Den ulykke som vil ramme alle utøvere av falsk religion
1. Hvor stor blir den religiøse del av verdens befolkning anslått til å være, og hvilken virkning vil det religiøse verdensrikes fall ha på nasjonene?
DEN religiøse del av verdens befolkning består i dag av et stort antall mennesker. Ifølge World Almanac for 1980 skal den telle hele 2 511 417 750. Blant disse er de som hevder at de er kristne, foruten jøder, muhammedanere, buddhister, hinduer og andre. Når dette religiøse verdensrike, som er i strid med seg selv, blir styrtet, vil det forbause de fleste av de mennesker som overlever. Den virkning dette vil ha, er forutsagt med disse ordene: «Når ropet lyder: ’Babylon er tatt!’ skal jorden skjelve, og skriket skal høres blant folkeslagene.» «Hør skriket som lyder fra Babylonia, et veldig brak fra kaldeernes land. Det er [Jehova] som ødelegger Babylonia og gjør ende på all støyen [den høye røsten, NW] i landet. Bølger bruser som en mektig flom, det høres dur og drønn av dem. For mot Babylonia kommer en fiende som herjer; krigerne der blir tatt til fange, og buene deres blir knekket. For [Jehova] er en Gud som gjør gjengjeld, i fullt mål gir han igjen.» — Jer. 50: 46; 51: 54—56.
2. a) Med hva slags ’røst’ talte fortidens Babylon til nasjonene, men hvordan druknet denne «røsten»? b) Hva viser Åpenbaringen at Babylons motstykke i vår tid rir på, og hva vil det gjøre med henne?
2 Oppfyllelsen av dette vil bli en begivenhet som forandrer verden, en begivenhet en aldri tidligere har hørt om. (Jer. 51: 2, 60, 64) Som den tredje verdensmakt i Bibelens historie hevdet Babylon sin myndighet ved å tale med ’høy røst’. Men i år 539 f. Kr. druknet denne «røsten» da erobrere trengte inn i landet og oversvømte det som en mektig flom. Vår tids motstykke, Babylon den store, har talt med en enda mer dominerende ’røst’. Hele verden har lyttet. I Åpenbaringen, kapittel 17, blir hun billedlig fremstilt som en skjøge som sitter på ryggen av et dyr med sju hoder, et skarlagenrødt dyr som symboliserer en verdensorganisasjon. Dyrets sju hoder er et bilde på de sju verdensmakter som har etterfulgt hverandre like til vår tids angloamerikanske verdensmakt. (Åp. 17: 1—6) Dyrets ti horn «er ti konger». (Åp. 17: 12) Det tredje av de sju hodene er et bilde på det babyloniske rike, og det fjerde hodet er et bilde på det medopersiske rike. Babylon den store har vært skjøge for alle de sju verdensmaktene. Hun har forsøkt å ri på dem alle som deres elskerinne, og de har drukket den religiøse blandingen i hennes gullbeger. De blir imidlertid trette av henne og vil til slutt hate henne og kaste henne av seg.
3. a) Hva sa Jehova at han ville føre opp mot Babylon den stores forbilde i gammel tid og hvorfra? b) Hvordan kan det ha seg at mederne var så sterkt representert?
3 Noe som ytterligere taler for at vi bør følge oppfordringen og dra bort fra Babylon den store, er det Jehova sa i forbindelse med hennes forbilde i gammel tid, nemlig at han ville ’samle store folk fra landet i nord’ og føre dem opp mot Babylon. Ettersom de «store folk» han ville samle, skulle utgjøre en forent militærstyrke under en kommando, kunne de også betegnes som «et folk fra nord». (Jer. 50: 3, 8, 9) Profetien er korrekt når den forutsier at ’mederkongene’ ville komme til å spille en fremtredende rolle blant de «store folk». (Jer. 51: 11, EN) Det sies ikke noe om at perserne var blant dem. Dette skyldes ingen tilfeldighet eller forglemmelse, for Kyros den store, som hadde overkommandoen, hadde en del medisk blod i seg. Etter at han hadde erobret medernes rike, innlemmet han hovedsakelig mediske soldater i sin hær. Kyros kom til makten etter Jeremias tid.
4. Hvem begynte først å regjere i Babylon etter byens fall, og hvordan viste det seg at det Daniel sa angående hvem som skulle bli den største i det medopersiske rike, var korrekt?
4 Da Babylon falt i år 539 f. Kr., var mederen Dareios, som begynte å herske der, 62 år gammel. (Dan. 5: 30; 6: 1) Når det gjelder det medopersiske rike, er det som står i Daniel 8: 3, korrekt, for det viser at den persiske delen senere ville bli den største. Det var således perseren Kyros som sendte ut en kunngjøring om at de landflyktige jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland. — Esra 1: 1—4.
5. a) Hvilken retning blir Jehova forbundet med når det gjelder ødeleggende gjerninger? b) Hvem sa han at han ville bruke som sin hammer til å knuse folkeslag og riker med?
5 Ødeleggelse skulle komme over Babylon fra «nord», akkurat som tilfellet hadde vært med Jerusalem da denne byen ble ødelagt i 607 f. Kr. (Esek. 1: 4; 9: 2; Jer. 50: 41; 51: 48) Hva retning angår, forbinder Salme 75: 7, 8 (NW) øyensynlig Gud med nord når det der sies: «Verken fra øst eller fra vest eller fra sør kommer det noen opphøyelse. For Gud er dommeren. Den ene fornedrer han, og den andre opphøyer han.» Kong Nebukadnesar av Babylon kom i år 609 f. Kr. fra nord mot Jerusalem og denne byens opprørske konge, Sidkia. To år senere kunne «Sions innbyggere» si: «Babels konge Nebukadnesar . . . har oppslukt oss som et sjøuhyre [eller en drage].» (Jer. 51: 34, 35, EN) Om den tilknytning Jehova Gud hadde til Jerusalems ødeleggelse, sier Jeremia at Gud i år 614 f. Kr. sa følgende om Nebukadnesar som sin domsfullbyrder: «Du er min hammer, mitt stridsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag [Juda, Egypt, Moab, Ammon, Edom og andre] og ødelegger kongeriker. Med deg knuser jeg . . . stattholdere og styresmenn.» — Jer. 51: 20—23.
6. Hva ville Jehova gjøre mot alle Kaldeas innbyggere, og hvorfor?
6 Men hva skulle så skje deretter? «Mot Babylon [ikke mot Nebukadnesar] og mot alle som bor i Kaldea, gjør jeg gjengjeld, mens dere ser på, for alt det onde de gjorde mot Sion [eller Jerusalem].» — Jer. 51: 24, 59, 60.
7. Hvilket krigsrop utstøtte Jehova mot Babylon i år 614 f. Kr., og hvem reagerte positivt på det?
7 På Nebukadnesars og hans etterfølgeres tid lå Medias rike på den andre siden av elven Tigris og øst og nord for det babyloniske rike. Som en oppfyllelse av profetien kom Kyros den store ledsaget av mederkongen Dareios fra nord mot kaldeernes land og hovedstaden Babylon. Disse Babylons ødeleggere reagerte positivt på Jehovas krigsrop, som hadde utgått allerede i år 614 f. Kr.:
«Løft et banner på jorden, blås i horn blant folkene, innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia! Kall kongeriker sammen mot landet, Ararat, Minni og Asjkenas [mot nord]. Innsett en hærfører over dem! La hester rykke fram som bustete gresshopper! Innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia, Medias konge og stattholdere, alle styresmennene der og hele landet kongen rår over! Jorden skjelver og vrir seg; for nå setter [Jehova] i verk de planer han har mot Babylonia: å gjøre landet til en ørken hvor ingen mennesker kan bo.» — Jer. 51: 27—29.
8. Hvem ’innvier’ Jehova til kamp mot Babylon den store og når vil hun bli ødelagt? Men hvem vil først ha blitt utfridd?
8 Jehova fortsatte å ’innvie’ perserkongen Kyros den store til kamp mot fortidens Babylon. I Jesaja 44: 28 til 45: 7 nevner Jehova Kyros ved navn og omtaler ham som sin «hyrde» og sin «salvede». Han var et bilde på Jehovas større «Hyrde», Jesus Kristus, som Jehova vil benytte til å ødelegge det som det gamle Babylon var et bilde på, nemlig Babylon den store, den falske religions verdensrike. Ved den større Kyros har Jehova helt siden 1919 utfridd sitt innviede folk fra trelldommen under Babylon den store. Den større Kyros vil også sørge for at hun blir endelig ødelagt i den kommende «store trengsel», som er forutsagt i Åpenbaringen 7: 13, 14.
«GUDER» OG «GUDINNER» KAN IKKE HJELPE
9. Hvilke guddommer hadde det gamle Babylon, og hva viser det at de ikke kom til unnsetning, når det gjelder Babylon den store i den «store trengsel»?
9 Det gamle Babylon hadde sine guddommer, for eksempel Bel, Marduk, Sukkot-Benot, Nebo, gudinnen Astarte og andre foruten prester som utøvde magi. (Jer. 50: 2; 51: 44; 2. Kong. 17: 30; Jes. 46: 1, 2) Hvorfor kom de ikke det gamle Babylon til unnsetning? Svaret er at disse avgudene ikke var virkelige guder. (1. Kor. 8: 5, 6) Det at de ikke var i stand til å hjelpe det gamle Babylon, viser forbilledlig hvordan Babylon den stores guder heller ikke vil være i stand til å redde henne fra den ulykke som vil ramme henne i den «store trengsel». Hun mangler ellers ikke guder og gudinner. Når det gjelder hinduismen; skal den ha 330 millioner guddommer, deriblant Brahma, Vishnu og Siva, som utgjør en treenighet. (The Americana, side 196, 1929-utgaven) I tillegg til dette kommer de afrikanske stammenes og voodoo-tilhengernes guder, buddhistenes og konfusianistenes guddommer og ikke å forglemme kristenhetens «treenige Gud». Ingen av disse har makt til å frelse.
10. Hvem vil vise seg å være den eneste levende og sanne Gud?
10 Når det snart skal åpenbares hvem som er Gud, vil den allmektige Gud, Jehova, stå overfor alle disse guder og gudinner i den falske religions verdensrike. Satan Djevelen, den usynlige guden for denne tingenes ordning, vil ikke være i stand til å vise at det er alle Babylon den stores guder menneskene bør se hen til for å oppnå frelse. (Ef. 2: 2; 2. Kor. 4: 4) Bare Jehova vil bli stående seierrik tilbake som den eneste levende og sanne Gud, som Frelseren.
11. Hvilket synlig redskap vil Jehova bruke for å ødelegge Babylon den store, og hva sier Åpenbaringen 17: 11 om dette redskapet?
11 I den kommende striden mellom gudene vil Jehova ikke bruke den større Kyros, Jesus Kristus, til synlig å omstyrte Babylon den store. Han vil la de synlige representanter for den åttende verdensmakt i Bibelens historie opptre aggressivt overfor Babylon den store. Denne siste verdensmakt, den organisasjon som nå kalles De forente nasjoner, er det redskap som verdslige nasjoner har frembrakt og gjort bruk av siden 1919 i sitt forsøk på å bevare freden og sikkerheten i verden. Denne menneskelagde organisasjon blir på det nåværende tidspunkt støttet av 152 nasjoner. Den blir fremstilt i karikatur som et skarlagenrødt dyr med sju hoder og ti horn. Åpenbaringen 17: 11 sier om dette dyret: «Det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju [verdensmaktene, representert ved hodene] og går sin undergang i møte.» Før det blir ødelagt i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon, lar Gud denne åttende verdensmakt vinne en overveldende seier, men ikke over ham. — Åp. 16: 14, 16.
12. Hvem har styrt dyret siden 1919, men hva vil «dyret» ifølge Åpenbaringen 17: 15—17 gjøre med sin rytter?
12 Siden det symbolske skarlagenrøde dyret ble til i etterkrigsåret 1919, har det latt den religiøse «skjøgen», Babylon den store, sitte på ryggen av det som en dronning og styre det. (Åp. 17: 18) Under den «store trengsel» og når Guds tid er inne, kan hans ord i Åpenbaringen 17: 15—17 utløse et signal til å iverksette hans plan. Disse ordene lyder slik: «Vannene du [Johannes] så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt.»
13, 14. a) Hva lar Jehova i samsvar med sin forutviten de politiske elementer gjøre med «skjøgen»? b) Hva vil de som seirer over henne, straks deretter gjøre med Jehovas vitner, og hva vil følgen bli av deres handlemåte?
13 Som forutsagt gav de nasjoner som sluttet seg til Folkeforbundet og deretter til dets etterfølger, De forente nasjoner, denne organisasjonen en makt som skulle bevare freden og sikkerheten i verden. Det var ikke Jehova som tilskyndte dem til å gjøre det, men ettersom han tenker framover, gav han uttrykk for sin forutviten i sitt skrevne Ord. Han har dessuten forutsagt at disse nasjonene vil bli trett av skjøgen, Babylon den store, som blander seg i internasjonale, politiske saker. Når den internasjonale, fredsbevarende organisasjon kaster henne av seg og til slutt brenner henne opp med ild, vil de kristne vitner for Jehova ikke bli skremt av den «ulykke» som rammer henne. Ut fra Guds Ord vet de at de representerer den himmelske «herrenes herre: og kongenes konge», Jesus Kristus, her på jorden, og at de som har seiret over Babylon den store, derfor vil vende seg mot dem som det siste som hindrer dem i å utøve et verdensomfattende herredømme. Jehovas vitner blir på forhånd gjort oppmerksom på dette i denne profetien i Åpenbaringen 17: 13, 14:
14 «De [de politiske elementer som representerer De forente nasjoner] vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»
15, 16. a) Hva betyr i virkeligheten dette endelige sammenstøt i stridsspørsmålet om verdensherredømmet? b) Hvilket innblikk gir apostelen Johannes oss på forhånd i denne begivenheten, og hvordan vil utfallet bli?
15 Dette militære engasjement betyr «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i den verdenssituasjon som kalles Harmageddon. (Åp. 16: 13—16) Under Jehovas beskyttelse vil hans vitner på jorden være vitne til den «krigen» som blir beskrevet i Åpenbaringen 19: 11—21. Den kristne apostelen Johannes fikk på forhånd se dette endelige sammenstøt i stridsspørsmålet om verdensherredømmet, og han beskriver resultatet av denne krigen slik:
16 «Da så jeg dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten [Jehovas feltmarskalk, Jesus Kristus] og hans hærskarer [av himmelske engler]. Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten [den angloamerikanske verdensmakt], han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det [De forente nasjoner]. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene [som er nevnt i versene 17, 18] spiste seg mette av deres kjøtt.»
17. Hva vil den ulykke som kommer til å ramme de ateistiske, politiske elementer gjøre slutt på, og hva vil deretter skje med de usynlige elementer?
17 Denne ødeleggelsen av alle de ateistiske elementene i denne tingenes ordning, som er underlagt Satan Djevelen, vil gjøre slutt på den «store trengsel», som er nevnt i Åpenbaringen 7: 14. Deretter vil den usynlige verdensherskeren, Satan Djevelen, og alle hans demonengler bli bundet og kastet i avgrunnen for de neste 1000 år. — Åp. 20: 1—3.
18. Hva viser Guds Ord med hensyn til hvorvidt denne den største av alle kriger vil gjøre jorden fullstendig avfolket?
18 Vil denne den største av alle kriger, som blir utkjempet i Harmageddon, resultere i at jorden blir berøvet alt menneskeliv? Da den gamle verden endte under vannflommen på Noahs tid, ble jorden ikke fullstendig avfolket, for åtte mennesker overlevde den verdensomfattende flommen. (2. Pet. 2: 5) Noahs Gud, Jehova, dannet jorden «til bolig for folk». (Jes. 45: 18, EN) Gjennom profeten Jesaja forutsa Jehova hvordan den persiske erobreren Kyros den store skulle framstå, og nevnte ham ved navn. Denne befrieren av de landflyktige jøder ble oppreist som et bilde på den større Befrieren, Jesus Kristus. I den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon vil Jesus Kristus vinne seier over alle Jehovas og hans folks fiender på jorden og drepe disse fiender av Guds rike. Jesus Kristus vil ikke utføre denne oppgaven som domsfullbyrdet på en slik måte at alle medlemmer av levningen av hans åndsavlede, salvede etterfølgere som ennå befinner seg på jorden, blir utryddet, for da ville ikke Guds rikes seier være fullstendig. Hva med den ’store skare’ av den salvede levnings trofaste medarbeidere? Åpenbaringen 7: 9—15 viser tydelig at denne ’store skare’ vil overleve den «store trengsel», som når sin klimaks i Harmageddon.
EN KUNNGJØRING AV DEN KOMMENDE «ULYKKE»
19, 20. a) Hvem må den verdensomfattende ulykke kunngjøres for? b) Hvordan illustrerte Jehova denne kunngjøringen på Jeremias tid?
19 En verdensomfattende ulykke nærmer seg! Babylon den store, som dominerer hele verden, må gjøres oppmerksom på dette. Denne kunngjøringen ble billedlig fremstilt på profeten Jeremias tid, i år 614 f. Kr. Han sier angående dette:
20 «Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering. Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen. Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette. Du skal si: ’[Jehova], du har talt mot dette stedet og truet med å ødelegge det, så ingen kan bo der, verken folk eller fe. Det skal bli til ørken for alltid.’ Når du så er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat og si: ’Slik skal Babylon synke og aldri komme opp igjen.’ For jeg sender ulykke over byen.» — Jer. 51: 59—64.
21, 22. Hvordan ble det Seraja gjorde, i profetisk henseende etterlignet i Åpenbaringsboken, og hvilke ord ble tilføyd?
21 Det som Seraja, bror til Baruk og sønn av Neria, fikk påbud om å gjøre for å illustrere at det gamle Babylon skulle bli omstyrtet, ble i profetisk henseende etterlignet i Åpenbaringsboken. Skribenten, den kristne apostelen Johannes, beskriver først ødeleggelsen av den internasjonale religiøse «skjøgen», Babylon den store, og så sier han:
22 «Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer. . . . Stemmene av brud og brudgom — i deg skal de aldri mer høres. For dine kjøpmenn var jordens fyrster, og med din trolldom ble folkene bedratt. I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.’» — Åp. 18: 21—24.
23. a) Hvorfor vil den jubel de ateistiske erobrerne bryter ut i når de har seiret over Babylon den store, være kortvarig? b) Hva vil disse ateistene da forsøke, og hvilke følger vil det få?
23 Den jubel som de ateistiske «konger» eller politiske herskere vil bryte ut i når de har kastet Babylon den store i ødeleggelsens hav, vil bli kortvarig. De vil fortsatt være stilt overfor alle dem som tilber den levende Gud, Jehova, og som har overlevd, nemlig den salvede levning av Jeremia-klassen og dens lojale medarbeidere, den ’store skare’, som apostelen Johannes så i sitt syn. Disse skal nå få gjennomgå. Når disse politiske herskerne forsøker å utslette all tilbedelse fra jorden ved å legge hånd på levningen og dens medarbeidere, vil det være det samme som å legge hånd på deres himmelske Herre, Jesus Kristus, den større Kyros. Det vil bety krig med ham i Harmageddon. Den krig som da vil bryte ut, vil overgå den radiologiske krigføring som nasjonene nå forsøker å unngå seg imellom, for fra de usynlige sfærer vil Jesus Kristus og hans hær av himmelske engler føre ødeleggelse over disse formastelige angriperne av Jehovas vitner.
24. Hvem vil få det privilegium å være øyenvitner til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» uten å ta del i den, og hvordan vil de reagere?
24 Hvilket stort privilegium vil det ikke være å bli øyenvitne til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon! Under Guds beskyttelse og uten å ta del i kampen vil levningen av Jeremia-klassen og dens hengivne medarbeidere ha dette privilegium her på jorden, hvor denne krigen vil bli utkjempet. De vil derved bli rikelig belønnet fordi de har kunngjort «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud»; denne kunngjøringen vil ikke ha vært forgjeves. (Jes. 61: 2) Ingen kan på det nåværende tidspunkt forestille seg den glede de da vil føle sammen med alle de hellige, himmelske engler under Kristus!
25. a) Hva vil den ’store skare’ få anledning til etter denne «krigen»? b) Hva bør muligheten til å få del i disse storslåtte ting nå tilskynde Jehovas folk til?
25 Fylt av stor glede vil disse levende eksempler på Jehovas makt til å bevare dem han ønsker å bevare, gå inn i hans nye tingenes ordning på en renset jord. Den trofaste ’store skare’ vil da få anledning til å begynne å gjenoppbygge et paradis, som skal omfatte hele jorden. Hva bør muligheten til å få del i disse storslåtte ting nå få alle som ønsker å bli regnet blant «mitt folk», Jehovas folk, til å gjøre? Det bør få dem til å adlyde hans påbud om å «dra bort fra» Babylon den store uten å nøle. De bør deretter holde fast ved sin kristne nøytralitet overfor alle hennes politiske elskere og kompromissløst forsvare Jehovas rike med Kristus som konge inntil seierens dag.
(Hermed slutter serien av artikler om Jeremias profeti.)
[Bilde på side 26]
Den religiøse skjøgen, Babylon den store, vil snart bli kastet av dyrets rygg