Det eneste håp om et rettferdig styre
«Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne.» — Daniel 2: 44.
HISTORIEN viser at mange av fortidens herskere ble betraktet som guder. Ja, selv i vårt eget århundre ble både Stalin og keiser Hirohito betraktet som det. Men ingen av disse såkalte gudene nådde opp til det bibelske krav til guddommelighet. De hadde ikke evnen til å forutsi framtiden. Jehova utfordrer alle falske guder på denne måten: «La oss få høre hva som skal komme, så vi kan vite hva utgangen blir! Kunngjør det som engang skal hende, så vi kan skjønne at dere er guder!» (Jesaja 41: 22, 23) Ingen menneskelige herskere har noen gang vært i stand til å forutsi framtiden, ikke engang deres eget herredømmes framtid. De har alltid kommet med fagre forutsigelser om hva de skal gjøre i sitt embete, men de har så ofte vist seg å være falske profeter at folk nå ikke tror noe særlig på det de sier.
Den første verdenskrig ble utkjempet ’for å trygge verden for demokratiet’. Det skjedde ikke. Folkeforbundet skulle være ’det politiske uttrykk for Guds rike på jorden’. Det ble det ikke. Den annen verdenskrig skulle befri verden for diktatorer. De finnes fremdeles i hopetall. De forente nasjoner skulle forene nasjonene i et fredelig samarbeid. De er i stedet splittet i en østblokk og en vestblokk, og nasjonene i den tredje verden er som bønder på sjakkbrettet mens kalde og varme kriger fortsetter å rase. Verdens herskere snakker om håp, men stort sett skaper de håpløshet. Deres forutsigelser om at tidene skal bedre seg, blir ikke oppfylt. Som det var i oldtiden, er det også i dag: «Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: ’Fred, fred!’ — og så er det ingen fred.» (Jeremia 6: 14) Det er ikke rart at folk ikke lenger tror på politikernes løfter!
Jehova — en Gud som kjenner framtiden
Jehova Gud vet imidlertid hva det å regjere innebærer, og hans forutsigelser om menneskelige styreformer blir alltid oppfylt. Om lag 150 år før Nebukadnesar ødela landbyen Tyrus, forutsa Guds profet Jesaja at den skulle bli ødelagt. Hans profet Nahum forutsa Ninives fall, og byen falt og det på nøyaktig den måte Jehova hadde beskrevet. (Jesaja 23: 1—13; Nahum 1: 8; 2: 6, 8; 3: 13) Mange år før Juda falt for Babylon, ble dette forutsagt av Jeremia, og han forutsa også den gjenopprettelse jødene skulle få erfare etter en 70-årig periode da landet lå øde. Men Jesaja forutsa de samme hendelsene over 100 år før Jeremia, og han oppgav til og med navnet på herskeren som skulle styrte Babylon og løslate jødene fra fangenskapet. — Jeremia 29: 10; 51: 30, 37; Jesaja 13: 17—22; 44: 26—28; 45: 1, 2.
Jehovas evne til å forutsi hvordan det skal gå med menneskelige regjeringer, er enda mer forbausende når han i et syn åpenbarer verdensmaktenes oppkomst og fall for Daniel. I Daniels åttende kapittel ser profeten en vær med to horn som har overlegen makt, inntil en geitebukk med et stort horn mellom øynene kommer fra vest, stanger den ned og brekker de to hornene på den. Men så snart geitebukken har fått makten, blir det store hornet brukket av, og fire mindre horn vokser opp i dets sted. (Versene 3—8) Vi behøver ikke være i tvil om hvordan alt dette skal fortolkes.
«Væren du så, den som hadde to horn,» forklarer beretningen, «er kongene av Media og Persia. Den raggete bukken er kongen av Javan [Hellas]. Det store hornet den hadde i skallen, er den første kongen. Når dette hornet ble brukket av; og det vokste opp fire andre isteden, betyr det at det skal oppstå fire kongeriker av hans folk, men de skal ikke ha samme kraft som han.» — Versene 20—22.
Noen år etter at Daniel var blitt brukt til å forutsi disse mektige begivenheter, kom dobbeltriket Medo-Persia, styrtet Babylon og ble den fjerde verdensmakt. Over 200 år etter at Daniel hadde skrevet ned denne profetien, kom Alexander den store til makten og styrtet Medo-Persia. Etter Alexanders død — da geitebukkens store horn ble brukket av — ble den femte verdensmakt, Hellas, delt i fire deler. Hver del ble styrt av en av Alexanders fire generaler — de fire mindre horn som erstattet det store, men som aldri fikk samme kraft som det.
Daniels sjuende kapittel viser også i et syn hvordan en rekke dyr fremstiller Babylons, Medo-Persias, Hellas’ og Romerrikets oppkomst og fall. I det andre kapittel fortelles det om en drøm som Nebukadnesar hadde, hvor et stort metallbilde i menneskeskikkelse fremstiller verdensmaktenes oppkomst og fall fram til vår tid, og så vises det hvordan dette veldige bildet skal ødelegges:
En stein ble «revet løs, men ikke av menneskehender, og den traff føttene som var av jern og leire, og knuste dem. Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte det bort, så det ikke fantes spor igjen. Men steinen som hadde truffet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden». — Daniel 2: 34, 35.
Den steinen som blir til et fjell og fyller hele jorden, er Kristi rike, som erstatter alle menneskelige regjeringer, slik Daniel 2: 44, 45 åpenbarer det: «Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet.»
Daniels sjuende kapittel forteller også om rekken av menneskelige herredømmer og avslutter presentasjonen av disse rikene med at de blir erstattet av Kristi rike: «Med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager [Jehova Gud] og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.» — Daniel 7: 13, 14.
Seks tusen år med fiasko er nok!
Jehova Gud har tålmodig gitt menneskene tusener av år til å prøve om og om igjen alle de styreformer som de kunne tenke ut. Ikke én av dem har gitt varige velsignelser til sine undersåtter. Undersåttene er i stedet blitt utsultet, utarmet, undertrykt, har falt som offer for religiøse, rasemessige, nasjonale og økonomiske fordommer, er blitt strengt skattlagt til støtte for korrupte regjeringer og er blitt lemlestet og rammet av sykdom og død i meningsløse kriger som i hundrevis av år er blitt ført av griske og maktsyke herskere. Ikke noe ærlig menneske kan påstå at mennesker kunne ha opprettet en rettferdig regjering om de bare hadde fått mer tid på seg. Gang på gang er det blitt demonstrert at «vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». (Jeremia 10: 23) Gang på gang er det også blitt bevist at ingen menneskelige herskere har vært guder som var i stand til å forutsi framtiden. De kunne ikke engang forutsi hvordan det ville gå med de regjeringer de selv kontrollerte.
I skarp kontrast til dette har Jehova vist seg å være den Gud som kjenner framtiden, innbefattet de menneskelige regjeringers framtid. Han har også viten om en rettferdig regjering, og gjennom sitt Ord, Bibelen, har han fortalt menneskene om denne regjering under hans utnevnte konge, Kristus Jesus. Mens menneskers styre har vært en forbannelse for menneskeheten, skal Kristi rike bringe slike velsignelser som helse, lykke og endeløst liv på en paradisisk jord. — Se også Lukas 23: 42, 43, NW; Åpenbaringen 11: 15.
Alle ærlige mennesker som elsker det som rett er, bør nå anerkjenne Kristus Jesus som sin gjenløser og konge. Anerkjenn at det ikke er «frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved». — Apostlenes gjerninger 4: 12; Matteus 12: 21.