«Den ødeleggende styggedom» klarer ikke å skape fred

«Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, . . . Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» — LUKAS 21: 20, 21.

1, 2. a) Hvorfor kommer menneskene aldri til å skape fred ved hjelp av slike organisasjoner som De forente nasjoner? b) Hvordan vil Gud innføre fred på jorden?

UANSETT hvor store anstrengelser menneskene gjør seg for å skape fred og sikkerhet ved hjelp av slike organisasjoner som De forente nasjoner, kommer de aldri til å lykkes. Hvorfor ikke? Fordi menneskeheten i dag ikke har fred med Gud, og varig sikkerhet kan bare oppnås dersom menneskene har fred med Skaperen. (Salme 46: 2—10; 127: 1; Jesaja 11: 9; 57: 21) Hvordan kan dette problemet bli løst? Vi kan være glade for at Jehova allerede har saken under kontroll. Fred og sikkerhet vil til slutt bli innført her på jorden av Guds rike ved hans Sønn, Jesus. Da Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» — Lukas 2: 14; Salme 72: 7.

² I det første århundre forkynte Jesus om Guds rike og gav fredsommelige mennesker anledning til å bli Guds barn. Han gav dem også utsikter til å få herske sammen med ham i dette riket. (Matteus 4: 23; 5: 9; Lukas 12: 32) De begivenheter som inntraff deretter, var svært lik begivenheter i vårt eget århundre. Hvis vi undersøker disse begivenhetene, vil vi lære mye om framtidige begivenheter i tilknytning til menneskenes organisasjon for «fred og sikkerhet», De forente nasjoner.

Jødene treffer et valg

3. Hvem forsøkte å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet på Jesu tid, og hvorfor kunne dette aldri lykkes fullt ut?

³ På Jesu tid hadde Romerriket herredømme over store deler av jorden. Det hadde sine egne oppfatninger om fred og sikkerhet. Det hadde påtvunget mye av den kjente verden pax Romana (romerfreden) ved hjelp av sine legioner. Men pax Romana kunne aldri bli en permanent fred, for det hedenske Roma og dets legioner kunne aldri få istand en forsoning mellom mennesker og Gud. Det kunne derimot det rike Jesus forkynte om.

4. Hvordan reagerte flertallet av jødene på Jesu forkynnelse? Hva utviklet seg likevel gradvis i det første århundre?

⁴ Likevel forkastet flertallet av Jesu landsmenn Guds rike. (Johannes 1: 11; 7: 47, 48; 9: 22) Deres rådsherrer betraktet Jesus som en trusel mot den nasjonale sikkerhet. De utleverte ham for at han skulle bli henrettet, idet de hevdet bestemt: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Johannes 11: 48; 19: 14, 15) Det var imidlertid noen jøder som med glede anerkjente Jesus som Guds utvalgte konge, og senere gjorde også mange hedninger det. (Kolosserne 1: 13—20) De forkynte om ham i mange land, og Jerusalem ble sentret for et internasjonalt samfunn av kristne. — Apostlenes gjerninger 15: 2; 1. Peter 5: 9.

5, 6. a) Hvordan utviklet forholdet mellom jødene og romerne seg? b) Hvilken advarsel kom Jesus med, og hvordan reddet den livet til de kristne i år 70?

⁵ Trass i at jødene hadde valgt keiseren framfor Kristus, gikk det ikke lang tid før forholdet mellom Jerusalem og Roma ble stadig dårligere. Jødiske seloter førte geriljakriger mot Romerriket inntil det til slutt brøt ut åpen krig i år 66 e.Kr. Romerske tropper forsøkte å gjenopprette pax Romana, og snart var Jerusalem beleiret. De kristne oppfattet dette som noe spesielt. Mange år tidligere hadde Jesus advart dem: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut.» (Lukas 21: 20, 21) Nå var Jerusalem kringsatt, og de kristne ventet på en anledning til å flykte.

⁶ Den kom raskt. Romerne holdt på med å underminere tempelmuren, og mange jøder var rede til å overgi seg da den romerske hærføreren Cestius Gallus uventet trakk troppene sine tilbake og drog bort. Selotene grep anledningen til å reorganisere sitt forsvar, men de kristne forlot byen, som var dømt til undergang. I år 70 var de romerske legioner tilbake. De omringet byen, og denne gang ble den ødelagt. Hvordan berører denne historiske tragedien oss? På denne måten: Jesu advarsel, som reddet hans tilhengeres liv, gjelder også oss i dag.

Mer enn én oppfyllelse

7—9. a) Hvordan vet vi at Jesu profeti om at Jerusalem skulle bli kringsatt av hærer, ville bli oppfylt mer enn én gang? b) Hvordan får vi støtte for dette synet i Daniels bok?

⁷ Denne advarselen var en del av en omfattende profeti som Jesus uttalte som svar på et viktig spørsmål. Disiplene hans hadde stilt ham dette spørsmålet: «Når skal [det jødiske tempel bli ødelagt], og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) I sitt svar gav Jesus et tegn som skulle bestå av mange trekk. Et av disse trekkene var beleiringen av Jerusalem. (Matteus, kapittel 24; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) I årene etter Jesu død ble mange av trekkene ved denne profetien oppfylt. Kulminasjonen kom i og med at Jerusalem ble ødelagt og den jødiske tingenes ordning gikk til grunne i år 70. — Matteus 24: 7, 14; Apostlenes gjerninger 11: 28; Kolosserne 1: 23.

⁸ Men disiplene hadde også spurt om Jesu «nærvær», som Bibelen knytter til enden på en hel verdensordning. (Daniel 2: 44; Matteus 24: 3, 21, NW) Siden verken Jesu åndelige nærvær fant sted eller enden på den verdensomfattende tingenes ordning kom i det første århundre, kunne en regne med at Jesu profeti ville bli oppfylt i større målestokk i framtiden. De begivenhetene som inntraff i det første århundre, dannet et mønster for den større oppfyllelsen. Følgelig ville også Jesu advarsel om ødeleggelsen av Jerusalem gjelde en større oppfyllelse.

⁹ Dette blir enda tydeligere hvis vi undersøker det som sies i forbindelse med denne advarselen i de andre to bøkene i Bibelen hvor den forekommer. Matteus omtaler de beleirende troppene på denne måten: «’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted.» (Matteus 24: 15) Ifølge Markus’ beretning står «den ødeleggende styggedom» «der den ikke skulle stå». (Markus 13: 14) Matteus’ beretning sier at ’styggedommen’ også var omtalt i Daniels bok. Ja, uttrykket «styggedom» forekommer tre ganger i denne boken: en gang (i flertall) i Daniel 9: 27 (EN), hvor det er en del av en profeti som ble oppfylt da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr., og så i Daniel 11: 31 og i Daniel 12: 11. Ifølge Daniel skulle en «styggedom» stilles opp «til fastsatt tid» eller i «endetiden». (Daniel 11: 29; 12: 9) Vi har levd i «endetiden» siden 1914. Følgelig gjelder Jesu advarsel vår tid også. — Matteus 24: 15.

Kristenhetens valg

10, 11. Hvordan har begivenheter i vårt århundre lignet begivenheter i det første århundre?

¹⁰ I vårt århundre har begivenhetene utviklet seg omtrent på samme måte som begivenhetene i det første århundre. I dag er det et verdensrike som har herredømmet over verdens skueplass, og det var det også den gangen. I vår tid er dette den angloamerikanske verdensmakt, som gjør det den kan for å påtvinge menneskeheten egne oppfatninger av fred og sikkerhet. I det første århundre forkastet det kjødelige Israel Jesus som Guds salvede konge. I 1914 begynte Jesu «nærvær», Jehova innsatte ham på tronen som konge. (Salme 2: 6; Åpenbaringen 11: 15—18) Men nasjonene, også de som tilhører kristenheten, nektet å anerkjenne ham. (Salme 2: 2, 3, 10, 11) De ble innblandet i en verdenskrig, en voldsom krig hvor kampen stod om internasjonalt overherredømme. Og de religiøse lederne i kristenheten har i likhet med de jødiske lederne tatt ledelsen med hensyn til å forkaste Jesus. De har hele tiden vært virksomme på den politiske arena siden 1914 og har gjort motstand mot forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Markus 13: 9.

¹¹ Likevel har mange enkeltpersoner i dag som på Jesu tid med glede anerkjent Jehovas konge, og de har forkynt det gode budskap om hans rike verden over. (Matteus 24: 14) Følgelig er det nå over 2,5 millioner Jehovas vitner som gir uttrykk for at de er lojale overfor Guds rike. (Åpenbaringen 7: 9, 10) De holder seg nøytrale med hensyn til denne verdens politikk, idet de tror fullt og fast på de ordninger Jehova har truffet med tanke på å innføre fred og sikkerhet. — Johannes 17: 15, 16; Efeserne 1: 10, NW.

’Styggedommen’ i dag

12. Hva er vår tids «styggedom»?

¹² Hva er så «den ødeleggende styggedom» i dag? I det første århundre var det de romerske tropper som ble sendt for å påtvinge Jerusalem pax Romana på nytt. I nyere tid ble imidlertid de nasjoner som kjempet i den første verdenskrig, desillusjonert over at de ikke klarte å gjennomtvinge fred ved hjelp av total krig. De forsøkte noe nytt: en internasjonal organisasjon som skulle bevare verdensfreden. Denne oppstod i 1919 som Folkeforbundet og eksisterer i dag som De forente nasjoner. Her er vår tids «ødeleggende styggedom».

13, 14. a) Hvilke positive uttalelser har kristenheten kommet med angående ’styggedommen’? b) Hvorfor var dette avgudsdyrkelse, og hvor plasserte det ’styggedommen’?

¹³ Det er interessant å merke seg at det hebraiske ordet som er oversatt med «styggedom» i Daniel, er shiqqutsʹ. I Bibelen er dette ordet først og fremst brukt om avguder og avgudsdyrkelse. (1. Kongebok 11: 5, 7) Ha dette i tankene når du nå leser disse uttalelsene om Folkeforbundet som religiøse ledere har kommet med:

«Hva er denne visjonen av et verdensforbund av mennesker . . . hvis det ikke er Guds rike?» «Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet.» (Kristi kirkers fellesråd i Amerika) «Det kan hevdes at hvert eneste av [Folkeforbundets] mål og hver eneste av dets virksomheter er en oppfyllelse av Guds vilje, slik den er åpenbart i Jesu Kristi lære.» (Den anglikanske kirkes biskoper) «Dette møte anbefaler derfor alle kristne å støtte og be for Folkeforbundet som det eneste tilgjengelige redskap som kan innføre [fred på jorden].» (Generalrådet for baptister, kongregasjonalister og presbyterianere i Storbritannia) «[Folkeforbundet] er den eneste organiserte anstrengelse som er blitt gjort for å sette Vatikanets gjentatte ønsker ut i livet.» — Kardinal Bourne, erkebiskop i Westminster.

¹⁴ Da nasjonene både forkastet Guds rike og opprettet sin egen organisasjon for å skape fred, var det det samme som at de gjorde opprør. Da kristenhetens religiøse ledere knyttet denne organisasjonen til Guds rike og evangeliet og hevdet at den var «det eneste tilgjengelige redskap» med tanke på å skape fred, var det det samme som avgudsdyrkelse. De satte den på Guds rikes sted, «på det hellige sted». Den stod absolutt «der den ikke skulle stå». (Matteus 24: 15; Markus 13: 14) Og religiøse ledere fortsetter å støtte Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, i stedet for å rette menneskenes oppmerksomhet mot Guds opprettede rike.

Kristenheten i fare

15, 16. Hvordan utvikler forholdet seg mellom kristenheten og de nasjoner som støtter ’styggedommen’?

¹⁵ Selv om kristenhetens religionssamfunn valgte Folkeforbundet og dets etterfølger framfor Guds rike, er kristenhetens forhold til disse organisasjonenes medlemsnasjoner blitt stadig dårligere. Dette tilsvarer det som skjedde med forholdet mellom jødene og Romerriket. Siden 1945 har De forente nasjoner opptatt stadig flere land som enten er ikke-kristne eller antikristne, og dette er ikke et godt tegn for kristenheten.

¹⁶ Dessuten er det i mange land gnisninger mellom kristenhetens religionssamfunn og staten. I Polen anses den katolske kirke som en motstander av regimet der. I Nord-Irland og i Libanon har kristenhetens religionssamfunn forverret de problemer som står i veien for fred og sikkerhet. Dessuten har kristenhetens religionssamfunn frembrakt enkelte som oppfordrer folk til å gjøre bruk av vold, slik de jødiske selotene også gjorde. Den protestantiske organisasjonen Kirkenes verdensråd har for eksempel gitt gaver til terroristorganisasjoner, mens katolske prester er med på geriljakamper i jungelen og tjener i revolusjonære regjeringer.

17. a) Hva er vår tids Jerusalem? b) Hva kommer til slutt til å skje med den?

¹⁷ Bare tiden vil vise hvor dårlig forholdet mellom kristenhetens religionssamfunn og nasjonene vil bli. Men begivenhetene i det første århundre har allerede vist oss hvordan alt dette kommer til å ende. I det første århundre gikk det slik Jesus forutsa. De romerske hærer ødela til slutt Jerusalem under stor trengsel. I samsvar med det profetiske mønster kommer nasjonene sammen med De forente nasjoner til å angripe og ødelegge «Jerusalem», det vil si kristenhetens religiøse system. — Lukas 21: 20, 23.

Flykt opp i fjellene

18. Hva bør de ydmyke gjøre når de skjønner at ’styggedommen’ er på plass?

¹⁸ Etter at «den ødeleggende styggedom» hadde stått fram i det første århundre, fikk de kristne anledning til å flykte. Jesus anbefalte dem å gjøre det straks, for de visste ikke hvor lenge de ville ha denne anledningen. (Markus 13: 15, 16) På samme måte bør ydmyke mennesker i dag som forstår at ’styggedommen’ finnes, straks flykte fra kristenhetens religiøse domene. Hvert sekund som de fortsetter å være der, er deres åndelige liv i fare. Hvem vet hvor lenge de vil ha anledning til å flykte?

19, 20. a) Hva gjorde de kristne i det første århundre da de så Jerusalem kringsatt av romerske hærer? b) Hva står «fjellene» for i vår tid, og hva bør tilskynde ydmyke mennesker i dag til å flykte dit?

¹⁹ Lukas’ evangelium oppfordret de kristne den gangen til å flykte når de så «Jerusalem kringsatt av hærer». Som allerede nevnt kom disse hærene i år 66 e.Kr., og anledningen til å flykte kom samme år, da Cestius Gallus trakk sine tropper tilbake. Etter at de kristne hadde flyktet, fortsatte krigen mellom jødene og romerne, men ikke omkring Jerusalem. Vespasian ble sendt av keiser Nero til Palestina, og det ble ledet vellykkede felttog der i årene 67 og 68. Så døde Nero, og Vespasian ble opptatt med å overta som keiser. Men etter at han var blitt gjort til keiser i år 69, sendte han sin sønn Titus for at han skulle fullføre krigen mot jødene. I år 70 ble Jerusalem ødelagt.

²⁰ De kristne ventet imidlertid ikke i Jerusalem så de fikk se alt dette. Så snart de første gang så de hærer som kringsatte byen, visste de at den var i stor fare. Det forholder seg på lignende måte i dag. Det redskap som skal ødelegge kristenheten, har stått fram. Følgelig bør vi «flykte opp i fjellene», Jehovas tilfluktssted, hans teokratiske organisasjon, så snart vi forstår den fare kristenheten befinner seg i. Andre profetier gir ikke noe grunnlag for å tro at det kommer til å bli et pusterom mellom det første angrepet på kristenheten og den endelige ødeleggelsen av den. Det blir absolutt ikke behov for noen slik pause i fiendtlighetene. De ydmyke gjør klokt i å flykte fra kristenheten nå.

Jerusalem og kristenheten

21. Hvorfor kom ’styggedommen’ til syne i slutten av Jerusalems endetid, mens den i vårt århundre viste seg i begynnelsen av endetiden for denne ordning?

²¹ Bør vi bli overrasket over at ’styggedommen’ i det første århundre viste seg like før Jerusalem ble ødelagt, mens den i dag oppstod helt i begynnelsen av endetiden for denne verden? Nei. I hvert tilfelle viste ’styggedommen’ seg i det øyeblikk Jehova ønsket at hans folk skulle flykte. I det første århundre måtte de kristne bli værende i Jerusalem en tid for å forkynne der. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Først i år 66, da ødeleggelsen var nær forestående, viste en «styggedom» seg, og på denne måten ble de oppfordret til å flykte. Men å være «i» vår tids Jerusalem innebærer å være en del av kristenhetens religiøse domene.a Det er umulig å tjene Jehova på en godkjent måte i et slikt fordervet og frafallent miljø. Følgelig viste ’styggedommen’ seg tidlig i endetiden for denne verden, slik at de kristne ble oppfordret til å flykte. Flukten ut av kristenheten pågår stadig. Hver enkelt blir oppfordret til å flykte så snart han skjønner at ’styggedommen’ er på plass.

22. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i den neste artikkelen?

²² Men vi kan spørre: Hva er det som fører til denne høyst uventede handlingen, nemlig at militariserte elementer i De forente nasjoner blir brukt til å ødelegge kristenheten? Når kommer det til å skje? Og hvordan er det mulig at dette kan bidra til fred og sikkerhet på jorden? Disse spørsmålene skal vi drøfte i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor må Jesu profeti om «den ødeleggende styggedom» også bli oppfylt i nyere tid?

◻ Hva er ’styggedommen’ i dag, og siden når har den vært på plass?

◻ Hva er vår tids motstykke til Jerusalem i Jesu profeti?

◻ Hvordan hjelper Lukas 21: 20, 21 oss til å forstå at det haster med å flykte?

◻ Hva er de «fjellene» som ydmyke mennesker flykter til?

[Uthevet tekst på side 11]

Da kristenhetens religiøse ledere knyttet De forente nasjoner til Guds rike og evangeliet, var det ensbetydende med avgudsdyrkelse