Kapittel 20
Magogs land skal ikke mer true menneskeheten
1. Hvilket «land» blir oppmerksomheten rettet mot etter at Gog har lidt nederlag i sitt angrep på Jehovas tilbedere, og hva gjør de som kunne bli forledet til å delta i dette angrep, nå vel i å tenke over?
DEN usynlige operasjonsbase hvorfra Gog retter sitt angrep mot det åndelige «Guds Israel», er «Magogs land». Oppmerksomheten blir rettet mot dette «land» etter at Gogs krigerske styrker på jorden har lidt et knusende nederlag. De usynlige innbyggerne i «Magogs land» skal altså først være vitne til det katastrofale nederlag som rammer det djevelske felttoget mot Jehovas tilbedere, som nyter stor åndelig velstand. De nasjoner og folk som deltar i dette gudløse felttoget som Gogs allierte, vil ikke høste ære, men evig skam på grunn av det. Alle som ennå kan komme til å bli forledet til å delta i dette kommende felttog mot Jehovas kristne vitner, gjør vel i allerede nå å tenke over hva Jehova sier gjennom Esekiel til Gog, som de vil kunne bli vervet av:
2. Hvorfra vil Jehova føre Gog opp, hva vil han gjøre med Gogs våpen, og hva vil han gjøre med Gogs falne folkeslag?
2 «Og du menneskesønn! Spå mot Gog og si: Så sier Herren, [Jehova]: Se, jeg kommer over deg [«Her er jeg imot deg,» NW], Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! Og jeg vil vende deg om og drive deg fram og føre deg opp fra det ytterste Norden og la deg komme over Israels fjell. Og jeg vil slå din bue ut av din venstre hånd og la dine piler falle ut av din høyre hånd. På Israels fjell skal du falle, du og alle dine skarer og de folkeslag som er med deg; jeg gir deg til føde for allehånde rovfugler og for markens ville dyr.» — Esekiel 39: 1—4.
3. Hvorfor har Jehova god grunn til å være imot Gog, hva venter han på som tydelig vil vise at han er i sin fulle rett når han går til handling mot Gog, og hvordan vil Gogs falne skarer bli fjernet?
3 Jehova har god grunn til å være imot Gog av Magog, for denne har alltid vært fiendtlig innstilt til hans trofaste tilbedere og har alltid vært ivrig etter å plyndre dem. Gog fortjener å bli tilintetgjort, og når tiden er inne, vil Jehova se etter en åpenlys handling fra Gogs side, en handling som vil være åpenbar for himmelen og jorden, slik at alle kan innse at Jehova er i sin fulle rett når han tilintetgjør Gog. Jehova griper ham på fersk gjerning, mens han er i ferd med sin skammelige plyndring, og fratar ham hans krigsvåpen. De skarer som følger Gog som sin «fyrste», vil ikke få noen anstendig begravelse med militære æresbevisninger. De kommer til å ligge som føde for åtselfugler og åtseldyr. Om deres lite ærefulle ende leser vi videre: «På marken skal du falle; for jeg har talt, sier Herren, [Jehova].» (Esekiel 39: 5) Gogs skarer vil falle og aldri vende hjem i triumf.
4. Hvor ligger «Magogs land», og hva utgjør det for jordens innbyggere?
4 Men hva med det område hvor dette ondskapsfulle og blasfemiske angrepet på Guds gjenreiste folk ble planlagt, det område som blir omtalt som «det ytterste Norden»? Det er det usynlige område i jordens nærhet hvor Satan Djevelen og hans demoner har befunnet seg siden de ble kastet ut av himmelen etter sitt nederlag der. Dette fornedrede oppholdssted i jordens nærhet utgjør en konstant trusel mot menneskeheten og fører veer over jorden og havet, og det må fjernes. Jehova vil fjerne denne trusel mot freden og tryggheten blant jordens innbyggere, for han sier videre:
5. På hvilken måte sier Jehova at han vil fjerne denne trusel mot freden og tryggheten på jorden?
5 «Og jeg vil sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øyene, og de skal kjenne at jeg er [Jehova]. Og jeg vil kunngjøre mitt hellige navn blant mitt folk Israel og ikke mer la mitt hellige navn bli vanhelliget, og folkene skal kjenne at jeg er [Jehova], hellig i Israel.» — Esekiel 39: 6, 7.
6. Vil noe sted ligge så langt borte at det vil unngå å bli rammet av Jehovas dommer, og hvordan vil Jehova fortære Magogs land ved å «sende ild mot Magog»?
6 Ikke noe sted, for eksempel en øy, vil være så isolert at det vil unngå å bli rammet av Jehovas dommer som straff for at det har deltatt i eller sympatisert med Gogs antikristne angrep. Ikke engang det mest fjerntliggende sted, selve «Magogs land», vil unngå å bli rammet. Hvordan vil Jehova fortære dette området ved å sende «ild mot Magog»? Ved å fjerne dem som befinner seg i dette usynlige område i jordens nærhet, nemlig Satan Djevelen og demonene, som Satan er «fyrste» over. Dette skjer etter «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, som er forutsagt i Åpenbaringen 16: 14, 16; 19: 11—21, og det blir beskrevet på følgende måte i Åpenbaringen 20: 1—3: «Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham [fra hans ufrivillige oppholdssted i jordens nærhet] i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund.»
7. Hvorfor vil folk ikke lenger kunne vanhellige Jehovas navn i forbindelse med det åndelige Israel, og hva vil de kjenne som følge av hans inngripen?
7 Denne endelige utslettelse av det symbolske «Magogs land» vil bety en avgjørende seier for Jehova, og de som ikke har tatt standpunkt for hans messianske rike, vil bli tvunget til å innse at de befinner seg på den side som motstår og kjemper mot universets suverene Herre. Når Guds dom blir fullbyrdet over slike mennesker, vil de ’kjenne at han er Jehova’, slik som han har erklært. De vil ikke lenger kunne vanhellige Jehovas navn ved å hevde at Jehova er for svak til å kunne beskytte sitt folk mot verdslige angrep og til på en effektiv måte å forsvare sine jordiske interesser. Ved å bevare og utfri sine kristne vitner under Gogs endelige angrep vil Jehova som aldri før gjøre sitt navn kjent i det åndelige Israel, som er blitt vanæret verden over. Når de siste rester av denne ugudelige tingenes ordning blir tilintetgjort, må resultatet bli det som han har erklært: «Folkene skal kjenne at jeg er [Jehova], hellig i Israel.» — Esekiel 39: 7.
8. For hvem vil det bli en ’stor dag’ når Gogs styrker blir beseiret?
8 Det vil bli en uforglemmelig, ’stor dag’ for denne Hellige i Israel når han seirer over de talløse skarer som utgjør de jordiske angrepsstyrker under Gog, deres «fører» og «fyrste».
KRIGSMATERIELLET OG DE DØDE BLIR FJERNET
9. Hvordan viser Jehova at Gogs skarer på jorden vil ha store mengder krigsmateriell til rådighet, og hvordan vil Jehovas folk gjøre bruk av det som er igjen av krigsvåpnene?
9 Vi får et visst begrep om hvor store mengder krigsmateriell disse folkeskarer vil ha til rådighet, når vi leser om hvor lang tid det vil ta å fjerne de brennbare delene. Hvor lang tid som vil gå med til dette, viser Jehova ved det han videre sier: «Se, det kommer, det skjer, sier Herren, [Jehova]; det er dagen som jeg har talt om. Da skal de som bor i Israels byer, gå ut og gjøre opp ild og holde den ved like med rustninger og små og store skjold, med buer og piler og staver og spyd, og de skal holde ilden ved like dermed i sju år; de skal ikke hente ved fra marken og ikke hogge i skogene, men med rustningene skal de holde ilden ved like.» (Esekiel 39: 8—10) Etter Jehovas seier vil hans folk gjøre om de materialer som er igjen av nasjonenes krigsredskaper, til ting som tjener nyttige formål.
10. I hvilken hensikt angriper Gogs skarer det gudgitte åndelige område, men hvordan går det?
10 De talløse skarer under Gog av Magog angrep Jehovas kristne vitners åndelige område for å plyndre dem, men resultatet blir det motsatte: «De skal røve fra dem som har røvet fra dem, og plyndre dem som har plyndret dem, sier Herren, [Jehova].» — Esekiel 39: 10.
11, 12. Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til hvordan likene av dem «som [Jehova] har drept», vil bli fjernet, og hva sier Jehova vil bli gjort med Gogs hop?
11 Gogs angrepsstyrker graver i virkeligheten sin egen grav når de angriper Jehovas kristne vitners gudgitte område. Men hvordan vil de relativt få som overlever «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon, være i stand til å begrave dem «som [Jehova] har drept», som «på den dag [skal] ligge fra jordens ene ende til den andre»? (Jeremias 25: 33) Og hva vil være igjen å begrave når «allehånde rovfugler» og «markens ville dyr» har fortært likene av Gogs skarer? Hvis noe er igjen å begrave, vil Jehova la det bli gjort — til evig skam for dem som har mistet livet under Gogs angrep. Vi leser:
12 «På den dag vil jeg gi Gog et gravsted i Israel, de veifarendes dal østenfor havet, og den skal stenge veien for de veifarende; der skal de begrave Gog og hele hans hop, og de skal kalle den Gog-hopens dal. I sju måneder skal Israels hus holde på med å begrave dem for å rense landet. Alt folket i landet skal være med om å begrave dem, og det skal være dem til navnkundighet på den dag jeg åpenbarer min herlighet, sier Herren, [Jehova].» — Esekiel 39: 11—13.
13. Hva antyder det at det vil ta så lang tid å begrave Gogs hop, og hva vil det at likene blir begravd, bety for jorden?
13 Dette skal ikke forstås slik at Jehovas kristne vitner som Jehova bevarer i live gjennom den ’store trengsel’ som skal komme over denne tingenes ordning, skal grave graver og begrave lik i de første sju måneder i den rettferdige, nye tingenes ordning på jorden. Det at det sies at det tar så mange måneder å begrave Gogs hop, er bare et bilde som skal vise hvilken stor skare av ugudelige mennesker som vil gå til grunne når denne tingenes ordning blir ødelagt, og hvor få Jehova vil bevare i live på jorden. Ettersom lik var urene i Israel, vil det at likene av Gogs hop blir begravd, føre til at landet blir renset, og det står derfor som et uttrykk for at jorden vil bli befridd for alt det som Satan Djevelens eller Gogs ugudelige tjenere har besmittet den med. Ikke noe av dem vil bli igjen, slik at det kan besmitte den ’nye jord’. — 2 Peter 3: 13.
14. Hvorfor vil de som har deltatt i Gogs angrep, ikke bli minnet, og hvordan vil det at Jehova bevarer sine kristne vitner under angrepet, berøre ham selv?
14 Ethvert minne om dem som i tross mot Gud har deltatt i Gogs angrep, vil være like motbydelig som stanken fra likene av Gogs hop — en stank som vil være så sterk at den holder folk på avstand og hindrer dem i å gå forbi. Den billedlige framstillingen viser at Gog-hopens dal ligger øst for Dødehavet, i nærheten av det sted hvor fiendelandet Moab lå. (Esekiel 25: 8—11) Dalen skulle ikke bli noen helligdom, en kirkegård som overlevende venner og slektninger ville besøke på minnedager for å ære de falne krigsheltene. Det vil ikke bli gjort noe som kunne antyde at de som deltar i Gogs angrep, ugudelige mennesker som Guds forbannelse hviler over, og som blir henrettet av Jehova på hans dommens dag, skulle ha håp om en oppstandelse. (Matteus 25: 31—33, 41—46) De har gjort seg fortjent til evig vanære. Det at Jehova på mirakuløs måte bevarer sine kristne vitner til tross for at det verdensomfattende angrepet blir foretatt av styrker som er dem tallmessig langt overlegne, vil være til evig navnkundighet. Ved å tilintetgjøre angriperne, Gogs hop, vil Jehova åpenbare sin herlighet for bestandig.
15. Hvordan blir rensingen av den ’nye jord’ framstilt ved at noen menn som «stadig skal dra gjennom landet», blir utkåret?
15 Den ’nye jord’, det nye menneskelige samfunn under Jehovas himmelske, messianske rike med hans «tjener David» som konge, vil bli fullstendig befridd for ethvert spor av Gogs hop. Jehova gir et levende bilde av dette når han videre sier om dem som overlever Gogs angrep: «De skal utkåre noen menn som stadig skal dra gjennom landet, og andre som sammen med dem som drar gjennom landet, skal begrave alle som er blitt liggende igjen på marken rundt om i landet, for å rense det. Når sju måneder er til ende, skal de gjennomsøke det [inntil det har gått sju måneder, skal de fortsette å lete, NW], og når noen av dem som skal dra gjennom landet, på sin ferd ser et menneskebein, da skal de sette opp et merke der, til de som skal begrave, får begravd det i Gog-hopens dal. Også en by der skal ha navnet Hamona. Således skal de rense landet. — Esekiel 39: 14—16.
16, 17. Hva betyr navnet på den byen som blir omtalt, hvem vil bo i denne byen, og hvorfor kan det ikke være tale om en bokstavelig by med dette navn?
16 Det hebraiske navnet på Gog-hopens dal er Gei-Hamon-Gog, og byen Hamona (som betyr «hop») skulle grunnlegges ved Gog-hopens dal for å markere begravelsesstedet. Byen Hamona («hop») ville naturligvis ikke bli bebodd av noen av angriperne i Gogs hop. Og ettersom byens navn bare var Hamona («hop»), ville den ikke tjene som noe ærefullt minne om Gogs navn.
17 Byen ville bli bebodd av dem som ved Guds mirakuløse inngripen overlevde Gogs skjendige angrep. Dette minner oss om Ordspråkene 2: 21, 22, hvor det sies: «De oppriktige skal bo i landet [på jorden, NW], og de ustraffelige skal bli tilbake i det, men de ugudelige skal utryddes av landet [jorden, NW], og de troløse skal rykkes bort fra det.» Ettersom Gogs angrep finner sted over hele jorden, overalt hvor Jehovas kristne vitner er virksomme, er det ikke rimelig å tro at det vil bli bygd en bokstavelig by ved navn Hamona i nærheten av det sted hvor Gogs hop lider sitt nederlag. Men den ’nye jords’ organisasjon som består av Jehovas overlevende vitner, vil være en organisasjon av levende, i sterk kontrast til Gog-hopens døde skarer.
ET OFFERMÅLTID FOR FUGLER OG MARKENS DYR
18, 19. Hvilket «slaktoffer» innbyr Jehova alle slags fugler og ville dyr til, og hvorfor ligger det en slags gjengjeldelse i dette?
18 I Gogs hop vil det sikkert være mange jegere som i likhet med Babylons Nimrod har skutt fugler og ville dyr utelukkende for sportens skyld eller for å tjene store penger. (1 Mosebok 10: 8—10) Det ligger sannsynligvis en tanke om gjengjeldelse i Jehovas neste ord til sin profet Esekiel: «Og du menneskesønn! Så sier Herren, [Jehova]: Si til allehånde fugler og til alle markens ville dyr: Samle eder og kom, samle eder fra alle kanter til det slaktoffer som jeg slakter for eder, et stort slaktoffer på Israels fjell, og I skal ete kjøtt og drikke blod. Kjempers kjøtt skal I ete, og jordens fyrsters blod skal I drikke, værer, lam og bukker og okser, alle sammen gjødd i Basan. Og I skal ete fett til I blir mette, og drikke blod til I blir drukne, av det slaktoffer som jeg slakter for eder.
19 «I skal mettes ved mitt bord med ridehester og vognhester, med kjemper og alle slags krigsmenn, sier Herren, [Jehova].» — Esekiel 39: 17—20.
20. Hvem omfatter Gogs hop, slik det framgår av omtalen av dem som dyrene skal fortære under Jehovas ’store slaktoffer’, og hvem nevner Åpenbaringen 19: 17—21 også?
20 Det blir således sagt at Gogs hop omfatter ’jordens fyrster’, som blir sammenlignet med værer, lam, bukker og okser som ble gjødd på Basans gode gressganger nordøst for Den galileiske sjø, og med ryttere, vognmenn, «kjemper og alle slags krigsmenn». Slike menn i vår moderne tid vil falle for Jehovas domsfullbyrdelses sverd i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», Harmageddon. I beskrivelsen av denne krigen i Åpenbaringen 19: 17—21 omtales konger, krigshøvdinger, hester og ryttere, frie menn og treller, små og store, som alle skal slås i hjel og bli liggende ubegravd, til føde for åtselfugler.
21. Hvorfor omtaler Jehova dette måltidet for fuglene og de ville dyrene som et «slaktoffer», og hva vil alt dette være for Gogs drepte hop?
21 Jehova omtaler dette måltid for alle slags fugler og for markens ville dyr som et «slaktoffer», for da en frambar offer for ham i før-kristen tid, innebar det at en måtte slakte dyr og fugler. Deres blod skulle flyte. I Åpenbaringen 19: 17 blir det omtalt som «Guds store måltid». Når det ble frambåret takkoffer eller fellesskapsoffer for Jehova, ble en del av offerdyrets kjøtt vanligvis spist av den som frambar offeret, og hans slektninger. Under det offermåltid som Jehova gjør i stand for fuglene og de ville dyrene ved å vinne en ærefull seier over Gogs hop, hindrer han dem ikke i å drikke blodet av de drepte, selv om menneskene siden Noahs dager ikke har hatt lov til å nyte blod. (1 Mosebok 9: 1—4) Dette fører stor vanære over Gogs drepte hop. Da hundene i Jisre’el fortærte den onde dronning Jesabels lik, etterlot de seg bare noen knokler som kunne begraves. (2 Kongebok 9: 30—37) Hvor mye vil så fuglene og de ville dyrene la være igjen av Gogs døde hop? Hvor mye vil måtte begraves i Gog-hopens dal? Noen knokler?
22. Hva blir vist med hensyn til de dreptes framtid ved at Jehova lar dem bli liggende på marken, slik at åtseldyr kan fortære dem, og hvordan kan Jehova fjerne restene av likene?
22 Det at Jehova lar likene av dem som faller når Gog lider nederlag, bli liggende på marken, slik at fugler og ville dyr kan forsyne seg av dem, symboliserer at de ikke vil bli lagt i ærefulle minnegraver som et tegn på at de har håp om en oppstandelse. Antallet av de ubegravde døde, av dem «som [Jehova] har drept», vil være så uhyre stort at selv åtselfuglene og åtseldyrene aldri ville kunne fortære dem. Til og med å begrave det som er igjen etter at disse skapningene har spist seg mette, ville være en kjempemessig oppgave. Den allmektige Gud vil uten tvil ta høyt vitenskapelige metoder i bruk, enten dette innbefatter bruken av antistoff eller ikke, for å fjerne restene av de likene som har gått i forråtnelse, på en hurtig og hygienisk måte. De som vil få overleve ’krigen på hans store dag’, må vente og se hvordan dette vil foregå. Vi husker at Noah og de sju som overlevde den verdensomfattende vannflommen sammen med ham, ikke ble bebyrdet med å måtte begrave dødsofferne etter denne verdenskatastrofen etter at de hadde kommet ut av arken og hadde gjenopptatt tilbedelsen av Jehova på jorden. — 1 Mosebok 8: 18—22.
23. Hvordan vil noen kanskje reagere ved tanken på at Gogs angrep skal ende på denne måten, men hva må vi likevel vente med hensyn til profetien?
23 ’Så fryktelig alt dette er!’ Burde vi tenke slik når vi leser denne profetien om det katastrofale nederlag Gog lider når han på en skjendig måte går til angrep på Jehovas fredelige tilbedere, de eneste tilbedere som er igjen ved avslutningen på denne onde tingenes ordning? Nei, det burde vi virkelig ikke! Uansett hvor fryktelig de som tok del i de to blodige verdenskrigene, kan synes dette er, er det noe Jehova har forutsagt, og det betyr at det helt sikkert vil skje.
24. Hva bør vi derfor tenke over med hensyn til vår nåværende handlemåte, og hvilke velsignelser og hva som har størst betydning, bør vi ikke overse i denne forbindelse?
24 Ettersom dette er noe vi vil få se i nær framtid, gjør vi vel i å tenke over om vår nåværende handlemåte vil føre til at vi i sin tid vil være å finne i Gogs hop, som trosser Jehova. La oss ikke glemme de evige velsignelser som vil bli menneskeheten til del som følge av at Gogs hop blir tilintetgjort og det truende «Magogs land» blir fjernet. Og la oss spesielt ha i tankene det som har størst betydning, nemlig det at Jehovas universelle overherredømme blir forsvart, og at hans hellige navn blir opphøyd. Jehova henleder vår oppmerksomhet på dette idet han sier:
25. Hvordan vil Jehova korrigere nasjonenes eller folkenes feilaktige oppfatning angående grunnen til at han lot Israels hus gjennomgå disse store trengsler?
25 «Og jeg vil åpenbare min herlighet iblant folkene, og alle folkene skal se den dom som jeg har holdt, og min hånd som jeg har lagt på dem. Og Israels hus skal kjenne at jeg er [Jehova] deres Gud, fra den dag og fremdeles. Og folkene skal skjønne at det var for sin misgjernings skyld Israels hus ble bortført, fordi de var troløse mot meg, så jeg skjulte mitt åsyn for dem og ga dem i deres fienders hånd, og de falt for sverdet alle sammen; etter deres urenhet og deres overtredelser gjorde jeg med dem, og jeg skjulte mitt åsyn for dem.» — Esekiel 39: 21—24.
NASJONENE VIL BLI KLAR OVER AT DE HAR TRUKKET FEILAKTIGE SLUTNINGER
26. Hvordan vil Jehova herliggjøre sin makt til å beskytte sitt folk, hvem vil han vise sin hånd, og hvordan vil nasjonene bli klar over at de har trukket feilaktige slutninger med hensyn til grunnen til at hans folk ble mishandlet?
26 Jehova vil således ikke bli vanæret på grunn av det han gjør mot Gogs krigerske hop. Hans makt til å beskytte sitt folk vil da bli åpenbart som noe herlig, og nasjonene under Gog vil få se den. Han vil vise dem sin «hånd», og den vil være allmektig; de vil merke den når han legger den på dem. Nasjonene trakk feilaktige slutninger fordi det så ut til at Jehovas kristne vitner ikke hadde Guds beskyttelse da de ble forfulgt under den første verdenskrig og for en tid kom i trelldom under Babylon den store. De oppfattet feilaktig dette som et tegn på at disse vitners Gud ikke var noen Gud, eller at han var for svak til å beskytte sine vitner og utfri dem av de nasjoner som tilba andre guder enn Jehova. Nasjonene forsto ikke at Jehova bare tuktet sitt folk på grunn av deres feil og deres mangel på tro, deres misgjerninger, deres urenhet og deres overtredelser, selv om de kanskje hadde gjort seg skyldig i disse ting uten å være klar over det. Det var derfor han skjulte sitt åsyn, som betegner hans gunst og godkjennelse, for dem og lot «deres fienders hånd» gripe dem og mishandle dem.
27. Behøver nasjonene å vente til Gogs angrep for å se at Jehova har vendt sitt åsyn mot sitt folk?
27 Nasjonene behøver ikke å vente til Jehova på en storslagen måte utfrir sitt folk under Gogs angrep. Før den tiden vil de ha fått bevis for at han har vendt sitt åsyn mot sine angrende tjenere og vist dem sin gunst, og at han har benyttet sin overnaturlige makt i forbindelse med dem. Fordi nasjonene trakk feilaktige slutninger da Jehova tuktet sitt folk, som var i landflyktighet i Babylon, sa han til sin profet Esekiel hva han hadde til hensikt å gjøre:
28. Hvordan sa Jehova at han til og med før Gogs angrep ville vise seg nidkjær for sitt navn og åpenbare sin hellighet på Israels hus?
28 «Derfor sier Herren, [Jehova], så: Nå vil jeg gjøre ende på Jakobs fangenskap og forbarme meg over hele Israels hus, og jeg vil vise meg nidkjær for mitt hellige navn. Og de skal bære [skal ha båret, NW] sin skam og all den troløshet de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land, og ingen forferder dem. Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land og åpenbarer min hellighet på dem for de mange folks øyne.» — Esekiel 39: 25—27.
29. Hvordan viste Jehova nidkjærhet for sitt navn i 1919, og hvordan gjorde han det klart for nasjonenes øyne at han åpenbarte sin hellighet på levningen av de åndelige israelitter?
29 I 537 f. Kr. viste Jehova i forbindelse med fortidens Israel at han var nidkjær for sitt hellige navn eller nærte udelt hengivenhet for det, og han gjorde noe lignende i 1919. Hvordan gjorde han det? I dette første etterkrigsåret i «endens tid» utfridde han sine vitner av deres trelldom under Babylon den store og dens politiske og militære elskere. Jehovas hellighet ble deretter stadig tydeligere for dem som utgjorde den gjenreiste levning av åndelige israelitter, og de forsto at dette krevde større religiøs og moralsk renhet fra deres side og et skarpere skille mellom dem og den vanhellige verden. Ettersom det var Jehova som bevirket dette ved å gi sine lydige åndelige israelitter større forståelse av Bibelen og ved å la sin hellige ånd virke på dem, åpenbarte han sin hellighet på dem like for øynene på de mange folk eller nasjoner som de forkynte det gode budskap om Guds rike blant. Det burde ha vært tydelig for slike nasjoner at disse åndelige israelitters Gud gjorde sin hellige innflytelse gjeldende blant sitt folk.
30. Hvem på jorden bør allerede være klar over at Jehova ikke tåler noe kompromiss med eller noen besmittelse fra denne verden, og hvordan sa han til Esekiel at han ville gjøre dette klart?
30 Ja, allerede nå, før Jehova på en vidunderlig måte forsvarer sitt universelle overherredømme i forbindelse med at Gogs skarer går til angrep, burde nasjonene ha blitt klar over at Jehova, den Gud som levningen av det åndelige Israel tilber, er en levende Gud, en Gud som er nidkjær for sitt navn, og som ikke tåler noe kompromiss med eller noen besmittelse fra denne urene verden. Jehovas kristne vitner er allerede blitt klar over dette, i samsvar med det deres Gud forutsa gjennom Esekiel: «Da skal de kjenne at jeg er [Jehova] deres Gud, fordi jeg har bortført dem til folkene men igjen samlet dem til deres land og ikke lar noen av dem bli igjen der. Og jeg vil ikke mer skjule mitt åsyn for dem, for jeg vil utgyte min Ånd over Israels hus, sier Herren, [Jehova] .» — Esekiel 39: 28, 29.
31. Hvordan er det tydelig at Jehova ikke lenger skjuler sitt åsyn for de åndelige israelitter, og hvordan framgår det at han har utgytt sin ånd over dem?
31 I dag, over 50 år etter at de ble utfridd av Babylon den store (i 1919), verdsetter de som utgjør den salvede levning av åndelige israelitter, den frihet de nyter i det åndelige område som Jehova har ført dem tilbake til. De fryder seg over at deres åndelige område er blitt som «Edens hage». De gleder seg over at den som Jehova kaller «min tjener David», er deres himmelske hyrde og konge. De har bedt om å få mer av Jehovas ånd, slik som denne konge oppfordret sine etterfølgere til å gjøre, og deres bønn er blitt oppfylt i rikt mål. Jehova har utgytt sin ånd over disse åndelige israelitter. Dette gir seg på en tydelig måte til kjenne ved hans ånds «frukt», ved de egenskaper som hører med til en slik gudlignende personlighet som den Jesus Kristus hadde. (Lukas 11: 13; Galaterne 5: 22, 23; Efeserne 4: 20—24) Fordi han har vært så barmhjertig og kjærlig mot dem, nøyaktig slik som han forutsa gjennom sine profeter, vet de at han er Jehova, deres Gud. De er nå blitt samlet og nyter en verdensomfattende, kristen enhet, og det er kjærligheten som binder dem sammen, den frukt av Guds ånd som er «et fullkomment enhetens bånd». — Kolossenserne 3: 14, NW.
32. Hvem har tatt imot budskapet om Guds rike som de åndelige israelitter forkynner, hvor bor de nå, og hvilken seier ser de med glede fram til?
32 En «stor skare» får-lignende mennesker som søker denne sanne Gud, har tatt imot det budskap om Guds messianske rike som disse åndelige israelitter forkynner under Guds ånds ledelse, og de har kommet ut av alle nasjoner og folkeslag og bosatt seg sammen med dem i deres åndelige paradis. Der tilber de den samme Gud, Jehova, under hans hyrde og konge, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 7: 9—17; Matteus 25: 31—40, 46; Johannes 10: 16) I samsvar med det de er blitt advart om, venter de at Gog av Magog og hans internasjonale skarer vil gå til angrep. I tro ser de imidlertid med glede fram til at Jehova vil vinne en overveldende seier over den onde Gog, for på den måten å forsvare sitt overherredømme og opphøye sitt hellige navn.