Alexander den store og Bibelens symbolikk

BIBELEN gjør utstrakt bruk av symboler. Det er særlig tilfelle med de profetiske delene av den. Dens symbolikk overbringer raskt visse opplysninger til lesere og tilhørere. Levende, billedlige uttrykksmåter er dessuten som oftest lettere å huske enn bare tørre kjensgjerninger. En annen fordel ved symboler er at de gjør det mulig å bruke enkle ord og uttrykk når en skal forklare noe.

Daniels bok er rik på symboler. Den omtaler for eksempel den greske eller greskmakedoniske verdensmakt som en geitebukk og som en leopard med fire hoder og fire vinger. Når vi studerer denne symbolikken, blir vi klar over hvor betegnende den er. Vi blir også imponert over hvor nøyaktig Bibelens profetier har gått i oppfyllelse.

Beskrivelsen av den greske verdensmakt som en geitebukk lyder slik: «Og da jeg videre ga akt, fikk jeg se en geitebukk som kom fra vest og fór fram over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellom øynene. Og den kom like bort til væren med de to horn [Medo-Persia, som det framgår av Daniel 8: 20], den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå seg for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunne frelse væren av dens vold. Og geitebukken ble overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, ble det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det opp fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.» — Dan. 8: 5—8.

Hellas lå vest for Medo-Persia. Det var derfor det het at geitebukken kom fra «vest» og fór fram mot øst. Det greskmakedoniske rike utvidet seg med lynets hastighet, som om det ’ikke rørte ved jorden’. Det tok Alexander den store bare sju års krig å utvide sitt herredømme til å omfatte Lilleasia, Egypt, Syria, det store medopersiske rike og til og med deler av India. Det er ikke så underlig at Bibelen også omtaler det greskmakedoniske rike som en leopard med vinger. (Dan. 7: 6) Den mektige medopersiske «væren» sto der hjelpeløs da den greske geitebukken angrep.

Beskrivelsen av det ’veldige’ eller «store horn» passer godt på Alexander den store. Han gikk angrepslysten i spissen for grekernes store erobringer. Han døde i en alder av 33 år, og ikke lenge etter fikk fire «horn» eller herskere herredømme over deler av det kolossale området som hadde vært underlagt ham.

Cirka 22 år etter at det «store horn», Alexander, var blitt «brutt av» i døden, hadde fire av hans generaler etablert seg som hans etterfølgere. Selevkos Nikator hersket over Mesopotamia og Syria. Kassander hadde herredømme over Makedonia og Hellas. Egypt og Palestina var underlagt Ptolemaios Lagos. Lysimachos hadde makten i Trakia og Lilleasia. Det mektige rike som Alexander den store hadde bygd opp, framsto således som en leopard med fire hoder, som ble beskrevet i Daniel 7: 6: «Deretter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard, det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.»

Daniels profeti om det greske rike, særlig i forbindelse med Alexander den store, fikk en bemerkelsesverdig oppfyllelse. Dette har vært et anerkjent faktum i lang tid. Den jødiske historikeren Josephus, som levde i det første århundre, forteller at Alexander var i Jerusalem, og at en da viste ham Daniels profeti. Josephus skriver om Alexanders reaksjon: «Da Daniels bok ble vist ham, der hvor han hadde sagt at en av grekerne skulle ødelegge Perserriket, trodde han at det var ham det var tale om.» Mange i vår tid tviler riktignok på at dette har skjedd, men det faktum at Josephus nevner denne tradisjonen, bekrefter at det var en vanlig oppfatning at Alexander den store hadde oppfylt profetiene.

Bibelen gir virkelig en nøyaktig beskrivelse av den utvikling som fant sted i det greske rike under geitebukken og en firehodet leopard med vinger. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan Bibelen gjør bruk av symboler. Det kan være både utbytterikt og trosstyrkende å studere en slik profetisk symbolikk. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med å studere Bibelen hvis du ønsker det.

Hvorfor meditere?

DET tar tid å meditere, det vil si, å grunne på noe eller tenke alvorlig over en sak. Men det er vel anvendt tid. En har mye igjen for å meditere over gagnlige ting.

Bibelen gir oss ypperlige retningslinjer med hensyn til hva vi bør beskjeftige tankene med. Vi leser: «Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.

Når vi stadig mediterer over slike oppbyggende ting, vil det ha en god virkning på vårt hjerte. Vi forstår bedre at slike edle ting er rette, og det blir tydeligere for oss at det har en god virkning på oss selv og våre medmennesker at vi handler i harmoni med det vi mediterer over. Dette fører til at det vi sier og gjør, i stadig høyere grad når opp til Guds norm for renhet. Dette framgår av Jesu ord: «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde fram av sitt onde forråd; for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» — Luk. 6: 45.

Jo mer vi konsentrerer oss om oppbyggende, positive ting, desto større innvirkning vil det ha på vår tale og vår oppførsel. Det er som ordspråket sier: «Den rettferdige tenker [mediterer, NW] i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut.»