40. Hvordan får fuglene og dyrene også nyte godt av Jehovas strålende seier, og hva får de da gjengjeld for?

⁴⁰ Selv fuglene og markens dyr som først ble oppskremt, kommer til å få nyte godt av hans strålende seier. Jehova befaler sin profet å innby de fugler og dyr som så lenge har vært mishandlet, til å godgjøre seg med Hans store slaktoffer, alle hans slaktede fiender, hvis kadavere kommer til å ligge strødd utover marken som gjødsel, og som det overlevende nye verdens samfunn ikke kommer til å sørge over eller begrave, men tvert imot vemmes over. La bare fuglene og dyrene gnage deres skjeletter hvite og rene. La dermed fuglene og dyreriket for øvrig få gjengjeld for all den hensynsløse nedslaktning Gogs gamle verden har utsatt dem for i de 4000 årene som har gått siden vannflommen. — Esek. 39: 1—5, 17—20; Åpb. 19: 17—21.

41. Hva antyder at nedslaktningen kommer til å bli kolossal på den tiden, hvor kommer skjelettene til å bli begravd, og av hvilken grunn?

⁴¹ Massenedslaktningen på denne alle tiders dag kommer til å bli kolossal, for de styrker som har samlet seg på Gogs side i dette slaget, er veldige i antall. Dette blir en verdensomfattende strid uten sidestykke, for ikke en plett på jorden kommer til å unngå ødeleggelsen. Profetien underretter oss om at bare det treverket som blir tilbake etter de drapsredskaper Gogs horder benytter, skal finnes i så store mengder at det kommer til å ta de overlevende israelitter sju år å samle det sammen og bruke det som brensel. (Esek. 39: 9, 10) Men hva så med skjelettene etter Gogs drepte skarer? Vil de bli liggende og forurense marken på den «nye jord»? Nei, for Jehova vil anvise dem et gravsted som ble forbilledlig framstilt ved de veifarendes dal (Abarim-dalen, MMM), hvor Jehova førte død og ødeleggelse over Gogs hop og fikk den til å gjøre holdt for godt. Den ligger øst for Dødehavet. Etter som Dødehavet er et bibelsk sinnbilde på evig ødeleggelse eller den «annen død», er dette gravstedet et bilde på at de som står på Gogs side, blir ødelagt i den annen død. (Åpb. 20: 14, 15; 21: 8) Gravleggingen av skjelettene skal derfor tjene til å rense landet og ikke til å symbolisere at det finnes noe håp om oppstandelse for Gogs hop. Begravelsesdalen skal kalles Gog-hopens dal, og den symbolske by like ved skal kalles Hamona (det er Hop), til minne om Jehovas seier over Gogs hop. — Esek. 39: 11—16.

42. Hvorfor har vi ingen grunn til å frykte, og hvordan kan vi tjene som eviglevende vitner om den seier som fører til herliggjørelse for Jehova?

⁴² Fatt da mot alle dere som tilhører den nye verdens samfunn! Hvis vi fortsetter med å stole på Jehova og viser vår tillit til ham ved lojalt å holde fast ved hans teokratiske regjering og forkynnelsen av det gode budskap om hans rike ved Kristus, har vi ingen grunn til å frykte, hverken ved synet av Gogs forferdelige hop eller for det gruvekkende ved Jehovas overlegne demonstrasjon av sin slagkraft, for Jehova er med oss! Hvis vi feigt legger på flukt, kan det få oss vekk fra vårt gudsgivne land, men Gog vil aldri kunne rive oss vekk derfra. Befrielse er noe vi oppnår ved ikke å flykte! Vi har vært vitner om Jehovas navn og rike nå i «endens tid», nå på «Jehovas dag». Nå er det ikke lenge igjen før vi skal få være øyenvitner til det mest storslagne skuespill, når Jehova åpenbarer sin herlighet i Harmageddon for å hevde sin overhøyhet over hele skaperverket. Som tilskuere til dette kan den nye verdens samfunn tjene som et eviglevende vitne om den seier som førte til herliggjørelse for Jehova, ved å fortelle om den til alle de barna som blir født i den nye verden, ja, også til alle dem som blir ført fram til liv på jorden ved de dødes oppstandelse. Nå i dag befinner vi oss derfor i det gjenopprettede teokratis land, ansikt til ansikt med fiendene som samler seg sammen. Måtte Gud hjelpe oss til urokkelig å holde stand her ved en uopphørlig virksomhet og en årvåken påpasselighet inntil hans strålende seier over Gog av Magog er vunnet.

De som før brente bibelsk litteratur, brenner sine avguder

En politimann i den vesle byen Bourlamaque i Quebec ble for noen få år siden sendt ut av den katolske presten for å samle sammen en del litteratur som Jehovas vitner hadde etterlatt seg i forskjellige hjem. Han brakte noe av litteraturen til presten, men beholdt litt av den for å undersøke den selv. Da hans kone så litteraturen, kastet hun den i ovnen. Politimannen fortsatte å hente mer litteratur hos dem som hadde vist interesse, og hans kone, som var en meget hengiven katolikk, fortsatte med å brenne den. Slik holdt de på i et par år. Så hendte det en dag at hans hustru fant et av Selskapets blader i sin manns jakkelomme. Hun leste det, men brente det like etterpå forat hennes mann ikke skulle få vite at hun begynte å bli interessert etter å ha vært en slik ivrig katolikk. Neste gang et av vitnene kom til hennes dør, ba hun ham inn. Tidligere hadde hun bokstavelig talt kastet dem ut. Denne gangen skaffet hun seg et eksemplar av Vakttårnet. Hennes mann, politimannen, oppdaget at hun leste det, og det endte med at de leste det sammen. Kort tid deretter tok mannen avskjed som politimann, og fikk seg et «mer ærbart arbeid», som han kalte det. Siden har de abonnert på både Vakttårnet og Våkn opp! og anskaffet all annen litteratur som var å få. Det er blitt opprettet et bibelstudium hjemme hos dem, og de har fjernet alle sine religiøse billedstøtter og annet tilbehør og brent dem. De er meget takknemlige overfor Jehova på grunn av sannheten, og har allerede vist sin takknemlighet i den grad at de har deltatt i tjenesten på feltet for å bekjentgjøre den for andre. Det er godt kjent og meget vel ansett, og det at de tok standpunkt for sannheten, førte derfor med seg at det ble avlagt et godt vitnesbyrd.