Det er ikke likegyldig hvilken Gud du tilber

 1. Hvilke oppfatninger angående tilbedelse blir det ofte gitt uttrykk for, og hvorfor er den holdning vi inntar til religion, av stor betydning?

«DET spiller ingen rolle hvilken Gud du tilber, bare du tilber en Gud.» «Gå i den kirken du liker best.» «Hver enkelt må selv finne Gud og tilbe ham på sin egen måte.» Dette er uttalelser som en ofte hører folk komme med, og som en også kan høre fra prekestolen, lese i aviser og blad og finne på oppslagstavler. De fleste mennesker som sier dette, har godtatt den religion de utøver, fordi de tror at den vil gi dem liv. Dette betyr at svært meget er avhengig av ens religion, for hva kan en vel ha hvis en ikke har liv? Tenk derfor nøye over hvilken holdning du inntar til religion.

 2. Hvordan er det Guds Sønn har sagt, i strid med de uttalelser som er sitert ovenfor?

² La oss sammenligne de uttalelsene som er sitert ovenfor, med det Guds Sønn sa. Da han snakket med en kvinne som var tilhenger av samaritanenes religion, sa han: «Tro meg, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 21, 24) Jesus viste hva som er sannhet, da han sa til sin himmelske Far: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Sannheten er derfor det som er i overensstemmelse med tingenes virkelige tilstand og med Guds Ord, den sanne veileder. Jesus var som Guds Sønn den som sto i det mest fortrolige forhold til Faderen, og han sa at han gikk fullstendig inn for å gjøre sin Fars vilje. (Joh. 4: 34) Vi blir ut fra dette tvunget til å trekke den slutning at hvis en tilber feil gud eller tilber Gud på en urett måte, vil det ikke føre fram.

Uvitenhet er ingen unnskyldning

 3. Vil uvitenhet om sannheten være en unnskyldning? Hva kan det føre til?

³ Det Jesus sa til sine disipler om fariseerne, viser dessuten klart og tydelig at ikke engang uvitenhet er en unnskyldning: «La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» (Matt. 15: 14) Paulus gjorde det klart at uvitenhet kan få en til å falle i en fryktelig snare: «[Vi taler] Guds visdom, . . . den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre.» (1 Kor. 2: 7, 8) Den største forbrytelse i historien ble derfor begått av mennesker som var blitt ført vill på grunn av uvitenhet.

 4. a) Hva forsøker de som sier at alle religioner er like gode, å gjøre? b) Hvilken advarsel kommer Gud med?

⁴ De som betrakter religionene i verden i vår tid og sier at alle religioner er like gode, forsøker å holde fast ved og redde det som Gud har dømt til fullstendig ødeleggelse, for de forsøker å holde fast ved Babylon den store, den falske religions verdensrike, som Gud advarer imot: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» Gud sier: «Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» (Åpb. 18: 4, 21) Er disse uttalelsene for kraftige? Hvis du mener det, bør du tenke deg nøye om, for det kan bety at du setter deg opp mot Guds bud og befalinger, noe som vil føre til ødeleggelse for deg. Du bør godta beretningen om den gamle byen Babylons fall og ødeleggelse som et ubestridelig bevis for dette.

Urett tilbedelse fører til ødeleggelse for Babylon

 5. a) Hva førte Babylons religion til for Babylon? b) Ble Babylon fullstendig ødelagt da det falt for Kyros i 539 f. Kr.?

⁵ Det har aldri vært en mer religiøs by enn Babylon. Den var fullstendig hengitt til tilbedelsen av sine guder, men reddet de byen? Nei, det at den tilba andre guder enn Jehova, førte i stedet til ødeleggelse for den, og for en fullstendig ødeleggelse det var! Da Babylon falt i 539 f. Kr., ble den ikke øyeblikkelig ødelagt, for den besto i noen hundre år etterpå, helt fram til den første kristne menighets tid. Guds beslutning skulle ikke desto mindre bli satt i verk overfor den. Etter at den hadde falt for perserne i 539 f. Kr., mistet den sin makt over Guds folk og begynte å forfalle.

 6. a) Hvor langt fram i historien fører de hebraiske skrifter oss? b) Når ble den siste bok i de hebraiske skrifters kanon skrevet, og hvorfor ender de hebraiske skrifters beretning under det persiske verdensrikes herredømme?

⁶ Bibelen sier deretter ikke så mye om denne byen i fortiden. De inspirerte hebraiske skrifter fører oss ikke stort lenger enn fram til Babylons fall, for de beretter bare om det jødiske folks historie fram til stattholderen Nehemias, som skrev den boken, som bærer hans navn, omkring 443 f. Kr. Den siste boken i de hebraiske skrifters kanon ble skrevet av en jøde som het Malakias. Malakias’ bok ble sannsynligvis skrevet omkring år 442 f. Kr. i kong Artaxerxes Longimanus’ regjeringstid. De hebraiske skrifters beretning slutter på den tid da det persiske rike, den fjerde verdensmakt, hersket, og det skyldes sannsynligvis at det persiske verdensrike fikk sin begynnelse med Kyros den store, som omstyrtet verdensmakten Babylon, og som utfridde Jehovas folk. Han var derfor et profetisk forbilde på den lovte Messias eller Kristus. Hans verdensrike var ubeseiret da de hebraiske skrifters beretning endte i 442 f. Kr.

 7. a) Hvilke forsøk gjorde Babylon på å gjenvinne makten? b) Hvilken tradisjon brøt Darius I, og hva førte det til? c) Hva skjedde ifølge Herodotos med Babylon etter at dets annet opprør var blitt slått ned?

⁷ På Darius I’s tid (i 522 f. Kr.) forsøkte Babylon å gjenvinne makten da dets lokale hersker (Nidintu-Bel), som hadde tatt navnet Nebukadnesar III, gjorde opprør. Darius I seiret over ham og lot ham etterpå drepe i Babylon. Babylon gjorde igjen opprør i 521 f. Kr. under armeneren Araka, som tok navnet Nebukadnesar IV. Darius seiret over ham, tok byen med storm og gikk inn i byen som seierherre. Darius brøt derved den gamle tradisjon at Bel var den som skulle overdra en mann retten til å herske over den delen av jorden. Darius godtok ikke lenger en slik urett påstand. Hvilket slag var ikke dette for Bel eller Marduk! Da perserne inntok byen denne gangen, behandlet de den ikke skånsomt, slik Kyros hadde gjort. I The History of Herodotus, bok 3, kapittel 159, står det:

Slik ble Babylon inntatt for annen gang. Darius som var blitt herre over stedet, ødela muren og rev ned portene, for Kyros hadde hverken gjort det første eller det andre da han inntok Babylon.

 8. Hva sier The Encyclopædia Britannica at det skjedde med Babylon etter at Darius hadde inntatt det for annen gang?

⁸ Jerusalem ble bygd opp igjen, men Babylon fortsatte å forfalle, slik det blir beskrevet i The Encyclopædia Britannica (1910), bind 3, side 106b:

Denne gangen, etter at det var blitt inntatt av perserne ble murene delvis ødelagt. E-sagila, Bels store tempel, ble imidlertid fortsatt holdt i stand, og det fortsatte å være et senter for babylonisk patriotisme inntil grunnleggelsen av Selevkia [etter 311 f. Kr.] til slutt fikk befolkningen til å flytte til Babylonias nye hovedstad og den gamle byens ruiner ble et steinbrudd for dem som bygde det nye regjeringssete.

 9. Hva sier M’Clintock og Strongs Cyclopædia at det til slutt skjedde med Babylon?

⁹ I M’Clintock og Strongs Cyclopædia, bind I, side 597, leser vi om hvordan Babylon ble et steinbrudd:

Det er ikke bare alle de nåværende byer i Babylons nærhet som er blitt bygd av dets mange falne tårn, men også andre byer som i likhet med det har gått ned i støvet. Siden Alexanders tid er i det minste fire hovedsteder blitt bygd opp av dets levninger: Selevkia av grekerne, Ktesifon av parterne, Al-Maidan av perserne og Kufa av kalifene, og dessuten utallige byer, landsbyer og karavaneseraier. De nødvendige bruddstykker og materialer ble transportert på elvene og kanalene.

Babylon blir gradvis trådt ned

10. a) Hvordan ble Babylon behandlet? b) Hvilken verdensmakt fulgte etter Persia, og hvilken forbindelse hadde den med Babylon?

¹⁰ Akkurat som Babylon hadde nedtrådt Jerusalem og lagt det øde, ble det selv gradvis lagt øde etter hvert som det ble nedtrådt av de verdensmaktene som fulgte etter det. Daniel hadde i Daniel 11: 3 forutsagt at Persia skulle falle for den makedoniske verdensmakt: «Så skal det oppstå en veldig konge, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.» Babylon kom under Alexander den stores herredømme i 331 f. Kr., etter at Alexander hadde oppnådd å bli den femte verdensmakts hersker ved å slå Persias siste konge, Darius III, ved Gaugamela, som ikke lå langt fra den tidligere hovedstad Ninive. Ettersom han ble oppmuntret av den seiren han hadde vunnet ved Gaugamela, fortsatte han, etter at han en tid hadde latt sine tropper hvile i Babylon, sitt felttog mot øst for å underlegge seg det persiske område helt til India, og derved grunnla han et verdensrike som var større enn alle de verdensriker som hadde vært før. Derfra vendte han tilbake til Babylon sju år etter han hadde forlatt det.

11. a) Hvordan ble Alexander den store offer for en babylonisk tenkemåte, og hvordan gikk det med hans planer? b) (fotnote) Hvordan kom Alexander i berøring med Guds Ord, og hvilken virkning hadde det på ham?

¹¹ Det er interessant å legge merke til hvordan Alexander den stores liv beviser at ikke engang den mektigste hersker kan ignorere Gud, og at det at en ikke kjenner den sanne Gud, fører til at ens planer blir krysset. Da Alexander sto på høyden av sin makt, fikk han en babylonisk tenkemåte, trass i at han hadde hatt en del forbindelse med Guds folk og kunne ha kjent til den sanne Gud og hans beslutning.a Han bestemte seg for å gjøre Babylon til hovedstad i sitt rike. Men han handlet uten å vite det i strid med Jehovas profeti: «For [Jehovas] vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken.» (Jer. 50: 13) Han pådro seg malaria og døde i Babylon i 323 f. Kr. før han kunne gjennomføre sine planer.

12. Hvordan gikk en av Daniels profetier i oppfyllelse etter Alexanders død, og hvem fikk herredømmet over Babylonia?

¹² Alexanders død førte også til at den profetien Gud hadde uttalt gjennom Daniel, gikk i oppfyllelse. Alexanders verdensrike skulle bli delt. Riket ble delt mellom hans generaler, som hadde kjempet sammen med ham, og denne delingen ble kalt «Babylons deling». To år senere, i 321 f. Kr., fant det sted en ny deling i Triparadisus, og da ble styret over satrapiet Babylonia gitt til general Selevkos Nikator. — Dan. 8: 22; 11: 4.

13. a) Hadde Selevkos de samme planer som Alexander, nemlig å gjøre Babylon til hovedstad? b) Hvilken hensikt hadde Selevkos med å grunnlegge byen Selevkia?

¹³ Selevkos følte seg truet og flyktet til Egypt, men etter at han hadde slått sin fiende i 316 f. Kr., vendte han tilbake til Babylon og utvidet sitt herredømme til å omfatte hele den østlige delen av Alexanders verdensrike like til elvene Jaxartes og Indus. Selevkos fulgte ikke Alexanders planer, men bygde i 312 f. Kr. i stedet en ny hovedstad, ikke i babylonisk stil, men i gresk. Denne byen, Selevkia, lå ved elven Tigris om lag 80 kilometer nord for Babylon og nesten 25 kilometer sør for det nåværende Bagdad. Hvordan hadde Selevkos en andel i å trå ned Babylon? Han grunnla denne nye byen Selevkia i den «hensikt å svekke Babylon».

14. Hvordan gikk det med Babylon etter at Selevkia ble grunnlagt i 312 f. Kr. og fram til 129 f. Kr.?

¹⁴ Særlig fra den tid da den nye hovedstaden ble grunnlagt i Selevkia, begynte Babylon og de andre babyloniske byene å forfalle, slik at de bare ble som landsbyer. I det annet århundre før Kristus begynte parternes konge Mithradates I sine erobringer, og omkring 140 f. Kr. kom Babylonia under parterne. I 129 f. Kr. endte det herredømme Selevkos Nikators etterfølgere hadde hatt i øst, og det åpnet veien for parternes rike.

15. Når ble det partiske rike omstyrtet, og hvem gjorde det?

¹⁵ Da det romerske rike overvant den greske eller femte verdensmakt og ble den sjette verdensmakt, var det ikke til å unngå at det kom i strid med parterne. Det partiske rike ble ikke omstyrtet før i 226 e. Kr., og det var det ikke romerne som gjorde, men persiske opprørere. Det ble etterfulgt av sasanidernes persiske dynasti.

Kristendommen blir forkynt i Babylon

16. a) Hvilken forbindelse hadde parterne med jødene? b) Hvilken forbindelse hadde de med kristendommen?

¹⁶ Parterne hadde nær forbindelse med jødene, for det var betydelige jødiske kolonier i Mesopotamia. Under den partiske kongen Artabanus IIIʼs regjeringstid, fra 16 til 42 e. Kr., fant det sted et fryktelig massemord på over 50 000 jøder i Mesopotamia, slik den jødiske historieskriver Josephus beretter i Antiquities of the Jews, bok 18, kapittel 9, avsnittene 7—9. Ifølge Apostlenes gjerninger 2: 5—11 var det jøder og proselytter fra Partia, Media, Elam og Mesopotamia til stede under feiringen av pinsefesten i år 33 e. Kr. Disse tilbederne fra det partiske rike hørte Peter og de andre av Kristi apostler forkynne, og noen av dem ble døpt, for de hadde omvendt seg til kristendommen. De var forpliktet til å ta med seg det kristne budskap da de vendte tilbake til Mesopotamia og andre deler av det partiske rike.

17. a) Hvor lenge fortsatte Babylon å eksistere? b) Hvor lenge viser Josephus at Babylon fortsatte å eksistere?

¹⁷ Babylon fortsatte å eksistere helt inn i den kristne æra. Josephus forteller om noe av det som Herodes den store, som regjerte i Jerusalem fra 37 f. Kr. til kort etter at Jesus ble født i Betlehem, foretok seg. Josephus sier følgende i Antiquities of the Jews, bok 15, kapittel 2, avsnitt 2:

Men da Hyrcanus [en jødisk prest som parterne hadde tatt til fange] ble ført til Partia, behandlet kong Fraates ham på en meget mild måte, ettersom han allerede hadde fått vite hvilken fornem familie han var av. Av denne grunn løslot han ham og ga ham en bolig i Babylon, hvor det var jøder i stort antall. Jødene æret Hyrcanus og betraktet ham som sin yppersteprest og konge, noe hele det jødiske folk gjorde som bodde så langt borte som ved Eufrat.

18. a) Hvem gjorde Herodes den store til yppersteprest? b) (fotnote) Hva viser The Westminster Historical Atlas of the Bible hva Babylons eksistens i den kristne æra angår? c) (fotnote) I det minste til hvilket år fortsatte Bels tempel å eksistere i Babylon?

¹⁸ Kong Herodes fikk ordnet det slik at Partias konge sendte Hyrcanus tilbake til Judea, hvor Herodes regjerte. Men han ga ikke Hyrcanus stillingen som jødisk yppersteprest. «For,» som avsnitt 4 sier, «ettersom han passet seg for å gjøre en fremtredende person til Guds yppersteprest, sendte han hud til Babylon etter en ukjent prest, hvis navn var Ananelus, og ga ham yppersteprestembetet.»b Senere tok kong Herodes embetet fra Ananelus fra Babylon og ga det til Aristobulus, som var en ung prest.

19. Hvilke beviser er det for at det var flere innflytelsesrike jødiske kolonier i Babylonia selv etter at Jerusalem hadde falt for romerne i år 70 e. Kr.?

¹⁹ Etter at romerne ødela Jerusalem i år 70 e. Kr., fikk de jødiske koloniene i Babylonia stor innflytelse blant jødene i diaspora, det vil si de atspredte jøder utenfor Palestina. De jødiske rabbinere i Babylonia var blitt mer berømte enn rabbinerne i Det hellige land, ja, til og med mer berømte enn rabbinerne i Jerusalem. Jødene i Babylonia mente at de selv var av renere avstamning enn jødene i Palestina, særlig etter at Jerusalem hadde falt. I Babylonia ble det grunnlagt skoler, som ble berømte, og det var stor produksjon av rabbinerlitteratur der. Som en følge av dette oppsto det både en babylonisk og en jerusalemittisk eller palestinensisk Talmud.

Babylon blir til slutt en ruinhaug

20. a) Hva har Eusebius Hieronymus fortalt om Babylons tilstand i 386 e. Kr.? b) Hvor fullstendig var Babylons ødeleggelse blitt i 1811 da Claudius J. Rich var der?

²⁰ Trass i den virksomhet som fortsatte i og omkring Babylon etter at det hadde falt, måtte profetiene i Guds Ord bli oppfylt. Babylon måtte bli en ruinhaug, et ubebodd sted som ble skydd av overtroiske mennesker. Eusebius Hieronymus, som er kjent for sin oversettelse av Bibelen til latin, reiste til Palestina i år 386 e. Kr. for å arbeide der til sin død. Han bekrefter at den profeti Gud uttalte om Babylon, var pålitelig, og forteller at på hans tid lå Babylon i ruiner, og at dets murer bare omga en park eller skog hvor den persiske monark gikk på jakt. Men disse murene forfalt til slutt, og i 1811 fant den engelske oppdagelsesreisende Claudius J. Rich ikke noe spor etter Babylons veldige murer.c Cyclopædia av M’Clintock og Strong sier følgende i bind I (utgitt i året 1891), side 596a:

En fullstendigere ødeleggelse enn den som rammet Babylon, kan en knapt nok tenke seg. Rich var ikke i stand til å oppdage noe spor etter dets veldige murer, og til og med dets beliggenhet har vært omstridt. «På dets ruiner,» sier han, «vokser det ikke et eneste tre, bortsett fra ett som er gammelt,» og som bare gjør at det virker enda mer øde. Slike ruiner som Babylons ruiner, som består av murgrus som er gjennomtrukket av salpeter, kan ikke bli dyrket opp.

21. Hva er det igjen av Babylon i dag, og hva markerer det stedet hvor denne en gang så store byen lå?

²¹ I vår tid er det bare ruiner igjen av Babylon, og det er ruiner som fra 1899 av er blitt gravd fram av arkeologer. Jernbanen fra Bagdad til Basra går bare noe få meter fra den høyden som blir kalt Babil. På et treskilt står det på engelsk og arabisk: «Babylon stoppested. Togene stanser her for å ta opp passasjerer.» Ingen bor der, og det er heller ikke et sted hvor araberen slår opp sitt telt, slik Bibelen forutsa. — Es. 13: 20.

22. a) Hvordan er Babylon et bevis for at det ikke er likegyldig hvilken Gud du tilber? b) Hva er det at Babylon sank ned i glemsel, et varsel om? c) I hvilken tilstand er Babylon den store nå, og hva har den i vente? d) Hvilken anledning har de som inntil nå er blitt holdt i fangenskap av den?

²² Babylon er et uomtvistelig bevis for at det ikke er likegyldig hvilken Gud en tilber. Uansett hvor betydningsfull eller mektig en person er, kan han ikke med hell sette seg opp mot de prinsipper og beslutninger Jehova Gud, universets Overherre, har kunngjort. Akkurat som Babylon sank ned i glemsel liksom en kvernstein som blir kastet i havet, har vår tids Babylon den store, den falske religions verdensrike, den samme skjebne i vente. Babylon den store har ved hjelp av sine falske religiøse læresetninger og sin fiendtlige holdning overfor Gud og hans Ord holdt mange mennesker i uvitenhet, og den holder fremdeles mange i fangenskap. I 1914 e. Kr. ble Guds rike ved Guds Sønn Jesus Kristus opprettet i himmelen. I 1919 falt Babylon den store, og dens makt over dem som ønsker å bli fri, er nå brutt. Mange har forlatt dens falske religiøse systemer etter den tiden. Ettersom Guds forbannelse hviler over den og den er overgitt til ødeleggelse, vil enhver som forsøker å holde fast ved den eller redde den eller noe av den, få den samme skjebne som den. Babylon den store forfaller og skal snart bli fullstendig ødelagt. Flykt ut av Babylon den store og tilbe den sanne Gud, Jehova! Still deg på Jesu Kristi opprettede rikes side, og du vil bli velsignet med evig liv.

[Fotnoter]

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Babylon har eksistert i den kristne æra, er det interessant å legge merke til kartet (plansje XIII) på side 89 i The Westminster Historical Atlas of the Bible, 1956-utgaven. Kartet, som har tittelen «Den romerske verden ved Jesu fødsel», viser byen Babylon ved elven Eufrat utenfor det romerske rike. Ifølge noen kileinnskrifter fortsatte Bels tempel i Babylon å eksistere i det minste til år 75 e. Kr. eller en tid etter at den kristne apostel Peter hadde vært der. — 1 Pet. 5: 13.