Seier i «de siste dager»
«Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort . . . hva som skal skje i de siste dager.» — DANIEL 2: 28.
1. a) Hvordan kan vi si at Jeremias, Esekiels og Daniels profetier er av vesentlig betydning for oss i dag? b) Hvorfor ble disse inspirerte skrifter bevart?
JEREMIA, ESEKIEL, DANIEL. For noen spennende profetier disse navnene får oss til å tenke på! For nærmere 2600 år siden overlevde disse tre modige tjenerne for den suverene Herre Jehova det frafalne Jerusalems siste dager. Det gjorde de trass i at de tjente på forskjellige steder og under vidt forskjellige forhold. Men fra hvert sitt gunstige utsiktspunkt profeterte disse tre om begivenheter som skulle kulminere i «de siste dager» på et senere tidspunkt. Disse inspirerte skrifter er blitt bevart til oppmuntring for alle som elsker Gud og rettferdigheten, og som ønsker å overleve den store trengsel, som er nær forestående. — Matteus 24: 3—22; Romerne 15: 4.
2. Hvorfor trengte Jeremia å bli styrket av Jehova?
2 Jeremia profeterte i Jerusalem. Mens ulykken nærmet seg, hadde både herskerne og folket begynt å følge en lovløs og korrupt handlemåte. Følgelig styrket Jehova sin profet og gjorde ham til «en festningsmur av bronse». Derved kunne han holde stand midt i deres ondskap. — Jeremia 15: 11, 20; 23: 13, 14.
Fredsprofeter
3. Hva sa de falske profetene?
3 Jehova sa gjennom Jeremia om Jerusalems lovløse religiøse ledere: «Hør ikke på det profetene sier når de spår for dere! De bare narrer dere. Synene de forteller om, stammer fra deres eget sinn og ikke fra [Jehovas] munn. De sier atter og atter til dem som forakter meg: [Jehova] har sagt: I skal ha fred.» Disse falske profetene sa: «Fred, fred!», og så var det ingen fred. — Jeremia 23: 16, 17, vers 17 fra EN; 6: 14.
4. Hvilket håp klamrer mange i kristenheten seg til?
4 Også i den frafalne kristenheten i dag er det profeter som forkynner fred. Mange av dem klamrer seg til det pave Paul VI omtalte som «det siste håp om å oppnå enighet og fred», De forente nasjoner. Snart skal denne organisasjonen erklære 1986 som det internasjonale fredsår. Da pavestolen opplyste at den akter å delta i dette året, uttalte den at den «håper at dette året vil bringe de ønskede resultater og avmerke et betydningsfullt skritt på veien til innføringen av fredelige forbindelser mellom folk og nasjoner». Men er det realistisk å regne med at nasjonene skal innføre virkelig fred?
5. Hva forutsier Jehova, og hvordan kommer det til å bli oppfylt i «de siste dager»?
5 Gud selv beskriver hva som kommer til å skje: «Nå bryter harmen ut som et [Jehovas] vær, en virvelstorm farer av sted og virvler mot de ugudeliges hoder. [Jehovas] vrede legger seg ikke før han har satt i verk og fullført de planer han hadde i sinne. Til sist, i dager som kommer [i de siste dager, EN], skal dere skjønne dette helt.» (Jeremia 23: 19, 20; se også 30: 23, 24.) Ja, den falske religions ledere skal forstå hva «de siste dager» betyr for dem. Men uansett hvilke tanker de gjør seg da, vil det være for sent! — Jevnfør Åpenbaringen 18: 10, 16; 19: 11—16; Matteus 24: 30.
6. Hvilket lykkelig utfall vil det bli for mange?
6 Heldigvis er det mange enkeltpersoner som en gang har vært i fangenskap under falsk religion, som ’skjønner dette’. De adlyder denne oppfordringen: «Dra bort fra henne [den falske religion], mitt folk», for de ønsker ikke å få del i hennes synder eller rammes av hennes plager. Hvis du er en av disse, må du fortsette å merke deg nøye det Guds Ord sier om «de siste dager» og den herlige fredens tidsalder som skal komme deretter. — Åpenbaringen 18: 2, 4, 5; 21: 3, 4.
Gogs angrep
7. Under hvilke forhold profeterte Esekiel?
7 Hvordan går det med Guds eget folk i «de siste dager»? La profeten Esekiel fortelle oss det. I sin ungdom kjente han uten tvil Jeremia, men så ble han bortført til Babylonia. Der, ved Kebar-elven, fikk han i år 613 f.Kr. i oppdrag å være Jehovas profet og vaktmann for de jødene som var i fangenskap. Denne tjenesten utførte han trofast i minst 22 år. Hans profetier peker imidlertid langt ut over hans egen tid. I kapitlene 38 og 39 forteller han om «Gog i Magog-landet».
8, 9. a) Hvilket stridsspørsmål må avgjøres, og når? b) Hvem er Gog, hvem er med ham, og hvilken politikk følger han? c) Hva kommer Jehova til å gjøre med Gog?
8 Hvem er denne ’Gog i Magog’? Vi kan spørre: Hvem er det som er Jehovas erkefiende, som har reist det store stridsspørsmål som det er nødvendig å få avgjort i «de siste dager», nemlig stridsspørsmålet om det universelle overherredømme? Det er Satan Djevelen, som hyrden og kongen Jesus Kristus kastet ned fra himmelen etter sin innsettelse på tronen i 1914. Den fornedrede og harme Gog må nå holde seg innenfor et begrenset åndelig område, «Magog-landet», i nærheten av jorden. Dette betyr ’ulykke’ for jorden, for Gog vet at han har liten tid igjen til å følge sin avskyelige taktikk, som går ut på å ’herske eller ødelegge’. — Esekiel 37: 24—28; 38: 1, 2; Åpenbaringen 11: 18; 12: 9—17.
9 Ifølge Esekiel sier den suverene Herre, Jehova: «Jeg kommer imot deg, Gog, storfyrste [verdenshersker] . . . Jeg fører deg omkring, og jeg setter kroker i kjevene dine. Så lar jeg deg dra ut med hele din hær, . . . mange folk er med deg.» (Esekiel 38: 3—6; Johannes 12: 31) Ja, Gog har mange folk med seg, for «hele verden er i den ondes vold». (1. Johannes 5: 19, LB) Likevel kan Jehova sette billedlige kroker i Gogs kjever og manøvrere ham. Men hvorfor og hvordan skal han gjøre det?
10. a) Hvem stoler Jehovas vitner på, i motsetning til nasjonene? b) Hvorfor blir Gog og hans flokk rasende? c) Hva må vi gjøre for å få overleve?
10 Tilskyndt av Gog hevder supermaktene i dag at verdensfreden avhenger av at de skaffer seg enda større lagre av avskrekkende kjernevåpen. Og andre nasjoner støtter opp om dem. Men Guds folk, som er «ført sammen fra andre folkeslag», har fullstendig tatt avstand fra voldsvåpen. Jehovas vitner er det eneste «folk» på jorden som med rette kan si at det stoler på Gud. (Jesaja 2: 4; 31: 1; Ordspråkene 3: 5) Disse fredsommelige vitner for Jehova «bor trygt. De bor alle på steder som er uten murer og verken har bommer eller porter». De «bor ved jordens navle», for i alle nasjoner står de sentralt som det ene folk som Gog ikke har bedratt. (Esekiel 38: 11, 12) Følgelig fører den rasende Gog i Magog hele sin demonorganisasjon til krigssonen. Lik en brølende løve gjør den fornedrede Satan seg klar til et omfattende angrep. For å overleve må vi «stå ham imot, faste i troen». — 1. Peter 5: 8, 9.
11. Hvordan ’fører Jehova Gog mot sitt land’, og i hvilken hensikt gjør han det?
11 Jehova befaler Esekiel: «Derfor skal du spå, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren, [Jehova]: Se, på den tid da mitt folk [det åndelige] Israel bor trygt, får du nok vite det.» (Esekiel 38: 14, EN) Gog og hans flokk misunner den trygghet og velstand som de ser blant Jehovas vitner i dag. De er rasende på grunn av at Jehovas vitner ikke er «av [Satans] verden». På denne måten håner Jehova Gog og egger ham til å angripe de forsvarsløse Jehovas vitner. Jehova sier til Gog: «Du drar opp mot mitt folk Israel lik en sky som dekker landet. Det skal skje i de siste dager, da fører jeg deg mot mitt land, for at folkeslagene skal lære meg å kjenne, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet på deg, Gog.» — Esekiel 38: 16; Johannes 17: 14, 16.
12. Hva blir ifølge Esekiel 38: 18—23 utfallet av Gogs angrep?
12 Den rasende Gog kommer for å trenge inn i «landet» til Jehovas folk. Men er Gog den eneste som blir rasende? Hva med den harme som den suverene Herre, Jehova, føler overfor Gog og hans lydige slaver? I Esekiel 38: 18—23 beskriver Jehova hvordan han ’åpenbarer sin hellighet for øynene på mange folkeslag’ ved å tilintetgjøre Gog og redde sine lojale tjenere. Den suverene Herre avslutter beretningen om hans seier over Gog og hans flokk på denne måten: «Da skal de sanne at jeg er [Jehova].» Hans herlige navn blir opphøyet!
’Åpenbarte hemmeligheter’
13. Hvilket fint eksempel utgjør Daniel for unge Jehovas vitner?
13 Mens Esekiel profeterte blant de jødene som var i fangenskap i nærheten av Babylon, ble den unge Daniel, som var av jødisk fyrsteslekt, undervist ved Nebukadnesars hoff. Der bevarte han sin ulastelighet og utgjør derved et godt eksempel for alle unge tjenere for Jehova i dag. — Daniel 1: 8, 9.
14. Ved hvilken anledning gav den unge Daniel all ære til Gud?
14 I det andre året etter Jerusalems fall ble Nebukadnesar urolig på grunn av en drøm. Da han våknet, kunne han ikke engang huske drømmen. Men den gudfryktige Daniel fortalte kongen både drømmen og hva den betydde. Da han gjorde det, gav han Gud all æren. Han sa til kongen: «Det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager.» (Daniel 2: 28) Hva lærer vi av drømmen og dens anvendelse i «de siste dager»?
15, 16. Hva betydde Nebukadnesars drøm?
15 Her ser vi en koloss, en kjempestatue, som hovedsakelig består av forskjellige metaller, som utgjør de enkelte delene av statuen. Daniel forklarer at disse representerer en rekke riker. Han sier til Nebukadnesar: «Det er du som er hodet av gull», og da sikter han åpenbart til det babylonske dynasti. Og så følger andre verdensmakter: brystet og armene av sølv står for Medo-Persia, magen og hoftene av kobber står for Hellas, og leggene av jern står for Roma og senere den verdensmakten som består av Storbritannia og Amerikas forente stater. (Daniel 2: 31—40) Opp gjennom «nasjonenes fastsatte tider», fra 607 f.Kr. til 1914 e.Kr., har disse verdensmaktene hatt herredømme i riket til «denne verdens gud». — Lukas 21: 24, NW; 4: 5, 6; 2. Korinter 4: 4.
16 Men det er «i de siste dager» at «menneskenes avkom» (NW),a alminnelige mennesker, kommer i forgrunnen. I mange land blir konger, keisere og tsarer erstattet av revolusjonære og demokratiske herskere. Menneskelig vanstyre over jorden blir et sammensurium av harde diktatorers styre og lettere påvirkelige, demokratiske styreformer. I likhet med jern og leire blander ikke disse seg med hverandre. Heller ikke i De forente nasjoner holder de sammen. De deltar tvert om i hissige diskusjoner og kommer med trusler. Ja, det viser seg virkelig at ’riket er delt’. — Daniel 2: 41—43.
17. Hvordan blir profetien oppfylt i «de siste dager»?
17 På denne måten når spørsmålet om verdensherredømmet sin klimaks i «de siste dager». Og hva er løsningen? Se! Guds messianske rike, den «steinen» som ble revet løs fra det ’fjellet’ som symboliserer Jehovas universelle overherredømme, har allerede vært i bevegelse siden 1914. Ingen menneskelig politiker har noen andel i det! Der det kommer, har det nøyaktig den rette kurs. Til Guds fastsatte tid knuser det billedstøttens føtter, så hele statuen blir malt til pulver. Menneskenes styre blir ført bort lik agner for vinden. Det blir ingen spor igjen. Men «steinen» — Riket til den store Gud og hans Kristus — blir et stort fjell som fyller hele jorden. Dette riket ’skal aldri gå til grunne og ikke gå over til noe annet folk’. Det skal bestå i evighet. Vi takker Jehova for at han har ’åpenbart’ slike hemmeligheter på forhånd! — Daniel 2: 29, 44, 45.
’Sammenstøt’ i nyere tid
18. a) Hvilket syn fikk Daniel senere? b) Hva er bemerkelsesverdig ved dette synet?
18 Men Daniel hadde noe mer å si om menneskelige styreformer og «de siste dager». Omkring 70 år etter at han gjorde kjent Nebukadnesars drøm, var han fortsatt i Babylon, men tjente under Kyros, kongen i Persia. Mens han befant seg ved bredden av Tigris, kom en engel til ham. Engelen sa: «Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som gjelder de dagene.» (Daniel 10: 14) Engelen kom med en svært detaljert beskrivelse av herskere og begivenheter som skulle prege historien under persiske, greske, egyptiske, romerske, germanske, angloamerikanske og sosialistiske styreformer. Er det ikke bemerkelsesverdig at over 2500 års historie kunne skrives på forhånd? Det gir oss stor tillit til profetiene i Jehova Guds Ord.b
19. Hvilke begivenheter i nyere tid forutsier profetien?
19 Denne profetien forteller oss at to supermakter med tiden skulle oppstå, nemlig «kongen i sør» og «kongen i nord». Engelen sier om kongen i nord: «Han er hovmodig og gjør seg større enn alle guder, og mot Den Høyeste Gud taler han uhørte ord» — ikke fordelaktige ord, for det er ’borgenes gud han ærer’. En annen konge blir satt opp mot denne hovmodige «kongen», nemlig «kongen i sør», som også har stor militærmakt. Det er forutsagt at disse to kongene skulle «støte sammen». Og den «kalde krigen» mellom supermaktene i nyere tid illustrerer på en god måte dette. Til sine tider har de noen nokså barske ’sammenstøt’ mens de forhandler for å komme fram til omtrent like store atomvåpenlagre. Samtidig intensiverer de sine krigsforberedelser maksimalt. — Daniel 11: 36—45.
20. Hva er det som avgjør utfallet av begivenhetene, og hvilken rolle spiller «Mikael» i denne forbindelse?
20 Selv om profetien sier at «kongen i nord» skal storme inn i mange land som en flom, skal ikke det avgjøre utfallet. Den avgjørende faktor omtales i Daniel 12: 1: «På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn.» Denne Mikael er Jesus Kristus, som ’stod fram’ i sitt rike i 1914 for straks å kaste Satan ut av himmelen. Og det er denne «Kongenes Konge» som går til handling i Harmageddon for å tilintetgjøre alle «jordens konger», kongene i «nord» og i «sør» innbefattet. — Åpenbaringen 12: 7—10; 19: 11—19.
21. Hva blir det endelige utfall i «de siste dager»?
21 Ved klimaksen i «de siste dager» vil utfallet være klart: Guds rike seirer. Engelen beskriver det med disse ordene: «Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod.» — Daniel 12: 1; jevnfør Jeremia 25: 31—33; Markus 13: 19.
22. Hvordan bør vi som tilhører Guds folk, reagere på disse profetiene? Hvilke utsikter har vi?
22 Bør vi være redde for den tiden med trengsel og nød? Ikke hvis vi står på Jehovas side, for engelen sier videre: «På den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken.» (Daniel 12: 1) Vi bør derfor være flittige i vårt bibelstudium og anstrenge oss for å tjene Jehova. Måtte vi således i «de siste dager» finne vårt navn i Guds «minnebok», som er skrevet «om dem som frykter [Jehova] og ærer hans navn». (Malaki 3: 16) Hvis vi gjør det, får vi del i hans seier i «de siste dager».
[Fotnoter]
a Se Daniel 2: 43 i GN og fotnoten i MMM.
b Flere detaljer finner du i boken ’Skje din vilje på jorden’, som ble utgitt på norsk i 1961 av Selskapet Vakttårnet, sidene 220—326.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva profeterte Jeremia angående verdensfred i «de siste dager»?
◻ Hvilket stridsspørsmål blir avgjort som følge av Gogs angrep i «de siste dager»? Hvordan?
◻ Hvilken storslått klimaks i «de siste dager» peker Nebukadnesars drøm mot?
◻ Hvordan vil maktkampen mellom de to ’kongene’ i «de siste dager» ende?
[Ramme på side 20]
DET EMBLEM som FN har godkjent til bruk i det internasjonale fredsåret (1986), viser en krans av oljeblad, en due og menneskehender. Disse symbolene blir forklart på denne måten: «Duen er symbolet på fred sammen med FNs emblem, kransen av oljeblad. De menneskehendene som holder duen, som er klar til å fly, understreker den rolle menneskene spiller når det gjelder å bevare freden.»
Nå i atomalderen er det riktignok et skrikende behov for å skape fred og bevare den. Men kan menneskene få til det? Jeremia gir oss denne påminnelsen: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» Og profeten tilføyer denne anmodningen: «La din harme komme over folkeslag som ikke kjenner deg.» — Jeremia 10: 23—25.
Duen og oljebladet er symboler som er lånt fra den bibelske beretningen om Noah. (1. Mosebok 8: 11) Hvordan ble freden gjenopprettet den gangen? Det skjedde ved at Gud grep inn og forårsaket den verdensomspennende flommen som fjernet en fordervet generasjon av mennesker. Jesus sa at «Noahs dager» viste profetisk hvordan det skulle være under hans «nærvær», som er nå. — Matteus 24: 37—39, NW; 1. Mosebok 6: 5—12.
Enda en gang må «fredens Gud» fjerne en satanisk tingenes ordning. Deretter skal ’fredsfyrsten’, Jesus Kristus, innføre evig fred. — Romerne 16: 20; Jesaja 9: 6, 7; 33: 7.
[Bilde på side 20]
Jeremia retter oppmerksomheten mot det sanne håp om fred
[Bilde på side 21]
Esekiel oppfordrer oss til å forberede oss på Gogs angrep nå
[Bilde på side 23]
Daniel forteller hva som vil bli utfallet av «de siste dager»