Angrepet fra Gog av Magog

 1. Hva åpenbarer Bibelen med hensyn til Satans usynlige organisasjon, og hvordan blir Satan i overensstemmelse med dette billedlig framstilt i Åpenbaringen?

BIBELEN åpenbarer mange forunderlige ting for oss om åndepersonenes usynlige område. Den viser at Satan Djevelen har en usynlig organisasjon av demoner, og at det er åndefyrster i den. Daniels profeti åpenbarer at en slik åndefyrste hadde usynlig overoppsyn med det persiske verdensrike da det behersket verden, og viser også at det var en åndefyrste som førte oppsyn med den framvoksende stormakt Grekenland, som skulle omstyrte Perserriket og etterfølge det som den framherskende verdensmakt. (Daniel, kapitel 10) Bibelens siste bok, Åpenbaringen, antyder at det fram til et bestemt tidspunkt skulle være sju slike verdensmakter som hadde med Jehovas vitner å gjøre, og vi nevner dem her i den rekkefølge de framsto og fikk herredømme: 1) Egypt, 2) Assyria, 3) Babylon, 4) Medo-Persia, 5) Grekenland, 6) Roma og 7) Den anglo-amerikanske verdensmakt, av i dag. Etter det Daniels profeti antyder, har hver av disse sju verdensmaktene hatt en åndefyrste som hemmelig har ført overoppsyn med den. I Åpenbaringen blir Satan Djevelen, deres hersker, billedlig framstilt som en stor ildrød drage med sju hoder og ti horn og med sju kroner på sine hoder. Det at Satan Djevelen er overhode over de sju verdensmakters sju fyrster, blir således billedlig vist ved at den store drage i himmelen har sju hoder med kroner på. Ifølge historiens kjensgjerninger blir det ikke billedlig framstilt ved noen av dragens sju hoder at han er Gogs overhode.

 2. Når inntraff det en forandring i den stilling Dragen og hans åndefyrster hadde, og hvordan?

² Dette var naturligvis mens den symbolske Drage fremdeles befant seg oppe i himmelen. Så kom året 1914 e. Kr., som var et krigens år ikke bare for jorden, men også for de usynlige himler, for i det året satte Jehova Gud sin Sønn Jesu Kristi nyfødte rike i virksomhet, og «det brøt ut krig i himmelen». Dragen og dens engler kjempet mot Riket, men klarte ikke å holde på så meget som et bruhode i himmelen. «Så ble den store drage styrtet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble styrtet ned til jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham.» (Åpb. 12: 7—9, NW) De sju åndefyrstene, som Dragen var overhode for, noe som ble antydet ved dens sju hoder med kroner på, ble altså også styrtet ned.

 3, 4. a) Hvordan blir Satans organisasjon billedlig framstilt og hvordan blir det siste av dets fremtredende medlemmer billedlig framstilt? b) Hvordan blir Folkeforbundet omtalt, og forholder det seg slik at Dragen og villdyret begge utvikler et åttende hode på grunn av dette forbundet?

³ Dragen har en synlig organisasjon, som de sju verdensmakter har vært fremtredende medlemmer av. Dens fullstendige synlige organisasjon blir billedlig framstilt som et villdyr, og det har også sju hoder forat det skal passe til disse fremtredende verdensmaktene. Dette villdyret kom opp av havet. Men også et annet villdyr trer fram på skueplassen, og det stiger opp av jorden. Dets eneste hode har to horn liksom et lams hode. Etter å ha gjort store tegn anbefaler det dannelsen av et bilde av det sjuhodete villdyr i den hensikt at menneskeheten skal tilbe det.

⁴ Det tohornete dyr som stiger opp av jorden, forestiller kort fortalt den verdensmakt av i dag som har to medlemmer, men likevel bare ett språk, nemlig den anglo-amerikanske verdensmakt. Det bilde som denne anglo-amerikanske verdensmakt førte an i å anbefale, var Folkeforbundet, eller De Forente Nasjoner som det heter i dag. I Åpenbaringens syttende kapitel blir dette Folkeforbundet eller disse Forente Nasjoner selv billedlig framstilt som et skarlagenrødt villdyr med sju hoder, og der står det også at skjøken Babylon den store sitter og rir på det. Dette sjuhodete villdyr stammer i virkeligheten fra de foregående sju verdensmakter, men det opptrer som en åttende konge eller verdensmakt. Slik blir det også omtalt i følgende ord: «Og villdyret som var [før den annen verdenskrig], men ikke er [under den annen verdenskrig], det er også selv en åttende konge, men det skylder de sju sin tilværelse, og det farer bort til ødeleggelse.» (Åpb. 17: 8, 11, NW) I betraktning av denne åttende verdensmakt, blir nå spørsmålet: Vokste det ut et nytt hode på dette villdyret fra havet, slik at det ble åttehodet? Utnevnte Satan Djevelen da en åttende åndefyrste som skulle ha overoppsyn med Folkeforbundet (nå De Forente Nasjoner), og føyde dermed den store Drage et nytt holde til sine andre sju? Den guddommelige beretning sier ikke at det skjedde. Når Dragen til slutt blir kastet i avgrunnen i Harmageddon og villdyret fra havet blir kastet i ildsjøen for å bli ødelagt, er det fremdeles underforstått at begge har det samme antall hoder som før, nemlig sju. — Åpb. 19: 19, 20.

 5. Hvilket faktum i forbindelse med forholdet mellom den sjuende verdensmakt og forbundsdyret gjør at en åttende demonfyrste i enhver henseende er unødvendig? Hvem er det derfor som fremdeles hersker?

⁵ Det er en ting vi må huske: Forbundsdyret eller den åttende verdensmakt er i virkeligheten under den sjuende verdensmakt, for det var denne anglo-amerikanske sammenslutning som planla det og deretter blåste livsånde inn i det. Det dyr som utgjør den åttende verdensmakt, er derfor i virkeligheten under usynlig kontroll av den sjuende verdensmakts åndefyrste, dette gjør at en åttende demonfyrste i enhver henseende er unødvendig. Til tross for Folkeforbundets eller De Forente Nasjoners eksistens, eller i forbindelse med dets eksistens, utøver den sjuende verdensmakt og dens åndefyrste akkurat like stor makt i Satans verden som før den store Drage ble utstøtt fra himmelen og før Folkeforbundet ble dannet. Altså finnes det ingen åttende demonfyrste som er den sjuende fyrstes rival eller etterfølger. Det ville være tilfelle hvis Gog var en ny og åttende åndefyrste som nylig hadde fått makt til å handle som Satans generalstabssjef på Harmageddons slagmark. Selve Storbritannia er kanskje blitt svakere siden den første verdenskrig, men i dag er dette rikes barn eller makt blitt forsterket ved hjelp av atombomben, og dets forbundsfelle Amerika er blitt verdens mektigste nasjon. I betraktning av denne kjensgjerning må det fremdeles være den sjuende verdensmakts fyrste som hersker i Satans usynlige organisasjon.

 6. Hvordan viser de munnene som paddene hopper ut fra, at det ikke finnes noen åttende åndefyrste, men hvor befinner Gog seg likevel?

⁶ Denne sjuende verdensmakt blir Åpenbaringens «falske profet» (Åpb. 16: 13; 19: 20; 20: 10), og hva så når vi ser padder hoppe ut for å kvekke og egge verdensherskerne av sted mot Harmageddon? Det er ikke ut av munnen på den åttende verdensmakt eller «villdyrets bilde» det hopper en padde, men det er ut av munnen på den «falske profet» og ut av munnen på villdyret fra havet, som fremdeles har bare sju holder. (Åpb. 16: 13—16) Det finnes derfor ikke noe synlig på jorden som kan representere en eventuell åttende åndefyrste i Bibelens symbolikk. Man kan derfor nå se at den tjue år gamle antagelse at Gog var en åttende demonfyrste, står uten beviser. Denne antagelsen førte oss imidlertid i riktig retning når det gjelder å avgjøre hvor Gog har sitt tilhold, nemlig i åndeverdenen og ikke i det synlige jordiske, menneskelige samfunn. Det er derfor fremdeles slik at Gog representerer en åndehersker, og ikke en synlig menneskelig hersker eller nasjon som for eksempel Russland. Hvem er det da Gog er et symbol på?

Identifisert

 7. Hvem er derfor Gog et profetisk bilde på, og når og hvor?

⁷ Det er nå tydelig at Gog er et profetisk bilde på herskeren over alle de sju demonfyrstene, nemlig Satan Djevelen. Gog er derfor en billedlig framstilling av den opprinnelige Slange, Dragen, ikke når han er oppe i himmelen, men når han er her nede på jorden. Det vil med andre ord si etterat han er blitt kastet ut av himmelen og sammen med sine sju demonfyrster har fått sitt virkeområde begrenset til jorden. Gog er altså et bilde på Satan i den korte tidsperioden han har igjen mellom slutten på krigen i himmelen og Harmageddon-slaget. Etterat Satan Dragen ble utstøtt fra himmelen, har hans vrede vært rettet mot Guds kvinne, som fødte Riket. Det er derfor Dragen som drar av sted for å føre krig mot «de andre av hennes ætt, mot dem som holder Guds bud og har det arbeid å bære vitnesbyrd om Jesus. Det er Dragen, fra hvis munn en padde hopper for å samle verdensherskerne til Harmageddon. Det er den sjuhodete Drage selv som tar kommandoen i det siste angrep og det etterfølgende Harmageddon-slaget. — Åpb. 12: 7—17; 16: 13.

 8. Hvem benytter Jehova til å knuse Slangens hode, og taler dette i det hele tatt for at Satan vil benytte seg av en åttende åndefyrste i Harmageddon? Begrunn svaret.

⁸ Det er nok så at Jehova Gud lar Jesus Kristus kjempe som sin generalstabssjef i Harmageddon. Men hvorfor er det slik? Ja, det kommer av at Jehova har forutsagt at Guds kvinnes ætt skulle knuse den store Slanges hode fordi Slangen forførte våre første foreldre til å synde i Eden. I Harmageddon setter Jehova så Jesus Kristus, kvinnens Ætt, til å utføre knusingen. (1 Mos. 3: 15; Rom. 16: 20) Dette vil imidlertid ikke si at Satan vil føle seg drevet til å etterape Gud i denne henseende, slik at han utnevner en ny, uprøvd demonfyrste til å kjempe som sin generalstabssjef i Harmageddon. Dragen, som alt har prøvd en rekke på hele sju demonfyrster, tar nå personlig ledelsen for å møte Kristus på slagmarken. Han vet nå at Kristus er den kvinnens Ætt som er satt til å knuse hans hode liksom man knuser en slange. Ville da Dragen betro en uøvet åndefyrste den overmåte viktige oppgaven å lede manøvrene på slagmarken for å holde kvinnens Ætts knusende hæl borte fra «den opprinnelige slange», Dragen? Aldri i verden! Harmageddon er hans store kamp, og han vil kjempe som en brølende løve som er blitt innestengt i sin hule. Dessuten framstiller Esekiels profeti dette som Jehovas kamp mot Gog, og dermed mot Satan Djevelen, slik at det hele blir en kamp mellom den sanne Gud og den falske gud, mellom den rettferdige nye verdens Gud og «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) «Så sier Herren Jehova: Se, jeg er imot deg, o Gog.» — Esek. 38: 3, AS.

 9. Hvorfor er det ikke merkelig at Satan i Esekiels profeti blir billedlig framstilt ved en person som Gog?

⁹ Det skulle ikke virke underlig i våre øyne at Gog blir brukt som et bilde på Satan Djevelen. I den samme boken, Esekiels bok, blir Tyrus’ konge brukt som et bilde på Djevelen fra den tid han var i Eden og ble ond og ble kastet ut av Guds familie og degradert som om han ble kastet ned til et tartarus. Men som Gog blir nå Satan billedlig framstilt etterat han er blitt styrtet ned fra himmelen og til jorden, hvor han blir holdt i sjakk til han i Harmageddon blir overflyttet fra den tartarus-tilstand han befinner seg i, og til avgrunnen, — som skal lukkes til og forsegles over ham i tusen år. (Åpb. 20: 1—3, 7) I forbigående kan det også nevnes at Gogs forbundsfeller i hans siste angrep er nasjoner som drev en utstrakt handel med Tyrus’ konge. — Esek. 27: 2—25; 28: 13—18.

10. Hvor er Esekiels «Magogs land», og hvordan skiller det seg fra Magog i Åpenbaringen?

¹⁰ Det sies om Gog at han er i Magogs land. «Magog» var navnet på en av Jafets sju sønner, og dermed en av Noahs sønnesønner. (1 Mos. 10: 2) Man vet ikke med sikkerhet hvor hans land var, men det er vanlig å anta at det geografisk sett lå i det nordøstlige Europa og Sentral-Asia, de ville skyteres og tartarers land. Dette betyr imidlertid ikke at «Magogs land» i Esekiels profeti sikter til Sovjet-Samveldets land i vår tid. Gog og Magog blir også nevnt i Åpenbaringen 20: 8, men der er begge deler navn på jordiske land, og de gjelder en annen tid enn den Gog og det Magog som er omtalt i Esekiels profeti. I Esekiel er Magog noe som forekommer før tusenårsriket, mens Magog i Åpenbaringen er nevnt i forbindelse med slutten på Jesu Kristi tusenårige styre. I Esekiels profeti svarer derfor Magog til dets øverste herskers område, Satan Djevelens område, og representerer hans åndelige område. Dette harmonerer godt med det faktum at Bibelen lar Magogs beliggenhet være et åpent spørsmål for menneskene, og dermed lar det være et område som det er umulig for mennesker å få inngående kjennskap til. Magog er et begrenset åndelig område i jordens nærhet, for det er Satans, Dragens, tilholdssted etterat han og hans onde engler er blitt tvunget ned dit som følge av krigen i himmelen. Fra dette synspunkt er det et fornedret land hvor innbyggerne, som er ånder, er underlagt Jehovas makt, og hvor de blir holdt i varetekt til han lar sin videre dom komme til uttrykk.

11. Hvordan blir den synlige del av Gogs organisasjon framstilt, og hvilken av Gogs titler taler imot at han skulle være en underordnet fyrste?

¹¹ Magogs land er derfor et bilde på det fornedrede område som utgjør den usynlige del av Satans verden etter 1918 e. Kr. Men Gog har også fremdeles en synlig del i sin verdensorganisasjon. Han har fremdeles jordiske forbundsfeller og undersåtter, noe som framgår av Esekiels profeti når han blir tiltalt som «Gog, den store fyrste av Mesek og Tubal». (Esek. 38: 3; 39: 1, AT) Noen oversettelser gjengir denne passusen slik: «Gog, Ros’,a Meseks og Tubals fyrste.» (AS; Mo; Yg; Ro; LXX) Og etter som navnet «Ros» i virkeligheten betyr «hode», og ikke Russland, tenkte noen som så at Ros betydde «hodet» Satan, og at Gog derfor bare var en av Satan Djevelens fyrster, «den øverstes fyrste». (KJ, randbemerkning) Men hvis vi resonnerer på denne måten, ville det videre bety at Gog ikke bare var en fyrste under Satan Djevelen, men også under Mesek og Tubal, og at han altså var underordnet dem alle tre, men det er ikke tilfelle. Andre moderne oversettelser viser imidlertid at Gog er den «øverste fyrste», den store høvding, og ikke en underordnet fyrste. (RS; Soncino; Fenton) Noen kaller ham «storfyrste» eller den «store fyrste». (MMM; AT; Bover-Cantera) Andre kaller ham den «suverene fyrste». (Lienart; Crampon; Maredsous) Når disse overordnede titlene blir anvendt på Gog i oversettelsen av den hebraiske tekst, taler det sterkt for at han er Satan, «de onde ånders fyrste», og ikke en åttende underordnet fyrste som drar ut for å representere ham på slagmarken. Gog, det vil si Satan Djevelen, holder seg ikke hjemme i tilbaketrukkenhet i Magogs land i påvente av at Guds ild skal ramme ham der. Nei, i sin egoisme tar han selv ledelsen for sine veldige horder av angripere, og i raseri fører han an, i angrepet på levningen av Guds kvinnes Ætt.

12. Hvilke andre land er et bilde på visse deler av Gogs synlige organisasjon, og hva var Mesek og Tubal kjent for?

¹² Mesek og Tubal, som Gog er den suverene fyrste over, er her et bilde på en del av Satans synlige organisasjon. Det samme er tilfelle med Persia, Etiopia, Put, Gomer og Togarma-folket, hvis horder utgjør en del av Gogs sluttangrepsstyrker i det katastrofale foretagende de blir narret til å begi seg ut på av den symbolske padde, den «inspirerte uttalelse» som hopper ut av Dragens munn. Fortidens Mesek og Tubal var begge jafetiske. Liksom Magog fikk de sine navn fra Jafets sønner. Men Bibelen beretter at Mesek og Tubal drev en utstrakt handel med menneskelige slaver og kopperkar på markedsplassene til Tyrus’ konge, som også er et profetisk bilde på Satan Djevelen. Mesek og Tubal lå nord for Palestina. De representerer dem som driver handel med Satan Djevelen for å oppnå kommersielt utbytte. Når tiden er inne til Gogs angrep, er det gått i den grad tilbake med Persia, som engang var den fjerde verdensmakt, at dets styrker bare utgjør en mindre del av Gogs blandede hær. Gogs angrep kunne derfor ikke ha funnet sted den gangen, flere hundre år før Kristus og mens Persia fremdeles var den framherskende verdensmakt. Det var Persia som lot israelittene vende tilbake til det hellige land da de var fanger i Babylon. Persia hadde derfor kjennskap til gjenopprettelsen av Israels levning i det lovte land. Selv i vår tid blir det gode budskap om Guds rike i en viss utstrekning forkynt i nåtidens Persia.

13. Fra hvilke retninger kommer Gogs synlige styrker, og hvilken advarsel betyr dette for den nye verdens samfunn?

¹³ Troppene fra Etiopia og Put var hamittiske. Etter som Put lå sørøst for Etiopia i Afrika og svarte til Somaliland, viser det hvor langt sør Gogs innflytelse gjorde seg gjeldende og hvor langt hans oppfordring til kampberedskap nådde. Liksom Persias menn tjente også Puts menn engang som soldater i Tyrus’ hær, og de hadde derfor erfaring i å kjempe på Satan Djevelens side. Gomers og Togarmas horder var jafetiske, og har sine navn fra Jafets sønner. Gomers etterkommere spredte seg helt til Vest-Europa, mens Togarma-folket slo seg ned i det land som nå kalles Armenia og som de sa befant seg «i det fjerne norden». (Esek. 38: 6, Mo) Når vi betrakter det land de angriper, ser vi altså at Gogs angrepsstyrker kommer fra det fjerne norden og det fjerne syden og inneslutter sitt offer, og de utgjør en blandingshær av «mange folkeslag». Dette faktum er en advarsel om at Jehovas nye verdens samfunn vil bli utsatt for et voldsomt press av overfyrsten Gogs usynlige og synlige horder. Det er i overensstemmelse med profetien om at den nye verdens samfunn skal hates av alle verdslige nasjoner.

Tidspunktet for angrepet

14. Hvordan er vi blitt våkne for at angrepet skal finne sted om kort tid?

¹⁴ Jehova bevarer trofast sitt folk som bærer hans navn; han vokter dem til alle tider, og blunder aldri, sover aldri. Han har ikke falt i dyp søvn etter de atten århundrene som er gått siden Kristi apostlers tid, men er nå som alltid lys våken, for dette er Hans dag, «Jehovas dag», og tiden nærmer seg raskt den fryktinngytende framvisning av hans makt mot hans forente fiender. I rette tid vekker han sine trofaste vitner og gjør dem årvåkne for det som nå skal skje. Han åpner deres forståelse med hensyn til hvem den virkelige Gog er, og minner dem om at angrepet fra denne mektige fiende snart skal finne sted, denne mektige fiende som kommer fra det fjerne nord. Vi vet fra Guds opplyste Ord at tiden er kommet nær. Jehova Gud har selv fastsatt tiden, for Gogs angrep, for han gjorde Gog oppmerksom på at det skulle komme når lang tid var gått og ved årenes ende. Etter som Jehova sa at hans vitner skulle kunngjøre dette for Gog, må de nødvendigvis kjenne til det på forhånd, og det gjør de også. Her følger den inspirerte kunngjøring de nå kan komme med overfor den virkelige Gog:

15. Hvilken inspirert kunngjøring kan vi nå komme med overfor den virkelige Gog?

¹⁵ «Rust deg og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet seg hos deg, og du skal være deres fører. Når lang tid er gått, kommer turen til deg; ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde [eller: som engang lå øde i en lang tid, Crampon]; men nå er det ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen. Dit skal du dra opp; som en storm skal du komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du og alle dine skarer og mange folkeslag med deg.» (Esek. 38: 7—9) Jehovas vitner må ha sterk tro for å kunne møte oppfyllelsen av denne profetien. Den innebærer at en gruvekkende skare angripere under lederskap av overfyrsten Gog kommer til å storme imot dem.

16. Når må denne profetien gjelde, og hvorfor trenger vi å styrke oss nå?

¹⁶ Profetien må gjelde «endens tid», særlig tiden siden 1919. Fra det året av begynte Jehova å frigjøre sine salvede vitner, levningen av hans åndelige israelitter, fra denne babyloniske verdens makt, og han førte dem tilbake til det land som deres fiender hadde lagt øde ved å forfølge dem under den første verdenskrig. I 1919 ble således et folk frambrakt på én gang, og et land ble født på en dag, nemlig på «Jehovas dag». (Es. 66: 7, 8) Deretter måtte det gå noen år slik at den gjenopprettede levning kunne komme i orden i landet og lære å leve i sikkerhet, stole på Jehovas beskyttelse og utbygge den nye verdens samfunns forhold slik at det blir preget av stor åndelig velstand. Dette måtte til forat det kunne bli gjenstand for oppmerksomhet fra den gamle verden, overfyrsten Gogs organisasjon. Jehova Gud ville derfor tidfeste angrepet til slutten av de årene som utgjør «endens tid». Det vil si samtidig med at den fastsatte tid er inne til at Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», skal begynne. Etter som «endens tid» begynte da Guds messianske rike ble født i 1914, kan vi forstå at vi er et godt stykke ute i de «siste dager» av fyrst Gogs verdensorganisasjon. Vi trenger sannelig å styrke oss mot det nær forestående angrepet, som vi selv har fått i oppdrag å kunngjøre nå i lydighet mot Jehova Gud! — Esek. 38: 1—3; 39: 1—3.

Årsaken til angrepet

17. Hvilken kunnskap hjelper oss til bedre å forstå hvorfor angrepet må komme?

¹⁷ De som tilhører den nye verdens samfunn, vet at angrepet må komme, for den profetien de nå kunngjør, forutsier dets komme, og den må bli oppfylt forat det skal bli fastslått at Jehovas Ord er pålitelig. Men hvis den nye verdens samfunn er på det rene med årsaken til angrepet, hjelper det dem til bedre å forstå hvorfor angrepet må komme og hvorfor de aldri må unnlate å ta det med i beregningen når de tenker på framtiden. Overfyrsten Gog har selvfølgelig en eller annen selvisk grunn til å sette dette angrepet i gang, og denne grunnen virker på ham som en drivkraft til å mobilisere både sine usynlige demonstyrker og sine synlige jordiske forbundsfeller med henblikk på sitt tog mot den nye verdens samfunn. I følgende profetiske ord henleder den allmektige Gud oppmerksomheten på denne selviske drivkraft, den griskhet og det begjær som Gog lar seg lede av:

18. Med hvilke profetiske ord henleder Gud oppmerksomheten på hva som driver Gog av Magog?

¹⁸ «Så sier Herren, Israels Gud [Jehova, AS; Da]: På den dag skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal tenke ut et ondt råd og si: Jeg vil dra opp imot et land med åpne byer, jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og hverken har bom eller porter — for å rane og røve og ta hærfang, for å vende din hånd mot ruiner som er bygd opp igjen, og mot et folk som er sanket sammen fra folkene, som har samlet seg fe og gods, som bor på jordens navle [på jordens midtpunkt, AT]. Sjeba og Dedan og kjøpmennene fra Tarsis og alle deres unge løver [rovgjerrige handelsfyrster, fotnote] skal si til deg: Kommer du for å rane og røve? Har du samlet dine skarer for å vinne hærfang, for å føre bort sølv og gull, for å ta fe og gods, for å gjøre et stort bytte? Derfor skal du spå, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren, Israels Gud [Jehova]: Se, på den tid da mitt folk Israel bor trygt, får du nok vite det. Da skal du komme fra ditt land, fra det ytterste Norden, du og mange folkeslag med deg, alle sammen ridende på hester, en stor skare og en tallrik hær, og du skal dra opp imot mitt folk Israel som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg deg komme over mitt land, forat folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg, Gog!» — Esek. 38: 10—16.

19. Hvorfor er nå Gogs hjerte fylt av begjær, og hva har han derfor besluttet seg til?

¹⁹ Det samme begjær som frambrakte Satan Djevelen i Edens paradis, gjærer nå i overfyrsten Gogs hjerte og gjennomsyrer hver trevl av hans vesen. Dette er særlig tilfelle nå i de «siste dager» når han kan se forskjellen mellom den tilstand Jehovas gjenopprettede levning og dens velvillige medarbeidere befinner seg i, og den tilstand denne gamle, dødsdømte verden befinner seg i. Med ublide øyne betrakter Gog Jehovas levnings åndelige velstand. Han misunner dem denne blomstrende, paradisiske tilstand som deres teokratiske samfunn befinner seg i, en tilstand med tilbedelse av Jehova, og dette er særlig tilfelle når han ser nøden blant nasjonene i hans egen verden og forstår at dens framvisning av prakt og makt og kunstig velstand nå bare kan vedvare en «liten tid», nemlig til han og hans ætt får sine hoder knust i Harmageddon-slaget. Hvis det ikke kan være velstand i hans egen verdensorganisasjon, og hvis ikke den kan få nyte varig velstand religiøst, økonomisk og nasjonalt sett, så skal heller ikke noen annen organisasjon få nyte det! Slik er den avindsyke beslutning Gog har tatt.

20, 21. a) Hvori består den paradisiske velstand som den nye verdens samfunn nyter? b) Hva er det de nå har som tilsvarer kveg og eiendom og sølv og gull?

²⁰ Jehovas nye verdens samfunn består imidlertid av trofaste kristne som blir forfulgt over hele verden. I det store og hele er de fattige på denne verdens gods. Hva for en paradisisk velstand kan det da være at de for tiden nyter, og som overfyrsten Gog misunner dem? Jo, de eier det dyrebare Guds navn, som de også kalles ved. I minst seksten hundre år har det tilsynelatende lykkes for Satan Djevelen å holde folk som har utgitt seg for å tilbe Gud, i uvitenhet om den sanne Guds høyærverdige navn. Men nå siden 1914 har Satan Dragen måttet lide en stor ydmykelse ved at han er blitt skjøvet ned fra himmelen til det degraderte «Magogs land», mens det forhatte navn «Jehova» har kommet opp og skal heve seg til sin herlighets høydepunkt i slaget på Guds, den allmektiges, store dag.

²¹ Ikke nok med dette, men Jehovas levning er blitt til et selvstendig folk ved at de er blitt befridd fra denne babyloniske verdens slavebindende makt. De er et folk som skiller seg ut fra alle andre folk på jordens overflate, og er organisert som et teokratisk samfunn som først og sist og til alle tider representerer Jehovas nye verden. Dessuten har de et mektigere budskap enn noen andre på jorden, det gode budskap om Riket, med en ekspansjonskraft så stor at det ikke lar seg holde tilbake eller begrense av Satans samlede motvirkende styrker, men brer seg ut til den bebodde jords ender som et vitnesbyrd for alle folkeslag i lydighet mot Kristi befaling. Det får sin uimotståelige makt fra Jehovas ånd, som er utgytt over hans folk. (Esek. 39: 29) Det blir utbredt ved et arbeid som blir drevet «offentlig og fra hus til hus», og denne metoden gir store resultater. (Matt. 24: 14; Ap. gj. 20: 20, NW) De er alene om å tilfredsstille lengslene hos dem som søker lykke, for det tilfredsstiller deres åndelige behov som de er så klar over. Derfor strømmer hundretusener av dem til den gjenopprettede levnings land for å nyte en virkelig og varig åndelig velstand. I forholdet til levningen kan de sammenlignes med hjorder og buskaper i levningens eie, og de gjenopprettede gamle sannheter og de nylig åpenbarte sannheter angående den nye verden er dessuten mer dyrebare enn bokstavelig sølv og gull. Ikke noe av det Gog av Magog har, kan sidestilles med denne åndelige rikdom. Ikke noe av det vi eier, harmonerer med denne gamle verdens propaganda og planer om å oppnå velstand. Når vi handler teokratisk i lydighet mot Jehova, går vi stikk imot Gogs gamle verden, men likevel blander vi oss ikke bort i dens anliggender ved å prøve å diktere den eller sammensverge oss mot den eller planlegge væpnet motstand mot den.

22. På hvilken måte bor den gjenopprettede levning «på jordens midtpunkt»?

²² Som Jehova sier bor den nye verdens samfunns gjenopprettede levning «på jordens midtpunkt» eller «på jordens navle». Selv om den gjenopprettede levning i den teokratiske organisasjon er spredt omkring på hele jorden i sin forkynnelsesvirksomhet, er dens medlemmer den kjerne hvorfra den nye verdens samfunn på jorden skal bre seg ut for til slutt å omfatte hele kloden. Hele den nye verdens teokratiske menneskesamfunn dreier seg om dem, og Jehova Gud, den nye verdens Skaper, la grunnvollene til den «nye jord» i og med at han førte dem tilbake fra det mystiske Babylon. (Es. 51: 16) De er det mest interessante og verdifulle Gud har på jorden, og hans oppmerksomhet er rettet mot dem. Samtidig retter også Gog av Magog sin oppmerksomhet mot dem, men med ondt i sinne. Han forakter tanken om en «ny jord» i en evigvarende ny verden!

23. a) Hvordan viser Mesek, Tubal, Persia, Etiopia, Gomer og Togarma at de har det samme syn på saken som Gog? b) Hva framgår av de bemerkninger som blir ytret av Sjeba, Dedan og handelsfyrstene fra Tarsis?

²³ De som Gog innrullerer i sin hær, og som er forbilledlig framstilt ved Mesek, Tubal, Persia, Etiopia, Gomer og Togarma, har det samme syn på saken som Gog. De er Slangens virksomme ætt, har dens selviske, avindsyke og griske ånd og blir drevet av de samme motiver. De lar seg villig innrullere i hans angrepsstyrker, og melder seg frivillig til å utføre hans skjendige arbeid. Det er også andre som betrakter Gogs angrepsplan med selviske interesser for øye, og de blir billedlig framstilt ved Sjeba, Dedan og de løvelignende handelsfyrstene fra Tarsis. De var i fortiden folkeslag som drev en utstrakt handel og stadig hadde handelsforbindelse med Tyrus, hvis konge ble brukt som et bilde på den handelsinteresserte Satan. (Esek. 27: 12, 15, 20, 22) De bodde den gangen på det de oppfattet som den bebodde jords ender, for Tarsis lå i den vestre enden av Middelhavet, i det land som nå er Spania, og Sjeba (Saba) lå på det sted som Jesus kalte «jordens ytterste ende». — Matt. 12: 42.

24. Hva tilkjennegir disse selviske interesser som Sjeba, Dedan og Tarsis nærer?

²⁴ Dette betegner at alle nasjoner helt til jordens fire hjørner i vår tid kommer til å ha kjennskap til Gogs planlagte angrep på den nye verdens samfunn, og at de vil være interesserte i det på grunn av det selviske utbytte de håper å få ut av det, selv om de ikke direkte og aktivt er med på angrepet selv. Men de håper likevel at angrepet må bli vellykket og at de etterpå skal få drive en lønnsom handel med seierherrene. De ønsker å se levningen av det åndelige Israel ranet og røvet og ført ut i fattigdom, ikke fordi levningen av det åndelige Israel er deres konkurrenter på handelsmarkedet, men fordi den ikke representerer denne verdens handel og heller ikke lover den lyse framtidsutsikter, men i stedet advarer om at den skal gå til grunne. Det er ikke behagelig for dem å høre at verdensorganisasjonen til Gog av Magog skal bli bankerott og at deres kompaniskap med guden mammon og hans tingenes ordning skal bli oppløst. Fordi de har en slik selvisk sympati med Gogs angrepspolitikk og er imot livsinteressene til levningen av Kristi minste brødre, er de «gjeter», og de skal gå til grunne sammen med Djevelen og hans engler i den evige ild som er beredt dem. — Matt. 25: 31—46.

25. Fra hvilken kilde kommer Gogs plan, og hva har han lyst til å gjøre hva Jehovas helligdom angår?

²⁵ På denne måten kommer det for dagen at Gog av Magog og hans skarer og de som støtter ham av selviske interesser, har et ondt hjerte som det ikke kan komme noe godt fra. (Matt. 12: 34, 35) Av sitt eget onde hjerte, på eget initiativ, begynner han å «tenke ut et ondt råd» mot et harmløst, fredelig, gudfryktig folk for å gi luft for sin uvilje mot Jehova. Dermed velger han å følge en vei som fører til hans egen ødeleggelse. Som en innfrielse av sitt løfte har Jehova satt sin helligdom, sitt tabernakel, midt iblant sin gjenopprettede levning i og med at han blant dem har gjeninnført sin rene, teokratiske tilbedelse som ble praktisert på Kristi apostlers tid. (Esek. 37: 25—28) Gog av Magog har god lyst til å røve dette tempel for alle de rikdommer det måtte inneholde og som er innvigd til Jehova, og dermed sette en stopper for denne tilbedelsen i templet, som nå blir praktisert også av en «stor skare» velvillige mennesker fra alle nasjoner og folkeslag.

26. Hvordan kan man derfor beskrive Gogs angrep, og hva bør den nye verdens samfunn nå aldri glemme?

²⁶ Gogs angrep er derfor intet mindre enn et nedrig og overlagt utfall mot Jehova, et kraftig uttrykk for ringeakt for Jehovas navn og likeledes for dyp forakt for dem som bærer dette hellige navn og prøver å leve i samsvar med det. Gogs angrep viser ingen respektfull redsel for Jehova Gud, men driver det heller litt for vidt med å prøve ham, så vidt at han ikke kan tåle det lenger. Gog husker sannsynligvis at kong Nebukadnesar av Babylon i det sjuende århundre før Kristus kom ut fra norden og angrep Jerusalem og plyndret og ødela templet, og at romerne gjentok denne bedriften i det første århundre av vår tidsregning, og begge parter slapp heldig ifra det. Ja, de ble i virkeligheten brukt til å håndheve Jehovas dom over Israels falk. Nå tror derfor Gog at også han kan slippe heldig ifra det, og han ser gjerne at hans angrep tjener som en dom fra Gud over den gjenopprettede levning av det åndelige Israel, for han kommer jo ut fra norden, «det ytterste Norden». Er det kanskje ikke fra den kanten en Guds dom mot Jehovas folk rettelig skulle komme? Derfor arbeider han trøstig videre med sine planer og forberedelser til det siste, altomfattende angrep. Dere som tilhører den nye verdens samfunn, må aldri i løpet av den tiden som ennå gjenstår av «endens tid», glemme at Gog av Magog misunner dere deres åndelige velstand og begjærer den rikdom av innflytelse dere øver i forbindelse med den nye verden. Vær trygg for at Jehovas vitners sammenkomst «Den nye verdens samfunn» som ble holdt på Yankee stadion i New York i 1953, kommer til å skjerpe hans grådige appetitt ytterligere. Derfor bør dere stadig være på vakt og aldri slappe av.

27. Foretar Jehova noen manøver for å lede Gog, og hvordan underretter han Gog om at han ikke nærer noen frykt for hans angrep?

²⁷ Gogs siste angrep, som kommer til å bety seier eller undergang for ham, planlegger han å rette mot den eneste delen av Jehovas organisasjon som han kan ramme nå da han er blitt utvist fra himmelen for bestandig. Uansett de motiver som har oppstått i Gog selv, lar Jehova Gud det virke til beste for sin egen, opphøyde hensikt at han tillater Gogs angrep. Uten å blande seg bort i de planer Gog har suget av sitt eget bryst, men tvert imot ved å ta hensyn til dem i sine egne handlinger, manøvrerer Jehova Gud det hele slik at Gog iverksetter angrepet. Jehova nærer ingen som helst frykt for dette angrepet, men ønsker det tvert imot velkommen. For å holde Gog av Magog underrettet om dette, lar han sine vitner framsi følgende profeti: «Så sier Herren GUD [Jehova]: Se, jeg er imot deg, o Gog, den store fyrste av Mesek og Tubal; Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever; og jeg vil føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen i full rustning, en mektig hær, utstyrt med skjold og vern, alle sammen med sverd i hånd — Persia, Kusj og Put, alle sammen utstyrt med skjold og hjelm, sammen med Gomer og alle hans skarer, Togarmas hus og alle deres skarer fra det ytterste nord — mange folkeslag med deg. Vær klar og hold deg klar, du og alle dine skarer som er samlet omkring deg; hold deg i beredskap for meg. For etter mange dager skal du bli kalt opp til tjeneste.» — Esek. 38: 3—8; 39: 1, 2, AT.

28. Hva sa Jehova for seks tusen år siden for å gi uttrykk for sitt hat til Slangen, og hva i Faraos handlemåte er det som viser hvordan Jehova fører Gog ved hjelp av kroker i hans kjever?

²⁸ Det hat Jehova nærer til den oppslukende Drage, den gamle Slange, er ikke mindre i dag enn det var for seks tusen år siden. Etterat Satan, den store Slange, hadde begått forræderi i og med at han forledet Eva og Adam til å synde, kunngjorde Jehova i Edens hage sitt hat til Slangen og underrettet ham om at han, Jehova, skulle sette fiendskap mellom sin kvinne og Slangen og mellom hennes Ætt og Slangens ætt, og at selv om slangen skulle knuse hennes Ætts hæl, så skulle hennes Ætt knuse Slangens hode. (1 Mos. 3: 15) Nå «etter mange dager» og «ved årenes ende» er den fastsatte tid kommet da den gamle Slange, som for tiden går under navnet Gog, skal få sitt hode og hele sin ætt knust. Derfor er det slik at Jehova drar Gog av Magog mot ødeleggelsen liksom ved hjelp av kroker i kjevene hans. Hvordan skjer det? Jo, ved at han lar Gog forherde sitt hjerte mot Jehova akkurat som tilfelle var med Farao i fortidens Egypt etterat Jehova hadde latt den tiende og siste plage gå over Egypt. Noen dager senere brakte Farao i erfaring at de ubevæpnede israelittene, som var dratt bort under førerskap av Moses, tilsynelatende var innelukket i en felle i den uveisomme ørkenen på en slik måte at Rødehavet sperret veien til videre flukt. Han glemte den lærepengen han burde ha fått av de ti plagene, mobiliserte alle sine bevegelige kampavdelinger og opptok forfølgelsen for å hale israelittene tilbake til slavekårene. Israelittene var militært sett hjelpeløse mot Faraos hestfolk og vogner. Ved dette forhold ble Farao villedet av Jehova, som uten å gjøre Farao urett på noen måte, manøvrerte det slik at han forherdet sitt hjerte til å gjøre et desperat angrep på Jehovas folk. Jehova så at Farao allerede var et menneskelig kar som var skikket til undergang på grunn av et uforbederlig, ondt hjerte, og lot ham derfor styrte mot sin undergang for full fart. — 2 Mos. 14: 3, 4, 28—31.

29, 30. Ved hvilken forlokkelse blir Gog og hans forbundsfeller trukket til angrepet?

²⁹ Slik er det også med Gog av Magog. Jehova legger ut lokkemat for ham og trekker ham på den måten av sted til den ødeleggelse han fortjener, og som han ble dømt til for seks tusen år siden. For Gog fortoner det seg som om den nye verdens samfunn, eller den gjenopprettede levning og dens velvillige medarbeidere, er i en slik utsatt stilling, etter som de ikke er utrustet med kjødelige våpen og dertil blir hatet av alle folkeslag. Det forekommer ham derfor å være en lett sak å overfalle det, beseire det, plyndre det og slippe ustraffet fra hele affæren, akkurat som en bilist som kjører noen over ende og raser videre som om ingen ting var skjedd. Gogs synlige forbundsfeller på jorden har ingen tro på at Jehova har til hensikt å komme sitt åndelige Israel til unnsetning. De er derfor beredvillige til å stille ham på prøve enda en gang uten å være klar over at de denne gangen kan komme til å drive det for vidt med å friste Jehova, og at han kan overraske dem med å gripe inn på samme måte som han gjorde i fordums dager.

³⁰ Hva angår deres usynlige overfyrste, Gog av Magog, så er han seg pinlig bevisst at han bare har en liten tid. Men han er fast bestemt på at når han endelig skal bukke under, så vil han først tilføye Jehova et stort prestisjetap ved å ødelegge levningen av Guds kvinnes ætt og la dette være det siste han gjør før han selv blir knust! Dette ville bety en fjær i hatten for ham og bli til evig forhånelse for Jehova. Han ville da kunne fare ned i avgrunnen med tilfredshet. Det ville bety at han fikk knust levningens hæl ved å utslette dem og forhindre at de fikk overleve Harmageddon-slaget. Det ville nødvendigvis også bety at heller ikke deres velvillige medarbeidere fikk overleve. Den beskyttelse Jehova har lovt å utvirke i Harmageddon, er nettopp noe Gog skulle like å forhindre. Hvis alt han eier i himmel og på jord må ødelegges, da vil også han ødelegge alle andre synlige ting på jorden og gjøre den til en ødemark. Det skal ikke få bli noen gjentagelse av den bevarelse Noah fikk oppleve! Dette er hva Gogs onde råd går ut på.

31. Hvorfor gjør ikke Jehova noen urett mot Gog ved å sette kroker i ham og lede ham på denne måten?

³¹ Dette forklarer hvorfor det går som det gjør når Jehova holder fram forlokkelsens kroker ved å la sitt folk bo trygt i åpne byer uten murer, bommer eller porter eller annet militært forsvar: Gog åpner sine kjever på vidt gap, klapper dem sammen om krokene og villig, ja ivrig, lar han seg føre av sted med hele sin hær, sine hester og ryttere i full rustning til angrepet på den nye verdens samfunn, for å berike seg på bekostning av Jehovas folk. Jehova gjør ikke Gog noen urett når han fester kroker i ham ved å legge ut lokkemat for ham på denne måten, og når han manøvrerer det slik at Gog går til angrep og gjør seg fortjent til å få sitt hode knust. Gog er allerede en forbryter og har lenge hatt en dom som lyder på ødeleggelse, hengende over sitt hode, og Jehova Gud gjør ikke denne forlengst fordømte forbryter noen urett ved å føre ham med kroker ut fra Magogs land og til den henrettelse han med rette er blitt dømt til.

32. Hvor lenge er det i det minste siden Gogs angrep ble forutsagt, og hvordan passer det så godt at Jehova sa til ham: «Hold deg i beredskap for meg»?

³² Denne henrettelsen har vært forutsagt i lang tid, og har derfor også vært holdt i beredskap i lang tid. Dette framgår av følgende ord: «Så sier Herren, Israels Gud [Jehova, AS]: Er det deg jeg har talt om i fordums dager ved mine tjenere, Israels profeter, de som spådde i de dager, år etter år, at jeg ville la deg komme over dem?» (Esek. 38: 17) Dette antyder at selv Esekiel, som opprinnelig overbrakte profetien talte om den lang tid i forveien, hele tjuefem århundrer i forveien, for ikke å nevne Joel (3: 14—22), en annen av Israels profeter som muligvis fortalte om dette sluttangrepet. Hvor godt passer det ikke da at Jehova henvendte seg til Gog, som i virkeligheten er ensbetydende med Satan Djevelen, og sa: «Hold deg i beredskap for meg»! (Esek. 38: 7, AT, Mo) «Sørg for at du står til min disposisjon.» (Maredsous; Lienart) «Still deg til tjeneste for meg.» (L’École Biblique) Selv etterat krigen i himmelen var utkjempet og den store Drage var kastet ned til jorden, har det vært slik at Jehova har holdt Gog av Magog i beredskap til Harmageddon, for det er allerede trettifem år siden 1918 e. Kr. da den første verdenskrig sluttet. Jehova unnlot å ødelegge Satan og hans demoner og hans jordiske organisasjon da. I stedet forkortet han trengselsdagene og holdt Gog av Magog i beredskap til å bli endelig ekspedert i Harmageddon. Dette er i overensstemmelse med Jehovas ord til Egypts Farao etter den sjette plage: «Derfor lot jeg deg bli i live at jeg kunne vise deg min makt, og mitt navn kunne bli kunngjort over hele jorden.» — 2 Mos. 9: 16; Rom. 9: 17, 18; Matt. 24: 21, 22.

33. Hva vil Jehova åpenbare for øynene på alle nasjoner i sine handlinger med Gog?

³³ Alle de årene som utgjør «endens tid», forekommer Gog av Magog å være en liten tid, og han verker nå etter å sette i gang sitt slutt angrep på den nye verdens samfunn. La ham nå få det som han vil ha det, for den tid er kommet da Jehova har bestemt å føre den fordømte forbryteren ut og la ham henrette i den hensikt å vise ham sin makt. «Forat folkene skal lære meg å kjenne, når jeg for deres øyne åpenbarer min hellighet på deg, Gog!» (Esek. 38: 16) På denne måten vil Jehova hevde sin hellighet og lære hele universet at han ikke lar seg spotte, men at det som tilhører ham, aldri må mishandles, misbrukes eller behandles som noe ordinært, noe vanhellig eller noe man fritt kan forgripe seg på. Hold derfor hendene vekk fra den nye verdens samfunn som bærer mitt navn!

Angrepet

34. Til hvilket sted fører Jehova Gog og hans skarer, og når begynner Harmageddon?

³⁴ Henrettelsens time kommer! Ved hjelp av kroker i Gogs kjever fører Jehova den allmektige både ham og hans hærskarer ned fra norden, ned gjennom Gilead og langs Jordan-elvens østre bredd i retning av høysletten Moab på østkysten av Dødehavet, for å si det med det profetiske språk som er brukt i Esekiels profeti. Gog samler seg nå til angrepet! Han fullbyrder sin åpenlyse gjerning! Nå har den allmektige Gud ham der han vil ha ham, grepet på fersk gjerning. Jehova Gud rykker fram for å knuse Gog ved hjelp av sin kvinnes store Ætt, Jesus Kristus. Slaget på Guds, den allmektiges, store dag begynner. Beretningen om slaget ble nedtegnet lang tid i forveien og lyder slik:

35. Hvordan lyder beretningen om slaget, som ble nedtegnet lang tid i forveien?

³⁵ «Men på den samme dag, den dag Gog kommer over Israels land, sier Herren, Israels Gud [Jehova], da skal min harme stige opp i mitt åsyn. Og i min nidkjærhet, i min brennende vrede sier jeg: Sannelig, på den samme dag skal det komme et stort jordskjelv over Israels land. Og havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt det kryp som rører seg på jorden, og alle de mennesker som bor på jorden, skal skjelve for mitt åsyn, og fjellene skal ramle og bergveggene styrte ned, og hver en mur skal falle til jorden. Og jeg vil kalle på sverdet imot ham på alle mine fjell, sier Herren, Israels Gud [Jehova]; den enes sverd skal vendes mot den andre. Og jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglstener, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham. Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er Herren [Jehova].» — Esek. 38: 18—23.

36. Om hvilke redsler beretter denne forhåndsberetningen om slaget, og hvorfor kommer ingen av fiendene til å unnslippe?

³⁶ Rystende overraskelser, bestyrtelse, frykt, sammenbrudd i styre og stell, panikk, vilt anarki, broderkrig, voldsomme rystelser i jordskorpen, ras, forsvarsverker og tilfluktsrom som faller sammen, skybrudd, veldige oversvømmelser, regn av fortærende flytende ild, redsler i luften, til lands og til vanns — om alt dette står det i den ovennevnte forhåndsberetningen om det forestående slaget, og alt dette er i vente for Gogs angrepsstyrker. Selv når solen og atmosfæren under normale forhold i forening frambringer en storm, blir det utviklet og utløst millioner ganger så meget energi som hvis vår tids vitenskapsmenn skulle bringe hundre atombomber til å eksplodere på en gang. La bare nasjonene gå sammen om å bringe alle sine atom- og vannstoffbomber til å eksplodere på en gang. Den verdensomfattende storm som deretter skal ramme nasjonene i Satans verden, kommer til å bli langt verre enn som så. Den store rystelse i jordskorpen som den allmektige Skaper da skal få i stand over hele kloden, vil vise seg å være kraftigere enn hundrevis av millioner av atombomber, og det vil på ingen måte bli nødvendig for ham å ty til plutonium for å klare dette. Gruvekkende og opprivende blir også den vanvittige, selviske og fåfenge kamp for livet som kommer til å bli ført blant denne verdens mennesker, en kamp hvor mann reiser seg mot mann i et vilt basketak for å redde seg selv, og som får enhver til å bli en fiende av sin neste. Men alt blir til ingen nytte! Hvis noen klarer å seire over sine medmennesker i kampen for livet, blir de til slutt henrettet på overnaturlig vis av de styrker som kjemper under ledelse av Jehovas kongenes Konge, hans kvinnes Ætt, Jesus Kristus. Ingen av dem skal unnslippe. (1 Tess. 5: 3) Det ser sannelig ut som det skal meget til før denne verdens nasjoner vil kjenne at den levende og sanne Guds navn er Jehova!

37. Kommer Satans usynlige område til å unnslippe Jehovas brennende vrede når han gir uttrykk for den, og hvordan viser profetien hvorvidt det kommer til å være tilfelle?

³⁷ Jordens nasjoner er bare villige bedratte håndlangere. Det er de usynlige, onde åndemakter i Satans organisasjon som står bak dem og får vanskelighetene i stand. Vil så de unnslippe Jehovas brennende vrede når han med ødeleggende virkning gir avløp for den? Nei! Han gjør oppmerksom på dette med følgende ord til Gog av Magog, demonenes fornedrede område: «Og jeg vil sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene, og de skal kjenne at jeg er Herren [Jehova]. Og jeg vil kunngjøre mitt hellige navn blant mitt folk Israel og ikke mer la mitt hellige navn bli vanhelliget, og folkene skal kjenne at jeg er Herren [Jehova], hellig i Israel. Se, det kommer, det skjer, sier Herren, Israels Gud [Jehova]; det er dagen som jeg har talt om.» (Esek. 39: 6—8) Ja, Magog vil bli fortært som av ild når Jehovas kvinnes kjempende Ætt, Jesus Kristus, knuser den store Slange og hans demonætt og lenker dem og kaster dem i avgrunnen, hvor de skal oppbevares under et offisielt forseglet lukke i de tusen årene hans styre varer. — Rom. 16: 20; Ef. 6: 12; Åpb. 20: 1—3.

38. Hva betyr det når det står at det skal sendes ild mot dem som bor på øyene eller de fjerne kyster?

³⁸ Ikke bare det usynlige Magog i bakgrunnen, men også de fjerne kyster eller øyer som befinner seg langt fra slaget, skal få føle ødeleggelsens hete. Det betyr at de ødeleggende krefter fra det høye ikke bare skal ramme dem som er ved den militære kampfront i Gogs angrepsstyrker, men også dem som blir hjemme og utgjør den sivile front som støtter opp om Gogs hærskarer. Det skal bli en brå slutt på det forhold at de bor trygt, makelig og likegyldig. De sivile som på denne måten støtter Gogs angrep, kommer inn under begrepet samfunnsansvarlighet, og må dele ansvar med de hærer som representerer dem ved fronten. Protesterer de mot Gogs angrep? Nei, på ingen måte. Derfor blir de fordømt på grunn av at de av hjerte og sjel er en del av Satans verdensorganisasjon. Jehova sender med rette sin brennende ødeleggelse over dem. Således forgår all Satans ætt, både de synlige og de usynlige deler av den.

De som er delaktige i seieren

39. Når medlemmene av den nye verdens samfunn ser Gog av Magog mobilisere sine styrker og gå til angrep, hva bør de da gjøre for å få være vitne til at Jehova seierrikt demonstrerer sin makt?

³⁹ Bør medlemmene av den nye verdens samfunn legge på flukt når de ser Gog av Magog mobilisere sine styrker? Eller bør de ikke i det minste flykte når de til slutt ser Gogs styrker gå til angrep som en buldrende, mørkleggende uværssky av levende demoner og menneskelige hærskarer? Nei! Den trofaste levning og deres velvillige medarbeidere bør aldri forlate det nyfødte, teokratiske land som den nye verdens samfunn har fått, og de kommer heller aldri til å gjøre det. Dette er det land som ifølge profetien skal kalles ektehustru, og som levningen er ektevigd til. De vil aldri under noe påtrykk bryte sine ekteskapsbånd, og deres lojale medarbeidere vil holde seg til dem. (Es. 62: 4, 5) De vil holde stand, fortsette å bo i dette teokratiske land og stole på at Jehova Gud vil beskytte dem, og ikke sette sin lit til kjødelige våpen eller tro at det vil hjelpe dem å legge på flukt ved å gå på akkord. Hvis de standhaftig gjør dette, vil de få være vitne til at han seierrikt demonstrerer sin makt overfor sine forente fiender i denne gamle verden, som vanhelliger hans hellige navn. De kommer til å berømme seg av den strålende seier han vinner ved Jesus Kristus.

40. Hvordan får fuglene og dyrene også nyte godt av Jehovas strålende seier, og hva får de da gjengjeld for?

⁴⁰ Selv fuglene og markens dyr som først ble oppskremt, kommer til å få nyte godt av hans strålende seier. Jehova befaler sin profet å innby de fugler og dyr som så lenge har vært mishandlet, til å godgjøre seg med Hans store slaktoffer, alle hans slaktede fiender, hvis kadavere kommer til å ligge strødd utover marken som gjødsel, og som det overlevende nye verdens samfunn ikke kommer til å sørge over eller begrave, men tvert imot vemmes over. La bare fuglene og dyrene gnage deres skjeletter hvite og rene. La dermed fuglene og dyreriket for øvrig få gjengjeld for all den hensynsløse nedslaktning Gogs gamle verden har utsatt dem for i de 4000 årene som har gått siden vannflommen. — Esek. 39: 1—5, 17—20; Åpb. 19: 17—21.

41. Hva antyder at nedslaktningen kommer til å bli kolossal på den tiden, hvor kommer skjelettene til å bli begravd, og av hvilken grunn?

⁴¹ Massenedslaktningen på denne alle tiders dag kommer til å bli kolossal, for de styrker som har samlet seg på Gogs side i dette slaget, er veldige i antall. Dette blir en verdensomfattende strid uten sidestykke, for ikke en plett på jorden kommer til å unngå ødeleggelsen. Profetien underretter oss om at bare det treverket som blir tilbake etter de drapsredskaper Gogs horder benytter, skal finnes i så store mengder at det kommer til å ta de overlevende israelitter sju år å samle det sammen og bruke det som brensel. (Esek. 39: 9, 10) Men hva så med skjelettene etter Gogs drepte skarer? Vil de bli liggende og forurense marken på den «nye jord»? Nei, for Jehova vil anvise dem et gravsted som ble forbilledlig framstilt ved de veifarendes dal (Abarim-dalen, MMM), hvor Jehova førte død og ødeleggelse over Gogs hop og fikk den til å gjøre holdt for godt. Den ligger øst for Dødehavet. Etter som Dødehavet er et bibelsk sinnbilde på evig ødeleggelse eller den «annen død», er dette gravstedet et bilde på at de som står på Gogs side, blir ødelagt i den annen død. (Åpb. 20: 14, 15; 21: 8) Gravleggingen av skjelettene skal derfor tjene til å rense landet og ikke til å symbolisere at det finnes noe håp om oppstandelse for Gogs hop. Begravelsesdalen skal kalles Gog-hopens dal, og den symbolske by like ved skal kalles Hamona (det er Hop), til minne om Jehovas seier over Gogs hop. — Esek. 39: 11—16.

42. Hvorfor har vi ingen grunn til å frykte, og hvordan kan vi tjene som eviglevende vitner om den seier som fører til herliggjørelse for Jehova?

⁴² Fatt da mot alle dere som tilhører den nye verdens samfunn! Hvis vi fortsetter med å stole på Jehova og viser vår tillit til ham ved lojalt å holde fast ved hans teokratiske regjering og forkynnelsen av det gode budskap om hans rike ved Kristus, har vi ingen grunn til å frykte, hverken ved synet av Gogs forferdelige hop eller for det gruvekkende ved Jehovas overlegne demonstrasjon av sin slagkraft, for Jehova er med oss! Hvis vi feigt legger på flukt, kan det få oss vekk fra vårt gudsgivne land, men Gog vil aldri kunne rive oss vekk derfra. Befrielse er noe vi oppnår ved ikke å flykte! Vi har vært vitner om Jehovas navn og rike nå i «endens tid», nå på «Jehovas dag». Nå er det ikke lenge igjen før vi skal få være øyenvitner til det mest storslagne skuespill, når Jehova åpenbarer sin herlighet i Harmageddon for å hevde sin overhøyhet over hele skaperverket. Som tilskuere til dette kan den nye verdens samfunn tjene som et eviglevende vitne om den seier som førte til herliggjørelse for Jehova, ved å fortelle om den til alle de barna som blir født i den nye verden, ja, også til alle dem som blir ført fram til liv på jorden ved de dødes oppstandelse. Nå i dag befinner vi oss derfor i det gjenopprettede teokratis land, ansikt til ansikt med fiendene som samler seg sammen. Måtte Gud hjelpe oss til urokkelig å holde stand her ved en uopphørlig virksomhet og en årvåken påpasselighet inntil hans strålende seier over Gog av Magog er vunnet.

[Fotnote]