Lytt til Daniels ord for vår tid

«Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid.» — Dan. 12: 9.

 1. Når skulle betydningen av profeten Daniels ord bli åpenbart for menneskene, og hvorfor bør vi føle at vi har fått del i et spesielt privilegium?

PROFETEN Daniel nedskrev mange profetier som gjelder den viktige tiden vi lever i. Ettersom Daniels skrifter har stor profetisk betydning for vår tid, er de en kilde til styrke og oppmuntring for de kristne. De kristne kan glede seg over å lese om Daniels enestående syner og profetier angående vår tid, «endens tid». Ja, det er i Daniels skrifter uttrykket «endens tid» første gang blir brukt. Daniel var meget interessert i å få vite hvordan hans profetier skulle få sin oppfyllelse, og han spurte Guds engel om dette. Engelen sa til ham at de profetiske ord skulle være gjemt og forseglet inntil «endens tid», nettopp den tiden vi lever i. Hvor begeistret ville ikke Daniel ha vært hvis han hadde levd i vår tid og vært vitne til hvordan hans profetiske bok blir åpnet, slik at menneskene kan forstå den! Hvor glad ville han ikke ha vært over at vi har kommet fram til den tid i historien da oppfyllelsen av hans profetiske ord skal nå sitt høydepunkt! Vi bør derfor glede oss over å undersøke Daniels ord for vår tid og være klar over at vi har fått et spesielt privilegium i og med at vi kan forstå ting som Daniel selv ikke forsto. — Dan. 12: 4, 8, 9.

 2, 3. Hvordan hadde Daniel kommet til Babylon, og på grunnlag av hva visste han at han og hans venner kom til å bli der i lang tid?

² Hvem var profeten Daniel? Han skrev de fleste av sine profetier i Babylon. Han var blitt ført dit av kong Nebukadnesar sammen med en del andre, som i likhet med ham var blitt utvalgt for at de skulle få spesiell opplæring med tanke på at de skulle tjene ved kongens hoff. Sammen med Daniel var Hananja, Misael og Asarja, men Nebukadnesar forandret deres navn til Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som er de navnene vi er best kjent med. Disse fire guttene av Juda stamme var sannsynligvis mellom 14 og 18 år gamle. — Dan. 1: 1—7.

³ De var treller i Babylon, og Daniel visste at de ville komme til å være i fangenskap i lang tid. Han hadde kommet dit før Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr. Og han visste at hele Juda land skulle ligge øde i 70 år etter denne ødeleggelsen. Det var lang tid å være borte fra sitt hjemland! — Dan. 9: 1, 2; Jer. 29: 10.

Et syn av Guds opprettede rike

 4, 5. Hvilke syner fikk Daniel i «Babels konge Belsasars første år», og hvordan beskrev han det som fant sted i himmelen?

⁴ Årene gikk, og den dag nærmet seg raskt da den babyloniske verdensmakt for alltid skulle miste sin glans. Den siste kongen i det kaldeiske dynasti satt på tronen i dette verdensrike. Det var «Babels konge Belsasars første år». (Dan. 7: 1—8) Den drøm Daniel hadde, og de syner han så i sitt indre mens han lå på sitt leie, hadde å gjøre med verdensmakters oppkomst og fall. Disse verdensmaktene ble billedlig framstilt ved noen fryktinngytende dyr. Idet profeten Daniel vendte sitt blikk bort fra det fjerde dyr som steg opp av havet, et dyr som var fryktelig å skue, fikk han et syn av en begivenhet i himmelen, og dette synet er av meget stor betydning for vår tid:

⁵ «Mens jeg så på dette, ble det satt stoler fram, og en gammel av dager satte seg; hans kledebon var hvitt som snø, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, . . . En strøm av ild fløt fram og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham; retten ble satt, og bøker ble åpnet.» — Dan. 7: 9, 10.

 6. a) Hvem er den gamle av dager, og når får det profetiske syn om retten som ble satt i himmelen, sin oppfyllelse? b) Hvilke bøker blir lagt fram for den himmelske Dommer, og hvorfor?

⁶ For et fantastisk syn dette må ha vært! Retten er satt i himmelen, og det Daniel fikk se, finner sted nettopp i vår tid, i tiden fra 1914 av. I løpet av denne tiden blir folkeslagene eller nasjonene dømt. Jehova Gud vil snart tilintetgjøre de regjeringer og riker som de blodtørstige dyrene som Daniel beskrev, var et bilde på. Den gamle av dager er ingen annen enn Jehova Gud. Siden høsten 1914 er bøkene eller beretningene om nasjonenes historie i løpet av de «sju tider» da folkeslagene har hersket, blitt åpnet. En avskyelig, dyrisk beretning blir lagt fram for den store Dommers granskende blikk. De «fastsatte tider for folkeslagene» har utløpt. (Luk. 21: 24, NW) Nasjonene fortjener ikke å få utøve herredømmet over jorden lenger. Den tid har kommet da kong Davids evige arving skal innsettes som konge.

 7. a) Hvorfor blir vi slått av forundring når vi leser om dette synet av engler som sto foran den gamle av dager? b) Hvilken oppmuntring innebærer dette synet for Guds folk, spesielt for dem som er tilsynsmenn og tjenere?

⁷ Prøv å forestille deg alle englene som står foran den gamle av dager i himmelen — 100 millioner engler — som venter på å få høre hans rettferdige kunngjøring og glede seg over den. Vi blir med rette slått av forundring når vi tenker på at 100 millioner engler står foran den høyeste Dommer. Bare en million er et kolossalt antall. Hvilken dyktighet må ikke Jehova Gud være i besittelse av, når han kan ha å gjøre med så mange millioner engler! Hvordan kan han se dem alle og handle med så mange på én gang? Hvordan han alene leder alle disse englene, er noe som overgår vår fatteevne. For en stor og underfull organisator han er! Han opprettholder kontakten med 100 millioner engler, og hver engel blir tildelt en bestemt oppgave. Dette burde være til stor oppmuntring for dem som tilhører Jehovas synlige organisasjon i vår tid. Den store Organisator kan hjelpe sitt folk med organiseringen av Rikets arbeid, og vi kan dessuten være forvisset om at hans tjenende engler vil hjelpe oss når vi møter vanskeligheter, og gi oss den støtte vi trenger for å få forkynt budskapet om Riket. La oss samarbeide med disse englene, våre himmelske brødre, som står foran den gamle av dager! — Ordspr. 16: 3; Heb. 1: 14.

 8. Hvem ser Daniel deretter bli ført fram for den gamle av dager, og hva blir gitt denne personen?

⁸ Men nå får Daniel et storslagent syn: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.

 9. a) Hvem er denne «menneskesønn», og hvorfor bærer han denne tittelen med rette? b) Hvilken tid som ble forutsagt i Salmene, har kommet?

⁹ Hvem er det som her trer fram for Guds domstol? Det er ’en som ligner en menneskesønn’. Men finner ikke dette sted i himmelen? Jo, men uttrykket «menneskesønn» pekte her fram til den tid da denne himmelske Sønn av Gud skulle bli et menneske på jorden og bli kjent som Jesus Kristus. Han er nå opphøyd til himmelsk herlighet, men han har beholdt tittelen «menneskesønn», som han gjorde seg fortjent til å bære ved sin trofaste ferd på jorden. Den som Daniel ser i dette synet, er følgelig «Menneskesønnen», Herren Jesus Kristus. (Matt. 25: 31) Tiden har endelig kommet til at han kan tre fram for den gamle av dager og be om å få de ting han har krav på ifølge pakten om Riket, det rike som skal herske over hele jorden. (Sl. 110: 1—6) Alle tegn, både synlige og åndelige, viser at Jesus Kristus som en oppfyllelse av Daniels profetiske syn har fått nasjonene til arv og jordens ender til eie. (Sl. 2: 8) For en begivenhetsrik tid vi lever i nå da Jesus Kristus har fått makten og hersker som konge i Riket!

Hvem skal tilbes?

10. Hvilket spørsmål står de kristne i vår tid overfor, og hvilket eksempel vil hjelpe dem til å gjøre det som er rett?

¹⁰ Nå når Guds rike er opprettet i himmelen, blir alle som kaller seg kristne, stilt overfor et meget avgjørende spørsmål: Hvem vil de tilbe? Vil de tilbe Jehova, den Høyeste, som hersker som konge ved sin Sønn? Eller vil de tilbe menneskelagde guder og bilder? (Åpb. 11: 15, 17; 13: 11—18) Noe som kan hjelpe de kristne til å stå fast ved sin beslutning om aldri å tilbe avguder, er det eksempel som ble satt av Daniels tre trofaste venner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Trass i at de var treller, ble de satt til å styre landskapet Babylon. Alle Jehovas tjeneres tro vil før eller senere bli satt på prøve, og Satan ledet nå tingene slik at disse trofaste vitnene for Jehova kom i direkte konflikt med kongen i forbindelse med et spørsmål som hadde med tilbedelse å gjøre.

11, 12. a) Hva slags bilde stilte kong Nebukadnesar opp, og hva var muligens hans hensikt? b) Hvilken kunngjøring kom herolden med?

¹¹ Kong Nebukadnesar gjorde et stort bilde av gull. (Dan. 3: 1—3) Det var 27,4 meter høyt og 2,7 meter bredt. Han bød så alle stattholderne, landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embetsmenn å komme til innvielsen av bildet. Men hvorfor laget kongen et slikt kostbart gullbilde? De historiske beretninger viser at kong Nebukadnesar var ualminnelig religiøs, ja, så religiøs at Babylons krøniker ofrer mer oppmerksomhet på hans religiøse bragder og hans tilbedelse av Babylons guder enn på hans militære virksomhet. Og nå ønsket denne religiøse kongen uten tvil å forene hele verdensriket i tilbedelsen her i Duradalen. Bibelen gir ikke dette bildet noe navn, men det er mulig at det ble reist til ære for kongens yndlingsgud — Marduk. Kongen hadde arrangert det slik at det ble spilt en slags musikk, kanskje for at de som hadde kommet sammen, skulle komme i en religiøs sinnsstemning. På kongens befaling ropte herolden med høy røst:

¹² «Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: Så snart I hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbe det gullbilde kong Nebukadnesar har stilt opp. Og den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn.» — Dan. 3: 4—6.

13. Forklar hvordan de tre hebreere var lydige mot staten i den utstrekning det var mulig for dem.

¹³ De tre hebreere kom til Duradalen i samsvar med kongens befaling. Men hva ville disse Daniels tre venner nå gjøre? De gikk så langt de kunne. De kom sammen med de andre — men de nektet å kaste seg ned! Nebukadnesar hadde ønsket 100 prosents oppslutning om tilbedelsen av bildet, og så var det tre menn som nektet å tilbe det!

14. a) Hvorfor kan det sies at Jehovas folk står overfor en lignende situasjon i vår tid? b) Hvorfor kan en vente at Djevelen vil benytte seg av drastiske metoder i vår tid, på samme måte som han gjorde det på de tre hebreeres tid?

¹⁴ Jehovas trofaste tjenere i vår tid står overfor en lignende situasjon. Åpenbaringen, kapittel 12, beskriver opprettelsen av Guds himmelske rike, og i kapittel 13 blir det så fortalt om tilbedelsen av «dyret» og dyrets «bilde» og om hvordan det vil bli gjort forsøk på å gjennomtvinge denne avgudsdyrkelsen over hele den bebodde jord i en eller annen form. Spørsmålet er derfor det samme i dag: Vil menneskene tilbe Jehova Gud, eller vil de tilbe falske guder? Og Djevelens hensikt er den samme som før. Han prøver å tvinge alle til å tilbe avguder under truselen om at de vil miste sitt arbeid og sitt liv hvis de ikke gjør det. Djevelen benytter ytterliggående og drastiske metoder, og Åpenbaringen 12: 17 forteller at den symbolske drage drar av sted for å føre krig mot Jesu Kristi sanne etterfølgere.

15. Vis hvordan spørsmålet om hvem som skal tilbes, har gjort seg sterkt gjeldende i nyere tid. Hva vil kunne hjelpe oss til å være trofaste mot Gud?

¹⁵ For 30 år siden måtte også Jehovas vitner i Nazi-Tyskland ta stilling til spørsmålet om hvem som skal tilbes. Alle som ikke ville hilse «Heil Hitler» med armen utstrakt mot hakekorset, ble sendt til en konsentrasjonsleir, hvor de ble utsatt for grusom behandling. Bak jernteppet forbyr staten forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike, både i muntlig og skriftlig form. I årenes løp er tusenvis av kristne vitner for Jehova blitt kastet i fengsel fordi de har nektet å bøye seg for den kommunistiske stats ugudelige krav om at de skal slutte å forkynne det gode budskap. I noen land gjør nasjonalismen seg meget sterkt gjeldende, og staten forlanger å bli tilbedt, noe Gud alene har krav på. De kristne i denne kritiske tiden har et godt eksempel i de tre trofaste hebreere, som viste Jehova udelt hengivenhet til tross for de frykteligste trusler.

16, 17. Hvordan reagerte Nebukadnesar da han fikk høre at de tre hebreere nektet å tilbe gullbildet?

¹⁶ Da Nebukadnesar fikk høre at Sadrak, Mesak og Abed-Nego ikke ville kaste seg ned, reagerte han på samme måte som enkelte herskere og embetsmenn i vår tid som vil at alle deres lands innbyggere skal tilbe staten eller deres religiøse guder. Han ble rasende og ga ordre om at saken skulle undersøkes. De tre hebreere ble derfor ført fram for ham. Tenk deg at du sto der foran den rasende kongen i den tredje verdensmakt da han spurte: «Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min Gud og ikke tilber det gullbilde jeg har stilt opp?» (Dan. 3: 13, 14) Disse mennene var gode tjenere når det gjaldt alle andre ting. Hvorfor skulle de nå skille seg ut og nekte å gjøre denne lille tingen? ’Bare fall ned; det er alt jeg ber dere om.’ Nebukadnesar var villig til å gi dem en ny sjanse:

¹⁷ «Nå vel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbe det bilde jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilber det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd?» — Dan. 3: 15.

Fordelen ved å ha bestemt seg på forhånd

18. Hvorfor trengte ikke de tre hebreere noen tid til å bestemme seg for hvilken handlemåte de skulle følge, og hva svarte de kongen?

¹⁸ Disse mennene trengte ikke noen tid til å bestemme seg. De hadde allerede bestemt seg. Helt fra den tid da de var ganske unge, hadde de visst hvem de ville tjene. Uten å nøle svarte derfor Sadrak, Mesak og Abed-Nego: «Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare deg et ord på dette. Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbilde du har stilt opp.» — Dan. 3: 16—18.

19. a) Hva bør de kristne i vår tid gjøre for å kunne bestå prøver som gjelder deres ulastelighet? b) Hvilken mulighet som de tre hebreere ikke hadde, kan vi i mange tilfelle benytte oss av? c) Nevn et eksempel på trofasthet fra vår tid.

¹⁹ Det var helt tydelig at det som ble forlangt av disse mennene, var at de skulle utføre en tilbedelseshandling. Det som blir forlangt i vår tid, blir kanskje ikke så klart og tydelig definert, men det går likevel ut på det samme. For å kunne bestå slike prøver bør sanne kristne i vår tid likeledes på forhånd bestemme seg for hvilken handlemåte de skal følge. Hvilken holdning inntar de til statens «bilder» og til sanger som lovpriser nasjonene? De tre trofaste hebreere måtte tre fram foran Nebukadnesars bilde, men innvigde kristne i vår tid kan ofte ta forskjellige skritt for å unngå slike vanskelige situasjoner. Men i de tilfelle da Guds tjenere ikke kan unngå slike situasjoner og må velge mellom å tilbe avguder og å være trofaste mot Jehova, må de innta et like kompromissløst standpunkt som Sadrak, Mesak og Abed-Nego, uansett hvilke fryktelige ting de blir truet med hvis de nekter å tilbe andre guder. For noen år siden var en stor gruppe kristne mennesker samlet til et fredelig stevne i et av landene i Afrika, da væpnede soldater plutselig kom til stevnestedet og førte alle sammen til statens appellplass, hvor de slo, fornærmet og torturerte dem for å få dem til å hilse statens emblem. Det så ut til at de hadde valget mellom å hilse emblemet og å dø! De som sto fast og stolte på Jehova, ble rikt velsignet av ham. De ble befridd for sine plageånder i likhet med Jehovas trofaste vitner på Daniels tid. — 2 Mos. 20: 4, 5; 1 Kor. 10: 14.

20. Hva skjedde etter at de tre hebreere var blitt kastet i den brennende ildovnen?

²⁰ Da de tre hebreere var blitt kastet levende inn i den brennende ildovnen, så Nebukadnesar noe som skremte ham. Ja, Daniel forteller hvordan Nebukadnesar hastig reiste seg opp og sa til sine rådsherrer: «Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? . . . Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn.» (Dan. 3: 24, 25) Da gikk han så nær bort til døren på ildovnen som han kunne, og ropte: «Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høyeste guds tjenere! Kom hit ut!» — Dan. 3: 26.

21. På hvilken måte ble de tre hebreeres trofasthet et stort vitnesbyrd for alle de tilstedeværende?

²¹ Da de kom ut, kunne alle se at ilden ikke hadde hatt noen makt over deres legeme, og at ikke et hår på deres hode var svidd. Det luktet ikke engang brent av klærne deres! Deres trofasthet under prøven viste seg å være et stort vitnesbyrd for alle de tilstedeværende, til og med for kongen, som, tydeligvis rystet over denne opplevelsen, ble tilskyndt til å si: «Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og våget sitt liv for ikke å dyrke eller tilbe noen gud uten sin gud. . . . det er ingen annen gud som makter å frelse således.» — Dan. 3: 28, 29.

22. a) Vis hvordan Jehovas tjenere i vår tid står overfor det samme viktige spørsmål som Jehovas tjenere på Daniels tid sto overfor. b) Hvilken handlemåte vil det være forstandig å følge, i betraktning av at de fleste av Guds tjenere vil bli stilt på prøve?

²² Jehovas vitner i vår tid kan heller ikke inngå kompromiss. I noen land må de forkynne det gode budskap om Riket under jorden. I andre land kommer de sammen i hemmelighet for å bli styrket til det arbeid som ligger foran dem. De er lovlydige kristne, men når de kommer opp i situasjoner hvor deres ulastelighet overfor Jehova er med i bildet, kan de ikke bøye seg for nasjonalistiske herskeres påbud og befalinger. Jehovas tjenere i dag står overfor det samme spørsmål som Jehovas tjenere på Daniels tid sto overfor: ’Hvem tilber du?’ Før eller senere kommer de fleste av Guds tjenere til å bli stilt på slike prøver, og en kan vente at de som på forhånd har bestemt seg for hva de vil gjøre, skal være trofaste. Det er bedre å treffe avgjørelsen nå enn å utsette det til en blir stilt på prøve. Hvor aktuell er ikke beretningen om disse trofaste mennene i gammel tid! Hvor oppmuntrende er det ikke for trofaste tjenere for Jehova Gud i vår tid å se hvordan han hjalp dem som nektet å tilbe andre guder!

Den profetiske drømmen om treet

23. Hvilken drøm hadde Nebukadnesar over åtte år før han døde, og hvordan tydet Daniel drømmen?

²³ En natt over åtte år før Nebukadnesar døde, hadde han en drøm som forferdet ham. Da det viste seg at ingen av Babylons tegnsutleggere kunne tyde drømmen for ham, ble Daniel kalt inn, og den mektige verdensherskeren sa til ham: «Si meg nå de syner jeg har sett i min drøm — si meg hvorledes de skal tydes!» (Dan. 4: 9) I drømmen hadde kongen sett et meget høyt tre som en engel fra himmelen befalte skulle felles. Rotstubben ble stående igjen i lenker av jern og kobber, og på den måten skulle den stå midt i gresset på marken til «sju tider» hadde skredet fram over den. Engelen i drømmen hadde sagt: «Hans hjerte [hjertet til den mann som treet er et bilde på] skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og sju tider skal skride fram over ham.» Men hva betydde denne drømmen? Ville også dens betydning forferde kong Nebukadnesar? Lytt til Daniels ord: «Det tre du så, . . . det er du selv, konge.» — Dan. 4: 10—22.

24, 25. a) Hva skulle skje med Nebukadnesar, og hvorfor? b) ved hvilken anledning ble drømmen om treet oppfylt på ham, og hvordan?

²⁴ Tenk deg hvordan denne opplysningen må ha skjerpet Nebukadnesars interesse og fått ham til å lytte oppmerksomt til Daniels videre forklaring. Daniel viste at Nebukadnesar skulle bli styrtet fra sin trone og ete av gresset på marken liksom oksene. Det at treets rotstubb skulle stå bundet med to lenker, betydde at han skulle få riket tilbake etter at han hadde vært i en slik fornedret tilstand i «sju tider». Først da ville han komme til fornuft og bli tvunget til å erkjenne at den høyeste Gud er universets Overherre og gir kongedømmet blant menneskene til den han vil. Et år senere begynte drømmen å bli oppfylt på Nebukadnesar. En dag gikk han omkring på taket av det kongelige palass og så ut over den praktfulle byen Babylon og betraktet et av oldtidens «sju underverker», de hengende hager. Hvor opphøyd følte han seg ikke da han sto der og betraktet all denne prakten! Han tok til orde og sa skrytende: «Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygd til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?» — Dan. 4: 29, 30.

²⁵ Nebukadnesar hadde ikke før sagt disse ordene, før en røst fra himmelen kunngjorde at drømmen om treet skulle bli oppfylt på ham fra da av! I samme øyeblikk mistet han forstanden og gikk ut på marken for å ete gress liksom oksene, og der ble han i sju år. Da denne tiden hadde utløpt, vendte hans forstand tilbake, og han lovpriste den høyeste Gud i stedet for seg selv. Denne drømmen og dens direkte oppfyllelse på Nebukadnesar er profetisk og får sin anvendelse helt fram til og inn i det 20. århundre av vår tidsregning.

26. a) Hvilken forandring fant sted da Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr.? b) Hva var treet og det at dets rotstubb ble stående i lenker, et bilde på?

²⁶ Da Nebukadnesar ødela Guds forbilledlige rike, Israel, gikk herredømmet over i denne seierrike, hedenske verdensmakts hender. Hedenske regjeringer skulle nå herske over jorden i «sju tider» uten at Jehova Guds rike grep forstyrrende inn på noen som helst måte, ikke engang på en forbilledlig måte. Treet var et bilde på verdensherredømmet ved Guds rike, og det at dets rotstubb ble stående igjen i jorden i lenker, symboliserte at Han som opprinnelig innehadde verdensherredømmet, ikke ville gi avkall på det for bestandig. Det at rotstubben sto i lenker, innebar en forsikring om at treet ikke var dødt, og at dets rotstubb igjen ville komme til å skyte skudd.

27. a) Hva symboliserte det at Nebukadnesar ble vanvittig? b) Hvor lange viser Bibelen at de sju profetiske tider var, og når endte de?

²⁷ I løpet av de «sju tider» med hedensk styre skulle Guds rike være i en fornedret tilstand, en tilstand som ble framstilt ved rotstubben. Nebukadnesars vanvittige, dyriske oppførsel i løpet av den tiden da sju bokstavelige tider skred fram over ham, var et bilde på at hedenske herskere ville oppføre seg på en dyrisk måte i løpet av den tiden de hadde verdensherredømmet. Bibelen viser at hedningenes «sju tider» var en periode på 2520 år, som strakte seg fra 607 f. Kr. til 1914 e. Kr., ja, helt inn i det 20. århundre.

28. Hva fant sted da de sju symbolske tider var til ende, og hvorfor tillater Jehova nasjonene å fortsette å eksistere enda en kort tid?

²⁸ I 1914 fjernet Gud lenkene omkring det symbolske tre, og han har oppreist Herren Jesus Kristus og gitt ham verdensherredømmet. Guds rike hersker nå! Det at de hedenske makter fremdeles eksisterer, skyldes utelukkende Jehovas langmodighet, for han kunne ha utslettet nasjonene i de årene som fulgte like etter at han hadde gjenopprettet sitt rike. Enten de hedenske nasjoner er klar over det eller ikke, hersker de i dag utelukkende fordi Gud tolererer dem. Jehova vil tillate dem å fortsette å herske i noen få år til, slik at får-lignende mennesker av alle nasjoner kan komme ut av denne tingenes ordning før den ender i Harmageddon.