Guds Ord blir utbredt i en verden som er full av frykt
1. Hvilken frykt forutsa den største profet i menneskenes historie?
DEN største profet i menneskenes historie, Jesus Kristus, forutsa hvordan folks mentale tilstand skulle være i den urolige tiden etter utbruddet av den første verdenskrig i 1914. «Mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes.» — Lukas 21: 26, 27, NW.
2. Hvem blir ikke grepet av frykt, og hvorfor ikke?
2 Så merkelig det enn kan høres ut, er det imidlertid noen som ikke blir redde og føler seg hjelpeløse. Det er Jehovas vitner, som nå finnes i 205 land. De gjør det som Jesus oppfordret til: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær [for deres utfrielse nærmer seg, NW].» — Lukas 21: 28.
3. Hvorfor er det messianske rike ikke blitt opprettet i Jerusalem i Israel, og hvorfor har Folkeforbundet og dets etterfølger ikke avverget atomalderen?
3 I dag er det tydeligere enn noen gang at «folkeslagenes tid» endte i siste halvdel av 1914, og at Jehova Guds lovte rike ved Jesus Kristus da ble opprettet i himmelen for å herske midt iblant sine fiender. (Lukas 21: 24) Det messianske rike er derfor ikke blitt opprettet i det jordiske Jerusalem. Folkeforbundet kunne tydeligvis heller ikke være «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, har etter over 35 års virksomhet ikke oppfylt kristenhetens bønner; organisasjonen har ikke avverget atomalderen.
4. Hva var Folkeforbundet en sammensvergelse mot?
4 Helt fra det tidspunkt mot slutten av den første verdenskrig da det ble foreslått at det skulle opprettes et forbund av nasjoner, har Jehovas vitner uten frykt forkynt at slike menneskelagde erstatninger for Jehovas kongelige regjering ved Kristus ville mislykkes. De har handlet i samsvar med profetien i Jesaja 8: 12: «Kall ikke alt for sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse! Dere skal ikke frykte og skjelve for det som folket er redd for.» Denne menneskelagde organisasjonen, Folkeforbundet, var virkelig en «sammensvergelse», ja, en sammensvergelse mot Guds rikes dyrebare interesser. Hvordan skulle den da kunne bli velsignet og støttet av kongenes konge, Jehova Gud?
5. a) Hvordan smakte den «bokrullen» som Esekiel spiste, til tross for dens innhold? b) Hvordan bør en betrakte det å få lagt Guds Ord i munnen og tjene som hans vitner?
5 Budskapet om Riket, som Jehovas vitner fortsetter å forkynne, er et utfordrende budskap i en verden som har en annen innstilling. De har opplevd noe i likhet med det profeten Esekiel opplevde da han var fange i Babylonia noen år før Jerusalem ble ødelagt av babylonerne i 607 f. Kr. I likhet med det apostelen Johannes senere opplevde på øya Patmos, fikk Esekiel en «bokrull». Profeten sier: «Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som stod skrevet der, var klagesanger, sukk og verop.» (Esekiel 2: 9, 10) Etter at Esekiel har adlydt Guds påbud om å spise denne «bokrullen», sier han: «Den smakte søtt som honning.» (Esekiel 3: 1—3) Når vi i dag får lagt Guds Ord i munnen for å tjene som hans budbærere, er det et herlig privilegium, uansett hva dette Ordet inneholder, ja, selv om det er klagesanger, sukk og verop. (Jevnfør Salme 19: 8—11.) Jehovas vitner har satt pris på Guds åpenbarte Ord etter at de har spist det siden etterkrigsåret 1919. Det har styrket dem, akkurat som bokstavelig honning styrket Jonatan. — 1. Samuelsbok 14: 26, 27.
6. Hvorfor er det nødvendig å ha mot etter hvert som Guds «dag med gjengjeld og straff» nærmer seg, men hva kan Jehovas vitner være forvisset om?
6 Etter hvert som «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud» nærmer seg, må Jehovas vitner vise mot for å kunne gjøre oppmerksom på de «klagesanger, sukk og verop» som hele menneskeheten vil oppleve i den nærmeste framtid. (Jesaja 61: 1, 2) Mennesker i denne truede verden som søker utfrielse, ønsker ikke å lytte til det Jehovas vitner forkynner. Men ettersom Gud har sendt sine vitner ut for at de skal utbre hans Ord, kan de være forvisset om at han vil støtte dem like til hans «dag med gjengjeld og straff» kommer.
7. Hvordan gjorde Jehova Esekiel i stand til å klare sitt oppdrag?
7 Det er ikke hyggelig at folk nekter å høre, men la oss gi akt på det Gud sa til Esekiel: «Israels ætt vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels ætt har jo harde panner og hjerter. Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne harde som deres. Jeg gjør din panne hard som diamant, hardere enn flint. Du skal ikke være redd for dem og ikke skjelve når du møter dem, selv om de er en trassig ætt. . . . Gå nå til de bortførte av ditt folk, tal til dem og si: Så sier Herren [Jehova] — enten de vil høre eller ikke.» — Esekiel 3: 7—11.
8. Hvordan møtte Esekiel-klassen den skremmende situasjonen etter den første verdenskrig, og hva ville ikke ha skjedd hvis geistligheten hadde vært lydhør?
8 Resten av de kristne som var blitt avlet av Guds ånd til å være hans åndelige sønner, og som var blitt salvet med hans ånd til å være hans utnevnte vitner, stod overfor en slik skremmende situasjon. De utgjør Esekiel-klassen nå i det 20. århundre. I likhet med Esekiel har de ikke veket tilbake og ikke latt seg skremme av det barske utseendet til kristenhetens presteskap, som er kledd i sine imponerende prestedrakter, og som kanskje hevder at de er åndelige israelitter. Hvis disse religiøse lederne hadde gjort sitt ansikt mildere og vært mer lydhøre overfor budskapet om Riket, som den salvede rest har forkynt siden 1919, ville kristenheten ikke ha kastet seg ut i den annen verdenskrig, som var mye større og langt mer ødeleggende enn den første.
9. Hvordan har resten og dens innviede medarbeidere vært i stand til å makte sin oppgave?
9 Den økende faren for en atomkrig som eksisterer i dag til tross for at De forente nasjoner er blitt opprettet, har ikke fått de religiøse lederne til å endre sin holdning og hardhet overfor Rikets forkynnere. Den salvede rest av Rikets ambassadører og deres innviede, døpte medarbeidere, som kommer fra alle nasjoner, har derfor vært nødt til å gjøre sitt eget ansikt hardt som diamant på grunn av den ubøyelige religiøse motstand. De fortsetter å tale Guds Ord uten frykt.
10. Hvorfor burde prestene og deres sognebarn ha hørt på Jehovas vitner, og hva vil disse religionsutøverne komme til å erkjenne?
10 Kristenhetens prester og deres sognebarn burde spesielt ha kunnet forstå det budskap Jehovas vitner forkynner, og den veiledning de gir. Vitnene henter det de forkynner, fra den selvsamme bibel som religionsutøverne i den såkalte kristne verden hevder at de godtar, og som deres bibelselskaper utgir over hele verden på mange språk. Det har vært akkurat slik som Jehova Gud sa til Esekiel: «Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren [Jehova]. Og enten de vil høre eller ikke — for de er en trassig ætt — så skal de skjønne at en profet har vært midt iblant dem.» — Esekiel 2: 4, 5.
11. Hvilken holdning har kristenheten inntatt til Jehovas rest, og hvordan har Jehova hjulpet resten til å utføre sitt oppdrag?
11 En frekk mine og harde hjerter er nettopp det kristenheten, som påberoper seg å være det åndelige Israel, har vist overfor den salvede rest, som Herren Jehova har gitt i oppdrag å forkynne hans endelige budskap nå i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, 14, NW) Den allmektige Gud visste at han kunne inngi vår tids motstykke til Esekiel, den salvede rest, den fryktløshet som ville tilskynde den til å påta seg dette utfordrende oppdraget og utføre det.
12. Hvilken falsk anklage avverger Jehova på denne måten, og under hvilken betydningsfull begivenhet vil det bli godtgjort at han er uklanderlig?
12 Den uklanderlige Gud har til hensikt å utelukke all mulighet for å bli anklaget for forsømmelighet, for å ha unnlatt å advare dem som er i fare. Om kort tid vil det oppstå en situasjon som tydelig viser hvem vi er. De som ikke gir akt på advarselen, vil da bli tvunget til å innrømme at en profet fra Jehova har vært iblant dem. Dette vil skje når Babylon den store, den falske religions verdensrike, blir tilintetgjort for alltid av de politiske makter som den har begått skamløs, åndelig utukt med. Ingen vil da kunne anklage den sanne tilbedelses Gud.
13. Hvilket løfte har Jehova oppfylt overfor den salvede rest, og i hvilken henseende har den tjent som et oppmuntrende eksempel for de «andre sauer»?
13 Den fryktløshet som den salvede rest har talt med inntil nå, skyldes at Jehova har oppfylt sitt løfte: «Se, jeg gjør ditt ansikt og din panne harde som deres. Jeg gjør din panne hard som diamant, hardere enn flint. Du skal ikke være redd for dem og ikke skjelve når du møter dem, selv om de er en trassig ætt.» (Esekiel 3: 8, 9) Ved å bli styrket på denne måten har resten tjent som et oppmuntrende eksempel for den økende skaren av «andre sauer», som Jesus Kristus, den gode Hyrde, lovte at han skulle samle inn og stille ved den salvede rests side. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9—17) Som Jehovas vitner er disse «andre sauer» blitt modige som en løve.
14, 15. a) Hvorfor sitter mange av Jehovas vitner i og utenfor kristenheten i fengsel? b) Hvordan har en slik fengsling en annen virkning på de vitner som fortsatt er fri, enn en kunne vente?
14 Jehovas vitner etterligner ikke Babylon den store. Både i og utenfor landene i kristenheten har de derfor brødre i den kristne tro som er fengslet på grunn av sin nøytralitet. Dette har ikke gjort de vitner som fortsatt er fri og ikke sitter i fengsel, redde. De har den samme innstilling som apostelen Paulus’ kristne brødre i Roma hadde. Under en rettssak appellerte Paulus til den romerske keiser for å få en rettferdig behandling, og dommeren sa: «Du har anket til keiseren, du skal reise til keiseren.» (Apostlenes gjerninger 25: 10—12) Paulus ble derfor ført i lenker til Roma og holdt i forvaring der mens han ventet på at saken skulle komme opp. Det var under disse omstendigheter at han skrev til sine kjære medkristne i Filippi i Hellas og sa:
15 «Og ettersom de fleste av brødrene i Herren er tillitsfulle på grunn av mine lenker, har de så meget mer mot til å tale Guds ord uten frykt.» — Filipperne 1: 14, NW.
16. Hvilken egenskap la de vitner som fortsatt var fri, for dagen etter den første verdenskrig til tross for at deres kristne brødre satt i fengsel, og hvorfor er det nødvendig å ha den samme egenskap i dag?
16 Noe som kan sammenlignes med dette, inntraff da den første verdenskrig endte i 1918. Medlemmer av personalet ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor var blitt fengslet på grunn av falske anklager. Ettersom det nå var fred, tok noen brødre utenfor straks modig visse skritt for å få dem løslatt. I 1919 ble de løslatt fra fengslet, og domstolen avviste saken deres. De ble således erklært ikke skyldig og renset for alle falske anklager. De tok opp det arbeid som består i å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike ved Kristus, og viste større mot enn noen gang; de fryktet ikke Babylon den store og hennes elskere. Ettersom det i dag er langt flere vitner for Jehova som sitter i fengsel, enn det var under den første verdenskrig, er det opp til deres frie brødre utenfor å «tale Guds ord uten frykt».
De som gjør kristenheten til skamme ved å høre etter
17. a) Hva sa Jehova til Esekiel med hensyn til dem som ville være mer innstilt på å høre? b) Hvem konsentrerte en seg om før oppmerksomheten ble rettet mot dem som var mer lydhøre, og hvordan?
17 Et interessant spørsmål var: Hvem var det som sannsynligvis ville høre etter? Med tanke på dette sa Jehova til Esekiel: «Du blir ikke sendt til et folk som taler et uforståelig og vanskelig språk . . . så du ikke skjønner hva de sier. Hvis jeg sendte deg til dem, ville de sannelig høre på deg.» (Esekiel 3: 5, 6) Profeten måtte fortsette å tale Guds ord til sitt eget folk, til dem av Israels folk som var i fangenskap i Babylonia. Det forholdt seg på samme måte med den salvede rest av det åndelige Israel. Inntil midten av det fjerde tiår i vårt 20. århundre konsentrerte den seg om å samle inn de siste medlemmene av det åndelige Israel, som utgjør den «lille hjord», og som den himmelske Far har godkjent og skal gi Riket, for at den skal regjere sammen med hans Sønn og velsigne den gjenløste menneskehet. (Lukas 12: 32) Deretter ble oppmerksomheten igjen rettet mot hans Sønns ord i Johannes 10: 16 og deres tilknytning til Åpenbaringen 7: 9—17.
18, 19. Hvorfor krevde det fryktløshet i 1935 å identifisere den ’store skare’ av de symbolske «sauer» som skulle bli «en hjord» med den salvede rest?
18 I Johannes 10: 16 hadde Jesus, Guds Sønn, sagt: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken [kveen, UO]. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli en hjord og en hyrde.»
19 På dette tidspunkt måtte de som skulle bli betegnet som «andre sauer», være fryktløse for å høre ’hyrdens’ røst. Jehovas vitner ble forfulgt av de nasjonalistiske styrker under Adolf Hitler, som ble støttet av prestene i den romersk-katolske kirke, som Hitler tilhørte. I betraktning av disse forholdene i verden måtte Selskapets daværende president legge stor tro, overbevisning og fryktløshet for dagen da han i 1935 påpekte at den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, skulle bestå av disse «andre sauer», og at de og den forfulgte, salvede rest som var i «denne kveen», skulle bli «én hjord». Han måtte «tale Guds ord uten frykt», og det gjorde han.
20. Hvordan har de som er blitt de «andre sauer», reagert, og hvor stor er ’hjorden’ i dag?
20 Helt fra begynnelsen av var det hundrevis som reagerte positivt, og som innviet seg uforbeholdent til Jehova Gud gjennom hans ’ene hyrde’ og symboliserte sin innvielse ved å bli døpt offentlig i vann. Og nå er disse «andre sauer» til tross for den hindring den annen verdenskrig utgjorde, blitt til en «hjord» på minst to og en halv million i 205 land. Mange av disse landene ligger utenfor det området som kalles kristenheten, for eksempel Japan, hvor det er gjennomsnittlig over 70 000 innviede forkynnere av Rikets budskap, Korea med over 30 000 og Nigeria med over 100 000.
21. Hvem har gjort kristenheten til skamme ved sin positive reaksjon på hyrdens røst?
21 Det må innrømmes at kristenheten med sine harde ansikter og sine harde hjerter blir gjort til skamme ved en slik positiv reaksjon på ’hyrdens’ røst i disse landene, hvor det språk folk taler, særlig det religiøse språket i deres religioner, er vanskelig og nokså uforståelig for folk i kristenheten. De som blir Kristi «andre sauer», viser et rosverdig mot når de uten å ta det minste hensyn til hva verden mener, flokker seg om den ’ene hyrde’ som sin gudgitte Leder og Frelser. I likhet med sin Hyrde taler de Guds Ord uten frykt.
22. Med hvilken innstilling vil Jehovas vitner fortsette å tale Guds Ord?
22 Den fryktsomme innstilling verden har, blir stadig verre. Under demonenes innflytelse blir nasjonene ledet til Harmageddons slagmark til den endelige, avgjørende kampen. Jehovas vitner vil stå trygt på avstand og se sin Gud vinne seier. Når de har overlevd det største av alle slag, vil de slutte seg til de jublende himmelske skarer, som lovpriser den uovervinnelige Gud, Jehova, og hans mektige Hærfører, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 16: 13—16) Nå er ikke tiden inne til å trekke seg tilbake! Gå derfor framover som en forent hjord av Jehovas vitner og ’tal Guds ord uten frykt’ inntil jorden er fylt med kunnskap om Jehovas herlighet som vannet dekker havets bunn. — Jesaja 11: 9; Esekiel 47: 1—5.
Merket du deg dette?
◻ Hva opplevde Esekiel i Babylonia og hvilken parallell til dette har vi i vår tid?
◻ Hvorfor må Guds folk være fryktløse når de forkynner Guds Ord i betraktning av geistlighetens holdning?
◻ Hvordan har Jehovas innviede folk forkynt sitt budskap for «et folk som taler et uforståelig og vanskelig språk»?
◻ Hvilken innstilling må vi ha både nå og i framtiden?
[Bilde på side 23]
Jehovas vitner forkynner uten frykt til tross for geistlighetens uvilje og hardhet