Tal Guds Ord uten frykt nå i atomalderen
’Tal Guds ord uten frykt.’ — FILIPPERNE 1: 14, NW.
1. Hva har Skaperen av atomet og dets kjerne hatt på jorden i de siste 49 årene?
VI LEVER i atomalderen. Hele verden er truet av en kjernefysisk krig! Den allmektige Skaper, han som har skapt atomet og dets kjerne, er fullstendig klar over dette. Hva er hans Ord som må forkynnes over hele verden? I vår tid har han hatt en symbolsk ’mann kledd i lin og med skrivesaker i beltet’ som har utført et bestemt arbeid.
2. Hvilket arbeid er blitt utført som en oppfyllelse av Esekiel, kapittel 9, og i hvilken hensikt?
2 Denne «mannen» har satt et merke i pannen på de mennesker som sukker og stønner over alle de vederstyggelige ting som foregår, særlig på det religiøse område i kristenheten, som gir seg ut for å tilbe Gud. (Esekiel, kapittel 9) Disse menneskene husker hvilken handlemåte kristenhetens presteskap fulgte under den første og den annen verdenskrig, og de er bekymret over det de har grunn til å tro at disse religiøse lederne vil komme til å gjøre under en mulig verdensomfattende atomkrig. Ettersom de venter seg noe bedre av såkalte kristne ledere, er de sterkt foruroliget over det som presteskapet nå tillater i denne umoralske, voldspregede verden, som er så splittet religiøst sett. I en tingenes ordning som er dømt til en snarlig ødeleggelse, blir disse rettferdig innstilte menneskene merket slik at de kan bli bevart og få komme inn i en ny og rettferdig tingenes ordning.
3. Hva er det viktigere å være bedrøvet over enn en mulig masseødeleggelse, og hva må den symbolske mannen ’som er kledd i lin’, være for å kunne utføre sitt arbeid?
3 Noen bedring av forholdene i denne tingenes ordning er ikke i sikte. I betraktning av at det finnes så mange rettferdig innstilte mennesker både i og utenfor kristenheten, kan en spørre: Hva vil dempe deres frykt for snart å bli tilintetgjort på en voldsom måte i en masseødeleggelse? De er kanskje bedrøvet på grunn av tingenes tilstand, men noe som er enda viktigere: Er de bedrøvet fordi Guds navn er berørt, og fordi det blir ført skam over det på grunn av den handlemåte som blir fulgt av dem som hevder at de er hans folk? Hvem er egentlig den symbolske ’mannen som er kledd i lin’, og som setter et merke i pannen på flere og flere av de menneskene som er bedrøvet, og hvordan setter han dette merket? Det arbeid han utfører, blir ikke verdsatt av kristenhetens prester. De har tvert imot vært sterkt imot det. For å få det utført har det derfor vært nødvendig å vise stor fryktløshet.
4. Hvem ble de som utfører merkingen, forbilledlig fremstilt ved, og hvilke kvalifikasjoner må de derfor ha?
4 Siden 1935 er dette arbeidet blitt utført med enda større kraft. Det er blitt utført av en klasse kristne mennesker som er innviet til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, og som ble forbilledlig fremstilt ved profeten Esekiel, en prest i det gamle Israel. Det var han som fikk se synet av en «mann som var kledd i lin og hadde skrivesaker hengende i beltet». De er innviet til den samme Gud som Esekiel var innviet til, og i likhet med ham er de derfor vitner for Jehova. Nå i 1984 er den motbilledlige Esekiel en presteklasse som tilhører det åndelige Israel. Det var til dem som tilhører denne presteklassen, apostelen Peter skrev de ordene vi finner i 1. Peter 2: 9: «Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.»
5. Hvor mange underprester skal det være under ham som Jehova innsetter som øversteprest?
5 Vi forstår derfor at vår tids Esekiel-klasse består av dem som i åndelig forstand tjener som underprester under øverstepresten, Jesus Kristus, som Jehova Gud gjennom sin ed gjorde til prest «på Melkisedeks vis», han som var konge i det gamle Salem og «prest for Den Høyeste Gud». (Salme 110: 4; 1. Mosebok 14: 18; Hebreerne 5: 10; 6: 20; 7: 10, 11, 15—17) Siden det første århundre, da apostelen Peter skrev sitt brev, har Jehova Gud valgt ut medlemmene av dette ’kongelige presteskap’, som i alt skal telle 144 000, og som skal tjene under øverstepresten, Jesus Kristus. — Åpenbaringen 7: 1—8; 14: 1—4.
6. Hvor mange er det igjen i kjødet her på jorden av det ’kongelige presteskap’, og som hvilken symbolsk person tjener de?
6 Ifølge verdensrapporten for feiringen av Herrens aftensmåltid den 29. mars 1983 er det i dag bare en liten rest av medlemmene av det ’kongelige presteskap’ tilbake i kjødet her på jorden. De tjener sammen som den symbolske linkledde mannen, som setter et merke i pannen på dem som er verdige til det.
7. Hva må de som ble forbilledlig fremstilt ved mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, i dag stole på at Jehova vil gjøre for dem?
7 Profeten Esekiel i gammel tid måtte vise stort mot for ikke å frykte for de israelittiske motstandere på hans tid. Men den allmektige Gud gav Esekiel det løfte at han ville gjøre hans ansikt like hardt som hans motstanderes ansikt, ja, hardere. Han skulle derfor ikke være redd for disse motstanderne, som bare var mennesker. (Esekiel 2: 4; 3: 8; Jesaja 51: 12) Resten av de åndssalvede kristne, som utgjør den klassen som ble forbilledlig fremstilt ved mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, må også stole på at Esekiels Gud vil gjøre deres ansikt hardt, slik at de kan møte sine harde motstandere både innenfor og utenfor kristenheten uten å gi etter.
8. Hvilken veiledning som passer for vår tid, kom Jesus med?
8 For 1900 år siden sendte Jehovas store Budbringer, Jesus Kristus, ut sine disipler for at de skulle tale Guds Ord uten frykt i sitt eget land. Før han sendte dem ut, sa han: «Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» (Matteus 10: 28) I den siste boken i Bibelen sier han dessuten til den salvede rest i vår tid: «Vær ikke redd for det du skal lide! Djevelen kommer til å kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal settes på prøve, og i ti dager skal dere lide vondt. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone.» (Åpenbaringen 2: 10) Hvor oppmuntrende er ikke disse ordene!
9. a) Hvordan viser Jehovas vitner at de adlyder de ovennevnte formaningene? b) Hvilken virkning hadde det på brødrene at Paulus ble tatt i forvaring og holdt som fange?
9 Når vi tenker over at arbeidet i dag er forbudt eller underlagt visse restriksjoner i over 40 av de landene hvor det er Jehovas vitner, er det uten tvil flere kristne som sitter i fengsel nå enn det var i det første og det andre århundre. Men Jehovas vitner i dag er ikke redde for det de må lide, det å bli satt i fengsel innbefattet. Det at kristne blir fengslet, kan ha den motsatte virkning på andre kristne enn den fienden hadde tenkt seg. Da apostelen Paulus var fange, skrev han: «Ettersom de fleste av brødrene i Herren er tillitsfulle på grunn av mine lenker, har de så meget mer mot til å tale Guds ord uten frykt.» — Filipperne 1: 14, NW.
10. a) Hvorfra kommer det budskap Jehovas vitner forkynner i dag? b) Hvilket standpunkt må de ta i likhet med apostlene for 1900 år siden?
10 I dag som på Paulus’ tid er det ikke et menneskelaget budskap som Jehovas vitner taler uten frykt. Det er et betimelig budskap som kommer fra Bibelen, den høyeste Guds inspirerte Ord. I dette Ord sier Jehova til sitt innviede, døpte folk at de skal være hans vitner og forkynne om ham som den allmektige Gud og om hans kongedømme. (Jesaja 43: 10, 12) Når han sier til dem at de skal tale hans ufeilbarlige Ord, er det da noen skapning, uansett hvilken stilling han innehar, som har rett eller myndighet til å gi dem påbud om eller tvinge dem til å slutte å tale? De må innta det samme standpunkt som de kristne apostlene inntok for 1900 år siden, da de sa til myndighetene: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.
11. Har menneskene gjort seg selv til guder ved å oppfinne atombomben, og hva kan sies om deres myndighet til å motsette seg forkynnelsen av budskapet om Riket?
11 Menneskene har ikke gjort seg selv til guder ved å oppfinne atombomben, og de må stå til regnskap overfor den høyeste Gud med hensyn til hvordan de bruker den. (Se Salme 82: 6, 7.) Ved å fremstille atombomben som et avskrekkende middel forsøker verdslige regjeringer å sikre sitt herredømme over jorden i stedet for å fremme Guds rikes interesser. De ergrer seg over og legger hindringer i veien for den forkynnelse av Riket som blir utført av Jesu Kristi sanne, lydige etterfølgere i dag. Atomalderen har ikke gjort disse profetiske ordene som Jesus uttalte, avleggs eller ugjennomførlige: «Dette er begynnelsen på fødselsveene. Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem. Og evangeliet [det gode budskap, NW] må først forkynnes for alle folkeslag. Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere [å tale] i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.» — Markus 13: 8—11.
12. Hva skulle først forkynnes til tross for voldsom motstand, og hva skulle dette være et fremtredende tegn på?
12 Fødselsveene begynte i 1914. Deretter fulgte den forutsagte forfølgelsen av Jesu Kristi trofaste og lydige etterfølgere, og den har fortsatt like til den dag i dag. Alle tegn viser at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning», ja, at vi nærmer oss dens klimaks nå i atomalderen. (Matteus 24: 3, NW; Markus 13: 3, 4) Men før den fullstendige ende kommer, må «evangeliet» eller det gode budskap forkynnes. Det at ’Guds ord blir talt uten frykt’ over hele verden for å fremme Rikets interesser, er et av de viktigste beviser for at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 24: 14.
Guds Ord blir spist og talt over hele verden
13. Hvilken opplevelse i likhet med den som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 10, hadde den salvede rest etter den første verdenskrig, og hvilket påbud ble gitt etter at den var blitt styrket åndelig sett?
13 Johannes, den av Jesu apostler som levde lengst, avsluttet sin jordiske løpebane i slutten av det første århundre. I «avslutningen på tingenes ordning», i tiden etter 1914, har det vært en rest av innviede, døpte kristne som er blitt salvet med Jehovas ånd. Denne resten ble forbilledlig fremstilt ved Johannes, som skrev den siste boken i den bibelske kanon, Åpenbaringen. I det første etterkrigsåret, 1919, hadde denne resten en opplevelse som ligner på noe Johannes forteller om seg selv i Åpenbaringen, kapittel 10. Denne opplevelsen skulle inntreffe nær den tid da «Guds hemmelighet» eller hans «hellige hemmelighet» skulle bli fullbyrdet. (Åpenbaringen 10: 7, EN; NW) Etter at de som i vår tid utgjør den klassen som ble forbilledlig fremstilt ved Johannes, ble styrket åndelig sett ved å spise «den lille boken» som ble rakt dem, og som smakte søtt, ble det i virkeligheten sagt til dem: «Igjen skal du tale profetisk, mot folk og nasjoner og tungemål, og mot mange konger.» — Åpenbaringen 10: 10, 11.
14. Hvem fullfører det oppdraget som apostelen Johannes fikk på Patmos?
14 Hvorvidt apostelen Johannes på øya Patmos var i stand til å fullføre sitt tjenesteoppdrag i et slikt omfang og i sin høye alder, vet vi ikke. Det finnes ingen inspirert beretning som forteller at han gjorde det. Men hva med de salvede i dag, som Johannes var et forbilde på? Det er denne klassen som sørger for at det oppdrag han fikk, blir fullført. Uttrykket «igjen skal du tale profetisk» viser at den frie utførelsen av hans vitnearbeid var blitt avbrutt på grunn av hans fangenskap på øya Patmos. Det er tydelig at det som ble sagt til ham, i virkeligheten var rettet til hans motbilde i dag. Ettersom det er tilfellet, kan vi spørre: I hvor mange land og på hvor mange språk taler Jehovas vitner Guds Ord uten frykt når de bestreber seg på å forkynne «dette gode budskap om riket . . . til et vitnesbyrd for alle nasjonene»? — Matteus 24: 14, NW.
15. I hvilken utstrekning blir forkynnelsesarbeidet nå utført?
15 Ifølge Jehovas vitners årbok 1983 blir det forkynt i 205 land, og det blir utgitt bibelsk litteratur på om lag 190 språk. I disse landene bor det svarte, hvite, gule, røde og brune mennesker og mennesker fra forskjellige stammer, ætter og grupper, mennesker med forskjellige språk og dialekter. Siden den første verdenskrig er antallet av «konger» som sitter på troner, blitt sterkt redusert, men det finnes mange andre herskere av forskjellig slag som styrer. Uansett hvilken offisiell tittel de har, eller hvilket politisk parti de tilhører, kommer de ikke utenom det budskap Jehovas vitner forkynner i dag. Det at Jehovas vitners virksomhet er forbudt i så mange land, er et bevis for dette.
16. Hvilken kunngjøring har stadig hatt fremgang til tross for de bønner verdens ledere har bedt? Hvilken oppfatning har de av det «gode budskap»?
16 Til tross for opprettelsen av Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner, to organisasjoner som skulle fremme freden og forene verden, har den fryktløse kunngjøringen av Guds rike ved Kristus som menneskenes eneste håp stadig hatt fremgang. Verdens ledere synes ikke at det «gode budskap om riket» er et ’godt budskap’, fordi det skiller seg så mye ut fra det de mener er godt, ja, det beste for den hardt rammede menneskehet. De mener at de selv kan ordne opp i forholdene på jorden. Hvis de føler at de trenger overmenneskelig hjelp, har deres bønner bare nådd «denne verdens gud» og ikke høyere. Den guddommelige opphavsmannen til «dette gode budskap om riket» støtter ikke ’denne verden’, hvis gud er Satan Djevelen. — 2. Korinter 4: 4.
17. a) Hvorfor har det ikke lykkes Guds motstandere å ødelegge hans skrevne Ord? b) Hvem har talt dette Ord siden 1919?
17 Bibelen sier tydelig at Guds profetiske ord varer til evig tid. (1. Peter 1: 23—25) Inntil denne dag er denne uttalelsen ikke blitt motbevist. Bibelen, Guds inspirerte, skrevne Ord, er ikke blitt utslettet, til tross for alle menneskelige forsøk på å ødelegge den ved religiøse forbud og ved å brenne den. For at folk skulle få høre Guds skrevne Ord, måtte det være noen som talte det. Siden etterkrigsåret 1919 har stadig flere Jehovas vitner utholdende talt Guds Ord uten frykt, til tross for at rasende motstandere har forsøkt å lukke munnen på dem.
18. Hvor lenge vil Jehova fortsette å gjøre deres panne hard?
18 Kan det være noen som helst tvil om at Jehova, som har tilveiebrakt dette Ord, vil fortsette å gjøre pannen til vår tids Esekiel-klasse og dens modige medarbeidere hard som diamant, så de kan møte sine harde motstandere helt til de blir tilintetgjort og deres motstand opphører? Nei, på ingen måte! Jehova har gitt sine vitner fremgang inntil nå. Han vil fortsette å gi dem fremgang inntil deres ’profetiske tale mot folk og nasjoner og tungemål og konger’ er blitt fullført uten frykt. Det kan ventes at han gjør det, til ære for seg selv og til opphøyelse av sitt universelle overherredømme.
Husker du dette?
◻ Hva ble forbilledlig vist angående vår tid ved den «mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet», og hvilket arbeid utfører han nå?
◻ Hvorfor må Jehovas vitner være fryktløse?
◻ Hva skulle apostelen Johannes gjøre etter at han hadde spist «den lille boken», og hva svarer til dette i vår tid?
[Bilde på side 17]
Nå i atomalderen utfører en symbolsk mann som er kledd i lin, et arbeid uten frykt. Er du engasjert i dette arbeidet?
[Bilde på side 19]
I likhet med Johannes, som tok imot en symbolsk bok og fikk påbud om å ’profetere igjen’, forkynner de kristne i dag Guds budskap uten frykt