Hvorfor forsvant disse folkeslagene?

KANSKJE du har truffet persere, grekere eller egyptere — mennesker som tilhører folkeslag av meget gammel opprinnelse. Men har du noen gang truffet en moabitt, en ammonitt eller en filister? «Nei,» svarer du. Det er ikke så rart, for disse menneskene forsvant nemlig fullstendig som folk betraktet for mange hundre år siden.

En gang var imidlertid moabittene, ammonittene og filistrene naboer til fortidens israelitter. Moabs område, som lå på østsiden av Dødehavet, strakte seg fra elven Arnon i nord til bekkedalen Sered i sør. Ammonittene bodde i det området som strakte seg østover fra elven Jabboks øvre løp og mot ørkenen. Ute ved kysten mot Middelhavet, i området mellom Gaza og et sted i nærheten av Joppe, bodde filistrene. Til forskjellige tider i historien gjorde filistrene, moabittene og ammonittene det svært vanskelig for israelittene.

I begynnelsen av kong Sauls regjeringstid hadde filistrene vaktposter i israelittenes område. De var sterke nok til å hindre israelittene i å ha sine egne smeder og holdt derved nasjonen fullstendig våpenløs. (1 Sam. 10: 5; 13: 1—3, 19—22) Den fremmede undertrykkelsen var så stor at mange israelitter selvisk slo seg sammen med filistrene og gikk mot sine egne landsmenn. (1 Sam. 14: 21) Filistrenes makt ble imidlertid brutt, særlig etter at David var blitt konge, men de fortsatte å eksistere som et selvstendig folk i mange hundre år deretter.

Hva ammonittene og moabittene angår, samarbeidet de med babylonierne i slutten av det sjuende århundre før Kristus med tanke på å ødelegge Juda land. (2 Kong. 24: 2) Kort tid senere ble ammonittene og moabittene selv berøvet sitt land. Ifølge den jødiske historieskriveren Josephus iverksatte kong Nebukadnesar et felttog mot Ammon og Moab i det femte år etter at han hadde lagt Jerusalem øde. Arkeologiske vitnesbyrd bekrefter at det området som ammonittene og moabittene bebodde, stort sett var avfolket før midten av det sjette århundre før Kristus. I det tredje århundre etter Kristus var ammonittene tydeligvis fullstendig forsvunnet fra skueplassen. Også moabittene forsvant. Slike moabittiske byer som Nebo, Hesbon og Aroer er i dag bare ruiner. Mange andre byer kan ikke engang identifiseres.

Den eneste forklaring på hvorfor moabittene, ammonittene og filistrene forsvant, finnes i en gammel historisk beretning som eksisterer den dag i dag. Denne beretningen er Bibelen. The Encyclopædia Britannica innrømmer at det ikke finnes noen annen pålitelig forklaring enn den Bibelens profeter kommer med. I dette verket leser vi for eksempel angående Moab:

«Israel fortsatte å være en stor makt i den religiøse historie, mens Moab forsvant. Det er sant at Moab til stadighet ble utsatt for press fra ørkenstammer; alle ruinene av festninger og borger, byggverk som til og med romerne ble tvunget til å oppføre, understreker landets utsatte stilling. Forklaringen på Moabs forholdsvis ubetydelige stilling er imidlertid ikke å finne utelukkende i topografiske faktorer. Den er heller ikke å finne i den politiske historie, ettersom Israel og Juda led like mye på grunn av ytre forhold som Moab. Forklaringen finnes i Israel, i faktorer . . . som finnes i profetenes gjerning.» — 11. utgave, bind XVIII, side 632.

Ja, den virkelige grunnen til at moabittene, ammonittene og filistrene forsvant, er at Gud avsa sin dom over dem. Jehova sa til sin profet Esekiel:

«Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem! . . . Fordi du ropte: Ha, ha! over min helligdom, som er blitt vanhelliget, og over Israels land, som er blitt ødelagt, og over Judas hus, som er ført bort i fangenskap, se, derfor vil jeg la Østens sønner få deg til eie, og de skal slå opp sine teltleire i deg og sette opp sine boliger i deg; de skal ete din frukt og drikke din melk. Og jeg vil gjøre Rabba til beitemark for kameler og Ammons barns land til hvileplass for småfe. . . .

Fordi Moab og Se’ir sa: Se, det er gått med Judas hus som med alle de andre folk, se, derfor vil jeg åpne Moabs side helt fra byene, fra dets byer på alle kanter, den fagreste del av landet, Bet-Jesimot, Ba’al-Meon og like til Kirjata’im, så Østens sønner kan slippe inn, liksom jeg vil gjøre med Ammons barns land, som jeg gir dem til eie, for at Ammons barns land ikke mer skal kommes i hu blant folkene. . . .

Fordi filistrene tok hevn, fordi de hevnet seg med forakt av hele sitt hjerte for å ødelegge på grunn av eldgammelt fiendskap, derfor sier Herren, [Jehova], så: Se, jeg rekker min hånd ut imot filistrene og utrydder kreterne og utsletter det som er igjen ved havets strand.» — Esek. 25: 2—16.

Det finnes overveldende beviser for at denne profetien ble oppfylt. «Østens sønner» fikk virkelig Ammon og Moab «til eie». Arkeologen G. M. Landes sier:

«Arkeologiske utgravninger har vist at fast bosetting i Ammons land faktisk opphørte før midten av det sjette århundre før Kristus . . . Inn i det tomrommet som var blitt skapt av babyloniernes ødeleggende framrykninger, strømmet enda en gang . . . ’Østens sønner’, beduinstammer fra ørkenen, som nå ødela all formell organisert politisk virksomhet i dette området og gjorde slutt på den halvautonome ammonittiske stat.» — The Biblical Archaeologist Reader, bind II, sidene 87, 88.

Vitenskapsmannen A. H. Van Zyl skriver angående Moab:

«Moab led en hard skjebne. Da babylonierne først hadde brutt statens makt, kunne Østens barn trenge inn i det oppdyrkede landet, for de tidligere beboerne i rekken av festninger, som så modig hadde forsvart sitt land i tidligere århundrer, var blitt bortført. Den eneste tjeneste disse festningene og ruinene av pottemakerverkstedene i nærheten av dem fortsatt gjør, er å fortelle om ødeleggelsen av Moabs rike og sivilisasjon i den første fjerdedel av det sjette århundre før Kristus. Etter denne avfolkingen av landet har vi fortsatt noen henvisninger til enkeltpersoner av moabittisk opprinnelse, men en kan ikke henvise til noen moabittisk nasjon eller stat etter de første to tiår av det sjette århundre før Kristus.» — The Moabites, sidene 157, 158.

The Interpreter’s Dictionary of the Bible sier om den katastrofen som rammet filistrene:

«Nebukadnesar gjorde det av med enhver gnist som måtte være igjen av filistrenes uavhengighet. Han bortførte både herskerne og folket, slik det framgår av den listen som er blitt utgitt av Unger og Weidner, og som nevner kongene i Gaza og Asdod og fyrstene i Askalon.» — Bind 3, side 795.

Hvilket kraftig vitnesbyrd er ikke utryddelsen av ammonittene, moabittene og filistrene om de bibelske profetienes nøyaktighet! Jehova Guds dom over disse forherdede fiender av hans gamle paktsfolk, israelittene, ble i sannhet fullbyrdet. Vi kan virkelig ha tillit til Guds profetiske Ord. I Esaias 55: 11 leser vi: «Således skal mitt ord være, . . . det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» Hvis vi ønsker å få del i de velsignelser som Jehova Gud har i beredskap for dem som elsker ham, gjør vi derfor vel i å finne ut hva hans vilje er, og så leve i harmoni med den.

[Kart på side 437]

(Se den trykte publikasjonen)

FILISTEA

Middelhavet

Joppe

Gaza

AMMON

Jabbok

Dødehavet

MOAB

Arnon

Sered