«Skje din vilje»
«Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.
1. Hvordan er det blitt vist i forbindelse med mektige verdensriker at ikke noe kan forhindre oppfyllelsen av bønnen: «Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden»?
«SKJE din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Uansett hva mennesker eller djevler gjør, vil de ikke kunne forhindre oppfyllelsen av denne bønnen som Jesus Kristus lærte sine disipler for 1900 år siden: (Matt. 6: 10) De mektigste herskere i menneskenes historie har alle vært nødt til å bøye seg for den himmelske Fars vilje. Mektige verdensmakter som har hatt herredømmet over store områder på jorden, har den ene etter den andre bøyd seg for jordens skapers vilje og vært nødt til å innrømme at han er den største makt i universet. Han er det fremdeles, og det som han vil, kommer foran alt annet og må derfor skje.
2. Hvordan hadde Nebukadnesar tilsynelatende vist sin overhøyhet over Jehova, men hvordan ydmyket Jehova denne tilbeder av falske guder?
2 For over 2500 år siden måtte Nebukadnesar, kongen i det babyloniske verdensrike, bøye seg for himmelens og jordens skaper og innrømme at Babylons falske guder var maktesløse overfor vår skaper. Historien beretter at Nebukadnesar var den første som fikk lov til å gjøre noe som ingen annen tidligere hedensk hersker hadde gjort. Han ødela jødenes hellige by Jerusalem, og også deres tempel som kong Salomo hadde bygd for den høyeste Guds navn, han hvis navn er Jehova. Men denne Gud, som Nebukadnesar tilsynelatende hadde vist sin overhøyhet over, ydmyket denne stolte verdenshersker og tvang ham til å bøye seg som et dyr for Jehova. I sju tider, eller sju år, trodde Nebukadnesar at han var et dyr. Han forlot sin trone, sitt verdensherredømme, for å gå ut på marken, legge seg ned på alle fire og tygge gress som en okse. Det var ingen tilfeldighet at denne forrykte tilstanden kom over ham, men den kom som en oppfyllelse av en drøm Jehova hadde gitt ham tolv måneder tidligere, en drøm som ingen av Babylons vise menn kunne tolke, men bare Jehovas profet Daniel.
3. Hvilken uttalelse av den himmelske vekter angående den Høyeste gjorde det påkrevet at drømmen gikk i oppfyllelse, og hva viste Nebukadnesars skryting av Babylon at han ikke hadde gitt akt på?
3 I sin urolige drøm så Nebukadnesar en «hellig vekter som steg ned fra himmelen» og ga instrukser og så sa: «Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.» (Dan. 4: 17) Drømmen måtte derfor oppfylles. Den historiske beretning som ble nedskrevet og bevart, beviser at den gjorde det. Nebukadnesar fikk lov til å bli mektig, men likevel kunne han ikke hindre at Guds vilje ble utført. Da han følte sin store makt, begynte han å skryte av hovedstaden i sitt verdensrike og sa: «Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygd til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?» Denne skrytingen avslørte at han ikke hadde vært forstandig nok til å gi akt på advarselen i drømmen og følge Daniels råd: «Derfor, konge, la mitt råd tekkes deg, og løs deg fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.» — Dan. 4: 27.
4. Hva skjedde straks etter Nebukadnesars skryting, som en advarsel til alle politiske herskere?
4 De politiske herskere i Storbritannia og De forente stater og det kommunistiske Sovjet-Samveldet og andre mektige nasjoner bør merke seg det som hendte med Nebukadnesar, som hadde ødelagt Jehova Guds forbilledlige rike over jødene. Ja, la oss alle lese beretningen: «Før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til deg, kong Nebukadnesar, sies nå dette ord: Riket er tatt fra deg, fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete liksom oksene, og syv tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil. I samme stund ble dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han ble utstøtt fra menneskene og åt urter liksom oksene, og av himmelens dugg ble hans kropp vætet, til hans hår vokste og ble som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.» — Dan. 4: 28—33.
5. Hvordan var Nebukadnesars første verdensherredømme og hans gjenopptagelse av makten fullstendig avhengig av Jehova Gud?
5 Ingen av sinnssykelegene kunne helbrede Babylons konge for dette vanviddet, for sykdommen lycanthropi. Han måtte la den gå sin gang hele den tiden den høyeste Gud Jehova hadde fastsatt for den, det vil si, «syv tider» eller så mange år. Jehova hadde nedstøtt denne den høyeste av verdensherskerne, og det var bare Jehova, den Høyeste, som kunne sette ham tilbake på Babylons trone. Det var ren og skjær barmhjertighet fra Jehovas side at denne stillingen som hersker ble bevart for ham slik som Daniel forsikret ham da han sa: «Ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.» Den mektigste og høyeste kongen på den tiden kunne ikke gjøre noe som ikke tjente innenfor himmelens Guds hensikt og Gud således tillot. Denne byggeren av et verdensrike som hadde underlagt seg så mange nasjoner, til og med Juda rike, kunne ikke ha den babyloniske verdensmakts trone uten at Gud ga den til ham ved å tillate ham å komme til makten og ved å gi ham tilbake nok forstand til at han kunne gjenoppta sitt verdensherredømme igjen.
6. Hvilken erklæring kom Nebukadnesar med angående Jehovas vilje og hans gjerninger og stier, og hva viste den?
6 Lærte Nebukadnesar det som Jehova hadde til hensikt at han skulle lære, og som han ville at vi skulle kunne merke oss i dag? Babylons konge har selv skrevet sin beretning, og den er blitt bevart for oss. Den lyder: «Da tiden [de ’syv tider’ eller år] var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høyeste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du? Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte meg opp, og jeg ble atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennå større makt enn før. Nå priser og opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.» — Dan. 4: 34—37.
7. Hva var den eneste rette måten Nebukadnesar kunne omtale sine opplevelser på, og hva var den eneste rette innstilling han kunne ha?
7 På grunn av drømmen fra Jehova Gud og i betraktning av Daniels fortolkning, hvis nøyaktighet ble bevist av de senere begivenheter, var det bare denne måten Nebukadnesar kunne omtale sine opplevelser på, til ære for Gud. Det var bare denne ene, rette innstilling han kunne innta, nemlig å gi ære til den som ære tilkom, Jehova, den høyeste Gud, selv om det var Daniels Gud.
8. Hvordan hadde Nebukadnesars opplevelse noe å gjøre med avmerkingen av begynnelsen på den kritiske tiden som verdens nasjoner nå befinner seg i?
8 Det store, betydningsfulle spørsmålet som nå melder seg for oss, er: Hvilken innstilling har vår tids herskere i den østlige og den vestlige blokk av nasjoner og i de nøytrale nasjoner? Siden året 1914 og slutten på den første verdenskrig har nasjonene levd i en kritisk tid. Grunnen til det har en hel del å gjøre med Nebukadnesar. Hvordan det? Jo, den gang gjennomlevde Nebukadnesar personlig «syv tider» eller sju bokstavelige år da han var vanvittig og oppførte seg som et dyr. Men i og med ham begynte også «syv tider» av større betydning over verdens nasjoner fra hans tid og til nå. Disse tider var hva Jesus Kristus kalte «de fastsatte tider for folkeslagene». Han omtalte disse «fastsatte tider» i forbindelse med ødeleggelsen av jødenes hovedstad, Jerusalem. Jesus profeterte: «Jerusalem skal bli tråkket ned av folkeslagene inntil de fastsatte tider for folkeslagene er til ende.» (Luk. 21: 24, NW) Disse «syv tider» for folkeslagene er mange ganger lengre enn de «syv tider» for det ene mennesket Nebukadnesar. Ifølge Jehovas tidstabell var de 360 ganger så lange som Nebukadnesars sju år, det vil si, de var 2520 år lange. De begynte i år 607 f. Kr. da Nebukadnesar tråkket ned Jerusalem og Jehovas tempel og Juda land ble lagt øde. Disse «syv tider» endte tidlig om høsten år 1914 e. Kr., kort tid etterat den første verdenskrig var begynt.
9. Hvilke verdensmakter behersket jorden både før og i løpet av «de fastsatte tider for folkeslagene»?
9 Før Nebukadnesars tid hadde to politiske verdensmakter hatt meget å gjøre med Jehovas folk, nemlig Egypt, den første verdensmakten i Bibelens historie, og Assyria, den andre verdensmakten. Babylon ble således den tredje verdensmakt, og andre har fulgt etter. Historien viser at det i løpet av de «fastsatte tider for folkeslagene» fra 607 f. Kr. og til 1914 e. Kr. har vært fem verdensmakter som i tur og orden har behersket jorden, nemlig Babylon, Medo-Persia, som var den fjerde verdensmakt, Grekenland, den femte verdensmakt, Roma, den sjette verdensmakt, og det britiske imperium sammen med Amerikas forente stater, den sjuende verdensmakt.
10, 11. a) Hva er det den rette tiden å se etter nå siden slutten på de symbolske sju tider i 1914? b) Hva må alle som undersøker historien, være enige i når de sammenligner Nebukadnesar og alle verdslige nasjoner?
10 Etter som det i 1914 hadde gått sju symbolske tider over nasjonene og verdensmaktene, var den rette tid kommet til at vi kunne se etter eventuelle likhetspunkter. Vi har hørt den uttalelse Nebukadnesar kom med ved slutten av sine «syv tider» fordi han fikk sin forstand tilbake og ble gjeninnsatt på Babylons trone. Kan vi finne noe lignende siden 1914? Kan de uttalelser som herskerne i verdens nasjoner, særlig de i kristenheten, kommer med, sammenlignes med den uttalelse som den gjeninnsatte Nebukadnesar kom med?
11 Alle ærlige mennesker som undersøker verdenshistorien, må være enige i en ting, og det er at i løpet av de 2520 år fra Nebukadnesar ødela Jerusalem, og til år 1914 e. Kr. har alle nasjoner, kristenhetens innbefattet, oppført seg på samme måte som Nebukadnesar gjorde i de «syv tider» han var vanvittig, det vil si, de har oppført seg som ville dyr, uten å vise Jehova Gud noen anerkjennelse eller å ta i betraktning hans vilje slik den framholdes i Bibelens hellige skrifter. Hadde de så lært noe ved slutten av sine «syv tider», de 2520 år?
12. Hva viser hvorvidt nasjonene i likhet med Nebukadnesar kom til fornuft overfor Gud ved slutten av de «syv tider» i 1914?
12 Kom nasjonene i likhet med Nebukadnesar til fornuft og erkjente sannheten i Salme 83: 19 (NW): «At du, hvis navn er Jehova, alene du er den Høyeste over all jorden»? Det som skjedde i 1914, besvarer spørsmålet for oss. Ved slutten på de sju tider, omkring den 1. oktober 1914, var nasjonene i kristenheten innviklet i den første verdenskrigs galskap og dyriskhet.
13. a) Hva burde de nasjoner som hevder at de er kristne, ha gjort på den tiden? b) Hva viser hvorvidt de da burde ha visst at Gud ville la sitt rike bli født i 1914?
13 På den tiden burde de nasjoner som hevder at de er kristne, ha vist at de var det. De burde ha vist seg bedre enn den hedenske Nebukadnesar, og de burde ha gitt uttrykk for sin erkjennelse av at Jehova Gud er universets overherre og den eneste rettmessige hersker over jorden. Men kan det tenkes at de ikke visste om at hedningenes tider eller «de fastsatte tider for folkeslagene» hadde løpet ut om høsten 1914? Nei, de burde i stedet ha visst at ved utløpet av disse «tider» omkring den 1. oktober 1914 ville Jehova la sitt lovte rike bli født i himmelen ved å sette sin salvede Sønn Jesus Kristus på Rikets trone for å herske midt blant sine fiender. De burde ha visst dette, ikke bare fordi de hadde Bibelen i millioner av eksemplaret på mange språk og fordi det fantes hundretusener av prester som ble betalt for å forklare Bibelen, men fordi den salvede levning av Jehovas vitner siden 1877 hadde kunngjort at disse ting skulle skje i 1914.
14. Hvorfor burde kristenheten ha hatt rede på de livsviktige kjensgjerninger i betraktning av Vakttårnet for 15. oktober 1913 og gratis-framvisningen av Skapelsens fotodrama?
14 I Vakttårnet for 15. oktober 1913 (engelsk) ble det offentliggjort en ledende artikkel med titelen «Oversikt over avslutningen av hedningenes tider». I avsnitt 2 i denne artikkelen ble det sagt: «Uten å slå noe fast ser vi oss om etter visse begivenheter: 1) Avslutningen av hedningenes tider — hedningeveldet i verden — og 2) Innførelsen av Messias’ rike i verden. Denne verdens riker vil komme til en avslutning, og ’himmelens Gud vil opprette et rike’. (Dan. 2: 44) Skriften sier ikke at trengselen vil komme på en time eller på en dag eller på et år. Den underretter oss bare om at den katastrofe som skal komme over hele vår sivilisasjon, vil komme meget plutselig.» Dette ble offentliggjort på engelsk, fransk, tysk, svensk og dansk. Det berømte åtte timer lange Skapelsens fotodrama, som ved hjelp av film og lydgjengivelse fortalte de samme tingene, begynte dessuten å bli framvist i kristenheten i januar 1914, og innen oktober 1914 ble det framvist gratis til publikum i Nord-Amerika, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Finnland, Sverige og Danmark og i Australia og New Zealand. Ja, kristenheten burde ha visst det!
15. Hvordan viser nasjonene i dag, 45 år etter 1914, hvorvidt de har lært det Nebukadnesar lærte, og hvorvidt de er kommet til fornuft?
15 Til denne dag, snart 45 år etterat hedningenes tider endte i 1914, har nasjonene og deres herskere ikke kommet til kristen fornuft og lært det som Nebukadnesar lærte, nemlig «at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det». Stikk i strid med dette forbereder de seg til en grusom internasjonal nedslaktning ved hjelp av våpen som har en uhyggelig evne til å drepe store masser mennesker i en eneste eksplosjon, og som dessuten forgifter luften, jorden og vannet.
16. Hvorfor er de verdslige herskere uten unnskyldning, og hvorfor har nasjonene i dag ingen fred?
16 De politiske herskere og de moderne vitenskapsmenn utsetter menneskesamfunnet som et hele og en sivilisasjon som har utviklet seg i løpet av mange århundrer, for den største fare som noensinne har vært. Verdens herskere, særlig kristenhetens, er uten unnskyldning. De hadde anledning til å lære fra Guds vidt utbredte Ord, Bibelen, og gjennom hans vitner på jorden det som kong Nebukadnesar bekjentgjorde ved slutten av sine «syv tider» for «alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord». Hans kunngjøring lød: «Alt godt bli eder i rikt mål til del! De tegn og under som den høyeste Gud har gjort mot meg, har jeg funnet for godt å kunngjøre. Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.» (Dan. 4: 1—3) Fordi nasjonene ignorerer denne sannheten, har de ingen fred!
17. Hvilken erkjennelse er menneskeslektens evige tilværelse avhengig av, og hva må vi finne ut angående kongedømmet over menneskeslekten hvis vi vil vise at vi har forstand?
17 La nasjonene fortsette med sitt vanvidd. Mennesker som er kommet til fornuft i likhet med Nebukadnesar, er nå forstandige nok til å erkjenne denne viktige sannhet: Menneskeslektens fortsatte og evige tilværelse er ikke avhengig av et militært forsvar som er sterkt nok til å holde fienden i sjakk og til å påføre ham en gjengjeldelse som består i en tilsvarende eller større ødeleggelse. Den er avhengig av at vi anerkjenner den høyeste Guds evige rike og erkjenner at hans herredømme varer fra slekt til slekt. Hans rike og herredømme begrenser seg ikke til å omfatte bare de usynlige himler. Det omfatter også denne synlige jord med alt det rom som omgir den. Alle mennesker som ønsker å fortsette å være blant de levende, må erkjenne at den Høyeste også har makt over kongedømmet blant menneskene, og at han er høyere enn kongedømmet blant menneskene, og at han gir dette kongedømme over menneskeslekten til hvem han som den Høyeste vil. For å vise at vi har forstand, må vi også finne ut nøyaktig hvem den høyeste Gud har villet gi riket over menneskene til, for det skal gis til den «ringeste av menneskene». Uansett hva den fiendtlige verden da gjør eller forbereder seg til å gjøre, så vil det ikke ha noen betydning, for ingen på jorden kan hindre Jehova Gud eller si utfordrende til ham: «Hva gjør du?»
18. Hva viser et blikk på historien ut fra et bibelsk standpunkt med hensyn til kongedømmet over menneskene, og hvordan blir dette illustrert i Nebukadnesars eget tilfelle?
18 Et blikk på verdenshistorien ut fra et bibelsk standpunkt viser sannheten i det som den ’hellige vekter’ som kom ned fra himmelen, sa, nemlig at den høyeste Gud Jehova gir riket til den han vil, og ikke til den som folket vil eller en diktator vil. I tilfellet med Nebukadnesar, Babylons konge, brukte Gud ham som sin tjener til å eksekvere fortjent straff over den troløse nasjonen Israel i fortiden. Gud belønnet altså Nebukadnesar ved å la ham bli den verdenshersker som begynte «de fastsatte tider for folkeslagene». Profeten Daniel underrettet Nebukadnesar om dette da han forklarte betydningen av det bildet med hode av gull som Nebukadnesar så i en drøm men ikke kunne huske da han våknet. Daniel sa: «Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren — overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort deg til herre over dem alle — du er hodet av gull.» — Dan. 2: 36—38.
19. Hva sa Jehova gjennom Esekiel til Sedekias i overensstemmelse med denne uttalelsen for å vise at den Høyeste gir kongedømmet over menneskene til den han vil?
19 I overensstemmelse med denne uttalelsen lot Jehova sitt eget forbilledlige rike i Juda bli omstyrtet av Nebukadnesar. Til kong Sedekias som satt på Jehovas forbilledlige trone i Jerusalem, sa derfor Jehova: «Ta mitraen bort og løft kronen av! Dette skal ikke alltid være slik; opphøy ham [ikke-jøden] som er lav, og gjør ham [jøden] som er høy, lav. Omstyrtet, omstyrtet, omstyrtet vil jeg gjøre det. Også dette skal ikke tilhøre noen, inntil han kommer hvis rett det er, og jeg skal gi ham den.» (Esek. 21: 26, 27, Le) Jehova Gud gir ifølge sin egen vilje.
Omskiftning av tider og stunder
20. Hvordan omskiftet Jehova tider og stunder i 607 f. Kr., slik som Daniel omtalte det i forbindelse med Nebukadnesars glemte drøm?
20 Forandringer fant sted nøyaktig slik som Daniel forutsa etterat Jehova Gud hadde åpenbart for ham Nebukadnesars glemte drøm og dens betydning. Daniel sa: «Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til, og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand; han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset.» (Dan. 2: 20—22) I 607 f. Kr. omskiftet han tider og stunder. Han gjorde slutt på de tider da det var et forbilledlig Guds rike på jorden, og lot de tider begynne da ikke-jødiske verdensmakter hadde overherredømmet — «de fastsatte tider for folkeslagene». Han omskiftet ’stundene’ eller de nærmere fastsatte tidene. Om høsten 607 f. Kr. begynte han denne omskiftningen. I løpet av de 2520 årene som fulgte, ble det ikke gjort noen innblanding i de hedenske verdensmakters anliggender fra et forbilledlig Davids rikes side. Det satt ingen etterfølger av kong David på «Jehovas trone» i Jerusalem som kunne gjøre dette.
21. Hvordan viste Jehova sin evne til å foreta omskiftninger i Nebukadnesars eget tilfelle og i tilfellet med hans dynasti og det babyloniske verdensriket?
21 Som et annet eksempel på Jehovas evne til å foreta omskiftninger, fjernet han Nebukadnesar fra Babylons trone i «syv tider», eller sju bokstavelige år. Senere, på den tid han hadde angitt, fjernet han det kaldeiske dynasti som utgikk fra Nebukadnesar, fra Babylons trone. På den tiden, nemlig i året 539 f. Kr., lot han det babyloniske verdensrike bli omstyrtet av nettopp den mann som han hadde omtalt ved navn over 185 år tidligere, den persiske konge Kyros den store. Ved profeten Esaias uttalte han: «Så sier [Jehova] til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham . . .: For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg deg ved navn, ga jeg deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.» (Es. 45: 1, 4) De tider da det babyloniske rike hadde makten, ble derved omskiftet til de tider da perserriket hadde makten.
22. Hvordan foretok Jehova omskiftninger på det rette tidspunkt i forbindelse med de landflyktige jøder og det øde Juda, og hvordan viser Kyros’ dekret at det var Jehova som sto bak?
22 Forat Kyros den store skulle kunne tjene Daniels folks interesser og eksekvere Guds gjengjeldelse over Babylon, sørget Jehova for at han kom til makten som hersker i det persiske rike. Nøyaktig i det syttiende år fra Jerusalems og templets ødeleggelse beveget Jehova Kyros til å utstede et dekret som lot jødene slippe fri fra fangenskapet i Babylon og vende tilbake til sitt hjemland og gjenoppbygge Jerusalem og templet. Tidene for Jerusalems øde tilstand og israelittenes fangenskap i Babylon ble således omskiftet i samsvar med Guds vilje og til hans tider og stunder. (Es. 44: 28; 45: 13; Jer. 25: 12—14; 2 Krøn. 36: 22, 23) Dekretet om templet viste at Jehova sto bak dette, for det lød: «Dette er hva Kyros, kongen i Persia, har sagt: ’Jehova, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har selv pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Er det noen blant dere av alt hans folk, måtte hans Gud vise seg å være med ham. Så la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus — han er den sanne Gud.» (Esras 1: 1—3, NW) Kyros ble således belønnet for den tjeneste han utførte for Jehova Gud.
23. I samsvar med hva skulle de framtidige omskiftninger av tider og stunder finne sted? Forklar.
23 Det skulle imidlertid komme enda flere omskiftninger av tider og stunder, sammen med avsettelser av konger og innsettelser av konger. Dette skulle ikke skje i samsvar med menneskers vilje, men i samsvar med Guds vilje, for det var han som tillot disse forandringer i menneskenes anliggender. Ja, han forutsa dem faktisk. Det måtte derfor bevises at hans guddommelige forutseenhet var riktig.
24. Hvordan forutsa Jehova i Daniels bok omskiftningen av verdensherredømmet til den sjette verdensmakt og hvilken fødsel i løpet av den sjette verdensmakts tid viser at omskiftningen fant sted til Jehovas fastsatte tid?
24 I minst fire profetier bare i Daniels bok forutsa Jehova at det persiske rikes, den fjerde verdensmakts, dynasti skulle gå til grunne, og at det makedoniske eller greske rike skulle få makten som det femte verdensriket i historien. Dette skulle skje i den berømte, gresktalende konge Alexander den stores dager, som skulle dra ut på et hurtig tokt gjennom hele det persiske rike og underlegge seg det. Det oppstykkede rike som skulle oppstå etter denne makedoniske verdensherskers død, skulle i tidens løp bli oppslukt av det romerske rike, den sjette verdensmakt. Dette skulle også skje til Jehovas fastsatte tid for omskiftninger, en omskiftning av forholdene for hans eget folk og en omskiftning for verdensherskerne. På den tiden da den romerske verdensmakt ville utstede et påbud som forpliktet Jesu mor til å dra til Betlehem, Davids fødested, kunne profetien angående Guds Sønns fødsel som menneske oppfylles. (Mika 5: 1; Matt. 2: 1—6; Luk. 2: 1—20) Alt dette forherliger på en storslagen måte Jehova Guds ufeilbare forutseenhet og usvikelige vilje.
25. Hvilken ytterligere stor omskiftning av verdensherredømmet forutsa Jehovas engel til Daniel, og hvilket viktig valg måtte derfor verdensmakten treffe?
25 Men Jehovas engel forutsa dessuten for Daniel på en beskrivende måte enda en stor omskiftning, nemlig fra det romerske rike til det største av alle jordiske riker, det britiske imperium sammen med dets nære forbundsfelle, Amerikas forente stater, og disse to politiske makter utgjør tilsammen den sjuende verdensmakt. Denne verdensmakten, en såkalt kristen verdensmakt, skulle være den som skulle beherske verden i året 1914. Derfor ville den være nødt til å treffe et meget viktig valg i forbindelse med Guds rike som ble opprettet i himmelen dette begivenhetsrike året.
26. Hva forutsa Jehova med hensyn til «endens tid» og verdensbegivenhetene?
26 Guds forutseenhet trengte enda lenger inn i framtiden, helt inn i «endens tid», og han forutså opprettelsen av en internasjonal fredsorganisasjon, Folkeforbundet, og han forutså dens død, ja, til og med dens gjenfødelse som De Forente Nasjoner. I sin samtale med Daniel forutsa Jehovas engel til og med at verdenskommunismen skulle vokse seg så sterk at den ville true både den mektige sjuende verdensmakt og den åttende verdensmakt, vår tids Forente Nasjoner.
27. I samsvar med hva har alle disse omskiftninger i verden funnet sted ifølge Daniels kommentar til Nebukadnesars drøm?
27 Alle disse omskiftninger som i århundrenes løp har funnet sted med verden, og som har ført den fram til dens nåværende tilstand, har i sannhet medført store og omfattende forandringer. Men alt har skjedd i samsvar med den høyeste Guds forutviten og til hans egne tider og stunder, for han forutså det hele. Han lar ikke noe skje som hindrer hans hensikt. For tusener av år siden var disse tingene dunkle og i mørke for menneskene. Ja, Daniel sa til og med angående de profetier som han mottok, og som han fikk en delvis forklaring på: «Jeg hørte det, men forsto det ikke.» (Dan. 12: 8) Det som Jehova Gud åpenbarte for Daniel ved den dramatiske forklaring på Nebukadnesars drøm om billedstøtten med hode av gull, ga likevel Daniel en viss innsikt i dybden av Guds forutseenhet. Derfor sa Daniel: «Han vet hva som er i mørket, og hos ham bor lyset [om disse ting];» «han åpenbarer det dype og skjulte» for sitt folk.
28. Hva forutsa Daniel angående den største og mest storartede omskiftning på jorden, til støtte for Jehovas makt og evne til å gi makt?
28 Den mest omfattende av alle omskiftninger hever til en strålende klimaks den sannhet at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil». Daniel ble inspirert til å forutsi den største og mest storartede omskiftning som Jehova skulle gjøre på jorden til sine egne tider og stunder. Han sa: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.» — Dan. 2: 44.
29—31. Hvorfor kan den «ringeste av menneskene» som blir satt over kongedømmet blant menneskene, ikke være den anglo-amerikanske verdensmakt og heller ikke verdenskommunismen?
29 For over 2500 år siden forutsa Daniel denne enestående omskiftning. I dag lever vi midt oppe i den. I vår tid setter Jehova den som kalles den «ringeste av menneskene», over kongedømmet blant menneskene. Hvem er denne «ringeste av menneskene»?
30 I vår tid er demokrati og kommunisme i en heftig kappestrid med hverandre. Det heter at demokratiet er av det ringe, alminnelige folk. Men denne «ringeste av menneskene» kan ikke være den mektige forkjemperen for demokratiet, den anglo-amerikanske verdensmakt. Denne sjuende verdensmakt i historien utelukkes som den «ringeste av menneskene» av Jehovas profeti, som lød: «Han skal tale ord mot den Høyeste og undertrykke den Høyestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, . . . like til hærens [himmelens hærs] fyrste hevet det [denne verdensmakt] seg; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig ble omstyrtet.» — Dan. 7: 25; 8: 11.
31 På den annen side hevdes det at den russiske kommunisme er proletariatets, den eiendomsløse klasses, styre. Den gudløse verdenskommunismen kan likevel ikke være den «ringeste av menneskene». Jehova Guds engel utelukker denne politiske bevegelsen som stadig tar sikte på verdensherredømmet, og han sier: «[Han skal] opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, . . . han skal opphøye seg over alle. Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting; og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner seg denne gud, skal han vise stor ære.» (Dan. 11: 36—39) Disse profetiske beskrivelser forutsa ingen ydmyk ånd eller ringhet hverken hos den anglo-amerikanske verdensmakt eller hos dens motstander i vår tid, den kommunistiske blokk.
32, 33. Hvem er denne «ringeste av menneskene», og hvordan ble dette bevist?
32 Den som virkelig er den «ringeste av menneskene» eller den mest ydmyke, er uten like. Han er ikke et fordervet menneske selv om han er så ringe. Ingen annen skapning i himmelen eller på jorden kunne fornedre seg selv så dypt til ære for Gud og til evig gagn for menneskene som han gjorde. Hvorfor ikke? Jo, for før han viste hvor ydmyk han var i ånden, var han til i Guds skikkelse som en åndeskapning i himmelen. Han var Guds førstefødte, den enbårne Sønn, ved hvem alle andre skapninger i himmelen og på jorden ble dannet.
33 Til tross for at han var den første blant alle Jehova Guds skapninger, tenkte han ikke på å tilrane seg Guds stilling og late som om han var Guds like. Han forsøkte ikke å opphøye seg og heve seg til himmelens ’hærs fyrste’, heller ikke ’talte han forferdelige ord mot gudenes Gud’, Jehova. Nei, den hellige skrift sier i stedet: «Han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmykte han seg og ble lydig helt til døden, ja, til døden på en torturpel.» (Fil. 2: 5—8, NW) Han talte redelig om seg selv da han innbød dem som strevde og hadde tungt å bære, til å komme til ham for å få hvile. Han var langtfra hovmodig og undertrykkende. Han sa: «Jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet.» (Matt. 11: 28, 29) I ydmyk underkastelse under sin Guds og himmelske Fars vilje lærte han sine disipler å be: «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 9, 10.