Hva dens «rette tilstand» betyr for oss i dag

 1. Hvilken konflikt begynte i 1914, og hvorfor var dette ikke overraskende for innvigde, døpte bibelstudenter?

I ÅRET 1914 e. Kr. begynte det hellige lunarår i Jerusalem den 1. nisan, som svarer til 27./28. mars fra solnedgang til solnedgang. Om sommeren det året brøt den første verdenskrig ut. Dette var ikke noe som kom fullstendig uventet for dem som studerte Bibelen, og som hadde skilt seg ut fra kristenheten, hvor den første verdenskrig begynte. Hvorfor ikke? Fordi disse innvigde, døpte bibelstudenter i årtier hadde framholdt at «hedningenes tid», som Jesus Kristus hadde talt om i sin profeti angående «verdens ende», ville utløpe om høsten i året 1914. (Luk. 21: 24; Matt. 24: 3) Hedningenes tid hadde begynt omkring midten av lunarmåneden tisjri i år 607 f. Kr., og ettersom denne tidsperioden skulle være på 2520 år, ville den ende i 1914, omkring den 15. tisjri, som svarer til 4./5. oktober. På det tidspunkt var det britiske verdensrike og andre riker i kristenheten blitt trukket inn i krigen. Det andre medlem av den angloamerikanske verdensmakt kom med i krigen våren 1917.

 2. a) Hvilken internasjonal ordning trådte i kraft ved ratifiseringen av fredstraktaten i 1919? b) Hva skjedde med den offentlige tilbedelse av Jehova i hans ’helligdom’ under den første verdenskrig, og hva ble gjort med dette i 1919?

² Om høsten i 1918 gikk den angloamerikanske verdensmakt og dens allierte seierrike ut av denne verdenskonflikten. I 1919 ble fredstraktaten undertegnet og ratifisert i Paris, og sammen med denne trådte også den del av traktaten som ble kalt Folkeforbundets pakt, i kraft. På det tidspunkt var det en levning av innvigde, døpte og åndsavlede kristne som tilba Jehova i hans ’helligdom’. Under den første verdenskrig var de blitt sterkt forfulgt og hindret i sin tilbedelse i kristenheten, deriblant i de områder som var underlagt den angloamerikanske verdensmakt, den sjuende verdensmakt som er omtalt i Bibelens profetier. Våren 1919 gjenopplivet Jehova Gud dem og gjorde slutt på deres nedbrutte åndelige tilstand og samlet dem sammen igjen, slik at de modig og åpenlyst kunne tilbe ham i hans helligdom. De begynte igjen å forkynne det gode budskap om Guds rike i samsvar med Matteus 24: 14.

 3. Hva hyllet levningen ikke i likhet med kristenheten Folkeforbundet som, og hva sa den i 1921 at Folkeforbundet var blitt profetisk framstilt som?

³ De forsto at de var ambassadører for Jehovas messianske rike, som var blitt opprettet i himmelen da hedningenes tid utløp i 1914. Denne levning av tilbedere i Jehovas helligdom sluttet seg derfor ikke til kristenheten da den hyllet Folkeforbundet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Sommeren 1919, før fredstraktaten og dens pakt om Folkeforbundet var blitt ratifisert i Paris av det nødvendige antall av de viktigste land, erklærte levningen at denne politiske erstatning for Guds rike ikke hadde Jehovas godkjennelse, og at organisasjonen ville slå feil. Med støtte i Bibelen gjorde bladet Vakttårnet frimodig sine lesere oppmerksom på dette. Den engelske utgaven av bladet påpekte på side 12 i nummeret for 1. januar 1921 (side 41 i nummeret for mars 1921 i den danske utgaven) under underoverskriften «Som profeten Daniel har talt om» at verdensorganisasjonen for fred og sikkerhet, Folkeforbundet, var «ødeleggelsens vederstyggelighet» som Jesus Kristus hadde talt om i Matteus 24: 15.

 4. a) Hvor og i hvilket år ble denne menneskelagde organisasjon for verdensfred og sikkerhet identifisert som en verdensmakt? b) Hvordan gikk det med den da den annen verdenskrig brøt ut, men hvordan har den fortsatt å virke?

⁴ Fra 25. til 31. mai i 1926 holdt den salvede levning et internasjonalt stevne i London. I det offentlige foredraget på dette stevnet ble den menneskelagde organisasjon for verdensfred og sikkerhet avslørt som det symbolske skarlagenrøde dyr med sju hoder og ti horn som blir omtalt i Åpenbaringen 17: 3—11. Som sådan var denne organisasjonen den åttende verdensmakt som er omtalt i Bibelens profetier.a Akkurat som profetien i Åpenbaringen hadde forutsagt, opphørte den internasjonale organisasjon i form av Folkeforbundet å virke da den annen verdenskrig brøt ut i 1939, men den ble gjenopplivet i 1945 i form av organisasjonen De forente nasjoner. Den åttende verdensmakt har således fortsatt å virke inntil nå.

 5. Hvilket utfordrende spørsmål ble stilt den salvede levning i 1926, og hvorfor var det ikke overmodig av levningen å anta et nytt navn i 1931?

⁵ Noen måneder før det historiske stevnet i London i 1926 begynte det største navn i universet, den store Teokrats navn, Jehova, å komme i forgrunnen. Dette ble understreket da Vagttaarnet i nummeret for 1. februar 1926 konfronterte sine lesere med spørsmålet «Hvem vil ære Jehova?», som utgjorde tittelen på hovedartikkelen i dette nummeret. Dette utfordrende spørsmål besvarte den salvede levning både i ord og i gjerning. I de årene som fulgte umiddelbart etter, fortsatte den å vise hvem det var den æret, ved å kunngjøre Jehovas navn og hans messianske rike over hele verden. Dette kunngjøringsarbeid viste tydelig at de virkelig var sanne vitner for Jehova. Er det i betraktning av dette da noen som med rette kan hevde at denne salvede levning var overmodig fordi den den 26. juli 1931, på det internasjonale stevne som ble holdt i Columbus i Ohio, antok navnet «Jehovas vitner»? Nei, det er det ikke! Ettersom disse salvede var tilbedere på jorden i Jehovas helligdom, var de «hans helligdoms bolig».

 6. Hvilken form for styre kom nå i forgrunnen, og hvem burde nå bringe sitt liv og menighetsorganisasjonen i overensstemmelse med dette styret?

⁶ Spørsmålet om et teokrati, det vil si et Guds styre, var det neste spørsmål som kom i forgrunnen under guddommelig ledelse og akkurat i rette tid. Det kunne ikke være tvil om at det var denne form for styre som skulle anvendes i den synlige organisasjon som besto av dem som tilba Jehova i hans helligdom. Der skulle han være Hersker og Gud. Alle som tilba ham i hans helligdom, burde bringe sitt liv og menighetsorganisasjonen i harmoni med teokratiet til den høyeste Gud, universets suverene Overherre.

 7. Hvorfor ble det nødvendig for den salvede levning og dens innvigde medarbeidere å treffe en avgjørelse angående teokratiet, og når fikk de den veiledning de trengte?

⁷ Etter hvert som de politiske, totalitære og diktatoriske styreformer spredte seg fra land til land og den politiske stat i sin nasjonalisme stilte seg selv opp som Gud for å bli tilbedt av sine undersåtter, ble det tydelig at levningen måtte treffe en avgjørelse angående teokratiet. Forholdene i verden gjorde det mer og mer nødvendig for den salvede levning og dens innvigde medarbeidere å si til de embetsmenn og dommere som motsto og undertrykte dem: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) Femten måneder før den annen verdenskrig brøt ut og en stor del av verden ble underlagt krigslover og Folkeforbundet sluttet å virke, ble det offisielt gitt instrukser angående teokratisk organisasjon.

 8. Hva ble offentliggjort i den engelske utgave av Vakttårnet for 1. juni og 15. juni 1938, og hva betydde den resolusjon som da ble foreslått vedtatt?

⁸ I The Watchtower for 1. juni 1938 (Vagttaarnet for 1. august 1938) sto første del av artikkelen «Organisasjon». Tilbederne i Jehovas helligdom leste med stor interesse følgende i første avsnitt: «Jehovas organisasjon er på ingen måte demokratisk. Jehova er den Høyeste, og hans regjering eller organisasjon er strengt teokratisk. Denne slutning er uimotsigelig.» I The Watchtower for 15. juni 1938 (Vagttaarnet for 15. august 1938) sto annen del av artikkelen «Organisasjon», og den inneholdt en resolusjon som ble forelagt Jehovas vitners menigheter. Det første avsnitt i denne resolusjonen hadde følgende ordlyd: «Vi, kretsen av Guds folk uttatt for hans navn i .......... anerkjenner at Guds herredømme er et rent teokrati, og at Kristus Jesus er i templet og har fullt oppsyn med og hele ledelsen av Jehovas synlige organisasjon så vel som den usynlige.» (Side 246 i den danske utgaven) Dette betydde at alle fungerende tjenere i alle menighetene skulle utnevnes teokratisk, det vil si ovenfra og nedover.

 9. a) Hvilket spørsmål ble Jehovas teokratisk organiserte folk stilt overfor da den annen verdenskrig brøt ut i 1939, og hvorfor? b) Når og hvor kom svaret, og hvilken virkning hadde det?

⁹ Da den annen verdenskrig brøt ut 1. september 1939, trass i at det fantes en slik organisasjon som Folkeforbundet, var Jehovas folk teokratisk organisert. Hvilken holdning skulle de på bakgrunn av sin teokratiske innstilling innta til den annen verdenskrig, som i likhet med den første brøt ut i kristenheten? Det var ikke mulig for dem å inngå kompromiss, slik de hadde gjort under den første verdenskrig. Nå var de ikke usikre og ubesluttsomme. Folkeforbundet var blitt tildelt dødsstøtet, men Jehovas himmelske, messianske rike var fortsatt til og regjerte. I betraktning av at Jehovas vitner uten opphold hadde fortsatt å forkynne om dette rike like til nå, kunne de ikke i denne nye konflikten ta parti for noen som helst av rikene i denne uteokratiske verden. Bare to måneder etter at Hitlers nazi-hærer hadde gått inn i Polen og dermed kastet menneskeheten ut i den annen verdenskrig, ga Jehovas salvede levning den krigførende verden klar beskjed. Hvordan? Ved i den engelske utgaven av Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike å offentliggjøre hovedartikkelen «Nøytralitet» i nummeret for 1. november 1939 (Vagttaarnet for 1. januar 1940). Her ble det tydelig vist hva teokratisk krigføring var på det gamle Israels tid, og det ble sagt at «’kristenheten’ er ikke teokratisk». Vi stiller oss nøytrale til de kriger som blir utkjempet i den.

10. Hva sier Daniel 8: 10—12 at det ’lille horn’ ville gjøre?

¹⁰ Hvordan ville nå det ’lille horn’, som hadde vokst seg «overmåte stort», den angloamerikanske verdensmakt, komme til å reagere overfor det teokratiske standpunkt som Jehovas salvede levning og dens lojale, innvigde medarbeidere inntok? I profetien i Daniel 8: 10—12 beskriver Daniel det ufeilbarlige syn han fikk av dette. Han sier: «Og det vokste like opp til himmelens hær og kastet noen av hæren — av stjernene — til jorden og trådde dem ned. Ja, like til hærens fyrste hevet det seg; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig ble omstyrtet. Og sammen med det stadige offer ble hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld [på grunn av overtredelse, NW]; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde framgang med alt det foretok seg.»

«Hans helligdoms bolig» blir omstyrtet

11, 12. a) Hva betydde det ’lille horns’ handlemåte hva Jehovas interesser angår? b) Hva forklarte engelen Gabriel angående dette?

¹¹ Det er lett å forstå at den handling som blir beskrevet her, betyr at noen trenger seg inn på det interesseområde som tilhører den høyeste Gud, Skaperen av «himmelens hær» og av «stjernene», og til og med tar bort det «stadige offer» som blir frambåret i tilbedelsen av ham. Det engelen Gabriel i all korthet sier angående dette, hjelper oss til å forstå profetien på rette måte:

¹² «Han [en konge med frekt åsyn] skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk [det folk som består av de hellige, NW]. Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal opphøye seg i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette seg opp; men uten menneskehånd skal han knuses.» — Dan. 8: 24, 25.

13. Hvordan handlet den sjuende verdensmakt mot Jehova under den annen verdenskrig, idet den til og med trådde ned «himmelens hær» og «stjernene»?

¹³ Under den annen verdenskrig forårsaket den sjuende verdensmakt som er omtalt i Bibelens historie, stor ødeleggelse, ja, den ødela mange mektige. Den respekterte ikke det sanne teokrati. Den ignorerte Guds messianske rike, idet den iverksatte sine krigslover og gikk til full mobilisering for derved å nå sitt mål i krigen og oppnå verdensherredømmet. Den satte seg således opp mot fyrstenes fyrste, Jehova, hele universets suverene «fyrste». Den angloamerikanske verdensmakt trådde ned «himmelens hær», det vil si, medlemmene av Jehovas salvede levning som tjente som underprester i hans åndelige ’helligdom’, idet den unnlot å respektere dem som ambassadører for Guds messianske rike. Også de som var som «stjerner» i Jehovas vitners menigheter, ble betraktet som ubetydelige, som mennesker som ikke kunne være lysbærere for sine menigheter. De ble ikke betraktet som åndelige «tilsynsmenn» som hadde rett til å bli fritatt for militærtjeneste, men som jordiske lekmenn som ikke var teokratisk utnevnt. (Åpb. 1: 20; 2: 1) Som følge av all krigspropagandaen, krigsfeberen og den voldsomme nasjonalismen ble «det folk som består av de hellige», forfulgt på det grusomste.

14. Hvordan ble Jehovas «helligdoms bolig» omstyrtet?

¹⁴ Ettersom disse representerte Jehovas «helligdoms bolig», ble denne bolig omstyrtet da de ble nedtrådd. Dette hadde innvirkning på deres åndelige offer til Jehova Gud.

15. Hvordan tok den sjuende verdensmakt bort det «stadige offer»?

¹⁵ I Jehovas helligdom i det gamle Israel ble det frambåret et ’stadig offer’ i forgården i form av et lam, som ble ofret til Gud hver aften og hver morgen. (2 Mos. 29: 38—42) Den åndelige levning som tilba Jehova i hans «helligdom», frambar også åndelige offer for ham, både morgen og aften, hver dag, til stadighet. Et av de mest fremtredende «offer» var den frukt av deres lepper som besto i offentlig å kunngjøre Jehovas navn og hans messianske rike, hans teokratiske regjering. Den sjuende verdensmakt tok bort dette åndelige «stadige offer» ved de forskjellige forholdsregler og restriksjoner den innførte under krigen, og også ved å forby Jehovas vitners virksomhet eller deres forkynnelse fra hus til hus. Jehovas vitner ble tvunget til å gå under jorden. Menn og kvinner ble fengslet fordi de holdt fast ved sin kristne nøytralitet.

16. Hvordan slo den sjuende verdensmakt hardt til over hele Det britiske samvelde og hindret frambæringen av det «stadige offer»?

¹⁶ Den historiske beretning viser tydelig i hvilken utstrekning ’kongen med det frekke åsyn’ ga sin vrede til kjenne. Han slo hardt til overfor Jehovas vitner verden over i den mørke tiden under den annen verdenskrig, særlig i de land som var knyttet til Det britiske samvelde. Den 4. juli 1940 ble Jehovas vitners virksomhet forbudt i Canada, som hørte med til Det britiske samvelde. Samme år ble den offentlige kunngjøring av Jehovas navn forbudt i New Zealand. Omtrent samtidig ble arbeidet forbudt i Gullkysten (Ghana). Fra da av ble det i sannhet lagt hindringer i veien for det «stadige offer», frukten av lepper. Arbeidet ble forbudt i Australia og på Fijiøyene i januar 1941. I Sør-Afrika, det sørligste land i Afrika, grep myndighetene offisielt inn overfor arbeidet i 1941. I nesten alle britiske besittelser i Afrika ble Jehovas vitners virksomhet forbudt, deriblant i Nigeria, hvor arbeidet ble forbudt den 17. juni 1941. I de britiske besittelser i Asia gikk myndighetene til lignende aksjoner. Arbeidet ble forbudt i Burma, på Ceylon og i India i 1941. I 1942 kom spørsmålet om nøytralitet i forgrunnen i Storbritannia. Når unge kristne vitner for Jehova ble utskrevet til militærtjeneste, nektet de å ta del i krigen. De britiske domstolene som behandlet disse sakene, dømte 1593 menn og kvinner og sendte de fleste av dem i fengsel. Av disse var det 334 kvinner som måtte sone fengselsstraffer. Dette betydde at mange aktive forkynnere ble hindret i å frambære lovprisningsoffer for Gud offentlig.

17. Hvordan hadde den katolske nazistisk-fascistiske krigsmaskin noen få år tidligere forsøkt å omstyrte «hans helligdoms bolig»?

¹⁷ Bare noen få år før dette hadde den katolske nazistisk-fascistiske krigsmaskin begynt å rulle henover Europa. Jehovas vitner ble utsatt for forbud og fengslinger, og det ene avdelingskontor etter det andre til Selskapet Vakttårnet ble tvunget til å stenge. Det ble gjort store anstrengelser for å omstyrte «hans helligdoms bolig».b

18. Hvilke prøvelser ble Jehovas vitner utsatt for i De forente stater i årene fra 1940 til 1943?

¹⁸ Selv om Jehovas vitners virksomhet ikke var offisielt forbudt i De forente stater, ble det gjort mange forsøk på å bringe vitnene til taushet. I alle de daværende 48 stater ble det satt i gang pøbelopptøyer mange steder. En av de ting som økte den bølgen av vold og hat som gjorde seg gjeldende da, var den kjennelse som De forente staters høyesterett avsa den 3. juni 1940, og hvor det med åtte stemmer mot én ble avgjort å innføre tvungen flagghilsning for landets borgere. Barn som nektet å hilse flagget på skolen, kunne bli utvist. Etter dette økte forfølgelsen av Jehovas vitner voldsomt. I en radiotale som ble sendt ut over alle landets radiostasjoner, sa riksadvokaten den 16. juni 1940: «Jehovas vitner er gjentatte ganger blitt overfalt og slått ned. De hadde ikke begått noen forbrytelse, men pøbelen anså det for bevist at de hadde, og lynsjet dem. Justisministeren har beordret iverksatt en øyeblikkelig undersøkelse av disse voldshandlingene.» Det var først da De forente staters høyesterett den 14. juni 1943 omstøtte sin tidligere kjennelse i flagghilsningssaken, at den voldsomme forfølgelsen av Jehovas vitner begynte å avta i De forente stater.c

19. Hvordan framgår det tydelig av antallet av Selskapets avdelingskontorer og økningen av Rikets forkynnere at frambæringen av det «stadige offer» var blitt hindret?

¹⁹ Det er også meget interessant å merke seg at i 1938, året før den annen verdenskrig brøt ut, hadde Selskapet Vakttårnet rundt omkring på jorden 39 avdelingskontorer, som førte tilsyn med Jehovas vitners arbeid. I 1942 var det om lag 106 000 Jehovas vitner som forkynte det gode budskap om Riket rundt omkring på jorden, men antallet av avdelingskontorer hadde da sunket til 25. På det tidspunkt ble det lagt stort press på Jehovas vitner, og deres virksomhet var forbudt de fleste steder på jorden. I løpet av de neste tre årene av historiens mest hensynsløse krig, økte forfølgelsen av Jehovas vitner ytterligere. Fordi arbeidet ble forbudt, ble flere og flere avdelingskontorer stengt, og i 1943 var det over hele verden bare 21 avdelingskontorer i virksomhet. Jehovas vitner fortsatte iherdig å utføre sitt gudgitte oppdrag med å forkynne det gode budskap, men fra 1942, da det var i alt 106 000 forkynnere, og til slutten av 1944 hadde de økt med bare omkring 4000. Frambæringen av det «stadige offer» var i sannhet blitt begrenset.

«For hvor lang tid?»

20. Hva var «den overtredelse som forårsaker ødeleggelse» som den sjuende verdensmakt gjorde seg skyldig i?

²⁰ I Daniel 8: 12 blir det sagt at den åndelige ’hær’ av tilbedere i Jehovas helligdom vil bli overgitt til ødeleggelse sammen med det «stadige offer» «på grunn av overtredelse» (NW). Uansett i hvilken grad Jehovas vitner kan ha gjort seg skyldig i «overtredelse» overfor Jehova, var det tydelig at det symbolske ’lille horn’, den sjuende verdensmakt, hadde gjort seg skyldig i «overtredelse». Det var uten tvil dette det ble siktet til i det spørsmålet som engelen stilte mens Daniel hørte det. Engelen spurte: «For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall [den overtredelse som forårsaker ødeleggelse, NW] — at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?» (Dan. 8: 13) Den sjuende verdensmakt gjorde seg i høy grad skyldig i en «overtredelse som forårsaker ødeleggelse» da den forårsaket at det «stadige offer» ble tatt bort, og deretter nedtrådde Jehovas teokratiske «helligdom», slik den blir representert ved hans salvede levning av underprester. Den ødela de jordiske interesser til Jehovas teokrati og tilbedelsen i templet. På en vanhellig måte gjorde den seg skyldig i «overtredelse» i forbindelse med ting som var hellige for Jehova Gud.

21. Hva er uttrykket «den overtredelse som forårsaker ødeleggelse» også knyttet til i forbindelse med noe annet som den sjuende verdensmakt gjorde seg skyldig i?

²¹ Uttrykket «den overtredelse som forårsaker ødeleggelse» ser dessuten ut til å ha forbindelse med noe annet som den sjuende verdensmakt gjorde seg skyldig i. Hva var det? Det var det at den stilte opp noe som skulle være en erstatning for det «stadige offer», som den tok bort, nemlig «ødeleggelsens vederstyggelighet» eller «den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse» (NW). (Matt. 24: 15; Dan. 11: 31) Som tidligere nevnt ble denne «ødeleggelsens vederstyggelighet» identifisert i 1921 som den internasjonale organisasjon for verdensfred, som fra 1919 til 1939 var Folkeforbundet. Dette forbundet ble stilt opp i opposisjon til frambæringen av det «stadige offer» i Jehovas «helligdom» og tilbedt verden over som et «bilde» av det politiske «dyret». — Åpb. 13: 1—15.

22. Når og hvorfor forsvant den åttende verdensmakt ned i avgrunnen?

²² Som forutsagt i Åpenbaringen 17: 7, 8 forsvant dette «dyrets bilde», den åttende verdensmakt, ned i uvirksomhetens avgrunn da den annen verdenskrig brøt ut. Dets største beskytter og talsmann, det britiske imperium, var ikke i stand til å holde det i live da det ble stilt overfor militær aggresjon fra nazistiske og fascistiske elementer, som var støttet av Katolsk aksjon.

23. Hvilken begivenhet som fant sted i januar 1942, etter at Amerikas forente stater var blitt tvunget inn i den annen verdenskrig, viste at det avguderiske «bilde» ikke var blitt avskrevet?

²³ Dette avguderiske «bilde», som var gjenstand for internasjonal tilbedelse, ble imidlertid ikke avskrevet av dem som satte seg opp mot fyrstenes fyrste, Jehova, den store Teokrat. Søndag den 7. desember 1941 ble det amerikanske medlem av den sjuende verdensmakt tvunget inn i den annen verdenskrig sammen med det britiske medlem av den angloamerikanske verdensmakt. Legg nå merke til hva som skjedde med disse avguderiske tilbederne av en menneskelaget organisasjon for verdensfred og sikkerhet. De såkalte Akse-makter, nazistene, fascistene og de orientalske imperialister, gikk fortsatt aggressivt framover da en viktig begivenhet fant sted fredag den 2. januar 1942. Hvilken begivenhet var det? Ifølge en kronologisk oversikt over begivenheter i 1942 som ble offentliggjort i The Americana Annual, «forpliktet alle de 26 nasjoner som var i krig med Akse-maktene, i en ’erklæring av De forente nasjoner’, som ble undertegnet i Washington, seg til ikke å inngå en separat våpenhvile eller fredsavtale og til fullt ut å anvende sine militære eller økonomiske ressurser mot fienden». — Americana Annual for 1943, side 737.d

24. Hva så det ut til at den åttende verdensmakt hadde planer om, og hvordan gjorde Jehova sitt folk oppmerksom på dette den 20. september 1942?

²⁴ Det så ut til at den åttende verdensmakt begynte å røre på seg nede i avgrunnen og hadde planer om å komme opp av den igjen for å bli tilbedt av hele verden. Ved hjelp av sin hellige ånd og gjennom sitt profetiske Ord gjorde Jehova Gud sitt folk oppmerksom på denne kjensgjerning. Søndag den 20. september 1942, på den siste dagen av «Den nye verdens teokratiske stevne» i Cleveland i Ohio i USA holdt presidenten for Selskapet Vakttårnet det offentlige foredraget «Freden — blir den varig?» Dette foredraget ble overført til 51 andre byer i De forente stater via telefon og radio og dessuten holdt ved stevner som ble avviklet samtidig i Nord- og Sør-Amerika, i Europa og Afrika og på Hawaii. I foredraget ble det henvist til Åpenbaringen 17: 7, 8, og det ble vist at den annen verdenskrig ville ende og bli etterfulgt av en fredstid da det skarlagenrøde dyret, den internasjonale organisasjon for fred og sikkerhet, skulle komme opp av avgrunnen. Denne «ødeleggelsens vederstyggelighet» skulle deretter få virke inntil den ble ødelagt av Jehova Gud ved hans regjerende Konge, Jesus Kristus. — Åpb. 17: 12—14.e

25. Hvilken verdensmakt var det som derved gjorde seg skyldig i en «overtredelse», og hvem satte den seg således opp mot?

²⁵ Det kan derfor ikke benektes at det ’lille horn’, den angloamerikanske verdensmakt, gjorde seg skyldig i «overtredelse» da det arbeidet for å få gjenopprettet det avguderiske ’bildet’ av det politiske «dyret», for at det skulle bli tilbedt av alle mennesker etter den annen verdenskrig. På denne måten brukte det sin klokskap, og ’hans svikefulle ferd lyktes for ham’. Dette gjorde det samtidig med at det hindret frambæringen av det «stadige offer» og trådde ned Jehovas «helligdom». Dette var i sannhet en «overtredelse». Det var ensbetydende med å sette seg opp mot fyrstenes fyrste, Jehova, hvis tilbedere i hans «helligdom» ble motarbeidet, undertrykt og forfulgt. ’Kongen med det frekke åsyn’ benyttet seg av alle dem som var fylt av en falsk trygghetsfølelse, og fortsatte å ’kaste sannheten til jorden’, særlig sannheten angående Guds teokratiske regjering ved Jesus Kristus. — Dan. 8: 12, 25.

«To tusen og tre hundre aftener og morgener»

26. Hvilket spørsmål ble stilt angående det «stadige offer» og ’overtredelsen’, og hva svarte engelen?

²⁶ La oss nå gå tilbake til det spørsmålet som Daniel hørte engelen stille: «For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall [den overtredelse som forårsaker ødeleggelse, NW] — at både helligdom og hær [av tempeltjenere] overgis til nedtredelse?» Til dette svarte engelen: «To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen [bli brakt i sin rette tilstand, NW].» — Dan. 8: 13, 14.

27. Når kan de 2300 aftener og morgener tidligst ha begynt, og hvorfor? Når var dette ifølge den jødiske kalender?

²⁷ Når begynte disse 2300 aftener og morgener? Når vi vet det, kan vi finne ut når de ender, og derved få vite når Jehovas «helligdom» ’kommer til sin rett igjen’ eller ’blir brakt i sin rette tilstand’.f Ettersom Jehovas «helligdom» blir gjenopprettet til den tilstand den burde være i, må vi regne dagene fra det tidspunkt da den tidligere var i den «rette tilstand» sett fra Jehovas synspunkt. Dette kan tidligst ha vært den 1. juni 1938, da The Watchtower (Vagttaarnet for 1. august 1938), det offisielle organet til Jehovas salvede levning av underprester som tjener i hans helligdom, offentliggjorde første del av artikkelen «Organisasjon», som inneholdt en mer detaljert redegjørelse for de teokratiske krav den måtte oppfylle. Når vi foretar utregningen i samsvar med den jødiske kalender, som ble brukt på den tid Daniel hadde sitt syn, det vil si flere hundre år før den julianske kalender og den gregorianske kalender ble innført, faller den 1. juni 1938 på den annen dag i lunarmåneden sivan 1938. Den 15. juni 1938, det vil si 14 dager senere, da The Watchtower (Vagttaarnet for 15. august 1938) offentliggjorde annen del av artikkelen «Organisasjon» sammen med en resolusjon, faller derfor på den 16. sivan 1938. Og nå kommer vi til spørsmålet:

28, 29. a) Når endte de 2300 dager? b) Hvilke viktige begivenheter inntraff da i forbindelse med den åttende verdensmakt?

²⁸ Når endte de 2300 dager hvis vi således regner fra den kritiske perioden da Jehovas vitners menigheter ble mer teokratisk organisert?

²⁹ Husk at dette er en profetisk periode. Det må derfor også regnes med et profetisk år på 360 dager. (Åpb. 11: 2, 3; 12: 6, 14) De 2300 dager blir derfor seks lunarår, fire lunarmåneder og 20 dager. Hvis en regner denne perioden fra den 2. sivan (1. juni) 1938, utløper den den 21. tisjri (8. oktober) 1944. Hvis en regner fra den 16. sivan (15. juni) 1938, utløper den den 5. hesjvan (22. oktober) 1944.g Akkurat på dette tidspunkt utviklet begivenhetene i verden seg i retning av å bringe den åttende verdensmakt ut av avgrunnen kort etter den annen verdenskrig, denne gang i form av De forente nasjoner, verdensorganisasjonen for fred og sikkerhet. I sin kronologiske oversikt for 1944 sier The Americana Annual angående visse bemerkelsesverdige begivenheter som fant sted på følgende datoer:

Den 9. oktober — De forente stater, Storbritannia, Sovjetunionen og China kunngjør den avgjørelse de traff ved Dumbarton Oaks-konferansen, om å anbefale opprettelsen av en internasjonal organisasjon for sikkerhet, som skal kalles «De forente nasjoner», og som skal bemyndiges «til å treffe tiltak ved hjelp av militære styrker i luften, til vanns og til lands som måtte være nødvendige for å bevare eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet». Den 23. oktober — Fungerende utenriksminister Edward R. Stettinius jr. kunngjør den offisielle amerikanske anerkjennelse av den franske provisoriske regjering og hevet derved Frankrike opp til en høy stilling blant De forente nasjoner og banet veien for en rask gjenoppbygning: regjeringene for Sovjetunionen, Storbritannia og Canada kom med lignende kunngjøringer. — The Americana Annual for 1945, side 730.

30. I hvilken retning utviklet begivenhetene seg omtrent samtidig på det teokratiske område? Hva fant sted i Buffalo i staten New York i august?

³⁰ På dette tidspunkt hadde den annen verdenskrig avgjort vendt seg til fordel for de allierte. Allierte styrker hadde allerede trengt inn i Hitler-Tyskland. Men hva skjedde i 1944 på det teokratiske område, blant Jehovas tilbedere i hans «helligdom»? Der utviklet begivenhetene seg i retning av en bemerkelsesverdig tilstand som skulle inntreffe ved utløpet av de 2300 dager. Dette året var det 30. år etter Guds messianske rikes fødsel i himmelen, en begivenhet som hadde funnet sted da hedningenes tid utløp i 1914. Fra 9. til 13. august 1944 ble «Forente forkynneres teokratiske stevne» holdt i Buffalo i staten New York, og 16 andre amerikanske byer sto via telefonnettet i forbindelse med dette stevnet. Den 12. august holdt presidenten for Selskapet Vakttårnet et foredrag som het: «Dette evangelium skal bli forkynt», og etter dette foredraget ble en bok på 384 sider med tittelen «Riket er kommet nær» frigitt. To dager tidligere var det blitt frigitt en annen publikasjon. Det var bibeloversettelsen American Standard Version, som gjengir Guds navn, Jehova, og den var blitt trykt på Selskapets egne presser.

31, 32. a) Hva skjedde de to første dagene på det tre dager lange stevnet som ble holdt i Pittsburgh i Pennsylvania i 1944? b) Hvorfor var den siste dagen av dette stevnet, 2. oktober, av stor betydning for den teokratiske organisasjon?

³¹ Fra 30. september til 2. oktober 1944 ble det holdt et spesielt stevne i Pittsburgh i Pennsylvania, hvor de innregistrerte kontorer til Watch Tower Bible & Tract Society ligger. Den første dagen holdt Selskapets president et foredrag med tittelen «Den teokratiske ordning i våre dager» for en forsamling på 5000 mennesker. Neste dag ble det offentlige foredraget «Én verden, én regjering» holdt. Selskapets årsmøte ble utsatt fra denne dagen til den neste, mandag den 2. oktober. Dette møtet, som begynte klokken ti om formiddagen, var et betydningsfullt møte. Hvordan det?

³² Etter at de andelshavere som var til stede, hadde valgt Selskapets direktører og ledere, ble oppmerksomheten henledet på seks endringer i vedtektene til Selskapet Vakttårnet, som var blitt innregistrert i Pennsylvania 60 år tidligere, nemlig i 1884. Disse endringene gjaldt artiklene 2, 3, 5, 7, 8 og 10. Den første endringen som ble forelagt i form av en resolusjon og vedtatt, var et forslag om å utvide bestemmelsen om hva som var Selskapets formål, slik at en på rette måte kunne få utført det store, verdensomfattende arbeid som skulle utføres. Denne endringen førte også til at Guds navn, Jehova, ble tatt med i vedtektene. Endring nummer tre gjorde slutt på den bestemmelsen i de opprinnelige vedtekter som gikk ut på at de enkeltes medlemskap i Selskapet var basert på deres pengebidrag til Selskapet. Fra nå av skulle antallet av medlemmer begrenses til 500, og alle disse skulle velges på grunnlag av sin aktive tjeneste for Jehova. Som The Watchtower for 1. november 1944 sa i en rapport fra dette møtet: «Denne endringen vil føre til at vedtektene blir brakt så nær i samsvar med den teokratiske ordning som landets lov tillater.» Alle seks endringer ble vedtatt.

33. Når ble disse endringene en del av Selskapets vedtekter, og som hvis redskap har Selskapet siden da tjent?

³³ Det var nødvendig å få alle disse endringene juridisk godkjent. Det følgende år (1945) ble endringene registrert på rette måte og ble således en del av vedtektene. Med disse endrede vedtekter har Selskapet Vakttårnet siden da tjent som et lovlig innregistrert redskap for den salvede levning, som tilber Jehova i hans «helligdom».

34. a) Hvilke betimelige opplysninger ble deretter offentliggjort i Vakttårnet? b) Hva ble sagt om «president» og «det styrende organ»?

³⁴ Selv om den salvede levning ikke den gang var klar over hvor betimelig det var, ble det akkurat da offentliggjort en hovedartikkel i The Watchtower for 15. oktober for 1944 (Vagttaarnet for 15. august 1945) som het «Organisert for det avsluttende arbeid». Rett etter dette, i nummeret for 1. november (Vagttaarnet for 1. september 1945) kom hovedartikkelen «Den teokratiske organisasjon i virksomhet». Under passende underoverskrifter behandlet denne artikkelen slike emner som «President», «Diákonos, tjener», «Kvalifikasjoner», «Det styrende organ» og «Teokratisk framgangsmåte». Med uttrykket «president» ble det ikke her siktet til presidenten for Selskapet Vakttårnet, men som det ble sagt i avsnitt 12: «De eldste i menighetene, som også var åndelige tilsynsmenn, presiderte ved disiplenes møter. Enhver eldste som fungerte som ordstyrer ved et møte, var således den presiderende eller president for den tilstedeværende forsamling.» Under underoverskriften «Det styrende organ», avsnittene 33, 34, sies det: «I det første århundre var det især apostlene sammen med eldsterådet, som de knyttet til seg i Jerusalem, som utgjorde det synlige styrende organ i Jehovas teokratiske organisasjon på jorden. . . . Dette styrende organ besto ikke av fullkomne mennesker.»

35. Hva ble det sagt i artikkelen «Den teokratiske ordning i våre dager» angående «det styrende organ»?

³⁵ I den etterfølgende artikkel «Den teokratiske ordning i våre dager», som sto i samme nummer av The Watchtower, ble det i avsnitt tre sagt: «Det synlige styrende organ i den teokratiske organisasjon er og må være utnevnt bare av Jehova Gud, den suverene Hersker, og Kristus Jesus, hodet for hans kirke. Dets formål er å gi veiledning og åndelig mat til hele Guds folk. Hele den teokratiske organisasjon og de som er knyttet til den, handler forent over hele jorden, idet de handler i harmoni med det styrende organ.»

«Sannhet»

36. Hva viser hele denne sammenstilling av betydningsfulle begivenheter i den kritiske perioden, slik det blir vist i oversikten på foregående side?

³⁶ Hva viser så hele denne sammenstilling av betydningsfulle begivenheter i den kritiske perioden? Den viser tydeligvis at Jehovas «helligdom» ble «brakt i sin rette tilstand» til fastsatt tid, nemlig ved slutten av de 2300 aftener og morgener, det vil si om høsten (8.—22. oktober) i året 1944. Det er som engelen sa til Daniel: «Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet.» (Dan. 8: 26) Teokratiet, som tilhører universets Gud, Jehova, var blitt opphøyd. Det er først og fremst i Jehovas «helligdom» at hans teokrati med rette bør være framherskende. Og det har det også vært, særlig siden høsten 1944.

37. I hvilken henseende ble den salvede levning av åndelige underprester i Jehovas helligdom stilt på prøve under den annen verdenskrig, men hva lyktes det dem å gjøre?

³⁷ Under den annen verdenskrig ble «hans helligdoms bolig», slik den var representert ved levningen av Jehovas «hellige», omstyrtet. Fra og med juni 1938 ble denne salvede levning av åndelige underprester stilt på en hard prøve hva deres teokratiske innstilling og organisasjon angår. Alt det det lyktes den angloamerikanske verdensmakt og dens allierte å gjøre for å ta bort det «stadige offer», den offentlige tilbedelse av Jehova og tjenesten for ham, gjorde det svært vanskelig for de teokratiske «hellige» å fortsette å adlyde Gud som hersker mer enn mennesker. Men trass i disse vanskelighetene lyktes det dem å opprettholde teokratiet i hans helligdom.

38. a) Lot levningen av «de hellige» seg bedra av de politiske skritt som ble tatt av den sjuende verdensmakt under den annen verdenskrig? b) Hva viste de trass i at det etter oktober 1944 gikk enda ti måneder før verdenskrigen og dens prøvelser tok slutt?

³⁸ Levningen av «de hellige» lot seg ikke bedra eller forlede til å vende seg bort fra sin teokratiske tilbedelse av Jehova i hans helligdom av den «overtredelse som forårsaker ødeleggelse». De lot seg ikke bedra av de tiltak som den angloamerikanske verdensmakt traff allerede under den annen verdenskrig, for å hjelpe «ødeleggelsens vederstyggelighet» opp av avgrunnen. Ved utløpet av de 2300 dager med harde prøver viste de at de mer enn noen gang holdt fast ved Jehovas teokratiske regjering ved Kristus. Det er nok så at det etter oktober 1944 gikk enda omkring ti måneder før den annen verdenskrig og det press som den medførte, tok slutt. Men da de 2300 dager endte, hadde de tatt et organisert standpunkt for Guds styre i hans helligdom, og et slikt teokratisk styre har de holdt urokkelig fast ved like til denne dag. Dette er noe historien viser.h

39. Var den salvede levning alene om å bestrebe seg på å bringe Jehovas «helligdom» i sin rette tilstand i de 2300 dager, og hvilket syn fikk apostelen Johannes se hva dette angår?

³⁹ I den vanskelige perioden på 2300 dager var den salvede levning av Jehovas vitner ikke alene om å bestrebe seg på å bringe Jehovas «helligdom» i sin rette tilstand under guddommelig ledelse. I Jehovas åndelige «helligdom» hadde de lojale medarbeidere, som støttet dem. Hvem var det? Apostelen Johannes fikk på forhånd et syn av dem og sa: «Se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.» (Åpb. 7: 9—15) Disse innvigde, døpte etterfølgere av Lammet, Jesus Kristus, er like teokratiske som den salvede levning av Jehovas «hellige».

40. Hva vil skje med den sjuende verdensmakt og dens venner og fiender ved avslutningen på «den for enden fastsatte tid», og hvordan vil det gå med Jehovas teokrati og hans teokratiske organisasjon på jorden?

⁴⁰ Om kort tid, ved avslutningen på «den for enden fastsatte tid», vil den profetiske «konge med frekt åsyn», den sjuende verdensmakt, bli ’knust’ i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» sammen med alle sine politiske venner og fiender. Denne ødeleggelsen vil bli utført «uten menneskehånd», det vil si ikke en eneste av Jehovas kristne vitner vil løfte sin hånd for å gjøre dette. (Åpb. 16: 14, 16; Dan. 8: 19) Men Jehovas teokrati, som de trofaste tilbedere i hans «helligdom» har holdt urokkelig fast ved, vil seire og fortsatt være til. Hans synlige, teokratiske organisasjon på jorden vil fortsette å være framherskende overalt på jorden og vil for alltid forene alle lydige mennesker i tilbedelsen av og tjenesten for den eneste Teokrat, Jehova.

[Fotnoter]

[Ramme på side 163]

(Se den trykte publikasjonen)

BEGIVENHETER SOM AVMERKER BEGYNNELSEN OG AVSLUTNINGEN PÅ DE 2300 DAGER

DATO

1. juni 1938

TEOKRATISKE

«Organisasjon», første del, offentliggjøres i «The Watchtower»

DATO

15. juni 1938

TEOKRATISKE

«Organisasjon», annen del, med resolusjon offentliggjøres i «The Watchtower»

DATO

2. oktober 1944

TEOKRATISKE

Resolusjoner angående endringer i Selskapets vedtekter blir vedtatt ved Watch Tower Bible & Tract Society’s årsmøte i Pittsburgh i Pennsylvania, for å bringe vedtektene mer i samsvar med det avsluttende arbeid og med den teokratiske ordning

DATO

8. oktober 1944

TEOKRATISKE

Avslutningen på de 2300 dager regnet fra 1. juni 1938

DATO

9. oktober 1944

VERDSLIGE

De forente stater, Storbritannia, Sovjetunionen og China kunngjør avgjørelse om å anbefale opprettelsen av «De forente nasjoner».

DATO

15. oktober 1944

TEOKRATISKE

«Organisert for det avsluttende arbeid» offentliggjøres i «The Watchtower»

DATO

22. oktober 1944

TEOKRATISKE

Avslutningen på de 2300 dager regnet fra 15. juni 1938

DATO

23. oktober 1944

VERDSLIGE

Kunngjøring om amerikansk anerkjennelse av den franske provisoriske regjering for å heve Frankrike opp til en høy stilling blant De forente nasjoner; Sovjetunionen, Storbritannia og Canada kommer med lignende kunngjøringer

DATO

1. november 1944

TEOKRATISKE

Artiklene «Den teokratiske organisasjon i virksomhet» og «Den teokratiske ordning i våre dager» offentliggjøres i «The Watchtower»