Hvorfor har det vært så store forandringer i regjeringene i verden siden 1914?

 1. Hvilke forandringer har funnet sted i vår tid, og hvilke uttalelser har slike som studerer historien, kommet med i forbindelse med året 1914?

DETTE er en tid da de mest grunnfestede institusjoner går til grunne eller forandrer sine prinsipper eller sin oppbygning radikalt for å unngå et fullstendig fall. Legg merke til oppløsningen av koloniveldet og den uro og ustabilitet som skapes på grunn av sosialismens og kommunismens framgang. De som studerer historien og verdensforholdene, legger merke til at året 1914 markerer et vendepunkt i menneskenes anliggender, spesielt hva regjeringsanliggender angår. Slike uttalelsera som «vendepunktet i vår tid», «en skillelinje i historien», «fra den ’gylne tidsalder’ og inn i en vulkansk epoke», «det siste år i historien som var fullstendig normalt, var 1913», «helt siden 1914 har verden ravet som drukken mot ødeleggelse», er eksempler på hva slike menn har sagt i forbindelse med året 1914.

 2. Hvorfor har Jehova bevart beretningen om Juda rike og dets sørgelige ende?

² Det ville være liten trøst i disse uttalelsene hvis det ikke var for det faktum at Jehova, all trøsts Gud, har gitt oss et fullstendig svar på de spørsmål som oppstår angående årsaken til disse forandringene, hvorvidt det er et formål med dem eller ikke, og hva utfallet kommer til å bli. Grunnen til at han har bevart beretningen om Juda rike og dets sørgelige ende, er ikke bare at den er av historisk interesse. Han har gjort det for at vi kan få et riktig svar på disse spørsmålene og en sikker, pålitelig veiledning i en tid da alt er så usikkert.

 3. I hvilken forstand var Davids trone i Jerusalem «[Jehovas] trone», og hva viste dette?

³ Gud handlet med Juda for å danne en forbilledlig framstilling av noe som skulle finne sted i langt større målestokk. Han opprettet Davids trone i Jerusalem, og den ble kalt «[Jehovas] trone». Men det var bare på en billedlig måte den var det, for ingen jordisk trone kan i virkeligheten være Guds, universets suverene herskers, trone. Dette forbildet viste imidlertid at det skulle komme en som er langt større enn David, og som for bestandig skulle sitte på den trone hvorfra verdensherredømmet skal utøves. David bekreftet dette da han talte profetisk om det Riket som skulle komme. — Sl. 110: 1, 2; Luk. 20: 41—44; Ap. gj. 2: 32—36.

 4. a) Hvorfor bestemte Jehova at Juda skulle omstyrtes, og hvordan reagerte de som ønsket å leve under Guds regjering, på dette? b) Hvordan ga de uttrykk for dette i Salme 137?

⁴ Jehova Gud har makten over verdensherredømmet. Så lenge Judas konger var trofaste, kunne ikke noe rike i verden omstyrte dem, men den tid kom da Jehova bestemte at Juda skulle omstyrtes fordi det ble ugudelig i likhet med hedenske nasjoner og ikke lenger gjenspeilte hans overherredømmes rettferdige egenskaper. Dette førte naturligvis vanære over Guds navn og ga tilsynelatende nasjonene en grunn til å tale nedsettende om ham. (Esek. 36: 20) De som virkelig ønsket å leve under Guds suverene regjering, var overveldet av sorg fordi Gud lot Babylon føre Juda i fangenskap, og på grunn av den hån det førte med seg. Denne bedrøvelige tilstand ble på en følsom måte beskrevet av deres salmist:

«Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper; for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvorledes skulle vi synge [Jehovas] sang på fremmed jord? Glemmer jeg deg, Jerusalem, da glemme meg min høyre hånd! Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høyeste glede! . . . Babels datter, du ødelagte [som skal bli plyndret, NW]! Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.» — Sl. 137: 1—9.

Verdensmaktene passerer revy

 5. a) Hvilke profeter som profeterte før og under fangenskapet, ga jødene håp om befrielse? b) Hvilken drøm hadde Nebukadnesar, og hvordan tydet Daniel denne drømmen? c) Hva skulle vise seg å være den eneste varige verdensmakt, og hva var den billedlig framstilt ved i Daniel 2: 44, 45?

⁵ Disse jødene visste ut fra Esaias’ og Jeremias’ profetier at Babylon skulle bli omstyrtet. (Es. 47: 1—3; Jer. 51: 1—4) Daniels profetier ville gi dem ytterligere detaljer. Daniel var en av de unge jødiske fangene som ble ført i landflyktighet sammen med kong Jojakin i 617 f. Kr. Da Daniel og tre av hans venner ble ført fram for Nebukadnesar etter at de hadde fått spesiell opplæring i tre år, viste det seg at de var usedvanlig godt kvalifisert til å tjene som rådgivere. (Dan. 1: 1—21) Dette fant sted i det 12. år av Nebukadnesars regjeringstid, det vil si i 614 f. Kr. I det annet år etter at Nebukadnesar hadde ødelagt Jerusalem, som var det 20. år av hans regjeringstid i Babylon, men det annet år av den tid da han hadde verdensherredømmet, hadde han en drøm som var en profeti fra Gud. (Dan. 2: 1) I denne drømmen så han et stort bilde. Hodet på det var av gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, beinene av jern og føttene av jern og leire. Daniel, som tydet drømmen, forklarte at hodet av gull representerte Nebukadnesar (innbefattet hans dynasti) i hans stilling som verdenshersker, men han sa også: «Etter deg skal det oppkomme et annet rike, ringere enn ditt.» (Dan. 2: 37—39) Det var tydelig at Babylon skulle falle, men ikke ved at det ble omstyrtet av Guds rike, som ifølge profetien skulle ramme føttene på bildet og knuse det. Babylons fall skulle forårsakes av en verdensmakt som var representert ved brystet og armene på bildet, og som skulle følge etter Babylon som verdensmakt. Ingen av de fire verdensmaktene som skulle følge etter Babylon, skulle være varige, men de skulle bli etterfulgt av en som skulle være varig, nemlig det riket som himmelens Gud skulle opprette.b Daniel sa:

«Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig; for du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leiret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hva som skal skje i framtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.» — Dan. 2: 44, 45.

 6. Hvilken annen drøm hadde Nebukadnesar?

⁶ Har den høyeste Gud, som leder disse tider og begivenheter, gitt oss noen opplysninger, slik at vi kan vite når den fastsatte tid for alle disse gjennomgripende forandringene skulle komme? Ja, takket være all trøsts Gud har vi fått en klar og tydelig åpenbaring som gir dem som studerer Bibelen, stor trøst. Den samme profeten, Daniel, beretter om en annen drøm som Nebukadnesar hadde, og i den så Nebukadnesar et stort tre som en engel fra himmelen ga befaling om å felle. Det ble så satt bånd av jern og kobber på dets rotstubb, og den skulle stå slik i gresset på marken inntil «sju tider» hadde skredet fram over den. «La dens hjerte bli forandret fra et menneskes hjerte, og la et dyrs hjerte bli gitt den, og la sju tider skride fram over den.» I hvilken hensikt? «For at alle som lever, skal sanne at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» — Dan. 4: 1—18, vers 16 fra NW.

Jehova har makten over verdensherredømmet

 7. a) Hvem var dette treet et bilde på? b) Hva skulle skje med Nebukadnesar som en oppfyllelse av drømmen?

⁷ Hvem var dette treet et bilde på? Det var et bilde på Nebukadnesar. Som Daniel sa: «Det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokst så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker seg like til jordens ende.» Da Nebukadnesar fikk denne drømmen, hadde han verdensherredømme, og han hadde tjent som det redskap eller «beger» som Jehova benyttet til å fullbyrde sin dom. Treet, som representerte denne kongen i den tredje verdensmakt, var derfor et bilde på verdensherredømmet. Daniel 4: 26 støtter denne forklaringen, for det står der: «Men at det ble sagt at treets rotstubb skulle stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt.» Han skulle bli drevet bort fra sin trone og ut på markene for å spise gress som oksene. Men i likhet med treets rotstubb som sto igjen, skulle hans rike bli bevart for ham inntil han hadde tilbrakt «sju tider» på gressmarkene i likhet med en okse. Da skulle han komme til fornuft igjen og bli nødt til å bekjenne at den høyeste Gud er den høyeste hersker og gir kongedømmet blant menneskene til den han vil.

 8. a) Når ble drømmen oppfylt? b) Hva gjorde Nebukadnesar som følge av at han fikk den sykdommen som kalles lycanthropi, og hvor lenge varte dette? c) Hva sa han om den høyeste Gud da han fikk sin forstand tilbake?

⁸ Denne forutsigelsen ble oppfylt på kong Nebukadnesar et år senere. Da Nebukadnesar skrøt over det han hadde utrettet i Babylon, kom det en røst fra himmelen som kunngjorde at drømmen om treet nå skulle bli oppfylt på ham. Han ble slått med den spesielle galskap som kjennetegner den sykdom som kalles lycanthropi. Han ønsket ikke å sitte på sin trone, men dro i stedet ut på marken for å spise gress. Hans trone ble ikke overtatt av en tronraner, men ble bevart for ham ved Guds makt inntil han vendte tilbake etter «sju tider» eller sju bokstavelige år. Da han ble innsatt på tronen igjen, anerkjente han Guds universelle overherredømme og sa: «Han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» Han sa videre: «Dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.» — Dan. 4: 19—37.

 9. Hva viser at Nebukadnesar ikke var en tilbeder av den sanne Gud hverken før eller etter at han ble gjeninnsatt på tronen?

⁹ Det at Nebukadnesar fikk tilbake sitt kongedømme, var ikke ensbetydende med at Guds rike ble opprettet, for Nebukadnesar hadde aldri vært en tilbeder av den sanne Gud, men tilba de babyloniske avguder, noe som ble vist ved hans forsøk på å tvinge Daniels tre trofaste venner Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å tilbe et stort avgudsbilde av gull som han hadde satt opp i Duradalen. Som følge av at de forsvarte Jehovas overherredømme og nektet å falle ned for avgudsbildet, kastet han dem i den overopphetede ildovnen, men han fant da ut at Jehova var høyest, for Han beskyttet disse kompromissløse tilbederne av den sanne Gud. (Daniel, kapittel 3) Nebukadnesar bygde aldri et tempel for Jehova Gud etter at han var blitt bra av den galskap som hadde vart i sju år, men han bygde 44 templer i Babylon for alle de falske guder, guder som bare symboliserte de egenskaper som Bel og hans sønn Marduk eller Merodak hadde. Han satte også i verk store offentlige byggearbeider. Han gjorde Babylon til underverkenes by i den gamle verden, og for å tilfredsstille sin mediske dronning som var plaget av hjemlengsel, bygde han de berømte hengende hager i Babylon som blir regnet som et av de sju underverker i den gamle verden.

Riket ble aldri gjenopprettet for Juda

10. a) Hva hindret Juda rike fram til år 607 f. Kr de hedenske verdensmakter i å oppnå? b) Hvem gikk så verdensherredømmet over til? c) Hvordan innrømmet jødene i 455 f. Kr at Juda rike ikke var blitt gjenopprettet?

¹⁰ Helt siden pakten om riket var blitt inngått med David og hans ættelinje, hadde en som hersket ved Jehovas rett, sittet på tronen i Jerusalem, og Juda rike hindret derfor de hedenske verdensmakter i å oppnå et fullstendig verdensherredømme. Men da Juda ble slått og ført i landflyktighet i 607 f. Kr., gikk verdensherredømmet, som på en billedlig måte ble framstilt ved Juda, over til hedenske herskere, hvorav Nebukadnesar var den første. Hva Juda angår, så ble ikke riket gjenopprettet etter sju år, og det ble heller ikke gjenopprettet da jødene ble løslatt og vendte tilbake fra Babylon mange år senere, i 537 f. Kr., for dette fant sted under bemyndigelse av en annen hedensk makt, nemlig Persia, som etterfulgte Babylon som verdensmakt, og som i Nebukadnesars drøm i Daniel, kapittel 2, ble framstilt ved billedstøttens bryst og armer, som kom etter hodet av gull. Jødene innrømmet dette senere, 152 år etter at babylonierne hadde ødelagt Jerusalem, nemlig i 455 f. Kr. Levittene sa da idet de ba offentlig til Jehova foran folket som var samlet i det gjenoppbygde templet:

«Du ga dem i fremmede folks hånd. Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke aldeles ende på dem og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. . . . Se, vi er i dag treller — vi er treller i det land du ga våre fedre, for at de skulle ete dets frukt og dets gode ting, og sin rike grøde bærer det for de konger som du satte over oss for våre synders skyld, og de råder over våre legemer og vårt fe etter eget tykke. Vi er i stor nød.» — Neh. 9: 4, 5, 30—37.

11. Hva kalles den lange perioden med hedningenes verdensherredømme, og hvordan viste Jesus at den fremdeles varte på hans tid?

¹¹ Den lange tidsperioden med hedningenes verdensherredømme kalles i Bibelen de «fastsatte tider for folkeslagene». Over 500 år etter at jødene var blitt løslatt fra Babylon og Jerusalem var blitt gjenoppbygd, sa Jesus: «Jerusalem skal bli tråkket ned av folkeslagene inntil de fastsatte tider for folkeslagene er til ende.» (Luk. 21: 24, NW) Selv om Jerusalem på den tiden fremdeles besto, var ikke kongedømmet i Davids ættelinje blitt gjenopprettet. Jødene var underlagt den undertrykkende sjette verdensmakt, Romerriket, og senere, i år 70, ble deres nasjon ødelagt av denne verdensmakten. Retten til riket, som var representert ved Jerusalem, ble derfor nedtråkket, og nasjonen var underlagt hedenske herskere.

12. Hvorfor må de «sju tider» ha en større, utvidet betydning, og når skulle de utløpe?

¹² Nebukadnesar, som var en hedning, og som aldri var en tilbeder av Jehova Gud, var ikke i seg selv betydningsfull, og selv om han ble gjeninnsatt i sitt rike etter at han hadde vært gal i sju år, ble ikke dette drama utspilt til gagn for ham. Juda var dessuten bare et forbilledlig rike, og dets kongedømme ble aldri gjenopprettet. Det må derfor finne sted en større oppfyllelse. Dette betyr at de «sju tider» må ha en større, utvidet betydning, og at Guds rike ved Silo skulle bli opprettet når disse «tider» utløp. Hvor lang er en symbolsk «tid», og hvor lange er de «sju tider»?

Lengden av de fastsatte tider for folkeslagene

13. Hvor lang er en symbolsk tid, og hvordan blir dette bekreftet i Åpenbaringen 12: 6, 14?

¹³ Årene i den jødiske og den babyloniske kalender varierte i lengde fra 354 dager til 385 dager. Men antallet av dager i Bibelens symbolske eller profetiske «tid» eller år er fastsatt til 360. Sju slike år vil tilsvare 7 × 360 = 2520 dager. Dette bekreftes av uttalelsen i Åpenbaringen 12: 6, 14, hvor «en tid og tider og en halv tid», det vil si tre og en halv tid, blir omtalt som 1260 dager. Hvis vi dividerer 1260 med 3,5, finner vi at en «tid» eller et år består av 360 dager.

14. Hvilken regel må vi benytte når vi skal regne ut den tidsperiode de 2520 dager var et bilde på?

¹⁴ Når vi skal regne ut lengden av den tidsperiode som disse 2520 dager var et bilde på, må vi benytte regelen «en dag for hvert år» som vi finner i en profeti som ble uttalt av Esekiel, som profeterte samtidig med Daniel, og som også hadde bruken av bånd eller reip forbundet med sin profeti. Bibelforskere anvender den samme regel på en annen av Daniels profetier, som hadde med Messias’ første komme å gjøre, nemlig profetien om de «sytti uker». — Esek. 4: 6; Dan. 9: 24, 25. Se også 4 Mosebok 14: 34, som dreier seg om en periode med straff eller mishag.

15. a) Hvor lang tid omspenner de «sju tider i den endelige oppfyllelse av profetien? b) Hvorfor vil disse årene være fulle kalenderår i oppfyllelsen av profetien?

¹⁵ I oppfyllelsen av denne profetien vil derfor de 2520 dagene som de «sju tider» består av, svare til 2520 år. I oppfyllelsen vil ikke disse årene bare være 360 dager hver, men fulle kalenderår, slik som vi regner dem, for vi må huske at i den jødiske kalender ble måneåret brakt i overensstemmelse med solåret. Det kunne kalles et «sol-måne-år» eller et «bundet måneår». Det ble med visse mellomrom føyd til dager eller måneder for å utjevne den forskjell på om lag 11 dager som det var mellom måneåret og solåret. På grunn av dette falt alltid årstidene på det rette sted i kalenderen.c Deres kalender var derfor nesten helt i overensstemmelse med den gregorianske kalender som nå blir brukt. De 2520 år må derfor regnes som solår.

16. Når begynte de 2520 år, og hva markerte begynnelsen til dem?

¹⁶ De 2520 år begynte å løpe i 607 f. Kr., da Gud ga avkall på verdensherredømmet, som var representert ved hans forbilledlige rike på jorden. Det var da Jehova brukte Nebukadnesar til å ødelegge byen Jerusalem og dens tempel, drive kong Sedekias bort fra «[Jehovas] trone» og føre ham i landflyktighet, hvoretter frykten for kaldeerne fikk de ringe som var blitt tilbake, til å flykte ned til Egypt, slik at Juda land ble liggende øde uten noen stattholder, og Juda hadde derfor ingen mulighet for å skape forstyrrelser. Nebukadnesar ’felte’ derved «treet», som representerte verdensherredømmet, som nå ble overgitt til Babylon. Landet ble således lagt øde i den sjuende lunarmåned i år 607 f. Kr. Det var først da at Jerusalem, som representerte Guds rike, begynte å bli nedtråkket, og at hedningenes tid, «de fastsatte tider for folkeslagene», begynte. Et hedensk herredømme uten noen forstyrrelse fra Guds rikes side ble nå utøvd over jorden. De hedenske verdensmakter handlet dyrisk, noe som svarte til Nebukadnesars galskap i de «sju tider».

17. Når endte de 2520 år, og hva markerte enden på dem?

¹⁷ Når en regner de 2520 år fra den sjuende lunarmåned (tishri) i 607 f. Kr., vil de ende i midten av måneden tishri (eller nær den 1. oktober) i 1914 e. Kr. Det er et uforglemmelig år, for i 1914 brøt den første verdenskrig ut, og den hedenske tingenes ordning har aldri vært den samme siden da.

18. a) Hva viste det at rotstubben ble stående igjen i jorden, og hva var de sterke båndene av kobber og jern et bilde på? b) Når skulle disse båndene bli fjernet, og hva skulle da skje?

¹⁸ I drømmen om treet ble rotstubben stående igjen i jorden, og dette viste at Jehova ikke hadde gått fra sin pakt om riket med Davids ættelinje, og at han ikke for alltid hadde gitt avkall på sitt universelle herredømme. Det ble satt sterke band av kobber og jern rundt rotstubben, og de var et bilde på Jehovas tilbakeholdende kraft, på det at Jehova holdt seg selv tilbake fra å utøve det universelle herredømmet og sette konger på tronen i løpet av de «sju tider» da han ville la de hedenske nasjoner herske. I 1914 var tiden inne til at disse båndene skulle bli fjernet, og til at den symbolske rotstubben skulle skyte skudd ved at Jehova utøvde sitt overherredømme og gjenopptok det universelle herredømmet og opprettet sitt teokratiske rike. — Åpb. 11: 15—18; Luk. 21: 24.

Nasjonene rystes ved at Silo blir satt på tronen

19. Hva slags regjering var det som ble opprettet i 1914, men hvilken handlemåte har de hedenske makter på jorden fortsatt å følge?

¹⁹ Gud gjenopptok ikke det universelle herredømmet da Nebukadnesar ble gjeninnsatt på tronen, men han fikk bare en bekjennelse av Nebukadnesar som gikk ut på at Jehova var den Høyeste og hadde retten til kongedømmet blant menneskene. Den regjering som ble opprettet i 1914, var ikke en midlertidig, forbilledlig regjering, men den var det virkelige rike ved Silo, som det tilhører. Han er Davids kongelige etterkommer som har den lovformelige retten til kongedømmet ifølge Jehovas pakt med kong David om et evig rike. Siden 1914 har Silo i likhet med Nebukadnesar offentlig erklært at Jehova er «himmelens konge». De hedenske makter på jorden har imidlertid fortsatt å følge sin dyriske kurs i et tempo som er mer ødeleggende enn noensinne. — 1 Mos. 49: 10, NW; Esek. 21: 27.

20. a) Hva er Jesu Kristi fiender besluttet på å opprettholde, men hvorfor blir de rystet? b) Hva kommer til å skje i Harmageddon-krigen, og hva vil det at Gud utøver sitt overherredømme ved sitt rike, føre til for de mennesker som får leve under det?

²⁰ Da denne Silo, Jesus Kristus, ble oppreist fra de døde for 1900 år siden, innbød Jehova ham til å sitte ved sin høyre hånd i himmelen til den tiden kom da han skulle gjøre Silos fiender til skammel for hans føtter. Ettersom han ble innsatt på tronen i 1914 og ble gitt verdensherredømmet, hersker han nå midt iblant sine fiender. (Sl. 110: 1, 2) Fiendene, som er besluttet på å opprettholde sitt eget politiske styre og forsøker å holde fast på verdensherredømmet uten å ha lovformelig rett til det, vil ikke gi avkall på det uten kamp. Men de blir forferdelig rystet. Kristus lar det bli kunngjort over hele jorden at Jehova Gud igjen utøver overherredømmet, og at riket er blitt opprettet. Han oppfordrer alle til å anerkjenne dette riket, for det er allerede blitt revet løs fra fjellet, men «ikke med hender», og det er på vei mot den store billedstøtten av verdensregjeringer for å ødelegge dem i Harmageddon-krigen. Dette vil fjerne enhver mulighet for at noe hedensk styre skal gripe forstyrrende inn. Som følge av at Gud utøver sitt overherredømme ved sitt rike, kommer alle de dyriske, undertrykkende regjeringer i verden til å bli fjernet, og det vil bety at menneskene skal få leve under en regjering som alltid vil være preget av sunn fornuft, og de vil bli velsignet med evig liv og fred. Det er til stor trøst for rettferdselskende mennesker å få en slik klar åpenbaring av betydningen av utviklingen i verden og forstå at de urolige forhold i vår tid betyr at Gud utøver sitt overherredømme gjennom det opprettede rike ved Kristus, og at ufullkomne menneskers politiske herredømme snart skal fjernes. I de følgende numre av dette bladet vil det bli redegjort for profetier som gir en ytterligere forsikring om at Gud fullstendig vil ta makten over verdensherredømmet til sin egen fastsatte tid.

[Fotnoter]