Det medo-persiske verdensrike i profetiene
DEN historiske utvikling i forbindelse med de stormaktene som har hatt herredømme over store deler av jorden, var ikke helt tilfeldig. Det finnes en som til sine tider har grepet inn i menneskenes anliggender, med den følge at det har funnet sted store forandringer i verden. Det er Jehova Gud, som gjennom sine profeter lang tid i forveien forutsa visse verdensrikers oppkomst og fall.
Den ufeilbarlige oppfyllelsen av Bibelens profetier i gammel tid gir oss som lever nå, et solid grunnlag for å stole på det profetiske ord hva framtidige begivenheter angår. Og noe som er enda viktigere, er at det kan tilskynde oss til å leve i harmoni med Guds hensikt, i forvissning om at Gud vil ’stadfeste sine tjeneres ord’. — Es. 44: 26.
Daniels bok utmerker seg ved sine mange profetier. Josephus, en kjent jødisk historieskriver i det første århundre etter Kristus, skrev: «Alt dette, som Gud åpenbarte for ham, etterlot han seg i sine skrifter, slik at de som leser det og ser hvordan det har gått i oppfyllelse, må undre seg over hvordan Daniel ble hedret av Gud.»
Én av de bemerkelsesverdige profetier Daniel skrev ned, dreier seg om det medopersiske verdensrike. I det åttende kapittel i sin bok forteller Daniel om et syn hvor det medopersiske rike er framstilt som en vær. (Dan. 8: 20) Vi leser: «Jeg [fikk] se en vær som sto foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høye, men det ene høyere enn det andre, og det høyeste vokste sist fram.» — Dan. 8: 3.
Hva betyr det? Som det framgår av Daniel 8: 21, 22, står horn for konger eller kongeriker. Vi leser der: «Den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellom dens øyne er den første konge. Og at dette horn ble avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal oppstå av hans folk, men ikke med hans kraft.»
I Medo-Persias tilfelle betydde følgelig det at værens annet horn vokste sist fram og ble høyere enn det andre, at det ene riket, det persiske, med tiden skulle få herredømme over det andre, det mediske. Gikk det slik?
Ja, det blir bekreftet av historiske kjensgjerninger. I begynnelsen var det mederne som innehadde den dominerende stilling. Men da Kyros (II) kom på tronen i Ansan, forente han de persiske styrker i et forsøk på å kaste av seg det mediske åk. I 550 f. Kr. ble det utkjempet et slag mellom mederne under ledelse av Astyages (Istumegu) og perserne under ledelse av Kyros. Astyages’ hær gjorde opprør mot ham og førte ham i lenker til Kyros. Kyros inntok så Medias hovedstad, Ekbatana. Fra da av spilte Media en underordnet rolle i det medopersiske verdensrike.
Selv om mederne nå befant seg i en underordnet stilling i forholdet til perserne, utgjorde Media og Persia en dobbeltmakt og kunne derfor bli symbolisert ved en vær. Som Daniel 8: 20 forklarer: «Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.» Professor Olmsteads History of the Persian Empire (side 37) sier om dette dobbeltriket: «Det nære forholdet mellom perserne og mederne ble aldri glemt. Det utplyndrede Ekbatana fortsatte å være den residens kongen foretrakk. Mederne ble hedret på like linje med perserne; de ble ansatt i høye stillinger og ble valgt til å lede persiske hærer. Utlendinger snakket stadig om mederne og perserne [akkurat som Bibelen vanligvis nevner dem sammen].»
Daniel sier videre i sin beskrivelse av væren: «Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunne stå seg for den, og det var ingen som kunne frelse av dens vold; den gjorde som den ville, og tedde seg overmodig.» — Dan. 8: 4.
Ingen makt kunne stå seg for Medo-Persia i rikets glanstid. Kong Kyros trengte nordover og erobret Babylon i 539 f. Kr. Hans sønn Kambyses ledet et felttog sørover og erobret Egypt. Darius I trengte vestover og fikk herredømme over Trakia og Makedonia.
Men i sin tid falt Medo-Persia for den greske verdensmakt. Dette var blitt forutsagt i Daniels profeti: «Da jeg videre ga akt, fikk jeg se en geitebukk som kom fra vest og fór fram over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå seg for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunne frelse væren av dens vold.» — Dan. 8: 5—7.
Disse ordene gikk i oppfyllelse da den verdensmakt som væren sto for, falt for Alexander den store, som det ’veldige horn’ var et bilde på. Det er en alminnelig oppfatning at geitebukken var et symbol på den greske eller greskmakedonske verdensmakt. The Imperial Bible-Dictionary (bind I, side 664) sier: «Det finnes fremdeles monumenter hvor dette symbolet forekommer. Vi har for eksempel en av søylene i Persepolis, hvor vi kan se en geit med et stort horn i pannen og en perser som holder om hornet, noe som skal bety at Makedonia var underlagt Persia.» Men som Daniel hadde forutsagt, skulle ikke Persia fortsette å ha herredømme over Makedonia. Som en oppfyllelse av profetien falt den medopersiske «væren» for den greske «geitebukken».
I betraktning av hvordan profetiene har gått i oppfyllelse, vil det være forstandig av oss å undersøke hva Bibelen sier om begivenheter som ennå hører framtiden til. Bare ved å gjøre det kan vi forvisse oss om at vi lever i samsvar med det profetiske ord. Dette er viktig for at vi skal kunne ha Guds godkjennelse og velsignelse. — 2 Pet. 1: 19—21.