12. del: ’Skje din vilje på jorden’
I dette fjerde kapitel av boken ’Skje din vilje på jorden’ har vi fått se «Profetiske glimt av Guds rike», slik det er blitt forbilledlig framstilt ved kongen og presten Melkisedeks rike i byen Salem i fortiden, og ved rikene til kong David og kong Salomo, som satt på «Jehovas trone» i den samme byen, som da var blitt utvidet og hadde fått navnet Jerusalem. Denne hellige byen og Jehovas tempel der ble ødelagt av kong Nebukadnesar av Babylon i 607 f. Kr. Hvor lenge skulle Jehovas rike over jorden være i uvirksomhet, noe som ble representert ved at hans forbilledlige rike i Jerusalem var blitt omstyrtet? Ifølge den drømmen som kong Nebukadnesar fikk angående et stort tre, og som senere ble tydet av Jehovas profet Daniel slik vi finner det i kapitel 4 i Daniels bok, skulle Jehovas rike være uvirksomt med hensyn til jorden i en periode på «syv tider» da hedenske folk skulle ha makten og herredømmet over jorden. Disse «syv tider» som varte i 2500 år, begynte da Jerusalem og Juda ble lagt øde i 607 f. Kr., og endte i det historisk betydningsfulle år 1914. Ifølge drømmen om det store treet, slik den ble uttydet for Nebukadnesar av Daniel, skulle det da finne sted noe som var av betydning for hele universet. Hva var det?
42. Hvorfor måtte alt dette bety at herredømmet skulle bli overdratt til Guds gjenopprettede rike i 1914, og hva ville det vise angående Gud?
42 Hva betydde alt dette med hensyn til verdensherredømmet da de «syv tider» utløp høsten 1914? Intet ringere og mindre vidunderlig enn at herredømmet skulle bli overdratt til Guds gjenopprettede rike fordi de tider var kommet «da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av». (Ap. gj. 3: 21) De «fastsatte tider for folkeslagene» begynte med at Guds forbilledlige rike i Juda ble ødelagt og at dets hovedstad, Jerusalem, ble tråkket ned av hedenske folkeslag. Da disse «syv tider» på 2520 år endte, måtte det bety at det ble slutt på denne ødeleggelse av riket og nedtråkkingen av dets symbolske hovedstad. Hvordan skulle det foregå? Ved at Guds rike ble gjenopprettet i overensstemmelse med pakten om riket med David, og det på en slik måte at verdens nasjoner ikke ville ha makt til å trampe det ned. For så å vise at han har makten over kongedømmet blant menneskene, skulle den høyeste Gud, Jehova, gi det til den han ville. Han skulle sette den ringeste av menneskene til å råde over det. — Dan. 4: 17.
43. I hvilken forstand var han som Jehova ga riket til, den «ringeste av menneskene»?
43 Det betyr at han måtte gi det til Davids salvede Sønn, Jesus Kristus, som ble ansett for å være den ringeste av menneskene, ja, så ringe og ussel at han med urette ble kalt for en tempelskjender, gudsbespotter, oppvigler, vindrikker og storeter, og at han ble hengt opp på en torturpel lik en forbrytersk slave. Han steg ned fra himmelen til jorden ved å gi avkall på sin himmelske makt og ta på seg en slaves skikkelse og bli lik mennesker. Mens han var på jorden, tok han Guds åk på seg og oppfordret andre til å ta hans åk på seg, for, som han sa: «Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» Deretter «ydmykte han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel». — Fil. 2: 5—8, NW.
44. Hva måtte Jehova i overensstemmelse med pakten om riket gjøre med Jesus på grunn av den store ydmykhet han la for dagen, og hvilken begivenhet er nå nær forestående?
44 Fordi Jesus var «ydmyk» på denne måten, skulle Gud høyt opphøye ham, ja, høyere enn kong David, som hadde hersket fra det jordiske Sions berg. Den høyeste Gud måtte opphøye denne Davids salvede Sønn til å bli Davids «herre» ved å sette ham ved sin egen høyre hånd og gjøre ham til den høyeste i universet nest etter seg selv. Guds gjenopprettede kongedømme over menneskene måtte derfor være grunnlagt i himmelen, som på et himmelsk Sions berg, og ikke på det jordiske Sions berg. Jehova Gud skulle så utstrekke sin salvede Konges kongestav, hans veldes kongestav, fra det himmelske Sion og befale ham: «Hersk midt iblant dine fiender!» (Sl. 110: 1, 2; Åpb. 14: 1) Deretter skulle Jesus Kristus på Jehovas befaling knuse den «opprinnelige slange» Satans hode. Denne begivenhet er nå nær forestående. Dette rike under Davids Sønn skal være til pris for den høyeste Gud, akkurat som også Nebukadnesar priste Gud da han var blitt gjeninnsatt. Det skal føre til velsignelse for alle mennesker av god vilje.
KAPITEL 5
VERDENSRIKENE PASSERER REVY
1. Hva begynte å skje i 607 f. Kr., og hvordan vet vi at Jehova Gud forutså hvilke riker som skulle passere revy?
I LØPET av de 2520 årene som de «fastsatte tider for folkeslagene» varte, var mennesker og engler vitne til at en rekke mektige verdensriker passerte revy på jorden. Det begynte i 607 f. Kr., samtidig med at perioden på de 2520 år begynte. Men lenge før den tid forutså den allvise himmelens Konge, Jehova Gud, at disse verdensriker ville oppstå, og også i hvilken rekkefølge de skulle passere revy. Som et overveldende bevis på sin ufeilbare forutseenhet, forutsa han hele rekken av verdensriker og til og med navnene på og spesielle trekk ved disse rikene, slik at det er mulig for oss å identifisere dem. På en høyst forunderlig måte har han latt deres historie bli nedskrevet lang tid i forveien. Derfor inneholder hans hellige Ord, Bibelen, meget historie som er skrevet ned på forhånd, historie som på en forbausende måte blir bekreftet av det menneskene senere har skrevet ned om begivenheter som har funnet sted.
2. I lys av hva kan vi forstå det som har funnet sted siden 1914, og hva står vi nå like overfor?
2 Det er bare i lys av Jehovas profetiske Ord vi kan forstå og vurdere det som har funnet sted på jorden etterat de «fastsatte tider for folkeslagene» løp ut høsten 1914. Det er snart forbi med hele den lange rekken av verdensriker. Vi står nå like overfor begivenheter som kommer til å ryste hele verden. Det slås fast for oss av den historie Jehova har latt nedskrive på forhånd.
3. Når begynte verdensrikene å passere revy med Babylon som det første, og etter hvilke handlinger fra Babylons side?
3 Det første i rekken av verdensriker som passerte revy i løpet av de «fastsatte tider for folkeslagene», var Babylon. Lang tid i forveien, antagelig 2239 år før den kristne tidsregning, var Babylon blitt grunnlagt i Mesopotamia av Nimrod, Noahs sønnesønns sønn. Men før det ble et verdensrike som hadde noe med Jehova Guds vitner å gjøre, var det to andre verdensriker som kom og gikk, nemlig først Egypt og deretter Assyria. Først etterat Babylon hadde overvunnet disse sine konkurrenter om verdensherredømmet og ødelagt Jehovas folks rike og dets hovedstad Jerusalem, ble det et verdensrike, det tredje verdensrike som er omtalt i Bibelens beretning. Assyria slo Egypt og forsøkte til og med å hindre Babylon i å reise seg og komme til makten ved å ødelegge denne byen. Men Babylon ble bygd opp igjen og kjempet for å komme seg ovenpå. Det ødela den assyriske hovedstaden Ninive i 633 f. Kr. Det nådde høyden av sin makt i kong Nebukadnesars dager, den konge som tilintetgjorde Jerusalem og Jehova Guds helligdom der.
4, 5. a) I særdeleshet ved hvem forutsa Jehova i hvilken rekkefølge verdensrikene skulle passere revy? b) Med hvilket år i kong Jojakims regjeringstid begynner beretningen i Daniels bok?
4 Det var særlig ved sin profet Daniel Jehova Gud forutsa i hvilken rekkefølge verdensrikene skulle passere revy. Vi finner beretningen om dette i den profetiske Daniels bok. Tretten år før Jerusalem og dets tempel ble ødelagt, kom Nebukadnesar opp mot Jerusalem og tvang kong Jojakim av Juda til å sverge ham troskap som overherre. Det var etterat Jojakim hadde hersket i åtte år på «Jehovas trone» i Jerusalem. Men Jojakim fortsatte å regjere som Nebukadnesars tjener i bare tre år. (2 Kong. 24: 1) I det tredje og siste året kong Jojakim regjerte under Babylon, brøt han sin ed og gjorde opprør.
5 Den historiske beretning i Daniels bok begynner med det året Jojakim gjorde opprør, hans siste år, med følgende ord: «I Judas konge Jojakims tredje regjeringsår dro Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og kringsatte det. Og Herren [Jehova]a ga Judas konge Jojakim i hans hånd, og likeledes en del av karene i Guds hus.» (Dan. 1: 1, 2) Den opprørske Jojakim gikk ikke ut til Babylons konge som et tegn på at han overga seg. Han døde inne i Jerusalem, akkurat som Jehova hadde forutsagt. — Jer. 22: 18, 19.
6. a) Hvordan ble rekken av kong Davids lovlige arvinger ifølge pakten om riket ført videre gjennom kong Jojakin? b) Når og hvorfor ble Daniel og hans tre nære venner ført til Babylon?
6 Hans sønn Jojakin (eller Jekonja) etterfulgte ham på «Jehovas trone» i Jerusalem, som Nebukadnesar nå var kommet fram til. Jojakims døde legeme ble slept bort og slengt vekk utenfor Jerusalems porter og begravet der, uten at det ble holdt noen sørgehøytid; men hans sønn Jojakin gikk ut til beleireren Nebukadnesar etterat han hadde hersket i bare tre måneder. I samsvar med Jehovas hensikt sparte Nebukadnesar den atten år gamle Jojakins liv, og han førte ham og hele hans hus og hans embetsmenn til Babylon. Der fikk Jojakin avkom, slik at rekken av lovlige arvinger ifølge Jehovas pakt med kong David om det evige rike forble ubrutt. (2 Kong. 25: 27—30; Matt. 1: 11—17) Hva karene fra Jehovas helligdom angår, så førte Nebukadnesar dem «til Sinears land, til sin guds hus — han lot karene sette inn i sin guds skattkammer». Nebukadnesar gjorde Jojakins onkel, Sedekias, til konge i hans sted, men han førte andre medlemmer av den kongelige familie og noen av de fornemste i landet til Babylon. Blant dem var den unge mannen Daniel og hans tre nære venner Hananja, Misael og Asarja av Juda stamme. Dette skjedde elleve år før Jerusalem og dets helligdom ble ødelagt, nemlig i 618 f. Kr. — Dan. 1: 2—7.
7. a) Hva ble Daniel i Babylon? b) Hvordan gikk det til at ingen av Sedekias’ barn fikk sitte på tronen i Jerusalem?
7 I Babylon fikk Daniel og hans tre venner spesiell opplæring, og de ble visere enn Babylons profesjonelle vismenn. Daniel ble Jehovas profet i Babylon, og han fortsatte som sådan til perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår. (Dan. 1: 8—21; 10: 1) I mellomtiden brøt kong Sedekias den troskapsed han hadde svoret i Jehovas navn, og satte i gang et opprør mot Nebukadnesar. (Esek. 17: 13—21) I denne opprørerens niende år kom derfor Babylons konge for tredje gang mot Jerusalem. I omkring atten måneder utholdt byen beleiringen. Men så brøt de babyloniske hærer gjennom murene til byen, som da var herjet av hungersnød. Kong Sedekias unnslapp fra den fortapte byen, men han ble innhentet av fiendens styrker. Sedekias ble blindet etterat kong Nebukadnesar hadde slått hans sønner i hjel for hans øyne, og deretter ble han ført i lenker til Babylon for å dø der. Dette var i det ellevte år av hans regjering, nemlig i 607 f. Kr. Ingen som var en etterkommer av ham eller hans nevø, den tidligere kongen Jojakin (Konja eller Jekonja), fikk noensinne sitte på Davids trone og herske over Juda. — Jer. 22: 24—30.
8. Hvordan ble Juda land og Jerusalem lagt øde og tømt for mennesker og husdyr, og når begynte de «syv tider»?
8 I den følgende måned, den femte måned (ab), brente de babyloniske hærer ned Jehovas helligdom og la byen Jerusalem i grus. Jehovas hellige pakts ark unngikk å falle i deres hender, men de tok resten av de hellige kar fra templet med seg tilbake til Babylon, enten de da var hele eller var blitt knust. To måneder senere, i den sjuende måned (etanim), flyktet alle de fattige som var blitt tilbake i landet, sørover til Egypt, og Juda land og Jerusalem ble liggende øde og tomt for mennesker og husdyr. Da begynte de sytti årene landet skulle ligge øde. Da begynte også de «syv tider» eller de «fastsatte tider for folkeslagene» da det øde Jerusalem skulle ligge nedtråkket. — 2 Kong. 25: 22—26.
Nebukadnesars drøm om billedstøtten
9. a) Når begynte Nebukadnesar å regjere som en synlig verdenshersker? b) Når hadde han sin første profetiske drøm, og hvem var ikke i stand til å tyde den for ham?
9 Nå da Jehova Guds forbilledlige rike var blitt ødelagt og to av dets salvede konger satt i fangenskap i Babylon, begynte virkelig kong Nebukadnesar å regjere som en synlig verdenshersker, som overhode for det tredje verdensrike Bibelen beretter om, uten inngrep fra Jehova, Israels Gud. På dette tids punkt, høsten år 607 f. Kr., kom Nebukadnesar inn i tidsperioden på «syv tider», som skulle vare i 2520 år, inntil den høyeste Gud opprettet det rettmessige styre over menneskene. Denne høyst betydningsfulle kjensgjerning gjorde Jehova Gud Babylons konge oppmerksom på i det annet år av hans regjering som verdenshersker, nemlig i 606—605 f. Kr. Han gjorde det ved å sende en drøm til Babylons konge. Kongen kunne ikke huske drømmen da han våknet, men den skrekken drømmen hadde gitt ham, satt fremdeles i ham. Han kalte til seg tegnsutleggerne, åndemanerne, trollmennene og de profesjonelle kaldeerne, som alle sammen var tjenere for Satan Djevelen, «denne verdens gud», og ba dem tyde drømmen. De ba om at de først måtte få vite hva drømmen gikk ut på. Men kongen kunne ikke fortelle dem det, og han ble så rasende at han utstedte en befaling om at alle Babylons vismenn skulle utryddes. Det innbefattet også Daniel og hans tre venner. — Dan. 2: 1—13.
10. Hvordan fikk Daniel rede på hva drømmen hadde handlet om, og hva den betydde, og med hvilke ord priste han Jehova Gud?
10 Da Daniel stå ansikt til ansikt med skarpretteren, spurte han om å få tale med kongen, og ba så om at henrettelsene måtte bli utsatt, slik at han kunne få rede på hva drømmen hadde handlet om og kunngjøre kongen uttydningen. Daniel og hans tre venner ba deretter i fellesskap til Jehova Gud. De fikk svar på sin bønn, og hemmeligheten, som var av stor betydning for hele verden, ble åpenbart for Daniel i et syn om natten. I sin takknemlighet priste Daniel Jehova og sa: «Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til, og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand; han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.» (Dan. 2: 12—22) La oss nå se på denne store hemmelighet!
11. Hvordan ga Daniel Jehova ære da han sto for kongen, og hvorfor er det han sa, av aller største betydning for oss?
11 Til frelse for alle Babylons vismenn ble Daniel ført fram for kongen. Det han sa, er av aller største betydning for oss som lever nå, for, som han sa, «det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. . . . Da du, konge, lå på ditt leie, steg det opp hos deg tanker om hva som skulle skje i framtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje». (Dan. 2: 27—29) Vi lever nå i den tiden da alt det Nebukadnesar drømte om, skal oppfylles!
12. Hvordan var den drømmen som Daniel brakte tilbake i kongens erindring?
12 David tilla ikke sin egen visdom noen ære da han nå brakte den glemte drømmen tilbake i kongens erindring: «Konge, du så i ditt syn et stort bilde; det var et veldig bilde, og dets glans var overmåte stor; det sto like foran deg, og det var forferdelig å skue. Bildets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler. Mens du så på bildet, ble en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassen om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men stenen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» (Dan. 2: 31—35) Da kongen hørte denne beskrivelsen, husket han igjen drømmen, og han var meget forundret. Men hva betydde så alt dette?
13. Hvem forklarte Daniel at hodet av gull var, og hvorfor?
13 «Det var drømmen; og nå skal vi si kongen uttydningen,» sa Daniel på vegne av seg selv og sine tre venner, som hadde gått sammen med ham i bønn. «Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren — overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort deg til herre over dem alle — du er hodet av gull.» — Dan. 2: 36—38.
14. Hvis Nebukadnesar som det symbolske hode av gull representerte en usynlig hersker, hvem ville da de forskjellige delene av kroppen ha representert, og i hvilken utstrekning ville da bildet ha vært profetisk?
14 Betydde dette at Nebukadnesar personlig var hodet? Eller snakket fortolkeren Daniel i virkeligheten forbi Nebukadnesar og til en annen som egentlig var hodet av gull, en usynlig hersker som Babylons konge representerte? Og representerte den kroppen av forskjellige metaller som var nedenfor hodet av gull, en organisasjon i flere avdelinger som sto under det mystiske hodet som drev sitt spill bak kulissene, eller kanskje en slik organisasjon i flere avdelinger som sto under Nebukadnesar selv? Hvis det var tilfelle, var da allerede hele billedstøtten til, bortsett fra for eksempel en del av dens ben av jern og dens føtter av jern og lere? Hvis det forholdt seg slik, da var billedstøtten hovedsakelig et statisk bilde på noe som allerede var til, og ikke et profetisk bilde, bortsett fra bena av jern og føttene. Og videre, hvis Nebukadnesar som hodet av gull representerte en usynlig personlighet bak kulissene, da måtte brystet og armene av sølv ha vært bilde på den øverste avdelingen i den organisasjon som sto under dette usynlige hode; buken og lendene av kobber måtte ha vært bilde på den neste avdelingen i organisasjonen, og bena av jern og føttene som var dels av jern og dels av lere, måtte ha representert den laveste avdeling eller de laveste avdelinger i denne organisasjonen, og denne laveste avdelingen, jernet, måtte i hvert fall delvis ha vært til. Hva så?
15. Etter som hodet av gull, hvis man ser det på denne måten, var et bilde på Nebukadnesar, hva ville da billedstøttens andre deler av forskjellige metaller ha vært bilde på?
15 Hvis man ser det slik at hodet av gull symboliserte Nebukadnesar som den synlige kongenes konge, ville kroppen av forskjellige metaller som var nedenfor hodet av gull, symbolisere den synlige organisasjon som sto under Nebukadnesar, en organisasjon som allerede var til, og som i hvert fall stort sett hadde trådt i virksomhet. Da måtte brystet og armene av sølv nedenfor hodet av gull symbolisere den delen av regjeringsorganisasjonen som sto umiddelbart under Nebukadnesar selv; buken og lendene av kobber måtte symbolisere den delen av regjeringsorganisasjonen som sto under den delen sølvet symboliserte, og som ikke hadde direkte forbindelse med regjeringens hode, Nebukadnesar, og bena av jern og føttene som var dels av jern og dels av lere, måtte symbolisere den laveste delen eller de laveste avdelingene i regjeringsorganisasjonen som var fjernest fra regjeringens overhode. Men hva ville egentlig dette innebære?
16. Hvordan ville imidlertid dette sette Daniel og hans tre venner i forbindelse med billedstøtten og hvilken del av en usynlig organisasjon ville de da ha vært synlige representanter for?
16 Det ville innebære at det var Daniel og hans tre venner, muligens sammen med noen andre babyloniske embetsmenn, som ble symbolisert ved brystet og armene av sølv. Hvordan det? Jo, for straks etterat Daniel hadde gitt den rette uttydning av drømmen, «gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han ga ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn. Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv ble ved kongens hoff». (Dan. 2: 48, 49) Følgelig ble Daniel og hans tre jødiske venner symbolisert ved brystet og armene av sølv på den billedstøtten som skulle komme til å bli tilintetgjort. De var da i virkeligheten også synlige representanter for den øverste avdelingen, delen av sølv, i den mektige organisasjonen under den usynlige hersker som Nebukadnesar, hodet av gull, var et bilde på. Men dette kunne ikke være den rette forståelse eller uttydning av hva denne billedstøtten av forskjellige metaller sto for, for Daniel og hans tre venner var ingen del av en organisasjon som er dømt til å bli ødelagt på samme måte som billedstøtten i drømmen.
(Fortsettes)
[Fotnote]
a Dette er et av de 134 steder hvor de jødiske avskrivere eller soferim sier at de forandret den opprinnelige hebraiske tekst, slik at det ble stående Adonaj («Herren») i stedet for Jehova eller Jahve.