Å ha kunnskap om tiden — en hjelp for de sanne tilbedere
1. Hvorfor er det til stor hjelp for oss å holde øye med tiden?
I DET daglige liv må vi stadig passe tiden. Er det tid til å stå opp, til å gå på arbeidet, til å spise, til å gjøre seg i stand til å gå på møte, til å legge seg? Gang på gang hver eneste dag må de fleste av oss holde øye med tiden, slik at vi kan utføre de forskjellige gjøremål til rett tid. Det er akkurat slik som Bibelen sier i Predikeren, kapittel 3, vers 1: «Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.» Hvis vi ikke holdt øye med tiden, ville vår tilværelse bli temmelig kaotisk. Vi ville lett komme til å kaste bort tid og ikke bruke nok tid til produktiv virksomhet, virksomhet som er nødvendig både for vårt fysiske og vårt åndelige ve og vel.
2. Hva har Jehova åpenbart, og hvordan er dette en hjelp for de kristne?
2 For de kristne kan det være en kilde til stor oppmuntring å få kunnskap om ting som har med tiden å gjøre, ettersom mange av Guds hensikter med jorden og menneskene har tilknytning til en tidsfaktor. I forbindelse med noen av de begivenheter som er forutsagt i Bibelen, har Jehova åpenbart hvor lang tid det skulle gå før begivenhetene skulle inntreffe, noe som har vært til hjelp for de sanne tilbedere. Jesus viste at en slik åpenbaring er noe som virker inspirerende på de sanne tilbedere, da han sa: «Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige.» — Matt. 11: 25.
Oppmuntring
3. Nevn et eksempel på hvor viktig det er å ha kjennskap til tidsfaktoren.
3 Ett eksempel på at det å ha kjennskap til tidsfaktoren i forbindelse med en profeti kan være til stor oppmuntring, har vi fra den tid da Juda og Jerusalem lå øde i 70 år. Fordi jødene hadde falt fra den sanne tilbedelse, ble de holdt i fangenskap av Babylon, den daværende verdensmakt. Under inspirasjon av Guds hellige ånd hadde profeten Jeremias forutsagt at fangenskapet skulle vare i 70 år. Med tanke på Juda og Jerusalem og noen folkeslag som bodde i de nærliggende land, profeterte Jeremias: «Hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.» (Jer. 25: 11) Gjennom Jeremias kom Jehova imidlertid ikke bare med en forutsigelse om at landet skulle legges øde, men også om at det skulle finne sted en gjenopprettelse etter at den fastsatte tidsperiode hadde utløpt: «For så sier [Jehova]: Når sytti år er gått til ende for Babel, vil jeg se til eder og oppfylle for eder mitt gode ord, at jeg vil føre eder tilbake til dette sted.» — Jer. 29: 10.
4, 5. Hvordan var det til oppmuntring for jødene å ha kjennskap til tidsfaktoren i dette tilfellet?
4 Folket kom i babylonisk fangenskap, slik Jehova hadde forutsagt. Juda land lå øde. Årene gikk. Da det hadde gått 68 år, inntok medernes og persernes hærer Babylon. De kom inn i byen gjennom portene, som babylonierne, som følte seg så trygge, hadde vært uforsiktige nok til å la stå åpne. Babylon ble omstyrtet så å si uten kamp. Jødene i byen ble således spart for den ødeleggelse som ville ha rammet dem under en lang beleiring. En av de jødene som hadde vært i babylonisk fangenskap hele denne tiden, var Daniel, en trofast tilbeder av Gud. Han ble nå underlagt den medo-persiske kongen som hersket over Babylon, mederen Darius. — Dan. 6: 1.
5 Daniel kjente Jeremias’ profeti. Han hadde også kunnskap om tiden og var i stand til å måle og beregne den på rette måte. Hva førte det til? I Daniels bok, kapittel 9, versene 1 og 2, leser vi: «I Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår — han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket — i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som [Jehova] hadde talt om til profeten Jeremias — at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.» Hvor oppmuntrende må det ikke ha vært for Daniel og de andre jødiske fangene å forstå at den tid da de skulle være i fangenskap, nesten var over, og at den tid da den forutsagte befrielse og gjenopprettelse skulle finne sted, var nær!
6, 7. Hvordan har det vært til hjelp for de sanne tilbedere å forstå hva «hedningenes tid» var?
6 Et annet eksempel på at det er til stor oppmuntring for de sanne tilbedere å forstå til hvilken tid Jehovas hensikter skal bli gjennomført, har å gjøre med den tidsperiode Jesus nevnte i forbindelse med «verdens ende». Jesus sa i Lukas, kapittel 21, vers 24: «Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.» Når Guds tjenere på jorden forsto hva denne «hedningenes tid» var, og kunne regne ut lengden av den, ville de kunne vite når Guds rike skulle opprettes i himmelen. Denne begivenheten ville inntreffe samtidig med at «hedningenes tid» utløp og «endens tid» begynte. — Dan. 11: 27, 40; Matt. 24: 3; 2 Tim. 3: 1.
7 Denne tidsperioden viste seg å være på 2520 år. Den begynte med Jerusalems fall i år 607 f. Kr. og utløp i 1914 e. Kr. Guds folk på jorden var i stand til å regne ut dette en tid på forhånd, selv om de ikke hadde helt klart for seg alle detaljene i forbindelse med det som skulle skje. Men fordi de forsto hvordan Jehova gjør bruk av tidsangivelser, kunne de også forstå at de «siste dager», som var forutsagt i Guds Ord, virkelig hadde begynt. Og det faktum at «endens tid» hadde begynt, betydde at Guds rike var blitt opprettet i himmelen med Kristus som Konge. Alt dette viste seg å være til stor oppmuntring for de sanne tilbedere i disse kritiske årene, særlig når de ble forfulgt. Og hvor oppmuntrende er ikke dette for de sanne tilbedere i dag, når de vet at det i høst vil ha gått 54 år siden de «siste dager» begynte og «hedningenes tid» endte! Det betyr at denne onde tingenes ordning meget snart vil få sin ende. Som Jesus sa, skulle enden komme innenfor den slekt eller generasjon som opplevde begynnelsen til de «siste dager» i 1914. — Matt. 24: 34.
Den rette tid
8. Hvilken annen ting i forbindelse med tiden er det viktig å ha kunnskap om?
8 Det er også en annen ting i forbindelse med tiden som det er viktig å ha kunnskap om. De kristne trenger ikke bare å vite hva de skal gjøre, men også når tiden er inne til å gjøre det. Guds tjenere ønsker selvfølgelig å gjøre den rette ting til den rette tid. Det kan være at en gjør en bestemt ting når tiden er inne til å handle, men det vil ikke være til noen nytte hvis det en gjør, er galt. Hvis en på den annen side gjør noe som vanligvis blir regnet for å være riktig, men gjør det på det gale tidspunkt, vil det heller ikke være til noen nytte. Det er for eksempel ingen som vil ha noe å innvende mot at en person sover gjennomsnittlig åtte timer i døgnet. Men hvordan ville det forholde seg hvis han sov i den tiden han burde arbeide? Da ville det naturligvis ikke være riktig. Det er bra at familien setter av en bestemt tid til å slappe av og søke atspredelse sammen, men hvis dette alltid blir gjort den kvelden familien burde være på et kristent møte, er det likevel ikke riktig.
9. Hvilken urett handlemåte fulgte israelittene da tiden var inne til å gå til handling?
9 Da israelittene ble ført ut av Egypt, sa Jehova til dem at de skulle ta kana’anittenes land i besittelse, et land som fløt med melk og honning. (2 Mos. 3: 15—17) Men etter at israelittene hadde utspeidet landet, nektet hele folket på noen få nær å dra inn i det fordi de var redde for landets innbyggere. De knurret og ville dra tilbake til Egypt. Tiden var inne til å dra inn i det lovte land, særlig i betraktning av at de hadde fått bevis for at Gud var med dem. Israelittene fulgte imidlertid en gal handlemåte. De ønsket ikke å dra inn i landet. Jehova bestemte derfor at de som tilhørte denne opprørske generasjon, skulle vandre omkring i ørkenen i 40 år, helt til de alle, med unntagelse av noen ganske få, var døde. Det skulle være neste generasjon som skulle dra inn i det lovte land. — 4 Mos. 13: 31—33; 14: 1—4, 28—34.
10. Hvorfor ble kong Sauls bønner ikke besvart?
10 Et eksempel på en som gjorde noe som vanligvis ville bli regnet for å være rett, men som valgte det gale tidspunkt, har vi i kong Saul da han ble redd for filistrene. Av 1 Samuel, kapittel 28, vers 6, framgår det at Saul gjorde det som til andre tider ville ha blitt regnet for å være det rette, for det sies der: «Saul spurte [Jehova].» Han spurte imidlertid Jehova på et galt tidspunkt! Han gjorde det etter at han hadde brutt Jehovas bud, og etter at Jehova hadde latt sin ånd vike fra ham. (1 Sam. 16: 14) Han burde ha rådført seg med Jehova i bønn lenge før han forherdet sitt hjerte og brøt Jehovas tydelig uttrykte bud. Fordi han vendte seg til Gud i bønn på et urett tidspunkt, da det var altfor sent, var det til ingen nytte. Som 1 Samuel, kapittel 28, vers 6, tilføyer: «[Jehova] svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.»
11. På hvilken måte behager de sanne tilbedere Jehova?
11 Som Guds tjenere studerer derfor de sanne tilbedere i vår tid Guds sannhetsord, slik at de kan forstå hva deres himmelske Far ønsker at de skal gjøre, og når han ønsker at de skal gjøre det. Ved å rette seg etter hans uttrykte vilje behager de ham og oppnår hans velsignelse. For å kunne gjøre det må de stadig holde seg á jour med Jehovas gradvis åpenbarte vilje. De må holde tritt med hans fremadskridende, synlige organisasjon og samarbeide med den i de årene som er igjen til enden på denne tingenes ordning kommer.
Trekk ved tiden
12. a) Nevn noen av de ting vi kan vite om tiden. b) Hva er det vi ikke kan vite?
12 Ettersom det på flere måter er til hjelp for de kristne å ha kunnskap om tiden, skal vi nå se litt nærmere på hva vi kan vite om den. Vi skal se på 1) hvordan tiden beveger seg, 2) hvordan den kan måles, og 3) hvordan den kan beregnes. Er det så noe ved tiden som vi ikke vet og ikke kan vite? Ja, vi vet ikke hvor tidens strøm begynte, og hvor den går gjennom evigheten. Det er utelukkende Jehova som på det nåværende tidspunkt vet det, og vi bør derfor ikke spekulere på det. Det ville være like fåfengt som om en maur skulle forsøke å forstå hvordan menneskene fikk sin begynnelse, og hva som var Guds hensikt med å sette menneskene på jorden.
13. I hvilken retning beveger tiden seg?
13 En av de ting vi kan vite om tiden, er hvordan den beveger seg. Den beveger seg i bare én retning. Den kan i så henseende sammenlignes med trafikken i en gate hvor det er enveiskjøring. Tiden beveger seg ugjenkallelig i den ene retningen, framover, og ingen skapning kan gjøre noe for å forandre på det. Det er grunnen til at vi aldri kan kalle fortiden tilbake. Vi kan ikke gå bakover i tiden og eliminere nuet som om det ikke eksisterte. Nei, tiden går stadig framover, og vi lever alltid i nuet, ikke i fortiden. Vi vet at om ett år, ja, om bare ett minutt, vil vi ha kommet inn i framtiden, og at vi alltid vil bevege oss fra nuet mot framtiden og aldri mot fortiden.
14, 15. Hvordan gjorde Jehova det mulig for menneskene å måle tiden?
14 Et annet trekk ved tiden er dens hastighet, den fart den beveger seg med fra nuet til framtiden. Denne hastighet kan måles. Ja, Jehova visste at menneskene ville trenge å vite hvordan de kunne måle tiden, særlig i betraktning av at hans hensikter har tilknytning til tiden. Han utrustet derfor menneskene med evnen til å måle tiden, en evne som dyrene ikke har. Jehova skaffet også til veie de midler hvorved menneskene på en nøyaktig måte kunne måle tiden. I 1 Mosebok 1: 14 står det: «Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år.» Jehova gjorde det således mulig for menneskene å måle tiden. Hver gang jorden har fullført ett omløp rundt solen, har det gått ett solår. I løpet av den tiden kommer og går de forskjellige årstidene én gang. Hver gang jorden har dreid seg én gang rundt sin egen akse, har det gått ett døgn.
15 I 5 Mosebok 5: 13, 14 forteller Bibelen om en annen måte å måle tiden på: «Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dag er sabbat for [Jehova] din Gud.» Her ble en periode på sju dager, en uke, fastsatt som mål, et mål vi fremdeles bruker. Bibelen forteller imidlertid at Noah allerede før dette målte tiden ved hjelp av en periode på sju dager og en måned på tretti dager. — 1 Mos. 7: 4, 11, 24; 8: 4.
16. Nevn tre av de måter ordet dag blir brukt på i Bibelen.
16 For å forstå den måten ordet dag blir brukt på som tidsinndeling i Bibelen, må en ta sammenhengen i betraktning i hvert enkelt tilfelle. Dette skyldes det faktum at ordet dag (hebraisk: yom; gresk: hēme’ra), slik det blir brukt i Bibelen, har flere forskjellige betydninger. Én måte dette ordet blir brukt på, finner vi i 1 Mosebok 1: 5, hvor det står: «Og Gud kalte lyset dag.» Den dag det her siktes til, er den omtrent 12 timer lange perioden da vi har dagslys. I Johannes 20: 19 blir ordet dag brukt på en annen måte, nemlig om en periode på 24 timer: «Da det nå var aften den dag, den første dag i uken.» En tredje måte ordet dag blir brukt på, har å gjøre med den tidsperiode da en fremtredende person lever. Vi har et eksempel på dette i Esaias 1: 1: «Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.»
17. Hvilke andre måter blir dette ordet brukt på i Bibelen?
17 Ordet dag kan også sikte til en lengre tidsperiode. I 2 Peter 3: 8 står det: «Én dag er i Herrens øyne som tusen år, og tusen år som én dag.» Dette ordet kan dessuten sikte til en enda lengre tidsperiode, for 2 Mosebok 20: 11 sier: «For i seks dager gjorde [Jehova] himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dag.» Ordet dager sikter her til de tidsperioder da Jehova skapte, og av lengden på den sjuende dag kan en slutte at hver av dem var på 7000 år. Ordet dag kan imidlertid i Bibelen bli brukt om en enda lengre tidsperiode, nemlig en tidsperiode som omfatter alle skapelsesdagene. I 1 Mosebok 2: 4 står det: «Dette er himmelens og jordens historie, da de ble skapt, den tid [dag, NW] da Gud [Jehova] gjorde jord og himmel.» Slik ordet dag blir brukt her, dekker det tydeligvis en tidsperiode som er mye lengre enn hver skapelsesdag.
Tidsregning
18, 19. Hva er det som hjelper oss til å beregne tiden og regne ut lengden av angitte tidsperioder?
18 Da menneskene hadde fått kunnskap om hvordan de kunne inndele tiden i perioder, meldte det seg også et behov for å kunne beregne tiden, og kalendere ble så tatt i bruk. Én kalender var den jødiske kalender, og en annen var den julianske kalender, som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f. Kr. En tredje kalender var den gregorianske kalender, som ble innført i år 1582 e. Kr. av pave Gregor XIII. Denne kalenderen var mer nøyaktig enn den julianske, og det er den som nå blir brukt i de fleste land.
19 Når en skal regne ut lengden av lange tidsperioder, vil det være til stor hjelp for en å ha kjennskap til såkalte absolutte datoer. Det er datoer som den verdslige historie har bevist er pålitelige, datoer for begivenheter som også er omtalt i Bibelen. Hvis vi benytter en av disse spesielle datoer som utgangspunkt, kan vi ved hjelp av Bibelens pålitelige kronologi tidfeste mange andre begivenheter som er omtalt i Bibelen.
20. Hvordan kan en tidfeste begivenheter som er omtalt i de hebraiske skrifter?
20 Når en skal tidfeste begivenheter som er omtalt i de hebraiske skrifter, er den absolutte dato 5.—6. oktober i år 539 f. Kr. av stor betydning. Det var dette året mederne og perserne omstyrtet Babylon, og det ble et fastslått årstall i den verdslige historie da en fant en beretning om kong Nabonid, kong Belsasars far og medregent. Dette bemerkelsesverdige leirdokumentet slo fast at Babylon falt fra 5. til 6. oktober i år 539 f. Kr. ifølge den gregorianske kalender. Ut fra denne dato kan en tidfeste alle de andre begivenheter som er omtalt i de hebraiske skrifter.
21. a) Hvordan kan vi vite at Jerusalem falt i 607 f. Kr.? b) Hvilket problem oppstår når en skal regne ut når «hedningenes tid» endte?
21 En av de viktigste tidsperioder som en kan regne ut lengden av, er «hedningenes tid». Ifølge Esekiels profeti (Esek. 21: 25—27) begynte denne tidsperioden da Guds forbilledlige rike med Jerusalem som hovedstad ble omstyrtet av Babylon. Når skjedde det? Verdslige historikere er som nevnt enige om at Babylon falt i år 539 f. Kr. i begynnelsen av oktober ifølge vår kalender. To år senere, i år 537 f. Kr., vendte jødene tilbake til Jerusalem. Den periode på 70 år da Jerusalem skulle ligge øde, hadde utløpt. Når vi regner 70 år bakover fra 537 f. Kr., kommer vi til året 607 f. Kr. Jerusalem ble følgelig lagt øde i begynnelsen av oktober i 607 f. Kr. Det var da «hedningenes tid» begynte. Den endte da Guds himmelske rike ble opprettet og de «siste dager» begynte. Denne tidsperioden var, som mange som har studert Bibelen grundig, allerede er klar over, 2520 år lang, slik det framgår av Daniel 4: 16, 17, 31 og 32, Åpenbaringen 11: 2 og 3 og Esekiel 4: 6. Men hvordan kommer vi så fram til året 1914? Hvis vi legger 1914 år til 607 år, får vi 2521 år, ikke 2520 år.
22. Hvor lang tid var det mellom oktober i år 607 f. Kr. og slutten av år 1 f. Kr.?
22 Vi kan foreta en korrekt utregning på følgende måte: Vi begynner med 1. oktober i år 607 f. Kr. og regner tre måneder framover. Vi kommer da til 1. januar i år 606 f. Kr. (husk at årstallene blir lavere og lavere helt til vi kommer fram til vår tidsregning). Når vi så legger til 606 hele år, kommer vi fram til slutten av år 1 f. Kr., og vi har da en sum på 606 år og tre måneder.
23. a) Hvor lang tid var det fra begynnelsen av vår tidsregning til oktober i 1914? b) Hvor lang tid var det altså fra oktober i år 607 f. Kr. til oktober i år 1914 e. Kr.?
23 Hvilket år kommer så etter år 1 f. Kr.? Er det år null? Nei, for de gamle folkeslag, deriblant grekerne og romerne, hadde ikke noe begrep om tallet null. Lærte du noe romertall for null da du lærte romertallene på skolen? Nei, for romerne hadde ikke noe slikt tall. Tallet null ble først tatt i bruk av hinduene omkring 150 år etter at vår tidsregning begynte, og det ble innført i Europa av araberne flere hundre år senere. Det år som kom etter år 1 f. Kr., var derfor ikke noe år null, men år 1 e. Kr., det første år av vår tidsregning. Fra begynnelsen av det året og fram til slutten av år 1913 e. Kr. er det 1913 hele år. Fra 1. januar til 1. oktober 1914 er det ytterligere ni måneder. Hvis vi så legger 1913 år og ni måneder sammen med 606 år og tre måneder, får vi 2520 år. Den tidsperiode som Jesus omtalte som «hedningenes tid», strakte seg altså fra 1. oktober 607 f. Kr. til 1. oktober 1914 e. Kr. At denne utregningen er riktig, framgår tydelig av det faktum at mange av de begivenheter som Jesus sa skulle inntreffe når denne perioden utløp, virkelig har funnet sted siden 1914. Det kan kanskje være vanskelig å foreta en slik utregning, men det er av stor betydning for de kristne å vite hvordan de kan gjøre det, for det hjelper dem til å fastslå det tidspunkt da Guds rike ble opprettet i himmelen og «endens tid» for den nåværende, onde tingenes ordning begynte.
24. Hvordan kan en tidfeste forskjellige begivenheter i Jesu jordiske liv?
24 Den 19. august i år 14 av vår tidsregning er en absolutt dato som er av stor betydning når en skal tidfeste forskjellige begivenheter i Jesu jordiske liv. Det var da keiser Augustus døde og ble etterfulgt av keiser Tiberius som Romerrikets hersker. Legg merke til det som står i Lukas, kapittel 3: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering . . . kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen; og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse.» Det 15. år av keiser Tiberius’ regjeringstid utløp i slutten av august i år 29 e. Kr. Johannes, som var seks måneder eldre enn Jesus, begynte sin forkynnelse om våren det året. Seks måneder senere eller om høsten i år 29 e. Kr. ble Jesus døpt, og det var da han begynte sin tjeneste.
25. Hvorfor kan vi stole på de tidsangivelser som finnes i Guds Ord?
25 Noe som er av stor betydning for de kristne, er at Bibelen er den eneste skrevne beretning som inneholder en nøyaktig fortegnelse over alle tidsperioder helt tilbake til menneskets skapelse, og til og med enda lenger tilbake. Det finnes ikke noe annet dokument som gjør det. Det er grunnen til at de kristne kan ha så stor tillit til alle bibelske profetier som inneholder tidsangivelser. Jehova passer alltid tiden. Han har fastsatt en bestemt tid for gjennomføringen av enhver av sine hensikter. Når han har lovt at det skal komme en ny tingenes ordning, kan vi være forvisset om at de profetier som er knyttet til dette løftet, kommer til å bli oppfylt til fastsatt tid. De sanne tilbedere i vår tid er derfor spart for de bekymringer og sorger som verdens mennesker har, for de vet at deres Gud, Jehova, leder dem på rettferdighets stier, og at han på forhånd gjør dem kjent med hva de kan vente, og når de kan vente det. Som det sies i Amos 3: 7: «Herren, [Jehova], gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.»