkte inngripen fra ham. Til tross for at Bibelens profetier tydelig viser at menneskene står overfor en verdensomfattende ødeleggelse, forholder kristenhetens presteskap seg taust når det gjelder dette. (Dan. 2: 44; Åpb. 19: 11—15) Hvor godt passer ikke følgende ord i Jeremias 6: 13—15 på dem:

«Både profet og prest gjør alle sammen svik, og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer seg eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier [Jehova]»!

Hva som kreves av oss hvis vi skal være trofaste

Mener du at løgner ikke bør forbli uimotsagte? Hva da med løgner som blir fortalt om Gud, feilaktige framstillinger av hans kunngjorte hensikter? Det er klart at disse løgnene ikke er mindre alvorlige enn løgner i sin alminnelighet, men tvert imot enda mer alvorlige. Kanskje du er enig i at urette handlinger bør bli avslørt. Men sett at det er religiøse mennesker som praktiserer de urette tingene, kanskje mennesker som tilhører ditt eget kirkesamfunn. Vil da troskap mot Gud få deg til å tale fritt ut til fordel for det som er rett? Og hvis det er naturlig å ha skyldfølelse hvis en unnlater å advare sine medmennesker om en eller annen ulykke som truer dem, for eksempel en flodbølge som nærmer seg, eller en kraftig storm, burde vi ikke da ha enda større skyldfølelse hvis vi unnlot å advare dem om den ødeleggelse som Guds Ord så tydelig viser at alle mennesker nå er truet av?

Kristus Jesus sa at nå i endens tid skulle «dette evangelium [gode budskap, NW] om riket . . . forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme». (Matt. 24: 14) For dem som elsker rettferdighet, finnes det ikke noe bedre budskap enn det at Guds himmelske rike snart skal overta all kontroll over jorden, og at det vil sørge for at Guds vilje skjer ’på jorden som i himmelen’. — Matt. 6: 9, 10.

Men Jesus sa at etter at dette gode budskapet var blitt forkynt, ’skulle enden komme’. Det er klart at de som forkynner dette gode budskap, også må advare om denne ødeleggelsen, som vil gjøre ende på den nåværende verdensordning. Det er også logisk at de må hjelpe menneskene til å forstå hvorfor denne ødeleggelsen må komme, hva som er grunnene til at Gud ser seg nødsaget til å gå til handling mot en fordervet verden, og hvorfor verdens religioner har sviktet når det gjelder å bringe menneskene i et fredelig forhold til Gud, akkurat som de religiøse lederne i Israel sviktet hva dette angår.

Skal de sanne kristne kunne gjøre dette, må de tale fritt ut og ikke vike tilbake for å avsløre falsk lære og ubibelske skikker som blir praktisert innen de religiøse organisasjonene i verden. De må vise folk hvorfor og på hvilken måte hele den nåværende verdensordning står ansvarlig overfor Gud på grunn av de dårlige forholdene på jorden, og hvorfor han av denne grunn avskyr den og er fast besluttet på å fjerne den for alltid. De må vise folk hva som er grunnen til at de ved å sette sin lit til eller støtte opp om denne verdensordning stiller seg blant dem som kommer til å måtte erfare Guds harme. De må gjøre dette hvis de skal vise seg trofaste overfor Gud og bevise at de har kjærlighet til sine medmennesker.

I dag er det omkring to millioner Jehovas vitner i over 200 land og øyriker som regelmessig har en andel i å utføre det oppdrag Gud har gitt dem i forbindelse med å forkynne. Istedenfor å tale «smigrende ord» som luller menneskene inn i en følelse av selvtilfredshet, viser de dem uten omsvøp det som Bibelen klart framholder, nemlig at «den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende». (Jak. 4: 4) Det at denne modige kunngjøringen nå lyder over hele jorden, er et sikkert tegn på at tiden er i ferd med å løpe ut for den nåværende verdensordning. Etter hvert som enden kommer nærmere, blir behovet for slik virksomhet enda mer presserende.

Ønsker du å lære mer om den rene tilbedelse, om den beskyttelse den gir, og de velsignelser den fører til? Hvorfor ikke da sette deg i forbindelse med Jehovas vitner, for eksempel ved å oppsøke deres Rikets sal på det stedet hvor du bor? Du vil finne at de er villige til og glade for å kunne hjelpe deg med å tilegne deg bibelkunnskap i ditt eget hjem uten at det koster deg noe. Vis at du er trofast overfor Gud, ved å bruke den tiden som er igjen, på en forstandig måte. — Ef. 5: 15—17.

[Bilder på side 27]

VIL DU AT SANNHETEN SKAL SKJULES . . .?

. . . ELLER ØNSKER DU Å FÅ REDE PÅ KJENSGJERNINGENE?