Har Kongens sekretær nylig avlagt deg et besøk?
«Midt iblant dem var det en mann som var kledd i linklær og hadde et skrivetøy [en sekretærs blekkhorn, NW] ved sin lend.» — Esek. 9: 2.
1. Hvilke spørsmål kan vi stille med hensyn til hvorvidt Kongens sekretær har avlagt oss besøk, og er det viktig å få besvart disse spørsmålene?
KONGENS sekretær har i en rekke år avlagt besøk i folks hjem. Har han nylig avlagt deg et besøk? Du er kanskje overrasket over et slikt spørsmål. Du sier kanskje: ’Det har aldri vært noen hos meg som har presentert seg som Kongens sekretær.’ Men det kan være at du har vært redd for å åpne døren for en som kom uventet på besøk, og derfor har unnlatt å lukke opp. Eller det kan være at du åpnet døren, men ikke var klar over at den som kom, var Kongens sekretær. Det at du ikke var klar over hvem han var, utelukker ikke muligheten av at han har besøkt deg. Han utfører et meget presserende arbeid, og han besøkte deg fordi han er interessert i ditt ve og vel. ’Hvordan kunne jeg vite det?’ sier du kanskje. ’Si meg, hvem er egentlig denne Kongen, og hvem er hans sekretær? Hva er denne sekretærens oppgave?’ Svaret på disse spørsmålene er av stor betydning nå i denne usikre tiden, da en uventet, kritisk situasjon vil oppstå.
2. Hvilken konge er det her tale om, og hvorfor bør vi i dag være interessert i at han sender ut sin sekretær?
2 Det vil være mulig å forstå dette usedvanlige spørsmålet når en får kjennskap til de omstendigheter som danner bakgrunnen for det. Den verdenssituasjon vi har i dag, er ikke fullstendig ny. For lang tid siden var det en lignende situasjon, men i mindre målestokk. Den utgjør derfor et advarende eksempel for oss i dag, og beretningen om den er blitt bevart i historien for at vi skal lære av den. Av hensyn til vårt evige ve og vel bør vi i dag gi akt på denne beretningen og legge oss den på sinne. Akkurat som i forbildet dreier det seg i dag om den største av alle konger, ja, den selvsamme Konge. Den sekretæren han nå har sendt ut, svarer til den sekretæren som han i sin tid sendte ut for å tjene et folk som trengte hjelp. Hvor mange konger på jorden ville gjøre noe slikt? Denne store Konge har gjort det. Ved det han gjorde for lang tid siden under lignende omstendigheter, viste han forbilledlig at han ville gjøre det i vår tid. Til opplysning og veiledning for oss i dag, har han sørget for at det er blitt nedskrevet en pålitelig og nøyaktig beretning om det.
3. Hvordan var situasjonen for 2583 år siden for en verdensmakt og for et rike hvor en lang rekke konger fra samme slektlinje hadde sittet på tronen, og hvorfor var det som skjedde med dette riket, av betydning for hele verden?
3 La oss nå rette vår oppmerksomhet mot denne beretningen og la tankene gå 2583 år tilbake i tiden — til år 612 før vår tidsregning. En ny, mektig verdensmakt (Babylon) hadde for ikke så lang tid siden oppnådd en fremtredende posisjon på det politiske område. Et rike som hadde hersket i 465 år med konger fra den samme kongelige slektlinje på tronen, det vil si siden 1077 f. Kr., skulle snart bli ødelagt. Det skulle vise seg at det bare var fem år til dette skulle skje. Dette rikets hovedstad — Jerusalem — ble ødelagt i 607 f. Kr., og samtidig ble også templet til dette rikets Gud ødelagt. Denne hendelsen skulle komme til å få innvirkning på hele menneskeverdenen, for da begynte en periode på 2520 år, og i denne perioden skulle den babyloniske verdensmakt, den medopersiske verdensmakt, den greske verdensmakt, den romerske verdensmakt og den angloamerikanske verdensmakt i tur og orden ha herredømmet over hele menneskeheten.
4. Hvorfor ville ikke verdensmaktenes herredømme over jorden bli avbrutt i en bestemt periode, når endte denne perioden, og hvorfor er år 612 f. Kr. av interesse for oss i dag?
4 Disse verdensmaktenes herredømme over jorden skulle ikke bli avbrutt av universets høyeste Overherre ved at han opprettet et rike. Denne lange perioden med de politiske verdensmakters uinnskrenkede herredømme endte historisk sett i 1914 e. Kr., da det brøt ut en internasjonal krig, som 28 nasjoner til slutt var innblandet i, deriblant den verdensmakt som består av Storbritannia og De forente stater. Denne krigen ble som kjent kalt den første verdenskrig. Vi forstår derfor at det året som vår oppmerksomhet nå er blitt rettet mot, nemlig år 612 f. Kr., var et kritisk år, og at det var et forbilde på en kritisk tid i vår generasjon.
5. Hvor befant 10 000 jøder seg i år 612 f. Kr., og hva så Esekiel i et syn det året?
5 I 612 f. Kr. var det allerede 10 000 av Jerusalems og Juda rikes innbyggere som befant seg i fangenskap i Babylon. (2 Kong. 24: 14) Blant disse var Daniel og Esekiel, presten Busis sønn, som ble Jehova Guds profeter. (Dan. 1: 1—6; Esek. 1: 1—3) År 612 f. Kr. var det sjette år disse to mennene befant seg i landflyktighet. I dette året hadde profeten Esekiel et syn. Han befant seg på et sted som het Tel-Abib. som lå i nærheten av elven Kebar i Babylonia, men i ånden eller ved inspirasjon ble han ført tilbake til Jerusalem. (Esek. 3: 15; 8: 1—4) I dette synet ble han tatt med på en tur gjennom det tempel som var blitt bygd av kong Salomo, Davids sønn, for tilbedelsen av Jehova, Israels rikes Gud. Jehova forbyr bruken av bilder i tilbedelsen av ham, den usynlige Gud, og likevel fikk profeten Esekiel her i det tempel som var vigd tilbedelsen av himmelens og jordens Gud, se avguder og veggbilder som ble brukt i tilbedelsen av falske guder. I et av synene så Esekiel følgende:
6. Hva så Esekiel 70 menn av de eldste i Israels folk gjøre i templet?
6 «Se, der var alle slags bilder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring. Og foran dem sto sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja’asanja, Safans sønn, sto midt iblant dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg opp duft av røkelseskyen. Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: [Jehova] ser oss ikke, [Jehova] har forlatt landet.» — Esek. 8: 10—12.
7. Hva hadde Jehova full rett til, og hvorfor?
7 Tiden ville vise, og det meget snart, hvorvidt disse 70 eldste i Jehovas tempel hadde rett i det de sa, og hvorvidt de ville unngå å bli straffet fordi de på denne måten vanhelliget og besmittet Jehovas hus for tilbedelse. På en avskyelig måte overtrådte de det første og det annet av De ti bud. Jehova er en «nidkjær Gud» i den forstand at han krever udelt hengivenhet og ikke deler den ære som tilkommer ham, med avgudsbilder. Jehova hadde full rett til å straffe alle dem som utøvde falsk tilbedelse i hans tempel i Jerusalem. (2 Mos. 20: 1—6; Es. 42: 8) Han viste sin profet Esekiel at han var fast bestemt på å gjøre det. Etter at Jehova hadde latt Esekiel få se hvordan det til og med ble utøvd soltilbedelse i hans tempel, sa han til ham:
8. Med hvilke ord ga Jehova uttrykk for at han ville føre straff over dem?
8 «Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høy røst, vil jeg ikke høre dem.» — Esek. 8: 13—18.
9. Hva er det i denne forbindelse som viser at Jehova ikke er en Gud som lar seg spotte, og hvilket spørsmål stiller vi derfor?
9 Hva skal vi som også lever i en kritisk tid, si til dette? Skal vi spørre: Er Jehova en ubarmhjertig Gud? Vil han ikke vise barmhjertighet mot noen når den kritiske situasjon som vi befinner oss i, når sitt høydepunkt? Vi kan ikke på noen måte kritisere ham fordi han lar de hyklerske og falske tilbedere selv ta følgene av sin urette handlemåte. Og ettersom Jehova tydelig har gjort oss alle kjent med dette, bør vi forstå at han ikke er en Gud som lar seg spotte. Profeten Esekiels folk fikk se dette, og denne historiske kjensgjerning viser at han er en virkelig, levende Gud, at han i sannhet er den eneste levende og sanne Gud som er til. Vår generasjon vil også komme til å få erfare dette! Men hvilket håp har enkeltpersoner i denne generasjon om å bli vist guddommelig barmhjertighet? Det kan vi finne ut ved å undersøke hva som fant sted i Jerusalem på Esekiels tid. La oss høre hva Esekiel nå har å si:
Hvordan byen blir vigd oppmerksomhet
10. 11. a) Hvem er det som kommer med en befaling, og hvor befinner han seg? b) Hvorfor har han rett til å gi befalinger angående byen?
10 «Og han fortsatte å rope i mine ører med høy røst og si: ’La dem som vier byen sin oppmerksomhet, komme nær, hver med sitt våpen i sin hånd, for å bringe ødeleggelse!’»
11 Det er Jehova Esekiel hører komme med denne befalingen. (Esek. 9: 1, NW) Hvor er han? Han sitter på en herlig trone, som hviler på en vogn med fryktinngytende høye hjul og med en himmelsk kjerub ved hvert av de fire hjulene. (Esek. 8: 2 1; 10: 1, 2) Han hadde rett til å gi befalinger angående byen Jerusalem, for han er Konge. Han er «den evige konge». (1 Tim. 1: 17; Åpb. 15: 3, NW) Han var virkelig den usynlige Konge over Esekiels folk. Det ble sagt om den salvede konge som satt på Jerusalems trone, at han satt på «[Jehovas] trone», som Jehovas, den usynlige Konges, synlige representant. (1 Krøn. 29: 23; Esek. 20: 33) Jesus Kristus kalte på sin tid Jerusalem for «den store konges stad». (Matt. 5: 35) Jehova hadde derfor den høyeste, kongelige rett til å gi befaling om hvordan Jerusalem skulle ødelegges. Ifølge det neste syn Esekiel fikk i denne rekken av syner, skulle Jerusalem brennes opp med ild. (Esek. 10: 1—7; 2 Kong. 25: 8, 9; 2 Krøn. 36: 17—19) Men hva skulle gjøres med byens innbyggere før byen ble jevnet med jorden?
12. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med ødeleggelsesvåpnene? Hvem siktes det ikke til med uttrykket «dem som vier byen sin oppmerksomhet», og hvorfor ikke?
12 Det hørtes illevarslende ut for Jerusalems innbyggere da Jehova, den usynlige Konge, ropte med høy røst og sa: «La dem som vier byen sin oppmerksomhet, komme nær, hver med sitt våpen i sin hånd, for å bringe ødeleggelse!» (Esek. 9: 1, NW) Hvem skulle disse ødeleggelsesvåpen brukes mot? Mot Jerusalems egne innbyggere? Mot dem alle sammen? De som var utstyrt med slike ødeleggelsesvåpen, blir omtalt som «dem som vier byen sin oppmerksomhet». Hvem var det? Det var ikke Sedekias, som da hersket som konge. Det var heller ikke hans fyrster eller hærførere eller templets yppersteprest eller den nest øverste prest. Disse ville ikke rette noen ødeleggelsesvåpen mot sitt eget folk i Jerusalem. Hvem var da de væpnede menn?
13. Hvem er de væpnede menn i synet, og hva kan derfor sies angående Babylons hærstyrker?
13 Ettersom de var underlagt Jehova, som nå skulle ’la sin harme råde’, var de hans domsfullbyrdere, som skulle fullbyrde hans rettferdige dommer over Jerusalems innbyggere og på den måten ’vie byen sin oppmerksomhet’. Selv om de i synet ble framstilt som menn, var de i virkeligheten Jehovas hellige engler som ble brukt til å fullbyrde hans ugunstige dommer over byens innbyggere. Ifølge historien var det Babylons hærstyrker som ble brukt som de synlige redskaper til å fullbyrde Jehovas dommer over den opprørske byen, men det var ikke disse som ble billedlig framstilt i Esekiels syn. De himmelske englene ledet ganske enkelt disse babylonierne mot Jerusalem.
14. Hvor mange væpnede menn kom til syne på Jehovas befaling, og hvilken retning kom de fra?
14 Hvor mange væpnede menn kom til syne på Jehovas kongelige befaling, og hvilken retning kom de fra? Esekiel sier videre: «Og se, det kom seks menn på veien gjennom den øvre port, som vender mot nord, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd, og midt iblant dem var det en mann som var kledd i linklær og hadde et skrivetøy [en sekretærs blekkhorn, NW] ved sin lend, og de kom inn og stilte seg ved siden av kobberalteret.» — Esek. 9: 2.
15. a) Hvem var i virkeligheten disse «seks menn», og hva var det at de kom fra nord, et varsel om? b) Hva er det som viser at de vil vinne seier når de gjennomfører Jehovas beslutning om å ’la sin harme råde’?
15 Det var seks menn med ødeleggelsesvåpen i sin hånd. Det var ikke mange, men ettersom de representerte engler, hadde de overmenneskelige krefter og var langt sterkere enn Jerusalems tusener av innbyggere. Det at det var seks av dem, betyr ikke at det var noe ufullkomment ved dem, eller at de ikke var skikket til å utføre arbeidet som domsfullbyrdere. Vi legger merke til at disse seks domsfullbyrdere kommer «gjennom den øvre port, som vender mot nord». Dette var et varsel om at de babyloniske hærer ville komme mot Jerusalem fra nord, og tjene som redskaper på jorden for Jehovas engler, som skulle fullbyrde dommen. Fra sør kom hærene til Egypts Farao på anmodning av kong Sedekias i Jerusalem, men disse allierte styrkene ble slått tilbake av babylonierne. Jehovas beslutning om å ’la sin harme råde’ og ødelegge Jerusalem kunne ikke gjøres til intet. De symbolske «seks menn» med ødeleggelsesvåpen, som Jehova hadde gitt befaling om å vie «byen sin oppmerksomhet», hadde guddommelig støtte og ville seire over all motstand.
16. Hva er det derfor i virkeligheten nasjonene kommer til å stå overfor i nær framtid?
16 La oss ikke overse betydningen av dette profetiske bildet! Det er ikke bare menneskelige ødeleggelsesstyrker som den nåværende, verdensomfattende tingenes ordning kommer til å stå overfor i den nærmeste framtid. Det disse radikale, anarkistiske, nihilistiske og urolige jordiske elementer ikke greier å utslette, vil Jehovas overmenneskelige, himmelske hærstyrker, som fullbyrder hans «harme» mot denne onde tingenes ordning, tilintetgjøre. Alle rester av denne fordervede, vanhellige tingenes ordning må utryddes!
17. Hva er det som viser hvorvidt denne ødeleggelsen innbefatter kristenheten, og hvorfor har de som tilhører kristenheten, grunn til å være foruroliget?
17 Gjelder dette også kristenheten? Ja, for den utgjør i dag en fremtredende del av denne tingenes ordning. Den er dessuten den organisasjon som ble forbilledlig framstilt ved det gamle, troløse Jerusalem og landet omkring, Juda land. Den er den religiøse organisasjon som hevder at den tilber Bibelens Gud, hvis navn er Jehova. Den hevder at den anerkjenner Jesus, Jehova Guds Sønn, som Kristus, og har derfor valgt å kalle seg kristenheten. Men i likhet med det gamle Jerusalem har kristenheten brutt sin religiøse pakt med Jehova og har latt seg besmitte av denne verdens hedenske religioner, og den utøver derfor ikke sann kristendom. Dens religiøse navn vil ikke beskytte den. Den timen nærmer seg da de profetiske «seks menn» vil ’vie kristenheten sin oppmerksomhet’ og gjøre bruk av sine ødeleggelsesvåpen. Dette er sannelig noe de som tilhører kristenheten, bør være foruroliget over!
18. Når vil denne ødeleggelsen komme, er det mulig å avverge den, og hvilke spørsmål oppstår derfor?
18 Ødeleggelsen av hele denne tingenes ordning, kristenheten innbefattet, er en ødeleggelse som med sikkerhet vil komme til å inntreffe i denne generasjon. Det vil ikke være noen mulighet for å avverge denne verdensomfattende katastrofe, som kommer fra Jehova, universets Konge, som kjører i sin himmelske vogn for å fullbyrde sine dommer. Er det ikke noe vi som enkeltpersoner kan gjøre — nå før disse symbolske «seks menn» begynner å knuse tingene i verden med sine ødeleggelsesvåpen? For å få svar på dette må vi fortsette undersøkelsen av det profetiske drama som profeten Esekiel så i et syn.
Kongens sekretær identifiseres
19. Hvor mange menn kom fra nord og stilte seg ved siden av alteret, og var de alle bevæpnet?
19 Legg merke til at det ikke bare var «seks menn» som kom fra nord og gikk inn i templets forgård og stilte seg ved siden av kobberalteret. Det var sju. Den sjuende mannen bar imidlertid ikke noe våpen, slik som de andre seks. Esekiel sier: «Og midt iblant dem var det en mann som var kledd i linklær og hadde et skrivetøy [en sekretærs blekkhorn, NW] ved sin lend.» (Esek. 9: 2) Hvem er han?
20. Hvem var den sjuende mann, og tjente han kong Sedekias i Jerusalem?
20 Det er Kongens sekretær. Det at han ikke er utstyrt med våpen, men har et blekkhorn som inneholder penn og blekk, identifiserer ham som en sekretær. Han må også vie byen sin oppmerksomhet, og ettersom han ble tilkalt av ham som sitter på tronen på den himmelske vogn, må han være Jehovas sekretær. På Jehovas jordiske trone i Jerusalem satt kong Sedekias, som tilhørte Davids kongelige slektlinje. Den sjuende mannen er ikke den opprørske kong Sedekias’ sekretær, men Jehovas, den evige Konges, sekretær. Hvem var han på Esekiels tid, og hvem er han i dag?
21. Var mannen i linklærne en engel, og var det på Esekiels tid en mann som bokstavelig talt utførte det arbeid som mannen i Esekiels syn fikk beskjed om?
21 Ettersom han var iblant de «seks menn», som representerte de himmelske engler som skulle fullbyrde Jehovas dommer, kan vi spørre: Representerer han også en himmelsk engel eller gruppe av engler? Hvis han var en usynlig, himmelsk engel, hvordan skulle du da kunne vite om han nylig har avlagt deg et besøk? I betraktning av det arbeid Jehova gir ham i oppdrag å utføre, er han tydeligvis et bilde på noe her på jorden som blir brukt på en fredelig måte. Men han representerer en mann, gjør han ikke? Når vi går tilbake til Esekiels tid, finner vi ingen beretning i Bibelen om en mann som bokstavelig talt utførte det arbeid som denne mannen, «som var kledd i linklær», fikk beskjed om å gjøre. Profeten Jeremias, som var i Jerusalem den gang, utførte ikke et slikt arbeid. Esekiel gjorde heller ikke det, for han ble bare i et syn ført tilbake til Jerusalem, under inspirasjon av Jehovas ånd. Men selv om det ikke i bokstavelig forstand var en mann med en sekretærs blekkhorn som gikk gjennom Jerusalem og gjorde det arbeid som Esekiel så i sitt syn, ga de gagnlige virkningene av en slik sekretærs arbeid seg til kjenne, akkurat som om det virkelig hadde gått en mann gjennom byen og utført det arbeid denne sekretæren var blitt tildelt. Mannen med blekkhornet var derfor et bilde på noe Gud utrettet på den tiden.
22. Når skulle det profetiske synet av mannen med en sekretærs blekkhorn få en større oppfyllelse, og hvem er derfor Kongens sekretær i dag?
22 Men hvordan er det i vår tid? Det er tydelig at synet av mannen med en sekretærs blekkhorn hovedsakelig skulle få sin anvendelse i vår tid, til gagn for oss «til hvem de siste tider er kommet». (1 Kor. 10: 11) På Esekiels tid var det ikke en enkelt mann som ble framstilt på denne måten, selv om en mann kunne ha utført arbeidet innenfor det gamle Jerusalems murer i løpet av den tiden som ennå gjensto før byen ble ødelagt. Men når vi tar i betraktning at det motbilledlige Jerusalem i dag er kristenheten, som er utbredt over en stor del av jorden, forstår vi at en mann ikke kan utføre dette arbeidet. Det må være en gruppe av mennesker som utfører det i løpet av flere år. Når det gjelder vår tid, må derfor mannen ’som var kledd i linklær og hadde en sekretærs blekkhorn ved sin lend’, være et bilde på en kollektiv mann, det vil si, en forent gruppe av mennesker som samarbeider i tjenesten for Jehova, «den evige konge», og som utfører det samme arbeid under en ledelse og med det samme mål for øye. Det er denne gruppen som er Kongens sekretær i vår tid.
23, 24. a) Hvorfor får det profetiske synet av mannen i linklærne ikke sin oppfyllelse på de kjødelige jøder? b) Utfører kristenhetens prester dette sekretærarbeid for Jehova? Begrunn svaret.
23 Det at denne kollektive ’sekretæren’ er opptatt i tjenesten for Jehova, betyr ikke at den består av en gruppe jøder. Jehova var den Gud som jødenes forfedre Abraham, Isak og Jakob og også Moses tilba, men de omskårne, kjødelige jøder i vår tid er ikke på noen måte opptatt i tjenesten for Jehova. De har utelukket seg selv fra denne tjenesten, for de anerkjenner ikke den pelfestede og oppstandne Jesus som Messias eller Kristus, Jehova Guds Sønn. Som jøder ville de dessuten heller ikke kunne utføre det kristne arbeid i hele kristenheten som svarer til det arbeid som ’mannen i linklærne’ utførte, og som Esekiel så i sitt syn. Kristenhetens prester handler heller ikke som en forent gruppe og utfører ikke dette sekretærarbeid for Jehova Gud. Disse prestene forstår ikke at det er nødvendig å utføre et slikt arbeid, for de tror ikke at kristenheten snart skal bli ødelagt av Jehova ved hans engler, som står under ledelse av hans Sønn, Jesus Kristus. Hør for eksempel hva den romersk-katolske paven i Vatikanstaten sa 1. påskedag, 11. april 1971!
24 New York Times for 12. april 1971 offentliggjorde denne spesielle meldingen, som var datert: «Roma, 11. april», og sa: «Pave Paul VI sa i dag i et fortrøstningsfullt påskebudskap: ’De store tanker som står som veiledende lys i den moderne verden, skal ikke bli slokt.’ ’Enhet i verden skal bli oppnådd,’ forsikret paven. . . . I det som han kalte sitt ’håpets budskap’, sa paven: ’Menneskeverdet skal ikke bare anerkjennes rent formelt, men også i virkeligheten. Livets ukrenkelighet, like fra fosterstadiet til alderdommen, skal ha alminnelig og effektiv støtte. Uverdige sosiale ulikheter skal bli overvunnet. Forholdet mellom menneskene skal bli fredelig, fornuftig og broderlig.’»
25. Hvorfor finner vi ikke motbildet til den profetiske mannen som var utstyrt med en sekretærs blekkhorn, blant de religiøse samfunn i kristenheten, men hvordan kan vi identifisere den kollektive ’mannen’?
25 Presteskapet og de religiøse samfunnene i kristenheten tror ikke på Bibelens profetier angående vår tid, men de arbeider for, håper på og ber om at kristenheten og alle de avskyelige tingene som finnes i den, må bestå for alltid. Det er ikke i de religiøse samfunnene i kristenheten vi finner den gruppen av mennesker som i vår tid er et motbilde til den profetiske mannen som var utstyrt med en sekretærs blekkhorn. Hvem er det da som har utført det arbeid som påhviler vår tids kollektive ’mann i linklær’? De historiske kjensgjerninger som er blitt kunngjort over hele jorden, hjelper oss til å identifisere denne kollektive ’mannen’.
26. Hvem er Kongens sekretær, slik det tydelig er blitt vist siden 1931?
26 Det er den lille gruppen av innvigde, døpte kristne som i 1931 var klar over kristenhetens nær forestående ødeleggelse og derfor forsto nødvendigheten av å utføre det arbeid som svarer til den gjerning som ’mannen i linklærne’ utførte. Ved det stevnet som ble holdt i Columbus i Ohio i USA i 1931, ble det den 30. juli kl. 15.00 holdt et foredrag som het «Mannen med skrivetøyet», og straks etter foredraget ble boken Det store Opgør, som forklarer Esekiel, kapitlene 1 til 24, frigitt på engelsk. Bare fire dager tidligere, søndag den 26. juli 1931, hadde de åndssalvede kristne som var samlet til dette stevnet, antatt navnet «Jehovas vitner» som det navn de valgte å bli kalt med, og som skulle skille dem ut som kristne. Ikke bare navnet, men også det arbeid som de har utført siden da, viser tydelig at denne salvede levning av kristne vitner for den høyeste Gud er de som nå i det 20. århundre svarer til mannen ’som var kledd i linklær og hadde en sekretærs blekkhorn ved sin lend’. Disse menneskene er altså «Kongens sekretær» i vår tid. Har denne ’sekretæren’ nylig avlagt deg et besøk?
27, 28. a) Hva er det i Esekiels syn som viser hvor ’mannen i linklærne’ får sine befalinger fra? b) Hvem av de sju var det som først skulle gå til handling, og hva fikk han befaling om å gjøre?
27 At det arbeid som denne salvede levning utfører, ikke er planlagt av mennesker, men er iverksatt av Jehova Gud, blir billedlig framstilt i det synet Esekiel så. Esekiel forteller hva han så og hørte, og viser hvor ’mannen i linklærne’ fikk sine instrukser fra. Han sier: «Og Israels Guds herlighet hevet seg opp fra kjerubene, som den hvilte på, og flyttet seg til husets [tempelhelligdommens] dørtreskel, og han ropte til den mann som var kledd i linklærne og hadde skrivetøyet [sekretærens blekkhorn, NW] ved sin lend.» — Esek. 9: 3; 10: 2.
28 Jehovas herlighet flyttet seg således fra den plattformen som var over hjulene og de fire kjerubene, og til dørtreskelen til det Aller-helligste i templet i Jerusalem. Jehova var nå i sitt hellige tempel, og det var han som fortalte ’mannen i linklærne’ hva han skulle gjøre. Det var ikke de troløse prestene i det besmittede templet som gjorde det. Denne mannen skulle gå til handling først før de «seks menn» som var utstyrt med ødeleggelsesvåpen, utførte sitt arbeid. Hva skulle han gjøre før disse seks domsfullbyrderne gikk til handling? Jehova sier: «Gå midt igjennom staden? midt igjennom Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der.» — Esek. 9: 4.
29. Hvorfor fikk ’mannen i linklærne’ ikke beskjed om å sette et tegn i pannen på noen i templet, og hvorfor ble han sendt midt igjennom Jerusalem?
29 Jehova sa ikke til denne mannen at han skulle gå gjennom templet og sette et tegn i pannen på noen der. Det var ingen der som han kunne sette et slikt tegn på, for profeten Esekiel hadde fått se at de som tilba i templet, utøvde falsk tilbedelse. Det satt kvinner der og gråt over den falske guden Tammuz, og ikke over de vederstyggelige ting som ble gjort i templet og i Jerusalem. (Esek. 8: 13, 14) ’Mannen i linklærne’ fikk derfor beskjed om å gå utenfor templet og «midt igjennom Jerusalem». Jehova så at det i det troløse Jerusalem var mennesker som ’sukket og jamret over alle de vederstyggelige ting’ som skjedde der.
30. Hvordan skulle ’mannen i linklærne’ finne de mennesker som ’sukket og jamret’, og hvorfor ble tegnet satt i deres panne?
30 Hvordan skulle ’mannen i linklærne’ finne slike mennesker som ’sukket og jamret’? Ikke bare ved å gå til byens torg eller markedsplass, men ved å oppsøke folk i deres hjem, ved å gå fra hus til hus. På den måten kunne han få høre dem gi uttrykk for hva de følte, og avgjøre om han skulle sette et tegn i deres panne eller ikke. Dette var på ingen måte noe som kunne gjøres i all hast, men det krevde at han tålmodig og samvittighetsfullt gikk fra hus til hus eller fra dør til dør og foretok en grundig inspeksjon, uten å vise partiskhet, og bare satte et tegn i pannen på dem som oppriktig sørget over alle de avskyelige ting som andre gjorde i den kongelige by. ’Mannen i linklærne’ ba dem ikke om å blotte brystet, slik at han kunne sette et tegn over deres hjerte. Nei, han satte et tegn i deres panne, slik at det kunne ses av både venner og fiender. Dette tegnet og ikke en spesiell klesdrakt eller en hyklersk religiøs tale ville vise at de var tilbedere av Jehova.
[Bilde på side 247]
Esekiel så i et syn 70 eldste som besmittet Jehovas hus for tilbedelse, og som sa: «[Jehova] ser oss ikke»
[Bilde på side 248]
Seks væpnede menn fulgte Kongens sekretær. De representerer Guds engler, hans himmelske hærstyrker, som snart skal tilintetgjøre denne fordervede ordning, kristenheten innbefattet