Passer Gud tiden? — Watchtower ONLINE LIBRARY

Passer Gud tiden?

FORDI Jehova Gud er begivenhetenes Førsteårsak, er han den som har skapt tiden. Dette faktum kommer fram i den første boken i Bibelen. I 1. Mosebok 1: 1, 14 står det: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Gud sa: ’Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år.’»

Dermed satte Jehova kjempemessige tidsmålere i bevegelse — han lot jorden rotere om sin akse og månen kretse rundt jorden, og han lot både jorden og månen gå rundt solen for at vi skulle få dager, måneder og årstider. Disse himmellegemene hjelper oss til å finne ut hvor mye klokken er, uten at det koster oss noe, og uten at vi behøver å tenke på å justere dem eller å få dem til å fortsette å gå i sine baner.

Hvorfor være seg tiden bevisst?

Jehova er seg tiden bevisst, og han vil at vi også skal være det. Vi er skapt til å være det. Men ikke alle Guds tjenere har gjort forstandig bruk av sin tid. Noen har ikke brydd seg nok om det tidsskjema Gud har for begivenhetenes gang.

I det sjuende århundre før vår tidsregning hadde for eksempel Guds utvalgte folk ingen unnskyldning for ikke å vite hvilken tid de levde i. Profeten Jeremia skrev: «Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke den rett som [Jehova] krever.» (Jeremia 8: 7) Dyrene vet instinktivt når tiden er inne til å handle i samsvar med forandringene i årstidene. Men til tross for at det stadig var blitt appellert til israelittenes sinn og hjerte, ønsket de ikke å vite at tiden var inne til at Jehova skulle kreve rett. De brydde seg ikke om det.

Hvordan er det med oss i dag? Vet vi hvilken tid vi lever i? Jehova har alltid en fastsatt tid da han lar sin vilje komme til uttrykk eller gjør kjent sin dom eller den rett han krever. I den talen apostelen Paulus holdt for dem som bodde i Aten, sa han: «Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med. men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann.» (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31) Tror du at vi er nær denne ’dommens dag’? Eller tror du det ennå er lenge til den kommer?

I det første århundre var tiden inne til at den mannen som Gud skulle bruke til å dømme jorden, skulle komme til jorden. Hans komme var en svært viktig begivenhet på Guds tidsskjema. Som Bibelen sier: «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.» (Galaterne 4: 4) Guds Sønn, Jesus Kristus, kom akkurat da han skulle.

Kristi komme i det første århundre avmerket en domsperiode for byen Jerusalem. I år 33 e. Kr. advarte Jesus dem som bodde der, om at en fiendes hær skulle ødelegge byen. Han sa: «[De] slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» (Lukas 19: 44) Denne profetien gikk i oppfyllelse 37 år senere. Hvis du hadde levd den gangen, ville du da ha visst hvilken tid du levde i? Ville du ha visst at det var på den tiden Gud skulle sende sin Sønn til jorden og skulle dømme Jerusalem?

Hvordan kunne du ha visst dette? Og hvordan kan du vite hvilken tid vi lever i i dag? Hvordan kan du vite om den forutsagte ’dommens dag’ er nær eller ikke?

Undersøk Guds tidsskjema

Akkurat som vi må undersøke en tidstabell over ankomst- og avgangstider før vi skal reise med tog eller fly, trenger vi et tidsskjema for å finne ut hva Gud vil at vi skal gjøre, og når. Bibelen tjener som Guds tidsskjema. Ved å undersøke denne Boken kan vi finne ut når den fastsatte tiden for de begivenhetene som angår menneskene, kommer. Alle jøder i det første århundre burde for eksempel ha vært forberedt på Jesu komme. Hvorfor det? Fordi Gud lang tid i forveien gjennom sin profet Daniel hadde forutsagt at Messias, eller Kristus, skulle framstå i år 29 e. Kr. (Daniel 9: 24—27, EN) De jøder i det første århundre som kjente til Daniels profeti, ventet faktisk at han skulle framstå akkurat det året. (Lukas 3: 1, 2, 15) En lærd jøde, Abba Hillel Silver, skrev: «Messias var ventet i den annen fjerdedel av det første århundre etter Kristus.»

Vi har en parallell til dette i vår tid. Ved å bruke Bibelens tidsskjema kan vi fastslå at Kristus nå er usynlig nærværende som Konge.a Den dag da han skal komme og felle Guds dom over de onde, og den tusenårige «dag da han skal dømme verden med rettferdighet», er derfor svært nær. — Apostlenes gjerninger 17: 31; Daniel 4: 10—17; Matteus 24: 7—31; Lukas 21: 24; Åpenbaringen 20: 4—15.

Vår tro berører vårt syn på tiden

For 1900 år siden var det mange som gikk glipp av enestående velsignelser. Det var de som ikke forstod Guds tidsskjema, og som ble utålmodige fordi de syntes Jehovas fastsatte tid til å sende sin Sønn, trakk i langdrag. Hvis vi i dag også blir utålmodige og spør: «Hva med løftet om hans gjenkomst?», vil vi på lignende måte gå glipp av Guds gunst fordi vi ikke vet hvilken tid vi lever i. (2. Peter 3: 4) I det første århundre var den kristne menighet i Efesos preget av en slik utålmodighet på grunn av det miljøet den var i. Denne utålmodigheten utgjorde en virkelig trusel mot deres tro. Merker du at din tro svekkes fordi du har en utålmodig holdning til Guds tidsskjema? Hva kan vi lære av apostelen Paulus’ råd til efeserne?

De ikke-kristne grekerne i Efesos trodde ikke at tiden går rett framover. Skoler i gresk filosofi underviste i det sykliske syn på tiden. Det går ut på at begivenhetene gjentas mekanisk, det vil si, at livet kan gjentas i uendelige sykluser. Hvis noen sløser bort tiden i en av livets sykluser, kan de få den tilbake i et senere liv. En slik tankegang kunne ha fått de kristne i Efesos til å anta en likegyldig holdning til Jehovas tidsskjema for begivenheter, dommen innbefattet.

De kristne i Efesos var også omgitt av mennesker med en nytelsessyk livsstil. Dette øvde stort press på dem og fikk dem til ikke å ta Guds tidsskjema så alvorlig. Hvis de trodde at det å leve i nuet ved å leve i vellyst og i selvtilfredsstillelse var forstandig, ville de ikke være annet enn dyr, som ikke har noe begrep om fortid eller framtid, bare om det som skjer i øyeblikket. Ville de ha en framtid, måtte de huske dette historiske faktum: «For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike.» — Efeserne 5: 5.

I de neste versene minner Paulus disse kristne om at de måtte være helt klar over hvilken tid de levde i. Hvis de ikke var det, kunne de bli narret til å tro at de hadde nok tid til at de uten å lide noe stort åndelig tap kunne tillate seg å ha en ukristen oppførsel, og så forlate den. Han sa: «La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer . . . Prøv hva som er til glede for Herren!» (Efeserne 5: 6, 10) Vi bør derfor ta Guds tidsskjema i betraktning, ettersom vårt syn på det berører vår oppførsel og vår framtid.

Hvordan kunne disse efeserne få Guds godkjennelse? Hvordan kan vi få det? Ved at vi «kjøper den rette tid», og ved at vi ’forstår hva som er Herrens vilje’. (Efeserne 5: 16, 17) Når må vi gjøre dette? Nå! Hvorfor det? Fordi vi kanskje ikke vil få noen annen anledning til å gjøre det. Siden 1914 har den rekke begivenheter som Bibelen har forutsagt skulle avmerke disse «siste dager», funnet sted. Alle disse begivenhetene er blitt iakttatt i løpet av en generasjon, og det får det til å virke som om tiden har gått ekstra fort. Vi ønsker ikke at vi ikke skal ha noen tid igjen til å bygge opp et godt forhold til Gud og hans utnevnte Dommer, gjør vi vel? — Matteus 24; Markus 13; Lukas 21; 2. Timoteus 3: 1—5; 2. Peter 3: 10, 11.

En hjelp til å bli seg tiden bevisst

Gud har sørget for en innviet, åndssalvet gruppe mennesker for å hjelpe oss til å være oss tiden bevisst. Denne ’tro og kloke tjener’ gir oss åndelig «mat i rette tid» og oppfordrer oss til alltid å ’ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning’. (Matteus 24: 45; 1. Korinter 15: 58, NW) På den måten kan vi gjøre nytte for oss i Guds tjeneste både nå og i framtiden. Men det vil koste oss noe. Tid. Alle har den samme mengde tid til rådighet hver uke — 168 timer. Hvor godt utnytter du tiden din? Viser du at du virkelig vet hvilken tid Gud sier at vi lever i?

’Jeg har ikke tid,’ sier mange. Det er derfor du må være villig til å kjøpe tid fra andre ting. Hobbyer, musikk, avkobling og verdslig arbeid slåss om tiden din. Nytt utstyr, for eksempel videospill, kan også komme til å legge beslag på en stor del av tiden din. Det kan være glederikt og nødvendig å bruke noe tid på aktiviteter som bare er avkobling, men viser du at du har den rette likevekt når du bruker tiden din, nå som du kjenner Guds tidsskjema?

Hvilken uttalelse vil du skal få en anvendelse på deg?

Denne:

«Tiden går, sier du? Å nei!

Tiden står dessverre; vi går.»

Eller denne:

«Jeg vil love deg hver eneste dag

og prise ditt navn til evig tid.» — Salme 145: 2.

Hvilken uttalelse som kan anvendes på deg, vil avhenge av om du virkelig vet hvilken tid vi lever i.

[Fotnote]

a Les kapittel 14 i «La ditt rike komme», utgitt av Selskapet Vakttårnet, for ytterligere opplysninger.

[Ramme på side 7]

BEVISER FOR KRISTI NÆRVÆR SOM KONGE I HIMMELEN