Vis tro på Riket!

«Men om tider og tidspunkter behøver vi ikke å skrive til dere, brødre. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.» — 1. Tessaloniker 5: 1, 2.

1, 2. Hvordan har Jehova fortsatt å bruke den oppstandne Jesus Kristus?

VÅR himmelske Far gjorde i stor utstrekning bruk av Jesus Kristus som «Ordet» eller Logos. (Joh. 1: 1—3; Kol. 1: 16) Men Jehova Gud fortsatte også å bruke Jesus etter hans død og oppstandelse. Dette fremgår tydelig av apostelen Paulus’ opplysende uttalelser.

² Apostelen erklærte direkte at Gud har til hensikt å sørge for at alt i himmelen og på jorden blir forsont med ham, og at han skal gjøre det ved hjelp av Jesu Kristi utgytte blod. (Kol. 1: 19, 20) Dette stemmer overens med Paulus’ uttalelse om at Jehova har truffet tiltak for å «samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden». (Ef. 1: 10, NW; Fil. 2: 9—11) Opprettelsen av Guds messianske rike og ’Herrens dags’ dramatiske komme er vesentlige begivenheter i forbindelse med virkeliggjørelsen av dette. (1. Tess. 5: 1, 2) Bibelen viser tydelig og klart hvilken oppgave Kristus har hatt siden han steg opp til himmelen for over 1900 år siden. Vi bør være oppmerksom på hans betydningsfulle stilling i Jehovas ordning.

3. Hvorfor var Jesus klar over de profetiske ord som var blitt uttalt om Riket?

³ Ettersom Jesus fylte stillingen som Logos eller «Ordet» før han kom til jorden, var han fullstendig klar over de profetiske ord som ble uttalt om Riket. Da han var menneske, oppfordret han derfor leserne til å vise skjønnsomhet når de mediterte over Daniels ord om «endetiden». (Dan. 12: 4; Matt. 24: 15—22, EN) La oss da vende oss til Daniels bok og se på noen av de utsagn Jesus utvilsomt hadde kjennskap til som Logos eller «Ordet». Han var jo tydeligvis den som vår himmelske Far benyttet til å få fortidens profeter til å skrive som de gjorde.

4. Hva får vi vite om Riket i Daniel 2: 44; 7: 13, 14 og 12: 1?

⁴ Når vi gransker Daniels bok med skjønnsomhet, fester vi oss spesielt ved tre interessante uttalelser. Den første finner vi i Daniel 2: 44:

«Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.»

En lignende uttalelse finner vi i Daniel 7: 13, 14. Den lyder slik:

«Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.»

Endelig har Daniel 12: 1 dette å si:

«På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod.»

I tre avsnitt i sin profeti henviser Daniel til opprettelsen av Riket, en regjering hvor ’menneskesønnen’ eller Mikael har kongemakten. Disse uttalelsene gjelder tydelig Kristus Jesus som Rikets konge. — Åp. 12: 7—10.

5. Er det i samsvar med Bibelen å tenke på en tidsfaktor i forbindelse med det at Riket tar sin makt?

⁵ Du legger sikkert merke til at det blir nevnt en tidsfaktor i de ovenstående uttalelser av Paulus og Daniel i forbindelse med den himmelske regjerings tilsynekomst og maktovertagelse. Hvis vi har tidsfaktoren i tankene, har følgende ord fra 1. Tessalonikerne 5: 1 gyldighet for oss:

«Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.»

Hvis vi har en klar forståelse av Guds Ord, særlig nå når vi kommer stadig lenger inn i «endetiden», vil vi ikke bli overrumplet. Vi vil da ha skjønnsomhet når det gjelder begivenheter som er knyttet til tiden for «avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) La oss derfor undersøke bakgrunnen for de tre uttalelsene Daniel kom med angående opprettelsen av Riket.

DANIELS ADVARENDE ORD

6. Hva sier Daniel 2: 40 om det «fjerde rike»?

⁶ Mange av oss er fortrolig med den drømmen om en billedstøtte som er beskrevet i Daniel, kapittel 2, og vi vet at profeten ved Jehovas hellige ånds hjelp underrettet kong Nebukadnesar om hva denne billedstøtten symboliserte. Den representerte en rekke verdensriker som fulgte etter hverandre, og Babylon var det første av dem. Vi er spesielt interessert i det «fjerde rike». Om dette sa Daniel:

«Siden skal det komme et fjerde rike, sterkt som jern. Likesom jernet slår i stykker og knuser alt, så skal dette rike — som knusende jern — slå i stykker og knuse alle de andre.» — Dan. 2: 40.

7. Hva er dette «fjerde rike»?

⁷ Hvilket rike har vist seg å være dette jernlignende rike? I den bibelske historie er det «fjerde rike» eller den fjerde verdensmakt regnet fra Babylon, det romerske verdensrike, og mellom disse to kom det medopersiske og det greske verdensrike. I tidens løp ble Romerriket av administrative grunner delt i et østlig og et vestlig rike. Ut fra det vestlige rike vokste det britisk verdensrike fram. Som en følge av de amerikanske koloniers uavhengighetskamp ble Amerikas forente stater opprettet. Disse to land fant det hensiktsmessig av livsviktige, fundamentale grunner å samarbeide militært og på andre måter, slik at de i realiteten kom til å utgjøre den angloamerikanske verdensmakt.

8, 9. Hvilke likheter er det mellom Daniel 2: 40 og Daniel 7: 7?

⁸ Om det «fjerde rike», slik det opprinnelig var representert ved den romerske verdensmakt, har Daniel følgende å fortelle oss i en av sine andre profetier:

«Så fikk jeg i mine nattsyner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og meget sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste; og det som ble til overs, tråkket dyret ned med føttene. Det var annerledes enn alle de tidligere dyrene og hadde ti horn.» — Dan. 7: 7.

⁹ Når vi undersøker Daniel, kapittel 7, legger vi merke til at profeten her beskriver de samme fire rikene eller verdensmaktene som han presenterer i det annet kapittel. Her fremstiller han dem imidlertid ikke som deler av en billedstøtte hvor det første riket er hodet av gull, men han fremstiller dem som dyr. I det sjuende kapittel begynner han med en løve (Babylon) og avslutter med det usedvanlig sterke, fjerde dyr, som har jerntenner. Det er derfor ingen tilfeldighet at Daniel 7: 7 samsvarer nøye med Daniel 2: 40. I begge disse skriftstedene blir Romerriket tydelig satt i forbindelse med knusing og en skremmende, jernlignende styrke. Men det står likevel et spørsmål tilbake: Hvordan kom dette «fjerde rike» til å representere to verdensmakter?

10. Hvor kommer det ’lille horn’ fra?

¹⁰ La oss lese videre i Daniel 7: 8:

«Da jeg gav akt på hornene, fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem. Og tre av de andre hornene ble rykket opp, så de kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord.»

Meget interessant! Dette fjerde rike, den romerske verdensmakt, begynner å utvikle et nytt horn i sitt symbolske, dyrlignende hode. Og tre av de tidligere hornene blir rykket opp for å gi plass til denne utveksten. Hva betyr alt dette? La oss se på de historiske kjensgjerninger.

HISTORIEN BEKREFTER DANIELS ADVARSEL

11. Hvorfor er det interessant å se at de begivenheter som blir beskrevet av Daniel, er blitt oppfylt i forbindelse med den romerske verdensmakt?

¹¹ Vi har faktisk ikke ’behov for at det blir skrevet mer til oss’, for det hele er allerede nedtegnet i Guds inspirerte Ord. Hvis vi virkelig har åndelig skjønnsomhet, behøver vi dessuten ikke å bli overrumplet av verdensbegivenhetene, slik som sovende mennesker kan bli overrumplet av en tyv. Men vi trenger å ha gode bibelkunnskaper, og det er interessant å se hvordan den romerske verdensmakt oppfylte Daniels profetiske syner til minste detalj.

12. Hvilken innflytelse fikk Romerriket på de britiske øyer?

¹² Helt fra begynnelsen av var Romerriket i høy grad en militærmakt, og den fikk innflytelse og kontroll vidt og bredt. England, som den gang hovedsakelig ble dominert av stammekonger, ble en del av Romerriket, og omkring på de britiske øyer finnes det mange spor som bekrefter dette. Et av dem er keiser Hadrians mur som ble bygd tvers over Nord-England.

13, 14. a) Hva slags makt hadde Romerriket til å begynne med? b) Men hva utviklet seg i det tredje og fjerde århundre?

¹³ Da velstanden ble stor i Romerriket og forfallet satte inn fordi den herskende klasse førte et tøylesløst liv, ble rikets stilling som militærmakt svekket. På Neros og de etterfølgende keiseres tid var det tydelig at Romerrikets militære styrke var for nedadgående. Men de krefter som arbeidet for å bevare dette verdensriket, uttenkte en plan som kunne opprettholde dets dominerende innflytelse på verdens anliggender i de kommende århundrer, selv om det ikke kunne dominere som militærmakt. Hvordan foregikk dette?

¹⁴ Når vi kommer så langt fram som til det tredje og fjerde århundre etter Kristus, er det tydelig at Romerriket i høy grad var blitt til en religiøs-politisk makt i tillegg til at det var en militærmakt. Med stor behendighet ble det utviklet et system som gjorde det mulig for pavemakten i Roma å ha kontroll vidt og bredt over en stor del av datidens kjente bebodde jord. Dette systemet kalles føydalisme eller lensvesen, og ved hjelp av føydalsystemet klarte det hellige romerske rike med det pavelige Roma som sentrum å diktere verdens anliggender i minst tusen år.

15. Hvordan opprettholdt pavedømmet sin makt i flere hundre år?

¹⁵ Under føydalsystemet måtte det store flertall av menneskene slite og streve som landarbeidere i dyp uvitenhet og fattigdom. Av sitt magre utkomme måtte de underholde de makelige lensherrene på godsene og slottene over hele Europa, deriblant på de britiske øyer. Lensherrene måtte på sin side betale skatt til kongene i de respektive riker. De enkelte konger i England, Saksen og andre deler av Europa var selv i bunn og grunn en slags vasaller og måtte betale skatt til pavedømmet i Roma. Pavedømmet økte derved sin rikdom og makt gjennom den lange perioden som ofte blir kalt den mørke middelalder.

16. a) Hvordan blir det hellige romerske rike på en treffende måte beskrevet av Daniel? b) Hva vokste opp av hodet på det «fjerde dyr», Romerriket?

¹⁶ Mot denne historiske bakgrunn passer virkelig Daniels profetiske beskrivelse av et rike som blir symbolisert ved «benene av jern» (EN) på den ’veldige billedstøtten’! (Dan. 2: 31) Det fryktelige dyret med jerntenner som knuste og åt ifølge Daniel, kapittel 7, passer også godt inn. Det raste først gjennom Europa og undertvang seg alt som kom i dets vei, med militærmakt. Deretter opprettholdt det sin stilling og styrket sin makt ytterligere ved politiske, religiøse og kommersielle tiltak og intriger. Hva så med den omtalte utveksten, det ’lille horn’ som vokste opp av hodet på det forferdelige «fjerde dyr», som symboliserer Romerriket? Når kom det fram?

DET ’LILLE HORN’ VISER SEG

17. Hvordan begynte det ’lille horn’ å vokse?

¹⁷ Fram til året 1533 e. Kr. var det britiske kongedømme en slags vasallordning under pavedømmet. Men året etter ble kong Henrik VIII det suverene overhode for den katolske kirke i England. Han brøt med Roma, og Roma brøt med ham. Rikdommene på de britiske øyer som tidligere for en stor del var blitt kanalisert til den romersk-katolske kirke, ble nå holdt tilbake under kontroll av den engelske kongen, som var overhode for den engelske katolske kirke. (Den engelske katolske kirke beholdt den romersk-katolske kirkes liturgiske praksis og embetssystem, og den anglikanske kirke har i stor utstrekning bevart dette helt fram til vår tid.) Det hellige romerske rikes makt begynte å avta, men et «lite horn» begynte å vokse opp fra det.

18. Hva var England i besittelse av på dronning Elisabet I’s tid, og hva betydde dette for Frankrike, Nederland og Spania?

¹⁸ Noen tiår passerer, og England befinner seg under Elisabet I’s styre. Opphopningen av rikdommer fra føydalsystemet på de britiske øyer får sin virkning. En flåte med et visst ry for dristighet har vokst fram. Under ledelse av berømte menn som Drake, Raleigh og Hawkins viser den britiske flåte seg overlegen i sammenstøt med de spanske, nederlandske og franske sjøstridskrefter, som fortsatt er dominert av Roma. Etter kort tid er de alle slått, også den spanske armada. Dette fører til at Storbritannia blir verdenshavenes stolte hersker.

19. Hva ser vi når vi sammenligner det annet og det sjuende kapittel i Daniels bok med hverandre?

¹⁹ Hva sier Daniel 7: 8? Jo, tre horn skulle bli rykket opp for å gi plass til dette ’lille horn’ som skjøt opp, og dette hornet skulle tale «store ord». Framveksten av den britiske verdensmakt, som senere ble ledsaget av Amerikas forente stater, utgjør derfor den endelige oppfyllelsen av denne storslagne profetien. Den angloamerikanske verdensmakt er en utvekst av det romerske verdensrike. Den er Romerrikets «avlegger». Den blir derfor beskrevet profetisk som en utvekst av «hodet» på Romerriket, det «fjerde dyr», som hadde jerntenner. Hvis vi sammenligner det annet og det sjuende kapittel i Daniels bok med hverandre, er det lett å se at «benene av jern» symboliserer to verdensmakter som fulgte etter hverandre, og ikke bare én. — Dan. 2: 32, 33, EN.

HVOR BEFINNER VI OSS PÅ TIDENS STRØM?

20. Hvordan kan vi følge utviklingen av «benene av jern» fram til det 20. århundre?

²⁰ Ut fra Daniel 2: 41—43 ser vi at lett identifiserbare verdensriker skulle komme og gå. Symboliserer da de to «benene av jern» (EN) hver sin verdensmakt? Nei, ikke mer enn de to «armene av sølv» i den øvre delen av bildet representerer to verdensmakter i Medo-Persias glanstid. De to «benene» og jernet i føttene utvikler seg samtidig videre, ut fra den romerske verdensmakt, spesielt fra det fjerde århundre av da Konstantin forlater sin vestlige hovedstad, Roma, for å opprette en østlig hovedstad, Konstantinopel. Av dette delte rike utgår forskjellige avhengige nasjoner, og av disse blir den angloamerikanske verdensmakt til slutt den dominerende. Under de to verdenskrigene i vårt århundre har det tydelig vist seg at disse «benene» har vært som «jern», ettersom den angloamerikanske verdensmakts militære krefter knuste motstandernes hærer og for første gang gjorde bruk av kjernefysiske krigsvåpen.

21. Hvilken svakhet oppstår til slutt i føttene på billedstøtten?

²¹ Nå kommer vi fram til føttene på denne veldige billedstøtten. De representerer fremdeles den angloamerikanske verdensmakt. Men den har nå en svakhet. Føttene og tærne har mistet noe av jernets styrke, som leggene hadde. De er nemlig «dels av jern, dels av brent leire». Daniel tolker dette slik:

«Når jernet, som du så, var blandet med leire, betyr det at de skal blande seg ved giftermål [med menneskenes avkom, NW]. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire.» — Dan. 2: 33, 43.

22. a) Hvorfor har ikke de sosialistiske og kommunistiske herskere noen plass i bildet? b) Hvem er da «menneskenes avkom»? c) Hvordan har det gått med «jernet» og «leiren»?

²² Betyr dette at våre dagers sosialistiske og kommunistiske herskere kommer til å bli en verdensmakt? Nei, for Bibelens profetier viser at disse politiske elementer som utgår fra folket, aldri kommer til å oppnå verdensherredømme. Den siste delen av den forferdelige billedstøtten, det siste stadium den når i tidens løp, består fremdeles hovedsakelig av jern. Det dreier seg fremdeles om den verdensmakt som har vokst ut av det hellige romerske rike. Men denne jernlignende makt er svekket ved tidsalderens ende ved at det har skjedd en innblanding av et bløtt, leirelignende element — en bevegelse som krever at folket skal ha mer å si, for eksempel gjennom fagforeninger, protestaksjoner og lignende. «Menneskenes avkom», de såkalte alminnelige mennesker, prøver å oppnå større innflytelse. Dette kan vi i dag legge merke til ikke bare i de vesteuropeiske land, som en gang hørte med til det hellige romerske rike, men i særlig grad i den angloamerikanske verdensmakts område. Her har gå-sakte-aksjoner, streiker og uroligheter i arbeidslivet i høy grad svekket den regjeringsmakt som en gang var som «jern». I forbindelse med at arbeiderne kjemper mot kapitalismen, prøver «menneskenes avkom» å bestemme hvordan de vil arbeide og leve. Har dette ført til stabile forhold mellom arbeidsfolk og de styrende? Guds Ord sier likefram: «De skal likevel ikke holde sammen.»

23. a) Hva betyr det at vi nå har nådd fram til «tærne» på billedstøtten? b) Hva kan vi nå vente? c) Hva bør vi derfor bli tilskyndt til å gjøre nå i «endetiden»?

²³ Hvor befinner vi oss da på tidens strøm? Ved slutten av vers 43 er det ikke mer igjen av «billedstøtten»! Vi er kommet helt ned til «tærne»! Vi lever i den tiden da utviklingen i de menneskelige styreformer har nådd sin bedrøvelige ende. Vi har nådd fram til tidenes høydepunkt! Daniel har sagt oss hva vi har i vente. Ja, Kristi kongerike, som skal herske over alle folkeslag, den «stein» som ble revet løs fra det «fjellet» som symboliserer Jehovas universelle overherredømme, kommer snart til å ramme føttene på den forferdelige billedstøtten og velte og ødelegge hele systemet av undertrykkende menneskelige styreformer. Dette vil kjennetegne den «trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod». Men den skal snart bli etterfulgt av den herligste tid i hele menneskenes historie, Kristi tusenårige regjeringstid. Kan noen som virkelig er kristen, sitte apatisk og rolig se på det som skjer nå i «endetiden», uten å bli tilskyndt til å støtte Riket? Det er nå vi må vise hvilken side vi står på, Jehovas eller Satans! — Dan. 2: 44, 45; 7: 14; 12: 1, 4.

24. Hva slags mennesker vil vi fortsette å være, og hvorfor?

²⁴ Som det står i 1. Tessaloniker 5: 1, trenger vi ikke at det blir skrevet til oss om tider og tidspunkt! Det er alt sammen skrevet i Guds Ord. Det gjelder bare å ’grave det fram’. La oss derfor følge oppfordringen i Hebreerne 10: 35—39: «Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt. For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg tilbake, har jeg ikke behag i ham. Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.» La oss ha en urokkelig og motiverende tro på Riket!

«Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» — Åp. 11: 15.

[Oversikt/bilder på side 25]

SYMBOLER I DANIELS PROFETIER OM RIKET

Den veldige billedstøtten (Daniel 2: 31—45)

De fire store dyrene (Daniel 7: 2—22)

BABYLON fra 625 f. Kr.

MEDO-PERSIA fra 539 f. Kr.

HELLAS fra 331 f. Kr.

ROMERRIKET fra 30 f. Kr.

STORBRITANNIA OG USA fra 1763 e. Kr.

RADIKALE FOLKEBEVEGELSER

Det lille horn kommer til syne

(Daniel 7: 8)

Keiser Konstantin (312—337 e. Kr.) oppretter en østlig hovedstad i tillegg til Roma, som den angloamerikanske verdensmakt utspringer fra

Henrik VIII bryter med Roma (1534 e. Kr.)

Fra Elisabet I’s tid (1558—1603 e. Kr.) fortrenger Storbritannia «tre av de andre hornene», Spania, Nederland og endelig Frankrike