Spørsmål fra leserne
● Hvordan kunne Esekiel som ’vekter for Israels hus’ være ansvarlig for livet til Guds folk i Jerusalem når han selv levde i landflyktighet i Babylon? — Esek. 33: 7.
Esekiel var en av de 18 000 israelitter som Nebukadnesar, kongen i Babylon, bortførte fra Jerusalem til Babylon i 617 f. Kr. (2 Kong. 24: 14—16) Dette var ti år før den fullstendige ødeleggelsen av Jerusalem i 607 f. Kr., da mange flere israelitter ble ført som fanger til Babylon.
Ved hjelp av budbringere og brev var det en ganske god forbindelse mellom hovedstedene Babylon og Jerusalem når en tar tiden og avstandene i betraktning. (Esek. 21: 7; 33: 21; 2 Kong. 25: 8—10) Det var karavaner som regelmessig dro langs handelsveiene i Den fruktbare halvmåne, og som kunne bringe nyheter og budskaper mellom Jerusalem og Babylon. (Jevnfør 1 Mosebok 11: 31; 12: 1—5; Esekiel 27: 3, 17—24.) Det som Esekiel så i et syn og skildret ved en billedlig handling i Babylon (Esek. 24: 24), og til og med det som ble sagt av falske profeter i denne byen, ble kjent i Jerusalem. (Jer. 29: 20—23) Også det motsatte skjedde, nemlig at det som Jehovas profet i Jerusalem uttalte, ble snart kjent for de bortførte av Israel i Babylon. — Jer. 29: 1.
Når Esekiel trofast utførte det som skulle tjene som advarende tegn for de bortførte i Babylon, ville derfor slike detaljerte nyheter nå Jerusalem. Blant dem var det malende synet av de vederstyggeligheter som ble sett i templet (Esek. 8: 1—18), beskrivelsen av mannen i linklær som satte et tegn i pannen på de mennesker som sukket i Jerusalem (Esek. 9: 1—11), og de uttalelser mot Jerusalem som er gjengitt i Esekiel 12: 10—16.
Israelittene både i Babylon og i Juda ble således offisielt advart av Jehova. Esekiel tjente derfor ikke bare som en trofast ’vekter for Israels hus’, men han pådro seg heller ikke noe ansvar for det blod som ble utgytt da mange tusen mistet livet i 607 f. Kr. (Esek. 3: 17—19; 33: 9) Det samme er tilfelle i dag. Jehovas vitner, både de som tilhører de salvede, Esekiel-klassen, og de som tilhører den ’store skare’, unnlater å pådra seg blodskyld ved at de tjener på verdens skueplass som forkynnere av Jehovas «hevnens dag» og forkynner Jehovas advarende budskap til jordens innbyggere. — Es. 61: 1—3; Matt. 24: 14.
En kan tydelig se Jehovas visdom i alt dette. Ved at Esekiel utførte sin i åndelig henseende verdifulle tjeneste i Babylon, ville noen av de bortførte der ikke bare bli gjort oppmerksom på de dommer Jehova skulle fullbyrde over det frafalne Jerusalem, men de ville også i åndelig henseende bli holdt i live med tanke på den framtidige virksomhet. Hvordan det? Jehova hadde til hensikt å føre denne i åndelig henseende berikede levning tilbake til Israels land som gjenopplivede ’plantninger’ etter at det hadde gått 70 år. (Es. 61: 3) Det er nok så at de fleste av de bortførte ikke tok noen særlig notis av Esekiel. Disse ble lamslått da det ble bekreftet at Jerusalem virkelig var blitt ødelagt. I sin vantro var de fullstendig uforberedt på et slikt fryktelig sjokk. De ble imidlertid nødt til å erkjenne at Esekiel virkelig hadde vært en sann profet i deres midte. Denne sjokkerende opplevelsen må i åndelig henseende ha gjenopplivet mange som sammen med sine etterkommere ville bli åndelig styrket som de «gode fikener» Jeremias forutsa skulle vende tilbake til Israel, og som skulle utgjøre en «ny jord. som ville bli dannet etter 537 f. Kr. — Jer. 24: 1—7; 28: 4; Es. 65: 17.
● Hvor mye mat var det til overs etter at Jesus på mirakuløst vis hadde mettet flere tusen?
Ved to anledninger mettet Jesus Kristus på mirakuløst vis flere tusen mennesker. Den ene gangen skaffet han nok mat til 5000 menn foruten kvinner og barn med bare fem brød og to fisker. Da alle hadde spist seg mette, var det 12 fulle kurver til overs. (Matt. 14: 19—21) Det opprinnelige greske ordet for ’kurv’ som er brukt i denne beretningen, blir også brukt om det boiotiske målet for cirka sju og en halv liter. De 12 kurvene kan derfor ha tilsvart cirka 90 liter. Da Jesus senere mettet over 4000 med sju brød og noen få fisker, var det sju fulle «proviantkurver» (NW) til overs. (Matt. 15: 34—37) Disse kurvene var større, ja, noen ganger så store at de kunne romme et menneske. — Ap. gj. 9: 25.