Din verste fiende — hans oppkomst og fall

BIBELEN viser at fienden stod fram kort tid etter at Gud satte mannen og kvinnen i deres paradisiske hjem. Gud krevde lojalitet og lydighet av dette paret og gav dem et enkelt påbud: ’Spis ikke av treet som gir kunnskap om godt og ondt.’ — 1. Mosebok 2: 16, 17.

Dette så fienden som en enestående mulighet: «Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: ’Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’» Eva var uten tvil kjent med slangen og dens forsiktige natur og hadde ingen grunn til å løpe sin vei i redsel. Hun forstod ikke at det stod en overmenneskelig makt bak denne slangen, og hun ble forledet av dens glatte tale. — 1. Mosebok 3: 1; 1. Timoteus 2: 14.

Da Eva sa at det ville føre til døden å overtre Guds lov, svarte slangen ved direkte å motsi Gud: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» — 1. Mosebok 3: 2—5.

Resten er historie. Eva, som var blitt bedratt til å tro at hun kunne klare seg fint uavhengig av Gud, spiste av treet, og Adam fulgte etter. Gud handlet raskt for å straffe det opprørske paret og dømte dem til døden. — 1. Mosebok 3: 16—19.

Hvem stod bak slangen?

Bibelen identifiserer uttrykkelig Satan som «den gamle slange». (Åpenbaringen 12: 9) Utelat Djevelen fra 1. Mosebok (slik enkelte skeptikere gjerne vil), og beretningen er meningsløs. Da må en tro at en slange på en eller annen måte fikk talens bruk helt av seg selv!

Men Bibelen viser at det bare var menneskene som ble skapt «i Guds bilde» og derved var i stand til å kommunisere på en intelligent måte. (1. Mosebok 1: 27) Legg også merke til den dommen Gud uttalte over slangen: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» — 1. Mosebok 3: 15.

Det virker ikke fornuftig å ta disse ordene bokstavelig. Føler menneskene egentlig større «fiendskap» overfor slanger enn overfor rotter eller edderkopper, for eksempel? Det er derfor ganske innlysende at «slangen», «kvinnen», ’avkommet’ og ’ætten’ i denne beretningen er symboler som bare kan forstås i lys av andre skriftsteder. (Galaterne 4: 26; 3: 29; Åpenbaringen 12: 1—6; Matteus 23: 33) Ikke desto mindre var det nå klart at en satan, en motstander av Gud, var på frifot.

Fiendens opprinnelse

«Han var en manndraper da han begynte, og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham.» (Johannes 8: 44, NW) Jesus Kristus viste med dette at Satan en gang var «i sannheten». Han var uten tvil en av de herlige engler, «Guds sønner». (Job 38: 7) Det er et langt sprang mellom dette og den fæle skapningen med horn og hover som han blir fremstilt som.a Bibelen hedrer ham imidlertid ikke ved å oppgi hans opprinnelige navn.

’Men hvordan kunne en engel synde?’ innvender noen. Bibelen forteller ikke nøyaktig hva slags tankegang det var som fikk ham til å gjøre opprør. Kanskje han tenkte som den hovmodige kongen i Babylon: «Til himmelen vil jeg stige opp; høyt over Guds stjerner reiser jeg min trone.» (Jesaja 14: 13; jevnfør 1. Timoteus 3: 6.) Sannsynligvis var det et besettende ønske om å bli tilbedt som utløste denne dødbringende kjedereaksjonen: «Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.» — Jakob 1: 14, 15.

Universet splittes

Hvorfor tilintetgjorde ikke Gud ganske enkelt Satan? Fordi Adams og Evas frafall hadde reist alvorlige spørsmål. Var Guds styre undertrykkende? Eller var hans styre rettferdig? Hvem hadde rett til å herske? Nektet Gud sine undersåtter frihet? Ville alle Guds tjenere forkaste ham hvis de fikk mulighet til det?

Hvis Satan var blitt tilintetgjort, ville ingen av disse spørsmålene ha blitt avgjort. Gud har derfor i sin visdom latt Satan få fortsette å eksistere — i en begrenset tid. Dette har gitt både mennesker og engler mulighet til å iaktta Guds og Satans motstridende måter å herske på. Folk kan derved stille seg enten på Guds eller på Satans side. Stridsspørsmålet om Guds styre kontra «uavhengighet» splitter universet den dag i dag!

Et annet trekk ved dette stridsspørsmålet ble åpenbart flere århundrer senere. I Job 1: 6—11 gir Bibelen oss et unikt gløtt inn i selve himmelen og forteller om en samling av engler som Satan var frekk nok til å møte opp til:

«’Hvor kommer du fra?’ spurte Herren. ’Jeg har streifet omkring på jorden,’ svarte Satan. Da sa Herren til ham: ’La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.’ Men Satan svarte Herren: ’Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud?. . . rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.’»

Det går klart fram av tonen i dette ord-skiftet at Satan stod i opposisjon til Gud.b Han antydet at ingen av Guds tjenere ville fortsette å være trofaste hvis de ble satt under press. Følgelig oppstod det nye spørsmål: I hvilken grad er menneskene villige til å utholde vanskeligheter av kjærlighet til Gud? Blir Guds tjenere drevet av selviskhet? Heller ikke disse spørsmålene kunne besvares på annen måte enn ved å la det onde få eksistere en stund til.

Finnes det herredømmer og myndigheter i åndeverdenen?

Satan har brukt omkring 6000 år til å rekruttere tilhengere. Han fikk også støtte av opprørske engler som under hans påvirkning «ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig» i himmelen. (Judas 6; 1. Mosebok 6: 2) Men hvor godt har han lykkes i å få mennesker til å stille seg på hans side? Hvor omfattende er hans innflytelse i dag?

Den er svært omfattende, ifølge det en engel fortalte profeten Daniel. Engelen forklarte hvorfor han var blitt forsinket: «Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene [blant englene], og hjalp meg.» (Daniel 10: 13) Men hvem kan motstå en engel? I hvert fall ikke noe skrøpelig menneske. Det krevdes jo bare én engel for å tilintetgjøre 185 000 mennesker i løpet av en enkelt natt! (Jesaja 37: 36) Fyrsten som gjorde motstand, må derfor ha vært en demon, en utsending fra den store Motstander, Satan, selv!

Dette innebærer kolossalt mye. Apostelen Paulus viste at «ondskapens åndehær i himmelrommet» er organisert som ’herredømmer’ (NW) og «myndigheter». (Efeserne 6: 12) Hver enkelt verdensmakt blir derfor uten tvil styrt av en usynlig demonisk ’fyrste’! (Daniel 10: 19) Og overfor Jesus skrøt jo Satan senere av at han eide «alle verdens riker».c Jesus ville naturligvis ikke ha noen som helst andel i dette sataniske styre. (Lukas 4: 5—8) Men hva med dem som nå er nasjonenes ledere? Er de ikke i virkeligheten Satans marionetter? — Se også Åpenbaringen 13: 2.

«Et mye kjøtt»

Har så Satans styre en merkbar virkning på menneskeheten? Vi får et skremmende svar på dette i Daniel, kapittel 7. Der blir det medopersiske verdensrike fremstilt ved et «dyr» som ligner en bjørn. I slutten av vers 5 leser vi: «Og det ble sagt til det: ’Stå opp og et mye kjøtt!’» Satans demonfyrster tilskyndte tydeligvis de persiske herskere til å «stå opp» fra sin stilling som en annenrangs makt og grådig karre til seg land.

Historien bekrefter at Medo-Persia i sin tid fulgte den demoniske oppfordringen til å ’ete mye kjøtt’. The Historians’ History of the World sier: «Det er interessant å tenke over at dette verdensriket var det største i geografisk utstrekning som verden hadde sett til da. Det var langt større enn Egypt, større enn det assyriske verdensrike da det var på sitt største, og større enn alle de verdensriker som skulle komme til å etterfølge det fram til vår tid, unntatt det snaue tiåret [under] Alexander den store.»

Den dag i dag har de internasjonale ledere den samme tilbøyelighet til å utvide sine innflytelsesområder. Men nå er innsatsen høyere. Nasjonene oppfører det en skribent kalte «den makabre dansen» som går ut på å opprettholde en «terrorbalanse» — nok kjernefysiske våpen til å kunne ødelegge verden flere ganger. Den fristende muligheten av en «begrenset» atomkrig har til og med forledet «militærstrateger i alle stormaktene» til å oppgi «den lenge så ukrenkelige tanken om gjensidig avskrekking. . . . De er isteden travelt opptatt med å legge planer for hvordan de best kan utkjempe og vinne en atomkrig. Det unevnelige blir drøftet; det utenkelige blir overveid». (Maclean’s for 15. februar 1982) Er de blitt gale? Nei, de lar seg bare lede av sin usynlige hersker — Satan Djevelen.

Hvem er Djevelens advokater?

«Jeg tror nok på [Djevelen],» sa en kvinne. «Men jeg har ikke tenkt på ham på lenge.» Vi bør imidlertid ikke skyve tanken på Djevelens eksistens fra oss. Dette er noe vi må se i øynene.

Men det å tro på Djevelen betyr ikke å leve i sykelig frykt for ham eller å føle seg tiltrukket av det okkulte. De kristne skyr demoniske og okkulte handlinger. (5. Mosebok 18: 10—12; 1. Korinter 10: 21) Boken The Devil’s Dominion påpeker noe interessant: «Den viktigste grunnen til at interessen for og engasjementet i det okkulte og sataniske har økt så kraftig, . . . har vært den åndelige steriliteten i den etablerte kirke . . . den gruppen som i virkeligheten, men uten å vite om det, er djevelens advokater, er presteskapet i de etablerte kirkesamfunn.»

Men Jehovas vitner lider ikke under noen slik ’åndelig sterilitet’. De blir heller ikke uforvarende Djevelens advokater ved å slutte seg til koret av skeptikere som benekter at han er til. (2. Korinter 11: 14) Fordi de vet hvem menneskenes fiende er, forstår de også hvorfor kjærlighetens Gud tillater det onde. De vet nøyaktig hvor de står i forhold til det universelle stridsspørsmål, og foretrekker å underlegge seg Guds styres gode lover og få del i dette styrets velsignelser framfor å velge en kortvarig «uavhengighet». Og de har tillit til at de med Guds hjelp kan bli ’fridd fra den onde’. (Matteus 6: 13, LB) Ved å erkjenne at Djevelen er til, kan de nok utsette seg for å bli latterliggjort, men det gir dem også en effektiv beskyttelse.

En amerikansk propagandaplakat fra den annen verdenskrig lød: «Kjenn din fiende!» Slag er blitt tapt fordi generalen undervurderte sin fiende. Men Jehovas vitner vet hvem fienden er; og «hva han har i sinne, det vet [de]». (2. Korinter 2: 11) De vet at «hele verden er i den ondes vold», og blir derfor ikke forledet av hans renker. — 1. Johannes 5: 19, LB.

Jehovas vitner vet også at Satans onde styre snart skal ende. Bibelen forutsier at universets allmektige Skaper snart skal befri sitt skaperverk for alle sine motstandere. Satans styre vil, som apostelen Peter skrev, bli etterfulgt av «det [Gud] har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2. Peter 3: 7, 11—13; Åpenbaringen 20: 1—3, 10.

Vi oppfordrer deg til å studere Bibelen i den ’korte tid’ som er igjen, og lære hvordan du også kan «stå djevelen imot». (Åpenbaringen 12: 12; Jakob 4: 7) Jehovas vitner vil gjerne hjelpe deg med dette, så du kan glede deg over Bibelens løfte: «Fredens Gud [skal] snart knuse Satan.» — Romerne 16: 20.

[Fotnoter]

[Kart/bilde på side 10]

(Se den trykte publikasjonen)

Under demonenes innflytelse ble det medopersiske verdensrike et av de største i historien

Storhavet

Svartehavet

Kaspihavet

Persiabukta

Rødehavet

HELLAS

MEDIA

PERSIA

ARABIA

EGYPT

ARMENIA

INDIA

LIBYA

Jerusalem

Babylon

Ninive

Damaskus

SINAI-FJELLET

TRAKIA

ETIOPIA

Nilen

Tigris

Eufrat

PARTIA

ASSYRIA

LYDIA

SYRIA

[Bilde på side 8]

Den populære oppfatningen av Djevelen er lånt fra avbildningene av den mytologiske greske guden Pan

[Bilde på side 9]

Lar verdens militære ledere seg lede av Satan når de legger opp sin atomstrategi?

«Ta . . . Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» — Efeserne 6: 13—17.