Kristus pelfestet, «Guds kraft»
«Jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet [pelfestet, NW], for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» — 1 Kor. 1: 22, 23.
1. a) Hvilke forhold i den kristne menighet i Korint fikk Paulus til å skrive om Kristus pelfestet? b) Hvilke punkter som angår oss, framhevet Paulus i 1 Korintierne 1: 17—25?
DET var til den kristne menighet i Korint Paulus skrev de ovenfor siterte ord om «Kristus pelfestet» (NW). På Paulus, tid var Korint en kosmopolitisk by med romerske, greske, orientalske og jødiske innbyggere. I den kristne menighet i denne byen var det en viss splittelse fordi enkelte grupper så hen til framstående personer. På bakgrunn av dette sa Paulus: «Er Kristus blitt delt?» (1 Kor. 1: 13) Noen av de jødiske kristne kan også ha hatt en tendens til å holde fast ved enkelte trekk ved loven, og noen av dem som tilhørte andre folkeslag, kan ha hatt en tendens til å la seg imponere av de greske filosofers veltalenhet. Men evangeliet skulle ikke forkynnes med høyttravende ord, og det skulle heller ikke besmittes med religiøse tradisjoners visdom eller filosofiske spekulasjoner. Men hvordan det nå enn forholdt seg der i Korint, fant apostelen Paulus grunn til å understreke nødvendigheten av å begrense forkynnelsen til «Kristus pelfestet». Dette gjorde han med sine ord i 1 Korintierne 1: 17—25, og de danner grunnlaget for denne og den følgende artikkel. Han skrev:
«Kristus har . . . utsendt meg . . . for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors [torturpel, NW] ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset [torturpelen, NW] er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, ettersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet [pelfestet, NW], for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»
2. Hvordan ble Jesus salvet, og hvilken virksomhet var han opptatt med?
2 Det framgår av dette sitatet at ’jødene krevde tegn’. Sørget ikke Jesus for at de fikk tilstrekkelig med tegn? Han kom til Jordan-elven i 29 e. Kr. for å bli døpt. Da han steg opp av vannet, kom Guds ånd ned over ham i en dues skikkelse, og Jehovas røst fra himmelen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Etter at Jesus så hadde vært 40 dager i ørkenen og motstått Djevelens fristelser, begynte han å forkynne riket og utføre mirakler. Matteus forteller om hva hans virksomhet førte til: «Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blant folket, og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan.» — Matt. 3: 13—17; 4: 23—25.
«VI VIL GJERNE SE ET TEGN»
3. Hvilke tegn gjorde Jesus, men hva ba likevel de skriftlærde om?
3 Hans mirakuløse gjerninger gjorde så sterkt inntrykk på folk at de betraktet ham som den lovte Messias. De sa: «Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?» Jesus forvandlet vann til vin, han gikk på vannet, fikk vinden og bølgene til å legge seg, bespiste ved et mirakel flere tusen mennesker med noen få brød og fisker, helbredet syke, fikk lamme til å gå, åpnet blindes øyne, helbredet spedalske og oppreiste til og med døde. Hvem kunne forlange mer? Det kunne jødefolkets religiøse ledere, og de gjorde det også. De hadde vært øyenvitner til mange av disse tegnene som Jesus hadde utført, og de hadde fått rapporter om flere andre. Men til tross for dette kom de skriftlærde og fariseerne til Jesus med en nærmest rystende anmodning: «Mester! vi vil gjerne se et tegn av deg.» — Joh. 7: 31; Matt. 12: 38.
4, 5. Hvorfor burde de skriftlærde og fariseerne på bakgrunn av sitt yrke hatt tilstrekkelig med kunnskap til å bli overbevist om at Jesus var Messias?
4 Disse religiøse lederne burde ha vært de siste til å be om ytterligere bevis for at Jesus var Messias! De skriftlærde brukte hele sitt liv til å fordype seg i De hebraiske skrifter. De studerte dem med omhu og førte lange og omstendelige diskusjoner med hverandre for å komme til de rette konklusjoner og finne ut hvordan de med rette burde anvendes. De hadde samlet en lang rekke muntlige tradisjoner som angivelig skulle forklare og tydeliggjøre de hebraiske skrifter til de minste detaljer. Og på grunn av sine studier kjente de selvfølgelig til de profetier som forutsa den lovte Messias, komme.
5 Det er innlysende at de kjente til at Messias skulle være av Juda stamme og tilhøre Davids slektslinje, at han skulle bli født i Betlehem, at hans komme skulle kunngjøres av en som lignet Elias, og at han skulle bære jødefolkets sykdommer og plager. Over 300 profetier som gjaldt Messias, første komme, ble oppfylt på Jesus — og mange av dem var allerede oppfylt da de kom til Jesus og ba om et tegn. Jesus minnet dem om at de burde ha kjent ham ut fra sitt studium av skriftene: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vitner om meg.» — Joh. 5: 39.
6. Hvordan besvarte Jesus deres anmodning, og hvorfor hånte han dem ikke?
6 Svarte så Guds Sønn med bitende forakt da de sa: «Vi vil gjerne se et tegn av deg»? La oss se: «Han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas’ tegn. For liksom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.» (Matt. 12: 38—40) Nei, Jesu svar hånte dem ikke for at de ignorerte de mange mirakuløse tegn de allerede hadde fått, eller for at de ikke hadde latt seg overbevise av de profetier om Messias som allerede var blitt oppfylt på ham. Han forsto dem. Han var klar over hvilket ønske de hadde, og hvilken feil de begikk, og han ga dem et svar som kunne bringe klarhet i saken.
DET TEGN DE VILLE HA
7, 8. Hvilket tegn ønsket jødene å se, og hvilket tegn var det eneste de ville få se, og hvorfor?
7 Jesus visste hvilket tegn de gjerne ville se. Det står omtalt i Daniel 7: 13, 14: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.»
8 Dette sikter til Messias, annet komme, når det messianske rike skal fortrenge alle undertrykkende menneskelige styreformer og innføre varig fred og trygghet over hele jorden for Jehovas tilbedere. De jødiske herskere ønsket at Messias skulle komme med kongemakt og fjerne Romerrikets trykkende åk fra deres skuldre og gi dem politisk makt. De ville foregripe den begivenhetenes gang som Jehova hadde fastsatt. Det som fant sted den gangen, var Messias, første komme, da han skulle lide og gi sitt liv som en løsepenge og ligge i graven i deler av tre dager. Dette tegn, som gjaldt det første komme, var det eneste de skulle få.
9. Hva var det jødene på Jesu tid ikke oppfattet, og hvilken lengsel gjorde dem så forblindet at de ikke oppfattet at Jesus var Messias?
9 Det var ikke nok med at disse jødene ikke fikk det tegn de ville ha av Messias, men de fikk noe som virket fullstendig støtende på dem, nemlig en pelfestet Messias! Paulus skrev: «Jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet [pelfestet, NW], for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.» (1 Kor. 1: 22, 23) Det som ble årsak til fall for jødene, var at de ikke skjelnet mellom Messias, første og annet komme. De hebraiske skrifter inneholdt to sett profetier om Messias — ett som gjaldt hans første komme, og et annet som gjaldt hans annet komme. (Se oversikten på side 1148 i boken Aid to Bible Understanding over profetier som gjaldt hans første komme og deres oppfyllelse; noen av de profetier som gjelder hans annet komme, er Daniel 7: 13, 14; 2: 35, 44; Salme 2: 1—9; 110: 1—6.) Jødene oppfattet imidlertid ikke at det var et første og et annet komme. De trodde bare på ett. Fordi de lengtet etter at deres Messias skulle komme som makthaver og løfte det romerske åk av deres skuldre, lukket de øynene for at han skulle komme som en lidende, forfulgt, forkastet og pelfestet Messias. De hadde et forvirret syn på Messias. Mange av profetiene om Messias oppfattet de ikke engang som messianske profetier. Noen jøder trodde ikke engang på en personlig Messias. Andre ville av selviske grunner ikke at han skulle komme og virke tirrende på Romerriket. (Joh. 11: 47, 48) Men mange krevde høylytt at han skulle komme som hærfører og befri dem fra romerne.
«GUDS SVAKHET»
10. a) Hvorfor betraktet jødene Jesus som «Guds svakhet», og hvordan skilte han seg ut fra de falske messiaser i det første århundre etter Kristus? b) Hva sier kommentaren i en bibeloversettelse om hvorfor Jesus ikke ble akseptert av jødene?
10 Denne Jesus var svak i deres øyne — altfor svak til å svare til deres forventning om en messias som skulle knuse det romerske verdensrike. Sa han ikke at hans rike ikke var av denne verden, og at hans tjenere ikke skulle kjempe? Han nektet å la seg utrope til konge da han fikk tilbud om det. Han anbefalte å vende det andre kinn til! De ventet sin Messias på denne tiden — men de godtok ikke den som kom! (Joh. 18: 36; 6: 15; Matt. 5: 39; Luk. 3: 15) En bok om jødenes kunnskaper (The Book of Jewish Knowledge) sier under «Messias» at det var flere i det første århundre etter Kristus som utga seg for å være Messias, og den sier videre: «Det spesielle ved disse som utga seg for å være Messias i det første århundre, var at de alle tjente som et samlingsmerke for det jødiske opprør mot det romerske styre. I motsetning til Jesus . . . var de andre ’messiaser’ i denne perioden uten unntagelse stridslystne rabulister og patrioter.» Da Jesus på de måter som er nevnt ovenfor, unnlot å tre fram som en sterk Messias, var dette ille nok i deres øyne, men da han til slutt led en vanærende død på en torturpel, ble det helt umulig å akseptere ham! Derfor sier Paulus i 1 Korintierne 1: 25 at jødene betraktet «Kristus pelfestet» som «Guds svakhet», og at de tok fullstendig anstøt. I denne forbindelse finner vi følgende kommentar The Interpreter’s Bible, bind 10, side 29:
«Jødenes religiøse håp på Paulus’ tid var basert på en apokalyptisk forventning om en dramatisk og voldsom utfrielse fra de romerske undertrykkere — de speidet etter en befrier som kunne gjøre nasjonen til den ypperste blant verdens nasjoner. Deres dype skuffelse over Jesus den gang han var i kjødet, kan til dels spores direkte tilbake til at han nektet å være en militær folkefører etter mønster av makkabeerne. På Paulus’ tid var Palestina som en ulmende brann. De romerske prokuratorer maktet nok å kvele ilden fra sporadiske, lokale opprør, men det var noe helt annet med denne ulmende brannen. Hvis Jesus, da han var mest populær, bare hadde sagt det forløsende ord, ville tusener av sverd øyeblikkelig vært kampklare, og det kunne blitt en håpløs oppgave for romerne å dempe ned et slikt utbrudd av jødenes innestengte religiøse idealisme og fanatiske nasjonalisme. For et folk hvis forestillinger og ånd var tent av slike tanker og slike apokalyptiske håp, var en ’Kristus korsfestet’ et tegn som vakte et ubeskrivelig anstøt. For dem var ordet om korset ytterst frastøtende. De ville ikke høre tale om det.»
11. Hvilken feilaktig forståelse hadde til og med Jesu disipler? Begrunn svaret.
11 Til og med Kristi Jesu nære medarbeidere forsto først senere at Messias skulle ha et første og et annet komme, og at hans første komme skulle ende med «Kristus pelfestet». Da døperen Johannes satt i fengsel, hørte han om Jesu mirakuløse tegn, men det virker som om han ventet seg noe mer, for han sendte bud til Jesus med dette spørsmål: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Peter var klar over at Jesus var Messias, men han forsto likevel ikke de tegn som skulle kjennemerke hans første komme. (Matt. 16: 16, 21—23) Til og med etter Jesu død og oppstandelse ventet hans disipler på opprettelsen av et jordisk rike i forbindelse med det første komme. De spurte: «Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel?» — Matt. 11: 2, 3.
TORTURPELEN HAR IKKE TAPT SIN KRAFT
12. Hvordan søkte enkelte jødiske religiøse ledere senere å løse problemet med de to sett profetier angående Messias’ første og annet komme?
12 Etter at den hellige ånd var blitt utgytt på pinsedagen i år 33 e. Kr., forsto Jesu disipler at det skulle være et første og et annet komme, og de forkynte overalt «hva profetene og Moses har sagt skulle skje: at Messias skulle lide». (Ap. gj. 26: 22, 23) Den måten de kristne argumenterte på ut fra De hebraiske skrifter, og den omstendighet at jødenes håp var blitt knust, fikk senere jødiske skriftlærde til å komme med en ny fortolkning av profetiene om Messias. Daniel 7: 13 sier for eksempel at Messias skulle komme med himmelens skyer, mens Sakarias 9: 9 sier at han skulle komme fattig og ridende på et esel. Talmud viser at noen søkte å løse dette problemet ved å lære at det bare- skulle være ett komme — at Messias skulle komme i skyene hvis Israel viste seg verdig til det, men at han skulle komme på eselet hvis Israel opptrådte på en uverdig måte. (Den babyloniske Talmud, Sanhedrin, 98a) Andre erkjente at det var to sett profetier, ett som gjaldt det første og ett som gjaldt det annet komme, og de sa at det skulle være to messiaser, én som skulle være Josefs sønn, og én som skulle være Davids sønn, og disse to skulle til sammen oppfylle begge sett med profetier. (Edersheims Life and Times of Jesus the Messiah, bind II, sidene 434, 435) Begge skulle imidlertid komme på samme tid.
13. a) Hvilke jødiske oppfatninger gjorde at Jesus i deres øyne ikke kunne komme i betraktning som Messias? b) Hvordan gjorde disse jødiske oppfatninger torturpelen til noe som var uten kraft?
13 De fastholdt likevel at Jesus ikke kunne være noen av disse messiaser. Jesus fulgte nemlig ikke de skriftlærdes muntlige tradisjoner, og ifølge Talmud er det mer straffbart å gå imot disse tradisjoner enn å gå imot De hebraiske skrifter. Dessuten sa Jesus at han skulle oppfylle Moseloven — og derved bringe den til opphør. Men jødene betraktet den som en evig lov, en lov som aldri skal bringes til opphør. Videre trodde jødene at de ikke hadde behov for noen messias for å bli frelst. De kunne vinne riket på tre måter: ved å gjøre lovens gjerninger, ved å gi almisser til de fattige og ved å ha Abraham til far. (Matt. 3: 7—10; Rom. 3: 20; 4: 2, 3; 9: 31, 32) Denne slags visdom, som de skriftlærde forfektet, ville gjøre torturpelen til noe som var uten kraft, noe som ikke var nødvendig for frelsen. Paulus hadde denne falske visdom i tankene da han stilte dens tomhet opp som en kontrast til Guds kraft, Kristus pelfestet. Det «evangeliet» han forkynte, var ikke deres «vise ord, for at Kristi kors [torturpel, NW] ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset [torturpelen, NW] er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft». — 1 Kor. 1: 17, 18.
14. a) Hvem var det som spottet Jesus da han hang på torturpelen, og med hvilke ord? b) Hva bekreftet det som da skjedde?
14 Jesus gikk riktignok som et får for å bli slaktet og var plaget, foraktet, uønsket og forkastet. (Es. 53: 1—7) Det kunne virke som om han var svak og maktesløs der han hang på torturpelen mens noen kom med spydige tilrop: «Tvi deg, du som bryter ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! frels deg selv og stig ned av korset [torturpelen, NW]!» (Mark. 15: 29, 30) Og «likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse!» (Matt. 27: 41, 42) Men diskvalifiserte dette Jesus? Nei, det bekreftet tvert imot at han var Messias. — Sl. 118: 22; Es. 8: 14; 28: 16; 1 Pet. 2: 4—8.
15. Hvordan ble «Kristus pelfestet» betraktet av dem som gikk fortapt, og av dem som ble frelst, og hva står fast til tross for spotternes spott?
15 Paulus er fast besluttet på å framheve at Jehovas gjenløsningsverk er det eneste middel til frelse. Jødene kan nok kreve tegn og grekerne visdom, men Paulus vil forkynne «Kristus pelfestet» uansett om det støter jødene og fortoner seg som dårskap for grekerne — «men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere en menneskene». (1 Kor. 1: 22—25) La bare jøder og grekere se på «Kristus pelfestet» som svakhet og dårskap — denne svakhet og dårskap er likevel langt sterkere og visere enn jødiske tradisjoner og gresk filosofi. Følgende artikkel inneholder en videre begrunnelse for dette.
[Bilde på side 8]
Selv om Jesus gikk på vannet og gjorde mange andre mirakler, ville jødenes religiøse ledere gjerne se «et tegn» — et ytterligere bevis for at han var Messias