Er din tjeneste vellykket?
«Da skal du ha lykke med deg, når du akter vel på å gjøre etter de bud og lover som [Jehova] bød.» — 1 Krøn. 22: 13.
1. Hva legges til grunn for bedømmelsen av hvorvidt en person har hatt lykke med seg, men hvordan forholder det seg med de fleste kristne?
I HVILKEN utstrekning en person har hatt lykke med seg i livet, blir i vår tid bedømt etter hvilken utdannelse han har, hvilken popularitet han nyter, hvor mange penger han har, og hvor dyktig han er. Hvor lykkelige vi kan være over at slike ting ikke er av noen vesentlig betydning når det gjelder å utføre en vellykket kristen tjeneste! Det er nok så at apostelen Paulus var en lærd mann. Han hadde sittet ved den fremragende læreren Gamaliels føtter, men han var klar over at de fleste kristne troende hadde en beskjeden stilling i samfunnet. «Legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne; men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme, og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noe, for at intet kjød skal rose seg for Gud.» (1 Kor. 1: 26—29) Når vi skal bedømme hvorvidt vår tjeneste er vellykket, er det derfor viktig at vi ser på tingene fra Guds synspunkt.
2. Hvorfor betyr det at en har en begrenset verdslig utdannelse, ikke at en er dårlig kvalifisert for tjenesten?
2 En grunnleggende utdannelse er nyttig i tjenesten, men en bør ikke bli motløs eller føle seg dårlig kvalifisert for tjenesten bare fordi en har en begrenset verdslig utdannelse. Det som teller hos Gud, er ikke hvor mye du vet, men at du elsker den sannhet som er blitt sådd i ditt hjerte, og at du nærer den og får den til å vokse. Det som var sant på Paulus’ tid, er også sant i vår tid, nemlig at «verden ikke ved sin visdom kom til å kjenne Gud i Guds visdom». (1 Kor. 1: 21, NW) Husk at mange av Jesu disipler, deriblant slike fremtredende menn som apostlene Peter og Johannes, «var ulærde og lege menn». (Ap. gj. 4: 13) Da Jesu ydmyke etterfølgere vendte tilbake til Jesus, som hadde undervist dem og sendt dem ut for å forkynne, gledet han seg over å høre om de gode resultater de hadde oppnådd. «I den samme stund frydet han seg i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbart det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for deg.» — Luk. 10: 21.
3. Vis hvorfor vi ikke kan legge rikdom og popularitet til grunn for bedømmelsen av hvorvidt vår tjeneste er vellykket.
3 Når vi skal bedømme hvorvidt vår tjeneste er vellykket, kan vi ikke legge slike ting som rikdom og popularitet til grunn for vår bedømmelse. Materielle eiendeler og anseelse har ingen betydning for Gud. Kristenhetens presteskap søker å oppnå begge deler og etterligner derved de religiøse lederne på Jesu tid. «Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.» Jesus sa: «De gjør alle sine gjerninger for å ses av menneskene . . . de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene og få hilsninger på torgene og kalles rabbi av menneskene.» Jesus lærte sine disipler å være tilfreds med å ha de ting som var nødvendig til livets opphold, å være ydmyke, å tjene hverandre og ikke gi andre mennesker spesielle titler. De skulle ’samle seg skatter i himmelen’ og bestrebe seg på å oppnå Guds gunst, ikke menneskers. Jesus tok imot dem som var fattige og upopulære. — Luk. 16: 14; 15: 1—7; Matt. 23: 5—12; 6: 19, 20, 31—34.
4. Hvilken rolle spiller dyktighet for ens tjeneste?
4 Dyktighet er noe som settes høyt i verden, og det er sikkert at en som er dyktig, kan utrette mange bemerkelsesverdige ting. For å kunne utføre en effektiv tjeneste kreves det også dyktighet, men å bli en dyktig lærer som underviser i Guds Ord, er ikke vanskeligere enn at alle skulle kunne greie det. Det tar mange år å bli en dyktig kirurg eller ingeniør, og det er bare få som virkelig blir det, men slik er det ikke når det gjelder det å bli en dyktig forkynner. Ikke så å forstå at det ikke er nødvendig å studere meget og regelmessig praktisere det en lærer, for det er det, men det som er særskilt for den kristne tjeneste, er at en kan begynne å ta del i den etter at en har studert bare en kort tid. Når en person begynner å lære de gode ting som Guds Ord inneholder, og forstår betydningen av å fortelle andre om dem, har han ingen grunn til å la være å fortelle andre om disse gode tingene. Ettersom han er ny, bør han naturligvis passe på at han ikke uforvarende lærer andre noe som er galt. Han bør derfor lytte oppmerksomt til den veiledning mer erfarne forkynnere gir ham under den praktiske opplæringen. Det går ikke lang tid før han kan innvie seg til Gud og bli døpt og bli en dyktig, ordinert forkynner som underviser andre.
5. a) Hvordan kan vi bedømme hvorvidt vår tjeneste er vellykket? b) Hvilke faktorer, foruten det å gjøre disipler, var det som gjorde at Jesu tjeneste virkelig var vellykket?
5 Når ikke slike ting som utdannelse, rikdom, popularitet og endog dyktighet har noen vesentlig betydning når det gjelder å utføre en vellykket tjeneste, hva er det da vi bør legge til grunn for vår bedømmelse av hvorvidt vår tjeneste er vellykket? Er det antallet av nye som slutter seg til oss, eller er det noe mer vi må ta i betraktning? Vi vil få svar på dette spørsmålet ved å undersøke den tjeneste Kristus Jesus utførte, og de retningslinjer for utførelsen av tjenesten som han kom med etter at han hadde fart opp til himmelen. Hva det å gjøre disipler angår, er det interessant å legge merke til at det på et tidspunkt så ut til at Jesu tjeneste hadde vært mislykket. Da Jesus ble arrestert, forlot alle hans disipler ham, slik han hadde forutsagt. (Joh. 16: 32) Da den hellige ånd ble utgytt på pinsedagen i år 33 e. Kr., var det imidlertid 120 trofaste disipler som var samlet i en sal i Jerusalem og ventet på å få ytterligere veiledning. Den samme dag talte apostelen Peter til en stor skare jøder, og blant dem var det 3000 som viste tro på Kristus Jesus og fikk den hellige ånd. Fra den dagen av var det mange som sluttet seg til den kristne menighet. Det var tydelig at det i høy grad hadde lykkes Jesus å samle inn de første medlemmer av den kristne menighet. Vi bør imidlertid være klar over at det bare var et begrenset antall jøder som anerkjente ham som Messias. Det fant ikke sted noen masseomvendelse. Det var noe mer enn antallet av disipler som viste at Jesu tjeneste var vellykket. Det var ikke dette som var av størst betydning. Jesus la størst vekt på det å herliggjøre sin himmelske Far. Ved den trofaste handlemåte han fulgte, også under de prøver og vanskeligheter Djevelen førte over ham, viste han sin ubrytelige hengivenhet overfor sin himmelske Far og stemplet derved den store motstander som en løgner. I Jehovas øyne var Jesu tjeneste virkelig vellykket.
Hva som viser at tjenesten er vellykket i vår tid
6. Er hensikten med tjenesten en annen nå i det 20. århundre enn den var på de første kristnes tid?
6 Ettersom det nå har gått over 1900 år siden den første kristne menighet ble dannet, skulle en kanskje tro at en må benytte andre normer enn i det første århundre når en skal bedømme hvorvidt ens tjeneste er vellykket. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Grunnen til det er at hensikten med tjenesten er den samme som den var den gang. Det er dessuten ikke blitt gitt noen andre forskrifter for hvordan det avsluttende vitnesbyrd skal avlegges, enn dem som Guds Ord inneholder. Ved nøye å granske Guds Ord kan vi bedømme hvorvidt vår tjeneste er vellykket. Hvis vi blir klar over at vår tjeneste ikke er slik som den burde være, vil vi gå inn for å følge mer nøye det eksempel som ble satt av Kristus Jesus og de disipler som han underviste.
7. a) Hva er den første av de fire grunnene til at vi trofast fortsetter å forkynne nå i «endens tid»? b) Hva er den andre grunnen?
7 Akkurat som på Jesu tid er det også i dag, i «endens tid», hovedsakelig fire grunner til at vi forsetter å forkynne, og vi bør undersøke alle disse grunnene for å avgjøre hvorvidt vår tjeneste er vellykket. Vi vil oppfordre deg til å tenke over hvorvidt den tjeneste du utfører, holder mål, etter hvert som vi tar opp de forskjellige grunnene. Det er naturligvis Jehova som skal dømme, men vi er sikre på at du vil føle deg oppmuntret når du forstår at du har vært trofast i tjenesten, og du vil uten tvil gjøre deg anstrengelser for å forbedre eventuelle svake trekk ved den. For det første forkynner Jehovas vitner i likhet med Jesus et frelsens budskap, og de er klar over at de er forpliktet til å ’gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag’, slik Kristus Jesus befalte. (Matt. 28: 19, 20, NW) Mennesker med en rett hjertetilstand må få høre budskapet hvis de skal kunne vende seg bort fra den brede vei som fører til ødeleggelse, og lære å gå på den smale vei som fører til liv. For det annet kunngjør vi et advarselsbudskap blant alle jordens folk idet vi forkynner om den dag da Gud skal fullbyrde dommen over de onde. — Matt. 7: 13, 14; Esek. 3: 17—19; Åpb. 14: 6, 7.
8. Hvorfor kan vi føle oss oppmuntret når vi i samsvar med disse to første grunnene forkynner Guds budskap for menneskene?
8 Vi er derfor ikke bare bemyndiget til å forkynne «et godt budskap for de saktmodige» og «et nådens år fra [Jehova]», men også «en hevnens dag fra vår Gud». (Es. 61: 1, 2; Luk. 4: 16—21) I likhet med Guds trofaste tjener Esekiel må vi i dag fortsette å forkynne for menneskene «enten de hører eller lar det være», og dette må vi gjøre selv om vi møter motstand. (Esek. 2: 5—7; 3: 4, 7—9) Frimodig, men taktfullt og oppriktig vil vi forkynne domsbudskapet, idet vi på forhånd er klar over at flesteparten av menneskene ikke vil høre, skjønt noen av dem som til å begynne med viser seg som motstandere, senere kan få sine øyne åpnet. Benytter du trofast alle de anledninger du har til å forkynne det gode budskap og samvittighetsfullt undervise dem som reagerer positivt på det? Hvis du gjør det, har du grunn til å føle deg oppmuntret, og du har Jehovas forsikring om at han vil velsigne deg og styrke deg, slik at du kan fortsette uten opphold. Jehovas vitner i vår tid har hatt det privilegium å hjelpe tusenvis av får-lignende mennesker til å bli stilt på Kongens og Hyrdens, Kristi Jesu, høyre side, frelsens side, samtidig som de har fått geit-lignende motstandere til å vise at de fortjener å bli stilt på hans venstre side og bli ødelagt. — Matt. 25: 31—46, UO.
9. Hvilken tredje grunn har vi til trofast å forkynne?
9 En tredje og meget viktig grunn til at vi må fortsette å forkynne, er at det gir Jehovas tjenere på jorden anledning til å vise at de elsker Jehova og ønsker å bevare sin ulastelighet overfor ham. Én ting er å si at vi elsker Gud og vår neste, noe annet er å vise det. Det er dessuten slik at når vi vil vise hva som virkelig bor i oss, blir vi klar over hva vi kan forbedre, og kan gå inn for å vise større kjærlighet og være fullstendig ulastelige. Vi lærer at vi er avhengig av Gud. (2 Kor. 12: 9) Vi forstår nødvendigheten av å være taktfulle, tålmodige og barmhjertige. Det å ta regelmessig del i forkynnelsesarbeidet kan være en prøve for mange, men vi må huske at trengsler kan gjøre oss utholdende og hjelpe oss til å fullstendiggjøre vår hellighet: «La oss juble når vi er i trengsler, for vi vet at trengsel bevirker utholdenhet; og utholdenhet en godkjent tilstand; og den godkjente tilstand håp, og håpet fører ikke til skuffelse; for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter gjennom den hellige ånd som ble gitt oss.» (Rom. 5: 3—5, NW) De som har erfaring i hus-til-hus-arbeidet, vil uten å nøle fortelle deg at det ikke finnes noe som i den grad som forkynnelsesarbeidet bidrar til å øke vår forståelse, fullstendiggjøre vår lydighet, nære vår kjærlighet til Gud og til vår neste, drive ut menneskefrykt og vise hva som virkelig bor i oss. — 2 Tim. 4: 2—5.
10. Hva vil bli resultatet når vi trofast utfører vårt oppdrag?
10 Hvor tilfredsstillende er det ikke å vite at vi har gjort det vi er blitt satt til! I bønn til sin Far sa Jesus: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt meg å gjøre.» (Joh. 17: 4) Hvor glad må ikke mannen i linklærne ha følt seg da han etter at han hadde merket alle dem som skulle bli frelst, kunne si: «Jeg har gjort som du bød meg.» (Esek. 9: 1—4, 11) Har du lydig og modig tatt del i tjenesten trass i motstand fra familien, sjenerthet, sviktende helse eller andre ting som kunne utgjøre en hindring? Har du latt de forskjellige situasjoner som kan oppstå i forbindelse med forkynnelsen, øke din kjærlighet til Jehova og til din neste, ja, endog til dine fiender? Er du som følge av dette blitt bedre i stand til å utholde vanskeligheter og trengsler? Hvis det er tilfelle, har din tjeneste hatt en gagnlig innvirkning på deg, og du kan si at den er vellykket.
11. Hva er den fjerde og viktigste grunn til trofast å fortsette å forkynne?
11 Og til slutt har vi den fjerde og viktigste av alle grunnene til at vi fortsetter å forkynne, og det er at vi må gjøre kjent Jehovas navn og hensikter. Jesus gjorde Jehovas navn kjent for sine disipler og lærte dem å be: «Helliget vorde ditt navn.» (Matt. 6: 9; Joh. 17: 26) Minst 60 ganger bare i Esekiels profeti sier Gud at menneskene på jorden «skal kjenne at jeg er [Jehova]». Ifølge 2 Mosebok 9: 16, som også får sin anvendelse i vår tid, er det Jehovas hensikt at hans navn skal bli «kunngjort over hele jorden». Hans navn omfatter hans omdømme, og andre må få anledning til å lære om Skaperen, om at han er kjærlig og barmhjertig, men at de som velger å ignorere ham og kaster vrak på hans kjærlighet, ikke vil få leve i hans nye tingenes ordning.
12. Hvorfor er det viktig at vi opphøyer Jehovas navn, og hvilken oppmuntring får de som gjør det?
12 Mange har gitt Gud skylden for det onde fordi de ikke har forstått det store stridsspørsmål som omfatter motstanderen, Satan Djevelen. Guds navn er blitt hånt uten grunn. Han er blitt gjort til en løgner, og det er blitt gitt en feilaktig framstilling av ham. Millioner av falske guder er blitt vist den ære og respekt som tilkommer ham. Det finnes til og med mennesker i vår tid som tilber Djevelen. Hvem er den sanne Gud? Lever Gud? Måtte det aldri skje at noen av oss som Jehovas vitner unnlater å forsvare vår Gud, Jehova! Vi ønsker at alle mennesker skal få vite at han er den sanne Gud, og at han ikke bare lever, men at han også vil sørge for at hans hensikter blir gjennomført. Ber du om at Jehovas navn må bli helliget, og handler du i samsvar med din bønn ved å tale om Jehovas storhet og alle hans vidunderlige gjerninger? Da er din tjeneste vellykket, for du utfører en tjeneste som er av rette slag, og som er et antagelig lovprisningsoffer for Gud. — Es. 43: 10; Heb. 13: 15.
Hvordan en kan utføre en vellykket tjeneste trass i hindringer
13. a) Hvilken innstilling bør vi ha selv om de fleste mennesker ikke vil høre på det budskapet vi kommer med? b) Hvorfor er vår tjeneste likevel ikke mislykket?
13 Vi bør ikke se bort fra at det er mange ting som kan gjøre oss motløse og få oss til å synes at vår tjeneste ikke er vellykket. Når vi lærer om de sannheter som Guds Ord inneholder, er vi ivrige etter å dele dem med våre venner og slektninger, og vi begynner så å gå fra hus til hus. Mange av dem vi treffer, deler imidlertid ikke vår begeistring for Bibelens sannheter. I noen distrikter må vi besøke mange mennesker før vi treffer noen som er villige til å lytte til oss så lenge at vi kan få holdt en preken og få vist dem den bibelske litteraturen som vil være til hjelp for dem i et studium av Jehovas Ord. Vi begynner kanskje å tenke: «Hva er det som er galt?» Men hvis vi stopper opp et øyeblikk og tenker over saken i lys av Guds Ord, blir vi klar over at denne motstanden ikke er rettet mot oss personlig, men mot det budskap vi kommer med. Ved nærmere ettertanke finner vi kanskje ut hvordan vi kan forbedre våre presentasjoner, slik at vi kan holde fram budskapet på en mer overbevisende måte og derved få folk til å reagere mer positivt. Det viktigste er imidlertid at vi fortsetter å forkynne. Det som gir oss virkelig glede i tjenesten, er bevisstheten om at vi har bestrebet oss på å avlegge et vitnesbyrd. De som nekter å lytte til oss, kan ikke komme med den unnskyldning at de ikke har hatt anledning til å høre budskapet. Men hvilken stor glede er det ikke når vi av og til finner et hørende øre! Det oppveier alle de ganger vi blir avvist.
14. Hvorfor har det at en setter seg rimelige mål i tjenesten, stor betydning?
14 At vi setter oss rimelige mål i tjenesten, har også stor betydning. Vi bør ikke sette oss for høye mål, slik at vi blir motløse hvis vi ikke når dem. På den annen side bør vi ikke stille så små krav til oss selv at vi er tilfreds med å utføre et minimum av tjeneste. De mål vi setter oss, bør naturligvis ligge innenfor rammen av det vi har mulighet for å nå, idet vi tar hensyn til vår helse, forholdene i hjemmet og andre faktorer. Kan du ordne dine anliggender slik at du kan bli en heltidsforkynner av det gode budskap? Hvis du kan det, burde du sette deg et slikt mål. Det ville i ditt tilfelle være et rimelig mål. Men kanskje du må holde deg innendørs på grunn av sykdom. Hvis det er tilfelle, er du kanskje ikke i stand til å gå fra hus til hus, men du kan ha anledning til å forkynne for dem som besøker deg, og du kan nå andre med Rikets budskap ved å gjøre bruk av telefonen og skrive brev. Det å ha en god timeplan som du er fast bestemt på å følge, vil hjelpe deg til å nå det rimelige mål du har satt deg i tjenesten. Husk også at andre ser den trofasthet du legger for dagen i tjenesten under slike omstendigheter, og blir oppmuntret til selv å øke sin virksomhet. Du viser dessuten at din tjeneste er vellykket, ettersom du anvender de kristne prinsipper og er vennlig, viser utholdenhet og har en positiv sinnsinnstilling og ikke er ubehagelig eller vanskelig å omgås på grunn av dine skrøpeligheter.
15. Hvorfor behøver vi ikke å føle oss motløse selv om vi på grunn av spesielle omstendigheter bare kan utføre en begrenset tjeneste?
15 På grunn av visse omstendigheter, for eksempel mangel på utdannelse, alderdom eller et fysisk handikap, blir en person kanskje ikke tatt ut til å holde offentlige foredrag, eller det kan være at han har vanskelig for å starte eller regelmessig lede et bibelstudium. Han har kanskje gjort seg iherdige anstrengelser for å gjøre framskritt og har tatt imot hjelp fra andre, men det har vist seg å være for vanskelig for ham å lede et bibelstudium regelmessig. Han er også blitt klar over at han ikke har noen muligheter for å bli en dyktig foredragsholder. Det kan kanskje til en viss grad være skuffende, men han har likevel god grunn til å føle seg oppmuntret. Han gjør mye godt. Ved sin utholdenhet i tjenesten bidrar han til at mange får anledning til i det minste å høre det gode budskap, og han kan levere bibelsk litteratur. De mennesker han kommer i forbindelse med, kan lese denne litteraturen og ha gagn av den. Hans nidkjærhet og ønske om å gjøre framskritt vil bli rikelig velsignet av Jehova på de mest uventede måter. Vi kan på ingen måte si at hans tjeneste er mislykket. Han kan sies å være et levende bevis på hvordan Gud har utvalgt ’det som er svakt i verden, for å gjøre det sterke til skamme’.
16. Hva kan en gjøre hvis en ikke har så store evner eller bare har en liten verdslig utdannelse?
16 Hvis du ikke har så store evner eller har liten verdslig utdannelse, da bør du gjøre bruk av alle de foranstaltninger Jehova har tilveiebrakt for å dyktiggjøre deg til tjenesten, selv om det kan bety at du må begynne helt fra begynnelsen og lære å lese og skrive. Mer erfarne forkynnere vil med glede hjelpe deg. Hvis en er villig og ønsker å gjøre Jehovas vilje, vil ens tjeneste bli vellykket. Jehova vil sørge for det ved sin ånd. — Luk. 11: 13; 2 Tim. 1: 6—8.
17. Hvordan kan unge forkynnere utføre en god tjeneste?
17 En ung forkynner synes kanskje at han ikke utfører en effektiv tjeneste fordi han ikke er i stand til å holde en bibelsk preken eller til å lede et bibelstudium, i likhet med mer erfarne forkynnere. Han behøver imidlertid ikke å føle det slik. Unge forkynnere av det gode budskap kan gjøre mye for å hjelpe andre til å lære sannheten å kjenne. Selv om deres forkynnelsesvirksomhet til å begynne med er begrenset til det å framføre godt forberedte presentasjoner av bladene Vakttårnet og Våkn opp! og å snakke med sine lærere og skolekamerater om Bibelen, vil de gradvis kunne utvide sin virksomhet og med sine foreldres hjelp foreta gjenbesøk og lede bibelstudier. Mange unge tjenere for Jehova har avlagt et enestående vitnesbyrd på skolen og andre steder ved modig å tale om sin Skaper i sin ungdoms dager. Tenk også på hvilket inntrykk det må gjøre på andre mennesker når de ser gutter og piker være opptatt i et slikt prisverdig arbeid i stedet for å bli dovne urostiftere i samfunnet. — Pred. 12: 1; Matt. 21: 16; Sl. 148: 12, 13.
18. Er det noen grunn til å tro at ens tjeneste er mislykket, fordi om en ennå ikke har hjulpet noen til å bli en disippel?
18 En erfaren forkynner tenker kanskje over sin tjeneste og blir oppmerksom på at han ennå ikke har hjulpet noen til å bli en disippel som har innvigd seg og latt seg døpe. Han har levert bibelsk litteratur og foretatt gjenbesøk og i noen tilfelle har han også ledet et bibelstudium en tid. Selv om han kanskje ennå ikke har oppnådd de ønskede resultater, er det godt å huske på at hans tjeneste ikke har vært mislykket fordi om han ennå ikke har hjulpet noen til å bli en disippel. Nei, hans tjeneste er likevel vellykket. Han har tatt aktivt del i forkynnelsen av det gode budskap og vært med på å opphøye Jehovas store navn. Han har vært trofast i tjenesten, og dette har hjulpet ham til å bevare sin ulastelighet og kjærlighet overfor Jehova. Ved å anvende gode undervisningsmetoder og ved å bli hjulpet av mer erfarne forkynnere vil det kanskje bli mulig for ham å starte et bibelstudium og lede det regelmessig og således være med på å ’gjøre disipler’.
19. Oppsummer de fire grunner til at vi bør fortsette i tjenesten.
19 Er vår tjeneste vellykket? Glem aldri at den kan være det på mer enn én måte. Vi vil derfor fortsette å arbeide for å oppnå økning og tillitsfullt se hen til Jehova, men etter hvert som vi nærmer oss avslutningen, vil vi ikke bli motløse hvis økningen i noen deler av verden ikke er så stor som den er i andre deler. Vi er i virkeligheten på forhånd blitt gjort oppmerksom på at det skal komme en tid da ingen vil lytte til Jehovas kristne vitner. Med Jehovas hjelp vil vi ikke desto mindre trofast fortsette å forkynne og avlegge det avsluttende vitnesbyrd, som utgjør en advarsel om at Jehova skal fullbyrde dommen over de onde. Vi vil bevare vår ulastelighet når vi møter motstand eller arbeider under vanskelige forhold, og framfor alt vil vi opphøye Jehovas store navn. «Min Far blir herliggjort i dette at dere fortsetter å bære mye frukt og viser dere som mine disipler.» — Joh. 15: 8, NW.
[Bilde på side 375]
De som må holde seg innendørs, kan forkynne det «gode budskap» ved å skrive brev og gjøre bruk av telefonen