eksempel rabbineren Maimonides, som levde i middelalderen, formulerte sine 13 trosartikler, tok han med følgende: «Jeg tror . . . helt og fullt at Messias vil komme, og selv om han skulle drøye, vil jeg likevel hver dag vente på at han skal komme.»

I nyere tid er det imidlertid mange jøder som har glemt hele forestillingen om en personlig Messias. Joseph Perl skrev for eksempel for 100 år siden: «De lærde jødene forestiller seg på ingen måte Messias som en virkelig person.»

Slike jøder betrakter ikke Messias som en person, men som et ideal. De foretrekker derfor å snakke om en messiansk tidsalder istedenfor å snakke om Messias. Men hvis ikke Messias var en person, kan det heller ikke komme en messiansk tidsalder.

Når skulle så Messias komme? Hva sier de hebraiske skrifter?

Når skulle Messias komme?

DEN babylonske Talmud inneholder en interessant legende i forbindelse med Jonathan Ben Uzziel, som oversatte den arameiske parafrase av de hebraiske profeters skrifter som er kjent som Targum. Ifølge denne legenden ville Jonathan oversette Hagiografene, den siste delen av de hebraiske skrifter, til arameisk. Men en «stemme fra himmelen» sa til Jonathan at han skulle la det være fordi den delen av Skriften inneholdt tidspunktet for Messias’ komme.

Det er interessant å merke seg at den profeti av Daniel (Daniels bok er en del av Hagiografene) som vi allerede har sett omtaler Messias, også inneholder opplysninger om når han skulle framstå. La oss igjen ta for oss Daniel 9: 24—27 (EN):

«Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet . . . Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet, en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Og etter de to og seksti uker skal den salvede utryddes . . . Og én uke skal gjøre pakten fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre.»

Det hebraiske uttrykket som her er brukt om «sytti uker», betyr bokstavelig talt sytti uker. Men det er alminnelig enighet blant lærde jøder om at hver uke ikke er på sju dager, men isteden på sju år. Derfor sier de norske oversettelsene av 1930 og av 1978 i fotnoten at det med uke her menes et tidsrom på sju år. Hele perioden på «sytti uker» blir derfor på 490 år.

Når begynner denne perioden på 490 år? Ifølge profetien er utgangspunktet «den tid ordet utgår om å gjenreise og