Den beste tiden å leve i

«DEN SOM BARE HADDE LEVD I DE GODE GAMLE DAGER!»

Hvor mange ganger har du sagt det?

Men skulle du virkelig ønske at du hadde levd på dine besteforeldres tid? Husk at du da ville ha levd under den første verdenskrig og kanskje også under den annen verdenskrig.

Eller tenk om du hadde levd tidligere, i den «mørke middelalder». Ville du ha hatt færre vanskeligheter den gang? Ville du ha hatt et bedre håp, hvis du da i det hele tatt hadde hatt noe håp?

Bibelen råder oss til ikke å lengte tilbake til den tiden som har vært. Den sier: «Si ikke: Hvorav kommer det at de framfarne dager var bedre enn de som nå er? For det er ikke av visdom du spør om det.» — Pred. 7: 10.

Trass i de tiltagende vanskelighetene på jorden er DETTE i virkeligheten den beste tiden å leve i.

Hvorfor? Fordi vi er nærmere den tid da Guds hensikt med jorden skal bli oppfylt. Vi nærmer oss Guds rikes fredelige, tusenårige styre, som vil bringe evige velsignelser til menneskeheten.

Dette er ikke et falskt håp. Det er ikke et utslag av teoretisk ønsketenkning. Det er basert på realiteter. Det er basert på Skaperens løfte — ja, ikke bare på et løfte, men på de sikre profetiske ord fra ham som allerede har bevist at han kan gjennomføre det han har lovt og forutsagt.

Med tanke på menneskehetens beste

Den allmektige Gud valgte å gi apostelen Johannes, som i cirka 65 år hadde vært en trofast tjener for Herren Jesus Kristus, et klart syn av dette riket. Johannes ble oppfordret til å rette blikket framover, et godt stykke fram i tiden, og se hvordan denne regjering skulle forvalte eller administrere jordens anliggender. Johannes skrev ned det han så, i den boken i Bibelen som kalles Åpenbaringen eller Apokalypsen.

Fordi Johannes forkynte det gode budskap om Kristi kommende rike, ble han stemplet som en forbryter av Romerriket og landsforvist til øya Patmos i Egeerhavet. Det vidunderlige synet han her fikk, var uten tvil til stor trøst for ham. Det var en belønning for hans mange års trofaste arbeid at han ble den første som fikk se mange trekk ved dette riket, og den første som fikk vite at det skal herske i 1000 år og gjøre jorden til et paradis. Slike opplysninger kan også være til stor trøst for oss. — Åpb., kap. 20, 21.a

Dette rike skal herske til gagn for menneskeheten. Det kommer til å bringe ære til Gud og for evig hevde hans overherredømme over alt og alle på jorden. Det vil bringe denne ene opprørske planeten i harmoni med resten av hans univers. Men det vil være menneskene som egentlig høster gagn av det. Dets konge er den «ætt» som ’alle jordens folk skal velsignes i’. — 1 Mos. 22: 18.

En tilkjennegivelse av Guds sannferdighet og makt

Men hvordan kan vi nære et sikkert håp om at et slikt gagnlig styre vil bli innført? Hvordan kan vi vite at dette løfte er pålitelig? Vi kan legge merke til noe spesielt som Gud har gjort, noe som viser at han er i stand til å utøve herredømme over menneskene og mange år i forveien å forutsi hva han vil gjøre.

For cirka 2500 år siden var kong Nebukadnesar av Babylon den ubestridte verdenshersker. Babylon hadde knust den annen verdensmakt, Assyria, og ble den tredje verdensmakt ifølge Bibelens historiske beretning.

Men kong Nebukadnesar begikk en alvorlig feil. I sin stolthet og hovmodighet overså han det faktum at himmelens Gud bare hadde tillatt at han var den han var. Gud hadde tillatt ham å føre jødene, Guds eget folk, i landflyktighet som en disiplinær straff på grunn av deres ulydighet. Det var ikke Nebukadnesars styrke som gjorde det mulig for ham å innta Jerusalem. For å illustrere dette for Nebukadnesar og for de etterfølgende generasjoner sendte Gud et budskap til Nebukadnesar i en drøm som gjorde kongen svært urolig.

Etter å ha rådført seg med sine religiøse spåmenn uten å ha fått noen tilfredsstillende forklaring på drømmen kalte Nebukadnesar inn en jødisk slave, profeten Daniel. — Dan., kap. 4.

Daniel forklarte hva drømmen betydde. Den forutsa at Nebukadnesar skulle tuktes av Gud på en ydmykende måte i sju år. Et år senere skrøt imidlertid Nebukadnesar av sin hovedstad, Babylon. Han var knapt ferdig med å skryte da han hørte en stemme fra det usynlige — fra himmelen — si:

«Til deg, kong Nebukadnesar, sies nå dette ord: Riket er tatt fra deg, fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete liksom oksene, og sju tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» — Dan. 4: 29—32.

Hva skjedde umiddelbart etter dette? Nøyaktig det Gud hadde sagt ville skje. Vi kan lese om det i Daniels beretning. Babyloniske dokumenter som arkeologene har gravd fram, inneholder ikke noen beretning om at Nebukadnesar var sinnssyk i sju bokstavelige år, slik Bibelen viser. Men bør vi vente at en diktatorisk konges tilhengere og tjenere ville skildre hans ydmykelse? Vi kan ikke tenke oss at Hitlers historikere ville ha skrevet om Hitlers nederlag hvis Hitler hadde gjenvunnet makten, slik Nebukadnesar gjorde da de sju årene hadde utløpt. Andre nasjoner har også «renvasket» sine herskere og regjeringer, slik vi kan se i de historiske beretninger fra det gamle Egypt og Assyria og fra mange land i vår tid. Men Bibelen inneholder den sanne, ærlige og usminkede historiske beretning.

Da Nebukadnesar hadde fått forstanden tilbake av Gud, var han ikke klar over at profetien om de «sju tider» skulle få en større oppfyllelse, og at det skulle gå et år for hver dag av disse sju profetiske år, som hvert var på 360 dager. Det ville si at det skulle gå en tidsperiode på i alt 2520 (7 × 360) år. Han var ikke klar over at dette var en profeti som viste at det fra det tidspunkt da Guds forbilledlige rike ble omstyrtet og Jerusalem ble ødelagt i år 607 e. Kr., skulle gå 2520 år da det ikke skulle være noen konge i Davids slektslinje som skulle utøve sitt herredømme i forbindelse med menneskenes anliggender. I løpet av denne tiden skulle ’Jerusalem ligge nedtrådd av hedninger, inntil hedningenes tid [hedningefolkenes tider, NTM] var til ende’. Gud ville med andre ord tillate et hedensk herredømme over jorden, uten at det satt noen konge på tronen som representerte ham. Når denne 2520 år lange perioden hadde utløpt, ville Guds tid være inne til å innsette Messias på tronen i himmelen. Ifølge Bibelens kronologi og de verdensbegivenheter som har inntruffet som en oppfyllelse av profetiene, utløp «hedningefolkenes tider’ i 1914. — Luk. 21: 24; Esek. 21: 27.

Det betyr at vi nå befinner oss i den korte tidsperioden umiddelbart før det messianske rike ’kommer’ og fjerner den nåværende, onde tingenes ordning og innfører det fredfylte, tusenårige styre. — Matt. 6: 10.

Kan en bok som er skrevet av mennesker, være pålitelig?

Noen synes kanskje at det er vanskelig å stole på Bibelen fordi den ble skrevet av mennesker. Det hender imidlertid ofte at forfattere dikterer sine tanker til andre, som så bare tjener som sekretærer. De som har skrevet historiske og dokumentariske verker, er heller ikke opphavsmenn til innholdet. Selv om det er sant at Bibelen ble skrevet av mennesker, behøver følgelig ikke dens ord å være menneskers ord. Bibelen gjør selv krav på å ha blitt til ved guddommelig inspirasjon og å være skrevet i det navn som «den Høyeste», ’han som lever evinnelig’, kaller seg selv ved. Etter sin ydmykende opplevelse innså og erkjente Nebukadnesar selv at Daniels tydning av drømmen ikke bare var Daniels ord. Han innrømmet:

«Men da tiden var utløpt, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høyeste og priste og æret ham som lever evinnelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» — Dan. 4: 34, 35.

Det forhold at mennesker ble brukt som sekretærer til å nedskrive det Gud ønsket å ha nedtegnet i Bibelen, forringer på ingen måte dens autentisitet eller den virkning den har på mennesker. De opplevelser som Job, David, Daniel og andre hadde, deres følelser, deres prøver, deres ulastelighet, gir beretningen et preg av virkelighet som ikke noe annet kunne gi den, og gjør disse menneskene levende for oss. Beretningen virker dessuten oppmuntrende for oss alminnelige mennesker, for vi kan sette oss selv i disse mennenes sted og se at vi blir utsatt for mange av de samme tingene, og vi kan da være forvisset om at mennesker kan bevare sin ulastelighet hvis de fortsetter å sette sin lit til Gud. Det gir Bibelens beretning større varme og gjør at den virker mer sannferdig enn en bok som gjorde krav på å ha kommet dalende ned fra himmelen, ville kunne gjøre.

Tenk på dette: Gud kunne forutsi med nøyaktighet at Nebukadnesar ville være sinnssyk i sju år og deretter bli gjeninnsatt på sin trone. Jesus Kristus henviste til profetien om «hedningefolkenes tider» som autentisk og viste at de skulle utløpe lenge etter at han selv hadde vært på jorden. Spør så deg selv: Ville ikke Gud også kunne forutsi et tusenårig messiansk styre?

Mennesker kan ikke skape en fred som vil vare i 1000 år. De kan ikke engang opprette et verdensrike som består i 1000 år. Hitler prøvde å gjøre det, og hans rike varte i 12 år. Og spesielt nå er det mange av dem som inngående studerer de forskjellige styreformer og verdensforholdene — statsmenn, vitenskapsmenn og andre — som sier at menneskeheten ikke engang vil kunne overleve til år 2000. Denne oppfatning baserer de ikke på Bibelen, men på de vanskelige forholdene i vår tid, og på den uavvendelige utviklingen som berører oss alle. Bibelen sier at den vanskelige tiden som vi nå lever i, er et tegn på at enden er nær for denne ordning. — 2 Tim. 3: 1—5.

Vi kan ha full tillit til det Bibelen sier om at denne ordnings ende er nær. Men vi har ikke noe grunnlag for å tro på menneskers dystre spådommer om at menneskeheten skal bli tilintetgjort, eller på politikernes stadige, eldgamle påstander om at det vil la seg gjøre å opprette verdensfred ved menneskers styre. Men vi har grunnlag for å tro på Skaperen, og vi bør med glede lytte til hans forutsigelser. Det er ikke dystre forutsigelser for menneskeslekten, men tvert imot løfter om et tusenårig styre som vil føre menneskene fram til fullkommenhet. Gud har lovt at han skal gjøre jorden til en vakker juvél og gi dens innbyggere en harmonisk tilværelse. Han har dessuten lovt oss et evig liv på jorden i lykke.

Ingen bedre anledning enn nå

Hvis vi tror på Gud, er dette i sannhet den beste tid vi kunne leve i. Av alle de generasjoner som har levd, er det vi som har mulighet for å få se at det onde blir tilintetgjort og jorden blir renset, og for å komme inn i en rettferdig, ny ordning. Tror du at Gud har slike hensikter med jorden? Hvis du gjør det, må du straks ta de nødvendige skritt for å oppnå hans gunst, slik at du kan bli spart når hans messianske konge fullbyrder dommen over denne fordervede tingenes ordning.

Hvis du er tilbøyelig til å være skeptisk, hvorfor ikke da i det minste tenke nøye over hva Gud sier, og sammenligne det med det mennesker kan tilby? Er det noe annet håp som kan sammenlignes med Guds løfte? Og er ikke det Gud har lovt, i harmoni med menneskets naturlige, medfødte ønsker? Er det ikke mer tillitvekkende enn det mennesker lover? Benytt deg av den enestående anledning du nå har til å tenke over hva Gud sier, og lære hans hensikter å kjenne. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med dette i ditt eget hjem. Det koster ingenting. Du kan også overvære deres møter og høre disse tingene bli drøftet der.

[Fotnote]

[Ramme på side 293]

Når tilfalt kongedømmet over verden Kristus?

Bibelen forutsa at Gud skulle gi «kongedømmet over verden» til Kristus (Åpb. 11: 15)

Når skulle dette skje? Når det hadde gått sju symbolske «tider» (Dan. 4: 10—17)

Et stort tre som symboliserte kongemakt, ble «felt» da Jerusalem falt i 607 f. Kr.

Når de «sju tider» hadde utløpt, skulle ’lenkene’ bli fjernet; treet ville vokse

Hvor lenge skulle de «sju tider» vare? Mye lenger enn sju bokstavelige år

Da Jesus var på jorden, antydet han at de symbolske «tider» ikke var utløpt. (Luk. 21: 24, NTM) Åpenbaringen 12: 6, 14 viser at 1260 dager er det samme som tre og en halv «tid»

Hver «tid» må være på 360 dager (3 ¹/₂ × 360 = 1260)

Hver dag i en profetisk «tid» står for et år (4 Mos. 14: 34; Esek. 4: 6)

«Sju tider (7 × 360) er således 2520 år

Når begynte de sju symbolske «tider» (2520 år)?

Om høsten i år 607 f. Kr., da Guds forbilledlige rike, Juda, ble lagt øde

Når utløp de sju symbolske «tider»?

2520 år fører oss til høsten 1914 e. Kr. (606 ¹/₄ + 1913 ³/₄ = 2520)

1914 e. Kr. er det merkeår da «kongedømmet over verden» tilfalt Kristus