33. del — ’Skje din vilje på jorden’

Etter at de nazi-fascistiske aksemaktene ble styrtet ved slutten av den annen verdenskrig i 1945, overtok herskerne i det, kommunistiske Sovjet-Samveldet rollen som «Nordens konge», hvis lange historie blir beskrevet i det 11. kapitel i Daniels profeti. Denne symbolske Nordens konge trosser ikke bare Sydens konge, den anglo-amerikanske verdensmakt, men også gudenes Gud, nemlig Jehova, profeten Daniels Gud. I versene 41—43 heter det videre: «Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle [og mange land skal bli omstyrtet, JP]; men disse skal slippe unna hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn. Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egypts land skal ikke slippe unna. Han skal tilegne seg skattene av gull og av sølv og alle Egypts kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.» Hva er betydningen av dette?

59. Hva symboliserte det «fagre land» i Daniel 8: 9, 23—25, og hvem blir i henhold til Daniel 11: 41 følgelig advart om det endelige angrep fra Nordens konge?

⁵⁹ I sitt tidligere syn taler Daniel (8: 9, 23—25) om det «fagre land» som det ’lille horn’ eller ’kongen med det frekke åsyn’ skulle utstrekke sin makt mot, og dette skulle skje i endens tid for de verdslige riker, en tid vi nå lever i. I denne profetien hadde uttrykket «det fagre land» en åndelig betydning. Det var ikke et uttrykk for Palestina, men for den jordiske tilstand som Jehovas helligdomsklasse hadde oppnådd i sitt forhold til Jehova Gud gjennom hans nye pakt. Det område som Nordens konge faller inn i når han foretar sine siste angrep, er på samme måte det åndelige «fagre land», som helligdomsklassen befinner seg i. Han har allerede forsøkt å vanhellige helligdommen (Dan. 11: 31), men nå til Guds fastsatte tid for Harmageddon-krigen drar Nordens konge ut for å ødelegge det «fagre land», slik at det kan bli fullstendig utslettet fra jordens overflate. Ved å gjøre dette virker han som et jordisk redskap for Gog av Magog, som er Satan Djevelen. Esekiel 38: 14—17 og 39: 1—6 forutsier at Gog sammen med sine jordiske horder faller inn i dette gjenopprettede åndelige Israels «fagre land». Det er på dette tidspunktet Jehova vil sette i gang den krigen som han skal utkjempe på sin store dag. I Daniel 11: 41 blir følgelig helligdomsklassen advart om det endelige angrep som Nordens konge vil foreta under den usynlige Gog av Magogs ledelse.

60. Hvilken betydning må betegnelsen Edom, Moab og de ypperste av Ammons barn ha, og hvem er de derfor et bilde på?

⁶⁰ For å være i samsvar med den åndelige betydning av det åndelige Israels «fagre land», må betegnelsene Edom, Moab og de ypperste av Ammons barn også ha en åndelig betydning, og kan ikke gjelde vår tids Jordan, hvis hovedstad er Amman (fortidens Rabbath Ammon). Jehovas helligdomsklasse befinner seg ikke i vår tid i republikken Israel, selv om noen få medlemmer kan finnes der. Levningen av helligdomsklassen finnes rundt omkring på hele jorden, og dens «land» eller jordiske tilstand er preget av den skjønnhet som skriver seg fra en blomstrende åndelig velstand. Edom, Moab og Ammon grenset i gammel tid opp til Jehovas folks land, og profetiens symbolske Edom, Moab og Ammon må derfor være et bilde på dem som kommer i berøring med og har å gjøre med Jehovas helligdomsklasse i vår tid. Det gamle Edom, Moab og Ammon var uforsonlige fiender av Jehovas trofaste folk. Av den grunn kom de under Guds fordømmelse. (Jer. 48: 1 til 49: 22; Esek. 25: 1—14; 35: 1—15) Det er derfor rimelig å trekke den slutning at de er et bilde på vår tids innbitte fiender av Jehovas helligdomsklasse, hans åndelige Israel.

61. Hvorfor vil ikke Nordens konge utstrekke sin hånd mot dem, slik han gjør det mot andre «land»?

⁶¹ Fiendene av Jehovas helligdomsklasse vil naturligvis være Nordens konges venner eller stå på hans side. Han vil derfor ikke utstrekke sin hånd mot dem som er symbolisert ved Edom, Moab og Ammon. Disse organisasjoner i vår tid slipper unna hans makt, mens derimot mange andre «land» eller jordiske organisasjoner eller institusjoner i vår tid vil bli «omstyrtet».

62. Hvilken makt vil det symbolske Edom, Moab og de ypperste av Ammons barn ikke kunne unnslippe, og når vil de ikke kunne det?

⁶² Selv om det symbolske Edom, Moab og Ammon kanskje kan unnslippe den kommunistiske Nordens konges makt, vil de ikke kunne unnslippe Jehovas makt i Harmageddon. I fortiden, på kong Josafats tid, marsjerte Ammons barn, Moabs barn og folket fra Se’ir-fjellet (edomittene) mot Jerusalem, men ved Jehovas underfulle makt ble de slått med forvirring, slik at de oppførte seg som rasende og slo hverandre i hjel. Slik vil også Jehova i det kommende Harmageddon-slag ved sin uimotståelige makt sørge for at det blir uorden og forvirring blant de symbolske edomitter, moabitter og ammonitter, som er hans helligdomsklasses fiender. De vil vende sine ødeleggelsesvåpen mot hverandre. (2 Krøn. 20: 1—24) De som eventuelt unnslipper denne innbyrdes nedslaktning, skal bli forfulgt og ødelagt av Jehovas englehær som står under Kristi ledelse. Jehovas helligdomsklasse, som befinner seg i det «fagre land», skal bli beskyttet og kommer til å overleve.

63. Når var det bokstavelige Egypt et rikt land slik Daniel 11: 42, 43 omtaler det?

⁶³ Jehovas engel forutsa at Nordens konge skulle utføre flere angrepshandlinger før hans ende kommer i Harmageddon: «Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egypts land skal ikke slippe unna. Han skal tilegne seg skattene av gull og av sølv og alle Egypts kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.» (Dan. 11: 42, 43) Egypt var et rikt land på de ptolemaiske kongers tid. Det var bare byen Roma som var større enn Egypts havneby og hovedstad, Alexandria, som var et stort handels- og kultursentrum.

64. Når fikk vår tids Egypt sin uavhengighet, og hva var det som førte til dannelsen av Den forente arabiske republikk som et nøytralt land?

⁶⁴ Vår tids Egypt fikk sin fulle uavhengighet i 1936. Den daværende britiske høykommissær ble løst fra sitt embete, og britiske hærstyrker ble trukket ut av landet, bortsett fra de styrker som ble igjen for å bevokte Suezkanalen og den britiske flåtebase i Alexandria. Under den annen verdenskrig hindret britiske hærstyrker den nazistiske Nordens konge i å nå fram til og få kontroll over Suezkanalen og Alexandria og i å oversvømme Egypt. I 1945 ble Egypt en av De Forente Nasjoners 51 opprinnelige medlemmer. I 1952 ble kong Faruk utvist fra landet, og det fant sted et regjeringsskifte. Til slutt ble oberst Gamal Abdel Nasser republikkens president. Den 13. juni 1956 trakk britene seg tilbake fra Alexandria og Suezkanalen. Senere i 1956 inntraff krisen i forbindelse med Suezkanalen, men president Nasser kom ut av den på en måte som førte til at hans anseelse steg i hele den arabiske verden. Den 1. februar 1958 slo republikkene Egypt og Syria seg sammen og dannet en forent stat som ble kalt Den forente arabiske republikk. President Nasser takket Allah for denne sammenslutningen. Den 8. mars 1958 sluttet kongeriket Yemen seg til Den forente arabiske republikk. Den nye sammenslutningen ble kalt De forente arabiske stater, og president Nasser ba til Allah for denne utvidede sammenslutning. Han bekjentgjorde sin faste beslutning om at han skulle sørge for at hans land fulgte en kurs som ville være preget av «positiv nøytralitet» overfor den kommunistiske østblokk og den demokratiske vestblokk.

65. Hvorfor må Egypt ha en åndelig betydning i Daniel 11: 42, 43, og på hvilken måte er Nordens konge på en selvisk måte interessert i dette symbolske Egypt?

⁶⁵ I den profetien som engelen overbrakte Daniel, var Egypt Sydens konges regjeringssete. Derfor måtte angrepet fra Norden rettes mot Egypt i den hensikt å drive tilbake Sydens konge. Når det gjelder profetiens oppfyllelse i vår tid, sikter ikke dette til det bokstavelig e Egypts land, for det «fagre land» i nord har fått en åndelig eller symbolsk betydning. Derfor må også Egypt ha en åndelig betydning, slik tilfelle er i Bibelens siste bok som har følgende å si om Jehovas «to vitner»: «Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor og deres herre ble korsfestet [pelfestet, NW].» (Åpb. 11: 8) Ettersom Herren Jesus Kristus i virkeligheten ble henrettet i Jerusalem i Judea, kunne det bare være i åndelig forstand at han ble pelfestet i «Egypt», i og med at Egypt symboliserte denne verden som Jesus sa at han og hans trofaste etterfølgere ikke var noen del av. (Luk. 13: 33, 34; Joh. 15: 18, 19; 17: 14—16) Det er denne verden den kommunistiske Nordens konge er oppsatt på å oppnå den dominerende stilling i. Han påstår nå at han kan sikre seg verdensherredømmet uten en alminnelig krig, men ved å benytte seg av et ideologisk, økonomisk, vitenskapelig og kulturelt felttog. Han er ikke bare oppsatt på å vinne for seg den nøytrale blokk av nasjoner, men også på å få makt over eller undergrave de nasjoner som er knyttet til Sydens konge, den angloamerikanske verdensmakt. Han fortsetter derfor på forskjellige måter å «utstrekke sin hånd mot andre land [eller jordiske interesseområder]».

66. Hvordan har Nordens konge etter den annen verdenskrig drevet sin offensiv der hvor det har latt seg gjøre?

⁶⁶ I den senere tid har han utmerket seg ved å benytte seg av infiltrasjon av kommunistiske spioner og agenter som utfører undergravningsvirksomhet, av bestikkelser og korrupsjon, av handelsavtaler, av tilbud om lån og teknisk assistanse, av trusler om gjengjeldelse overfor nasjoner som forsøker å forsvare seg, av å ta initiativet når det gjelder propaganda med tanke på å stille sine motstandere i et dårlig lys — alt dette har han gjort ved å benytte seg av radio, av politiske konferanser på forskjellige plan, like til toppmøter, og til og med av taler for De Forente Nasjoners Hovedforsamling. Han har gitt seg ut for å være en forkjemper for fredens sak og har kommet med forslag om fred. Han har kommet med løfter om frigjøring fra kolonivelde, fra imperialisme og fra krigsagiterende kapitalisme. Han har gått foran i framstillingen av raketter, og han har i løpet av det internasjonale geofysiske år 1957—1958 skutt den første og andre sputnik ut i verdensrommet ved hjelp av interkontinentale ballistiske raketter.a Han har ført en fryktelig «kald krig» og har også kjempet for å ta menneskenes sinn til fange. Han har med skarpe ord gått til angrep på nasjonenes forsvarspakter, som for eksempel NATO, SEATO og Bagdad-pakten. Han har avlagt høflighetsvisitter til nøytrale land og har sørget for militært utstyr til slike som har fått avslag fra Sydens konge. I alle retninger har han drevet sin offensiv.

67. Hva forutsier Daniel 11: 43 at Nordens konge vil få kontroll over, og på hvilken måte vil libyerne og etioperne være «i hans følge»?

⁶⁷ Bare framtiden vil kunne fortelle hvor langt Nordens konge vil ha kommet når han når sin «endens tid». Det er imidlertid forutsagt at han vil få kontroll over denne kommersialiserte, materialistiske verdens skatter av gull, sølv og alle kostelige ting, innbefattet olje. De som er denne verdens naboer, de som Egypts naboer libyerne og etioperne var et bilde på, vil være «i hans følge», og de vil følge Nordens konge, enten de nå gjør det av tvang eller frivillig av selviske grunner. Dette innebærer naturligvis på mange måter et betydelig tap for Sydens konge.

68. Antyder Daniels profeti at Nordens konge kommer til å ødelegge Sydens konge, eller at han selv kommer til å bli ødelagt av Sydens konge?

⁶⁸ Han ødelegger ikke Sydens konge, og Sydens konge kommer heller ikke til å ødelegge ham. Hva er det da som får Nordens konge til å ta det endelige skritt som vil føre til hans egen ødeleggelse? Gjennom profetien kaster Jehovas engel lys over dette: «Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange. Og han skal slå opp sine palasstelt mellom havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.» (Dan. 11: 44, 45)

69. Hvem kan disse forferdende tidender til Nordens konge ikke komme fra?

⁶⁹ Disse forferdende tidender fra Østen og fra Norden kan ikke være tidender fra Sydens konge. De kommer heller ikke fra hans eget Nordens rike. Tidendene må komme fra et sted utenfor landene til Nordens konge og Sydens konge, som denne jorden er delt mellom. De nøytrale nasjoner teller ikke noe ettersom de ikke er atommakter. Selv om det er profetert i forbindelse med den symbolske Gog av Magog at han skal komme fra «det ytterste Norden» (Esek. 39: 2), kommer likevel ikke de forferdende tidendene fra Satan Djevelen, for denne symbolske Gog av Magog har både Nordens konge og Sydens konge i sitt følge. Fra hvem kommer så tidendene som har en slik forferdende virkning?

70. Hvem må derfor de forferdende tidendene komme fra ettersom de kommer fra Østen og fra Norden, og hvilket innhold har de?

⁷⁰ I Daniels profeti hadde Nordens konge rykket fram mot sør, trengt seg inn i Egypt og revet til seg kontrollen over dette lands kostelige ting, og han hadde påvirket folkene i sør, libyerne og etioperne, til å være i hans følge. Sett fra den strategiske stilling i sør som Nordens konge innehadde, lå det «fagre land» eller landet Judea nord og øst, eller nordøst, for ham, på samme måte som det gamle Judea lå nordøst for Egypt. De forferdende tidender må derfor komme fra Jehovas helligdomsklasse som befinner seg i det «fagre land» med åndelig velstand. Fram til nå har helligdommsklassen med støtte av den store skare av «andre får» brakt tidender om Jehovas universelle overherredømme, om opprettelsen av hans rike ved Kristus da «de fastsatte tider for folkeslagene» endte i 1914, og om den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som i alminnelighet blir kalt Harmageddon-slaget. Jehova vet nå og vil i framtiden fastsette hva slags innhold de tidender til slutt skal ha som gjør Nordens konge så rasende at han drar ut for å føre ulykke over og ødelegge helligdomsklassen og dem som tilber sammen med den.

71. Hva er det som foruten tidendene også kommer fra Norden og fra Østen mot Nordens konge, og hvor lenge vil derfor tidendene fortsette å komme til ham?

⁷¹ Ettersom tidendene i virkeligheten utgår fra Jehova og gjennom hans regjerende konge Jesus Kristus, er det helt bibelsk å si at tidendene kommer fra Norden og fra Østen. Bibelen viser at Jehova figurlig talt befinner seg i Norden. (Sl. 75: 7, 8; 48: 3) Både han, evighetens konge, og hans regjerende konge Jesus Kristus blir symbolsk omtalt som «kongene fra Østen [fra solens oppgang, NW]» som rykker fram mot den organisasjonen som Babylon ved elven Eufrat var et bilde på. (Åpb. 16: 12) Jehova taler om at han kaller sin regjerende konge fra Østen eller fra solens oppgang. (Es. 46: 10, 11) Det er derfor ikke bare tidendene, men også ødeleggelsesstyrkene som kommer over Nordens konge fra denne retning. Ettersom tidendene må nå fram til denne kongen gjennom Jehovas synlige, jordiske kanal for meddelelse av nyheter, slik at kongen blir så rasende at han går i gang med sin ødeleggende handlemåte, viser denne profetien tydelig at følgende må skje: Jehovas helligdomsklasse og den store skare som tilber sammen med den, vil holde ved med å adlyde befalingen i Matteus 24: 14 ved å forkynne «dette evangelium om riket» på hele den bebodde jord helt fram til «endens tid» for Nordens konge. Han vil ikke kunne hindre dem!

72. Hvor vil han i henhold til Jehovas engels uttalelse slå opp sine palassaktige felttogtelt i den hensikt å ødelegge?

⁷² Nordens konge vil dra ut for å ødelegge og tilintetgjøre mange, men i hvor stor utstrekning vil han kunne gjennomføre sitt onde foretagende? Hvor oppretter han sin operasjonsbase? Jehovas engel profeterte at kongen ville slå opp sine palassaktige felttogtelt «mellom havet og helligdommens fagre berg».

73. Hva vil Nordens konge i henhold til denne operasjonsbase rette sitt hovedangrep mot, og hvem vil til sist slutte seg til ham i dette angrepet?

⁷³ Sett fra Daniels synspunkt ville disse telt ligge mellom Middelhavet, Det store hav, og Jehovas helligdoms eller tempels hellige fjell. Kongens leir ville derfor være i landet hvor Jehovas innvigde folk bor, i det «fagre land», og kongens hovedangrep ville være rettet mot «helligdommens fagre berg», hvor Jehovas helligdom befinner seg, og hvor hans ’hellige folk’ tilber ham sammen med de fremmede av god vilje. Nordens konge drar tydeligvis ut for å utrydde tilbedelsen av Jehova, den helligdom som Nordens konge i tidligere tider vanhelliget og trådte ned. Det irriterer kongen at denne helligdom fortsatt består og at den uten at man kan få hindret det, fortsetter å vokse, selv om det må foregå under jorden. De tidender som helligdomsklassen og de «andre får» som tilber sammen med den, kunngjør fra hus til hus og offentlig og i det skjulte under jorden, forstyrrer den kommunistiske, diktatoriske makt. Et felttog mot disse Rikets forkynnere blir viktigere for kongen enn hans felttog mot Sydens konge. Forholdet mellom Nordens konge og Sydens konge er ikke så alvorlig og truende. Ja, deres usynlige leder, den symbolske Gog av Magog, får i virkeligheten begge kongene til å slutte seg til ham i et endelig og omfattende angrep på Jehovas «fagre land».

74. Hvorfor er «helligdommens fagre berg» målet for hans angrep, og hva viser profetien med hensyn til resultatet av hans angrep?

⁷⁴ Det fjell som Jehovas bokstavelige tempel sto på fram til år 70 e. Kr., og som kongedømmet Jordan har holdt fast på fordi den muhammedanske Klippemoskéen har stått der, er ikke lenger hellig for Jehova. Dette jordiske fjell i Midt-Østen er følgelig ikke det egentlige mål for den rasende Nordens konge. Hans mål er Jehovas levning av helligdomsklassen og den store skare av «andre får». Disse tilber Jehova og nekter å tilbe «dyrets bilde» eller den selvforherligende Nordens konge eller staten eller «festningenes gud». Vil det lykkes for Nordens konge? Vil han klare å gjøre ende på denne mislikte og forbudte tilbedelsen? Profetiens svar lyder: «Men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.» Han når sin «endens tid», og den kommer til den «fastsatte tid».

75. Hvorfor går han for langt i sin kamp, og hvorfor har han ingen til å hjelpe seg?

⁷⁵ Han har ikke trodd på de «tidender fra Østen og fra Norden» som advarte ham om at han ville bli ødelagt fordi han kjempet mot Jehova Gud og hans rike. Han går for langt i sin kamp når han under Gogs ledelse går til angrep på Jehovas helligdom som befinner seg på «helligdommens fagre berg». Det blir enden for ham, hans Harmageddon, og det vil skje til Jehovas fastsatte tid. Han har ingen til å hjelpe seg, selv ikke Sydens konge, for denne konge blir også ødelagt i Harmageddon: «Uten menneskehånd skal han knuses.» (Dan. 8: 25) Den demoniske Gog av Magog, Satan Djevelen, vil ikke kunne hjelpe Nordens konge i hans siste kamp, for Gog skal selv lide nederlag og bli knust.

76. Hvordan får vi vite grunnen til at det ’bærer til enden’ for ham i Harmageddon i ytterst hjelpeløshet?

⁷⁶ Hvorfor «bærer det til enden» på denne måten med denne to tusen år gamle «Nordens konge» i ytterst hjelpeløshet? Det storslagne, inspirerende svar får vi i resten av engelens profeti.

(Fortsettes)

[Fotnote]