«Lys er utsådd for den rettferdige»
«Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet.» — Salme 97: 11, EN.
1. Hva er noe av det som skiller de rettferdige fra de onde?
HVA er det som skiller de rettferdige fra de onde, Jehova Guds sanne tjenere fra dem som er i trelldom under Guds motstander, Satan Djevelen? Det er uten tvil mer enn noe annet det at de rettferdige, Jehova Guds sanne tjenere, gleder seg over lyset. For dem kan det virkelig sies at «lys er utsådd». (Salme 97: 11, EN) De onde derimot vandrer i mørke. Ja, «rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag. Men belgmørk er veien hvor de onde går, de vet ikke hva de kan snuble i». — Ordspråkene 4: 18, 19.
2. Hvordan kan det at lyset på de rettferdiges sti øker, illustreres?
2 Legg merke til at lyset som skinner på den rettferdiges sti, etter hvert blir sterkere. Det «vokser». La oss illustrere dette ved hjelp av et eksempel: En mann ute på landet står opp før daggry og legger ut på en tur til fots. Han ser kanskje konturene av en bygning i det fjerne, men han kan ikke avgjøre om det er en låve eller et våningshus. Etter hvert som det blir lysere og han kommer nærmere, kan han se at det er et våningshus. Etter en stund kan han se om det er av tre, eller om det er et mursteinshus. Senere kan han se hvilken farge huset har, og så videre.
3. Hva er det som gjør at lyset øker?
3 Jehovas tjenere har gjort den samme erfaring. Når vi har betraktet visse ting på avstand hva tiden angår, og bare hatt litt lys over et emne, har vi ofte hatt et ufullstendig og endog unøyaktig syn på tingene. I slike situasjoner kan vi ofte ha vært påvirket av tidligere oppfatninger. Men etter hvert som lyset blir klarere og vi kommer nærmere begivenhetene, blir vår forståelse av gjennomføringen av Guds hensikter klarere. Vi får forståelse av profetiene etter hvert som Jehovas hellige ånd kaster lys over dem, og etter hvert som de blir oppfylt på verdensbegivenhetene eller på Guds folk. Har det ikke vært slik Jehova Gud har handlet med sine tjenere fra gammel tid av? Jo, det har det.
Eksemplet med Abraham
4, 5. Hvordan åpenbarte Gud gradvis sin hensikt for Abraham?
4 La oss som et eksempel nevne Abraham, den troens mann som Gud omtalte som sin venn. (Jesaja 41: 8; Jakob 2: 23) Til tross for at han stod i et nært forhold til Jehova Gud, hadde han til å begynne med ikke noen fullstendig forståelse av Guds hensikter. Vi kan se dette av en rekke ting som skjedde i Abrahams liv, og som førte til at hans forståelse etter hvert ble større. Han fikk beskjed av Gud om å forlate sitt hjemland, og Gud sa til ham at han ville gjøre ham til et stort folk, og at alle jordens slekter skulle bli velsignet i ham. Men Abraham kjente ikke til alle detaljene; vi leser at han adlød Gud «uten å vite hvor han kom hen». (Hebreerne 11: 8) Selv om Gud lovte Abraham at hans ætt skulle få dette landet, visste Abraham heller ikke hvordan dette skulle komme til å skje. Han gav uttrykk for bekymring for at hans tjener Elieser ville komme til å arve ham. Da gjorde Jehova det klart hva som ville skje. Han sa til Abraham: «Din egen sønn skal bli din arving.» (1. Mosebok 12: 1—3, 7; 15: 2—4) Ettersom Sara, Abrahams hustru, var ufruktbar, bad hun Abraham om å ha omgang med hennes trellkvinne, Hagar, og med henne fikk han Ismael. Senere forklarte Gud for Abraham at arvingen til løftet skulle komme gjennom Sara. — 1. Mosebok 17: 15—17.
5 Vi ser således at mens alt Jehova åpenbarte direkte for Abraham, var riktig, forstod ikke Abraham nøyaktig hvordan Gud ville la sin hensikt bli gjennomført. Han fortsatte imidlertid å legge tro for dagen og vente på Jehova, og etter hvert som tiden gikk, fikk han større lys over tingene. Da Jehova gav Abraham befaling om å frembære sin sønn Isak som et offer på Moria-fjellet, visste Abraham ikke nøyaktig hvordan dette skulle foregå. Men han hadde tro på at Gud ville oppreise en ætt gjennom Isak, selv om Gud måtte oppreise Isak fra de døde. — Hebreerne 11: 17—19.
Daniel og andre profeter
6, 7. a) Hvilken uttalelse som Daniel kom med, viser at Gud ikke åpenbarer noe før hans tid er inne til å gjøre det? b) Hva sier apostelen Peter i denne forbindelse?
6 Blant de mange profeter som Jehova begunstiget med å gi direkte åpenbaringer, var Daniel, ’som var elsket av Gud’. (Daniel 10: 11, 18) Jehova gav ham en mengde detaljerte opplysninger både om hans egen tid og om framtiden, men Daniel forstod ikke alt det som var inne i bildet. Angående noen av de synene han så, sa han: «Jeg hørte det, men forstod det ikke.» Da han bad om flere opplysninger, ble det sagt til ham: «Gå bort, Daniel, for disse ordene skal være skjult og forseglet inntil endetiden.» (Daniel 12: 8, 9) Jehova Gud fortsatte på den måten å åpenbare mange sannheter for sine tjenere profetene. Men det var mange ting som de ikke fikk forståelse av.
7 Det var derfor apostelen Peter kunne skrive: «Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbaret for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre.» Ikke engang englene forstod fullt ut hvordan Guds hensikter skulle gjennomføres. — 1. Peter 1: 10—12.
8. Hvordan viste et spørsmål døperen Johannes stilte, at hans forståelse var ufullstendig?
8 Den siste av disse profetene var døperen Johannes. Gud brukte ham til å berede veien for Kristus, Jesus. (Lukas 1: 16, 17, 76—79) Johannes ble i høy grad begunstiget ved at Gud lot ham få et tegn som viste hvem som var Messias, og ved at han fikk det privilegium å introdusere ham for Israel. (Johannes 1: 26—36) Likevel forstod Johannes ikke klart og tydelig alle detaljene i forbindelse med Jesu første komme. Dette fremgår av det faktum at han, da han satt i fengsel, sendte sine disipler til Jesus for å spørre ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Johannes’ spørsmål var ikke et uttrykk for mangel på tro, men viste at han ønsket flere klargjørende opplysninger. Jesus pekte i sitt svar på de gjerninger han gjorde, og dette styrket uten tvil Johannes. — Matteus 11: 2—6.
Jesus og hans apostler
9. Hva er det som viser at Jesus ikke hadde en fullstendig forståelse av sin Fars hensikter?
9 Gud åpenbarer sin vilje for sine tjenere, men først når hans tid til det er inne. Dette gjaldt også Jesus Kristus. Jesus fikk uten tvil direkte opplysninger mens han var hos sin Far i himmelen. Men han visste ikke når enden på den nåværende tingenes ordning skulle komme. Det var derfor han sa: «Den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.» — Matteus 24: 36.
10, 11. a) Hvilken feilaktig slutning trakk Jesu disipler angående Riket? b) Hvorfor fortalte ikke Jesus sine apostler alt om framtiden og om andre ting?
10 Jesus selv handlet i harmoni med prinsippet i Ordspråkene 4: 18 da han underviste sine disipler. Han fortalte dem mye om Riket — at han skulle gå bort, og at han skulle vende tilbake etter at det hadde gått lang tid, og ta dem hjem til seg i himmelen. Men til tross for alt dette trodde apostlene at det messianske rike skulle være et gjenopprettet Davids rike i Jerusalem. Det var derfor de spurte den oppstandne Jesus: «Herre, er det i denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?» Jesus sa til dem at det var visse ting de ikke kunne forstå ennå, og svarte dem: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.» — Apostlenes gjerninger 1: 6, 7, vers 6 fra NTM.
11 At det er en bestemt tid da visse trekk ved Guds hensikter kan forstås, fremgår tydelig av Jesu ord til sine apostler: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» (Johannes 16: 12) Det viser at Gud gir sine tjenere forståelse av hans vilje i samsvar med deres evne til å fatte den og gjøre bruk av en slik forståelse. Jesus sa riktignok til sine apostler at Guds ånd skulle veilede dem «til den fulle sannhet». (Johannes 16: 13) Men mente Jesus at de fra den dagen de fikk den hellige ånd, ville forstå hele sannheten og ikke ville ha behov for noen større forståelse senere? Kjensgjerningene viser at det ikke var tilfelle.
Hedninger får bli en del av menigheten
12, 13. a) Hvordan økte Jesu etterfølgeres forståelse på pinsedagen og hvilken virkning hadde dette på dem? b) Først når begynte de å gå ut til alle folkeslag for å gjøre disipler, til tross for at Jesus hadde gitt dem dette oppdraget, og hvorfor gjorde de det ikke tidligere?
12 På pinsedagen i år 33 fikk disiplene den hellige ånd, og samtidig fikk de også langt større forståelse av sannheten i forbindelse med Jesu oppstandelse, hans himmelfart og betydningen av Guds rike. Denne kunnskapen gjorde dem nidkjære og fikk dem til å forkynne det gode budskap for andre. Selv om Jesus hadde sagt at de skulle gå ut til alle folkeslag for å gjøre disipler, begrenset de til å begynne med sin forkynnelse til jøder og ikke-jødiske proselytter. Med tiden forkynte de også for samaritanene, men de forstod ikke at de skulle gå ut til de uomskårne hedninger. (Matteus 28: 19, 20) Jehova holdt uten tvil tilbake forståelsen av dette, for Daniels profeti hadde sagt at Messias skulle la pakten med jødene stå ved makt helt til slutten av den 70. uke. — Daniel 9: 24—27, NW.
13 Da denne «uken» endte i år 36, grep Jehova Gud direkte inn for at mennesker av folkeslagene skulle få høre det gode budskap. Peter trengte virkelig å bli hjulpet til å korrigere sin tenkemåte før han gikk inn i hjemmet til en uomskåren hedning, som ifølge loven ble betraktet som uren. Han måtte bli rettledet mens han var i trance: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Peter og de andre apostlene måtte derfor forandre oppfatning når det gjaldt dette. Peter gjorde det, og han ble brukt av Gud til å la hedningene bli kjent med at veien til Guds himmelske rike stod åpen for dem. — Apostlenes gjerninger 10: 9—43.
14. Hvilket lys fikk de første kristne flere år senere med hensyn til kravene i Moseloven?
14 Tretten år senere var imidlertid omskjærelsen fortsatt gjenstand for diskusjon blant enkelte kristne. Det ble nødvendig for Paulus og noen andre disipler å dra til Jerusalem for å ta opp dette spørsmålet med apostlene og andre eldste som på den tiden utgjorde det styrende råd for den kristne menighet. Dette rådet hørte hva Peter hadde å si om Kornelius’ omvendelse, og det Paulus hadde å fortelle om de mektige gjerninger Gud hadde utført i forbindelse med hans tjeneste blant hedningene. De undersøkte så hva Guds inspirerte Ord hadde å si om saken. Ledet av den hellige ånd kom de til den rette konklusjon, nemlig at det ikke var nødvendig for hedningene å bli omskåret og holde Moseloven for å kunne bli kristne, selv om det var påkrevd med visse normer for oppførsel. — Apostlenes gjerninger 15: 1 til 16: 5.
15, 16. a) Hvilken uttalelse av Paulus viser at han var klar over at sannheten ble åpenbart gradvis? b) Hvilken lignende uttalelse kom apostelen Peter med?
15 Omkring seks år etter dette møtet skrev Paulus sitt første brev til korinterne, hvor han sa angående de åndsavlede kristne på hans tid: «For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» Så ikke engang på dette tidspunkt hadde den hellige ånd ledet de åndsavlede kristne, apostelen Paulus selv innbefattet, til en fullstendig forståelse av hele sannheten. De forstod fortsatt bare stykkevis; de forstod bare det Gud inntil da hadde latt dem få forståelse av. Men det var tilstrekkelig til å dekke deres behov. — 1. Korinter 13: 9, 10, 12.
16 Hva skrev så Peter til sine medkristne omkring ni år etter at Paulus hadde skrevet det ovenstående, eller omkring år 64? Etter å ha drøftet forklarelsen, som bekreftet at Jesus var Guds Sønn, sa han: «Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter.» (2. Peter 1: 16—21) De kristne trengte således fortsatt å undersøke skriftene og vie det profetiske ord, som skulle lyse som en lampe på et mørkt sted, stor oppmerksomhet. Dette må de salvede kristne fortsette å gjøre helt til den tid kommer at de oppnår belønningen ved Jesu Kristi herlige åpenbarelse.
17. a) Hvilke nye sannheter ble de kristne kjent med i og med at de fikk Åpenbaringsboken? b) Når skulle det bli kastet mer lys over denne boken?
17 Trettito år etter at Peter skrev sitt annet brev, eller 63 år etter pinsedagen i år 33 mottok og nedskrev apostelen Johannes alle de syner som finnes i Åpenbaringsboken. I disse synene ble en rekke sannheter angående Guds hensikter for første gang åpenbart for åndsavlede kristne. De fikk for eksempel vite at 144 000 menn og kvinner ville bli tatt ut fra alle nasjoner for å være medarvinger med Jesus Kristus i himmelen og herske som konger, prester og dommere i det messianske, tusenårige rike. (Åpenbaringen, kapitlene 7, 14, 20) Men ikke engang disse første kristne hadde en fullstendig kunnskap. De som studerer Guds Ord i dag, kan forstå at selv om synene i Åpenbaringen kan ha vært opplysende og oppmuntrende for de kristne på Johannes’ tid, er de av spesiell verdi for dem som lever på «Herrens dag», i vår tid. (Åpenbaringen 1: 10) Åpenbaringen 5: 1—14 beskriver således en bokrull med segl som måtte brytes for at bokrullen skulle kunne åpnes. Dette viser at på den tid da profetiene i Åpenbaringen skulle få sin oppfyllelse, ville kunnskapen og forståelsen gradvis øke etter hvert som seglene i tur og orden ble brutt.
18. Hvordan åpenbarte Jehova Gud således forskjellige sannheter for sine tjenere i gammel tid og i det første århundre?
18 Vi ser således at både Jehovas trofaste tjenere i før-kristen tid og de som tilhørte menigheten av salvede kristne i det første århundre av vår tidsregning, alle uten unntagelse hadde en ufullstendig kunnskap og forståelse. De måtte fortsette å gjøre fremskritt og korrigere sin forståelse etter hvert som de la merke til og erfarte hvordan Jehovas hensikter gradvis ble gjennomført. De erfarte virkelig at de rettferdiges sti er som ’morgenens lysskjær, som vokser’. (Ordspråkene 4: 18) Etter hvert som lyset økte, vokste de i kunnskap og fikk en mer fullstendig forståelse av de storslagne sannheter som Jehova fortsatte å åpenbare for dem.
19. Hva sa Gud til profeten Daniel angående kunnskap og forståelse i «endetiden»?
19 Men hva så med Jehovas tjenere i endetiden? En engel hadde sagt til Daniel: «Du, Daniel, må gjemme disse ordene og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring [i Guds Ord], og kunnskapen skal [som følge av det] øke.» (Daniel 12: 4) I vers 10 blir det videre sagt om Guds tjenere: «Mange skal bli renset og tvettet og lutret. Men de ugudelige skal fortsette i sin ugudelighet, og ingen av dem skal skjønne noe. Men de forstandige skal forstå.» Ville alt dette lyset komme på en gang? Hvordan skulle Guds tjenere bli identifisert som «de forstandige»? Skulle de bli det som følge av at de hadde en så detaljert kunnskap og forståelse at de med tiden ikke ville måtte korrigere eller forandre sine synspunkter med hensyn til det de lærte, eller andre ting? Disse og andre spørsmål vil bli tatt opp i de etterfølgende artiklene.
[Ramme på side 18]
Den måten Jehova handlet med sine tjenere i fortiden på, viser at forståelsen av hans hensikter ofte kommer gradvis.
Abraham visste ikke nøyaktig hvordan Guds løfte angående ’ætten’ ville bli oppfylt.
Daniel forstod ikke hvordan hans profetier skulle bli oppfylt.
Døperen Johannes, som ryddet vei for Messias, bad senere om å få opplysning om hvorvidt det skulle komme en annen.
Jesus selv kjente ikke dagen og timen for den ’store trengsel’.
Apostlene måtte gradvis lære at riket er himmelsk, og at også hedninger kan arve det.
Det var ikke før de første kristne fikk Åpenbaringsboken, at de fikk vite at Kristus skulle herske i 1000 år, og at han skulle ha 144 000 medarvinger.
[Bilder på side 14]
Under en morgentur vil gjenstandene bli tydeligere etter hvert som en kommer nærmere og mørket viker for lyset