Kapittel 4
Hvordan Guds rike blir en verdensregjering
1, 2. Vil det være en indre eller en ytre årsak til at «bildet» blir ødelagt?
DET symbolske «bildet», som representerer det verdensherredømme som blir utøvd ved menneskelig politikk — dets gull, sølv, kobber, jern og leir — er dømt til å ødelegges. Det sier Jehova Gud, som forkynner enden fra begynnelsen, i sitt profetiske Ord. La oss merke oss at det ikke der sies at det er føttenes og tærnes splittede tilstand som får «bildet» til å falle. Det er ikke en verdensomfattende atomkrig mellom det symbolske «jernet» og det symbolske «leiret» som forårsaker at «bildet» blir ødelagt, fra hodet til føttene. Den profetiske drømmen som Jehovas profet Daniel gjenkalte i Nebukadnesars erindring, viser klart og tydelig at ødeleggelsen av «bildet» ikke har noen indre årsak, men en ytre årsak. Hva er det så som forårsaker denne ødeleggelsen? Daniel besvarte dette spørsmålet da han i slutten av sin tydning av drømmen sa til kong Nebukadnesar:
2 «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig; for du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leiret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hva som skal skje i framtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.» — Daniel 2: 44, 45.
3. Hvorfor må den tid da Gud vil forårsake en omveltning, være nær?
3 Vi som lever nå, som kan se tilbake på de over 2580 årene som har gått siden Nebukadnesar fikk sin drøm, har langt større grunn enn Nebukadnesar hadde, til å tro at drømmen står fast, og at den uttydning av den som Daniel kom med, er troverdig. Vi tror derfor på den ’store Guds’ ord. Hvem er det så som står bak ødeleggelsen av det symbolske «bildet»? Det er «himmelens Gud», han som omskifter tider og stunder og avsetter konger og innsetter konger i samsvar med sin egen vilje. Den tid da han vil gå til handling, må være meget nær. Hvorfor det? Fordi om høsten i året 1914 e. Kr. endte det siste året av «hedningefolkenes tider» (NTM) eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW). Ifølge Kristi ord i Lukas 21: 20—24 betydde dette at den tid nå var kommet, da Gud ville sette en stopper for nasjonenes nedtråkking av det Jerusalem representerte. Hvordan ville han gjøre det?
4. Hvordan reagerte Gud på presteskapets bønner i forbindelse med den første verdenskrig?
4 Sommeren 1914 brøt det ut krig mellom den sjuende verdensmakt og de viktigste levningene av den foregående verdensmakten, den sjette, som en tid hadde vært kjent som Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Det var en verdenskrig. Det viktigste stridsspørsmålet var verdensherredømmet her på jorden, hvorav en fjerdedel da var underlagt det britiske imperium. Guds messianske rike hadde ingen interesse for de stridende parter. Og likevel kjempet de om det som Guds messianske rike (i bibelsk tid framstilt ved Jerusalem) hadde krav på, nemlig verdensherredømmet. Kristenhetens presteskap ba til fordel for de stridende på begge sider i den verdensomfattende konflikten. Men lyttet Jehova Gud til presteskapets patriotiske, nasjonalistiske bønner? Ikke et øyeblikk! I samsvar med det profetiske bildet i Åpenbaringen 12: 1—10 sørget Gud ved slutten av «hedningefolkenes tider» i 1914 for at hans lovte, messianske rike med hans Sønn, Jesus Kristus, som konge ble født.
5, 6. Hva er det «fjellet» som «steinen» ble revet løs fra? Når skjedde dette, og hvordan?
5 På den måten ble «steinen» i Nebukadnesars drøm revet løs uten hjelp av menneskehender. Det messianske rike med den herliggjorte Jesus Kristus som konge er «steinen» i drømmen. Dette lenge lovte rike kunne bare bli frambrakt av «himmelens Gud», Jehova, den suverene Herre.
6 Det «fjellet» som steinen på mirakuløs måte ble revet løs fra, er således ikke et av de «sju fjell» som den religiøse skjøge, Babylon den store, sitter på som dronning. (Åpenbaringen 17: 9, 10) Det symbolske «fjellet» er ikke et herredømme som blir utøvd av mennesker. Det er et universelt herredømme, for det er et bilde på det universelle overherredømme, som blir utøvd av himmelens og jordens Skaper, Jehova, den «store Gud». (Salme 121: 1, 2; Daniel 2: 45) Det var fra dette universelle «fjellet» den kongelige «stein» ble revet løs ved Guds makt da «hedningefolkenes tider» endte i 1914. Siden da har Guds messianske rike hatt rett til å gripe inn i nasjonenes anliggender og sørge for at «dette gode budskap om riket,» blir forkynt på hele den bebodde jord «til et vitnesbyrd for alle folkeslag» før enden kommer. (Matteus 24: 3—14, NW) Riket er nå i virksomhet!
7. Hvordan har ’disse konger’ vist at de er fast besluttet på ikke å gi fra seg sin makt?
7 I krigsåret 1914 fantes det flere herskere som satt som konger på troner, enn det gjør nå. Forholdene var den gang slik at ordene i Daniel 2: 44 kunne gå i oppfyllelse: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges.» Disse ’kongene’ så vel som alle andre politiske herskere som siden da er kommet til makten på jorden, har nektet å lytte til det «gode budskap om riket», som nå er blitt forkynt verden over. De eller deres regjeringer har motstått og endog på en voldsom måte forfulgt de kristne, som har forkynt det «gode budskap» om Jehovas opprettede, messianske rike. Disse ’kongene’ har på den måten vist at de har vært besluttet på å hevde sin jordiske suverenitet. Hva må så skje med slike herskere, som nekter å overgi sin suverenitet til det messianske rike, som Gud har gitt makten til? Daniel 2: 44 besvarer dette spørsmålet for oss:
8. Hva betyr det som skjer med «bildet», for denne ordning?
8 «Og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» Dette vil bety den fullstendige ende for denne tingenes ordning. Det vil bety at det symbolske «bildet», som representerer de politiske verdensmakter, som er frambrakt av mennesker, vil forsvinne for bestandig. Dette er nå umiddelbart forestående. Det er nærmere enn noen gang siden 1914. Fjerningen av det avguderiske «bildet», som symboliserer menneskenes herredømme, vil ikke gå fredelig for seg. Det vil bli knust og pulverisert. Når «steinen», det messianske rike, kommer inn i jordens atmosfære, for å si det slik, for å fullføre sitt gudgitte oppdrag, vil den ikke eksplodere som en meteoritt fra verdensrommet. Den diamantharde «steinen», som ikke kan ødelegges vil ramme sitt mål med den akselererende fart den har fått siden 1914. Hvor vil den ramme?
9. Hvilket sammenstøt vil vår generasjon få oppleve?
9 Den vil ramme det symbolske «bildet» på «føttene», på «føttene» av jern og leir, som fremdeles står i vår tid. Vi — vår generasjon — lever «i disse kongers dager», i dagene til disse «føttene», som består dels av jern, dels av leir. Vår generasjon, som lever nå, etter at «hedningefolkenes tider» har endt, vil bli vitne til at «steinen», Riket, rammer den sjuende verdensmakt og alle de andre politiske regjeringer i og utenfor De forente nasjoners organisasjon. I et endelig sammenstøt i forbindelse med det store stridsspørsmålet om det universelle overherredømme vil således «steinen», Riket, gjøre ende på «alle hine riker». Hva vil det bety for oss, vi som tilhører den generasjon som vil få oppleve dette sammenstøtet? Har vi tenkt over det?
10. Hvorfor vil enden på menneskenes herredømme ikke etterlate noe tomrom?
10 Den voldsomme ødeleggelsen av dette verdensomfattende, politiske herredømmet vil ikke etterlate et tomrom. Menneskene vil ikke bli uten en regjering. Nebukadnesars profetiske drøm viser ikke at det ikke mer vil finnes noen regjering, slik at enhver kan handle akkurat som han finner for godt, uten å måtte underkaste seg noen regjering. Nei, den største og mektigste regjering i hele menneskehetens historie vil få herredømme over de overlevende fra vår generasjon.
11. Hva ble det pulveriserte «bildet» i Daniels syn erstattet med?
11 De av denne generasjon som vil få det privilegium å få se oppfyllelsen av det som profeten Daniel så i synet, vil i høy grad være begunstiget. Han forteller: «Mens du så på bildet, ble en stein revet løs, men ikke med hender, og den rammet bildet på føttene, som var av jern og leir, og knuste dem. Da knustes på en gang både jernet, leiret, kobberet, sølvet og gullet, og det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» — Daniel 2: 34, 35.
12. Hva betyr det at ’fjellet’ fylte hele jorden?
12 Hva betyr dette? Intet mindre enn at Guds messianske rike, som blir symbolisert ved «steinen», vil herske over hele jorden, ethvert sted hvor det bor mennesker.
13. Hvordan vil dette være en stabil regjering, og hvorfor?
13 Regjeringen vil ha sitt sete i himmelen, hvor Jesus Kristus, som er blitt kronet, sitter på tronen ved Guds høyre hånd. Den vil imidlertid utstrekke sin overmenneskelige makt til jorden, ikke mer for å ødelegge, men for å utøve et fullkomment herredømme over alle lydige beboere på «hele jorden» og velsigne dem. Dette vil være en stabil regjering, en regjering som ikke vil kunne bli styrtet ved revolusjonær virksomhet. Dette rike skal ’i all evighet ikke ødelegges’, og det vil ikke ha noen menneskelig etterfølger. Det «skal ikke overlates til noe annet folk». I motsetning til de riker som har hatt dødelige, menneskelige herskere, de riker som begynte med Babylon på Nimrods tid, «skal det stå fast evinnelig». (Daniel 2: 44, 45) Dets himmelske Hersker, den messianske Konge, Jesus Kristus, som Jehova Gud har gitt udødelighet, vil ikke la sin regjering forgå. Han vil selv leve «evinnelig», slik at han kan sørge for at dette rike blir stående, og at Guds vilje blir fullt ut gjennomført, til evig velsignelse for alle lydige mennesker under det fullkomne styret.
14. Hvem i vår generasjon vil bli lykkelige?
14 Det er på denne måten Guds rike blir en verdensregjering. Lykkelige er alle de i vår generasjon som får oppleve dette. De kan i all evighet få være dette rikes lydige undersåtter!