Kapittel 5
Tidspunktet for verdensherredømmets begynnelse forutsagt
1, 2. Hva kunngjorde Nebukadnesar omkring år 600 f. Kr. om Gud?
LA OSS nå se på et verdenskart og finne Irak, Tyrkia, Syria, Libanon, Jordan og Israel. Hvis herskerne i disse landene hadde levd kort tid før begynnelsen av det sjette århundre før vår tidsregning, ville de ha vært underlagt den tredje verdensmakts herredømme, og her er det offisielle budskap de da ville ha fått fra Babylon:
2 «Kong Nebukadnesar til alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del! De tegn og under som den høyeste Gud har gjort mot meg, har jeg funnet for godt å kunngjøre. Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.» — Daniel 4: 1—3.
3. Hva kan sies om Nebukadnesars herredømme sammenlignet med Guds?
3 Med disse ordene henledet ikke datidens konge i Babylon oppmerksomheten på sitt eget babyloniske verdensrike, den tredje verdensmakt ifølge den bibelske historie, men på den høyeste Guds rike og herredømme. Hvis en regner fra den tid Nebukadnesar var med på å ødelegge den assyriske hovedstad, Ninive, i 632 f. Kr., til perseren Kyros omstyrtet Babylon i 539 f. Kr., besto Nebukadnesars babyloniske rike og hans dynasti i omkring 93 år, litt mindre enn et århundre. Men den høyeste Guds rike er et evig rike, og hans herredømme består fra slekt til slekt, det vil si, det er uten ende. Jehovas rike og herredømme varer ikke bare i lengre tid, men omfatter også et større område. Nebukadnesars rike omfattet bare en del av det sørvestlige Asia, Midtøsten og Egypt, men det området som er underlagt den høyeste Guds herredømme, omfatter både himmelen og jorden. Den høyeste Gud er universets Overherre, og det for evig!
4. Var den Gud Nebukadnesar på den måten kom med en kunngjøring om, større enn Marduk?
4 India og andre nasjoner i vår tid har sine nasjonale guder eller sine stammeguder, og fortidens Babylon hadde sine guder. Men Nebukadnesar, en tilbeder av den babyloniske guden Marduk, følte seg forpliktet til å kunngjøre verden over at det finnes en høyeste Gud, som utfører store tegn og undere som et bevis for at han er til. Det var det Nebukadnesars kunngjøring gikk ut på.
NEBUKADNESARS DRØM OM DET STORE TREET
5, 6. Hvilken trestubb er vi nå interessert i?
5 Trær gjør ofte et dypt inntrykk på oss. Vi kan nok plante trær, men vi må innrømme at vi mennesker ikke kan skape trær. Det fantes trær her på jorden før mennesket ble skapt i år 4026 f. Kr. Enkelte trær har en imponerende høyde og en imponerende alder, som for eksempel mammuttrærne i California.
6 Kong Nebukadnesar forteller om et tre som var høyere enn det høyeste av mammuttrærne, Sequoia sempervirens, som kan bli over 110 meter høyt. For et brak det må ha blitt da det treet ble felt! Stubben og dens store rotsystem ble stående igjen i jorden. La oss nå se for oss at rotstubben ble lagt i lenker av jern og kobber for at den ikke skulle vokse. Skulle den være lenket på den måten for bestandig? Nei, men i 2520 år. Kunne en trestubb leve så lenge? Denne spesielle trestubben gjorde det. Og hvis en regner fra det tidspunkt da Nebukadnesar kom med sin kunngjøring om denne spesielle trestubben, ville de 2520 årene ende en eller annen gang nå i det 20. århundre. Er så denne trestubben blitt løst fra sine lenker i vår tid? Hva ville det i tilfelle bety for oss? Vi kan få svar på disse spørsmålene.
KONGENS EGEN BERETNING
7, 8. Hvorfor så Nebukadnesar seg nødt til å fortelle sin drøm til Daniel?
7 La oss først finne ut hvordan herskeren i det babyloniske verdensrike, den tredje verdensmakt ifølge Bibelens profetier, ble gjort oppmerksom på denne trestubben. I hans kongelige kunngjøring leser vi: «Jeg, Nebukadnesar, satt i god ro i mitt hus, levde lykkelig i mitt palass. Da hadde jeg en drøm; den forferdet meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt indre skremte meg. Og det ble av meg utstedt det bud at alle Babels vismenn skulle føres inn for meg, for at de skulle kunngjøre meg drømmens uttydning.» Hva skjedde så?
8 «Da kom tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldéerne og sannsigerne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de kunne ikke si meg hvorledes den skulle tydes. Til sist kom også Daniel inn for meg, han som hadde fått navnet Beltsasar etter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, og jeg fortalte ham drømmen.» — Daniel 4: 4—8.
9. Hva kan hjelpe oss til å finne ut hva framtiden vil bringe, selv om vi ikke kan rådføre oss med Daniel?
9 Nebukadnesars opplevelse viser hvor nytteløst det er for nasjonenes herskere og politikere å vende seg til astrologer, synske personer og andre som driver med okkultisme, hvis de ønsker å finne ut hva framtiden vil bringe. Herskerne i vår tid har ingen som profeten Daniel som de kan gå til, men vi har Daniels profetiske bok. Ved hjelp av den kan vi bli kjent med ting som allerede har skjedd nå i det 20. århundre, og få vite hva den nærmeste framtid vil bringe vår generasjon. Det er å interessant for oss å få vite hva Nebukadnesar drømte, hvordan Daniel tydet hans drøm, og hvordan den ble oppfylt på en billedlig måte, som en garanti for dens profetiske verdi. La oss derfor nå høre hva Nebukadnesar sa da han fortalte Daniel sin drøm, som var av verdensvid betydning. Beretningen sier:
10, 11. Hva skjedde med det treet som kongen så i sin drøm?
10 «Dette var de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som sto midt på jorden, og som var meget høyt; det var et stort og sterkt tre, og så høyt at det nådde til himmelen, og det kunne ses helt til jordens ende; dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det ga føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets greiner, og alt levende næret seg av det.
11 Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen. Han ropte med høy røst, og således lød hans ord: Fell treet, hogg dets greiner av, riv løvet av det og spre fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene fly bort fra dets greiner. Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter. Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og sju tider skal skride fram over ham. Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelse i denne sak, for at alle som lever, skal sanne at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.» — Daniel 4: 10—17.
12. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med fellingen av dette treet?
12 Ifølge denne beskrivelsen av drømmen, som kong Nebukadnesar ga Daniel, var treet han drømte om, høyere enn alle andre trær. Det var synlig for alle på jorden, slik at ingen kunne ignorere det. Det var et godt tre. Selv om det ikke ble kalt «livsens tre», var det et livsoppholdende tre, for det bar rikelig med frukt, ja, så mye frukt at alt levende på jorden næret seg av det. Hvorfor skulle det så i likhet med det store treet som blir beskrevet i Esekiels profeti, kapittel 31, versene 3—14, hogges ned? Hvordan kunne det at treet ble felt og dets falne stamme fikk ligge i gresset på marken i «sju tider», utgjøre et bevis for at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det»? Ifølge ’vekteren’, en engel, var det dette som var hensikten med det som skjedde i kongens drøm.
TYDNINGEN AV DRØMMEN
13, 14. a) Hvilke spørsmål oppstår nå i forbindelse med Gud? b) Hvem var det store treet et bilde på, og hvorfor?
13 Kan Gud som den høyeste Hersker gi befaling om at et kongerike, en verdensmakt, skal felles som et himmelhøyt tre, og kan han oppreise en annen konge og gi kongedømmet til ham, selv om han tilhører de ringeste blant menneskene?
14 Dette var de viktigste spørsmålene Daniel måtte besvare når kong Nebukadnesar nå ba ham om å tyde drømmen om treet. (Daniel 4: 18) Men hvorfor ble Daniel slått av redsel da den høyeste Gud åpenbarte ham betydningen av kongens drøm, og hvorfor måtte Nebukadnesar på nytt forsikre Daniel om at han ikke måtte være redd for å forklare drømmen? Grunnen til det var at det at det store treet skulle felles, i første omgang fikk sin anvendelse på Nebukadnesar selv. Daniel ønsket derfor at denne illevarslende drømmen kunne ha blitt oppfylt på en annen, på kongens fiender, som hatet kongen. (Daniel 4: 19) Daniel besvarer våre spørsmål når vi hører ham si:
15—17. a) Hvis hjerte kunne bli forandret, slik at det ikke lenger var et menneskes hjerte, men et dyrs hjerte? b) Hvordan skulle Nebukadnesar bli fornedret på den måten?
15 «Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høyt at det nådde til himmelen, og som kunne ses over hele jorden, . . . det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokst så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker seg like til jordens ende.» — Daniel 4: 20—22.
16 Dette himmelhøye treet var derfor et bilde på et herredømme, et verdensomfattende herredømme, som ble utøvd av en hersker. Det var denne herskeren som hadde et «hjerte» som kunne forandres, slik at det ikke lenger var et menneskes hjerte, men et dyrs hjerte. En slik forandring betydde naturligvis et fall, en fornedring. Dette var i samsvar med det Gud, den «Høyeste», som «har makt over kongedømmet blant menneskene», hadde besluttet, for Daniel sa videre til Nebukadnesar:
17 «Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til sju tider har skredet fram over ham, det betyr, konge, og så er den Høyestes rådslutning, som kommer over min herre kongen: Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete liksom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og sju tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» — Daniel 4: 23—25.
18. Hvilken oppmuntring kom Daniel med i forbindelse med drømmen?
18 Hva skulle så skje etter at kongen hadde vært i denne nedverdigende tilstand i «sju tider»? Svaret på dette spørsmålet framgikk ikke direkte av Nebukadnesars drøm, men Daniel besvarte spørsmålet i sin tydning. Han kom nå til den gledelige side ved drømmen og sa til kongen: «Men at det ble sagt at treets rotstubb skulle stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten. Derfor, konge, la mitt råd tekkes deg, og løs deg fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.» — Daniel 4: 26, 27.
19. a) Hvordan og når begynte drømmen å gå i oppfyllelse på kongen? b) Hvorfor skulle han igjen få sitte på tronen?
19 Trass i det modige råd Daniel ga Nebukadnesar, fortsatte denne å være stolt fordi han var enehersker i det babyloniske verdensrike, den tredje verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Et måneår senere gikk han så en gang omkring på taket av det kongelige palass i Babylon. Daniel forteller hva som da skjedde: «Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygd til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet? Før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til deg, kong Nebukadnesar, sies nå dette ord: Riket er tatt fra deg, fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete liksom oksene, og sju tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» — Daniel 4: 28—32.
ET PROFETISK BILDE AV VIRKELIGHETEN
20—22. Hvordan gikk det til at verdensherskeren ble som et dyr?
20 Det som nå skjedde, var et profetisk bilde på noe av langt større dimensjoner. Nebukadnesars drøm begynte å gå i oppfyllelse på en mann som hadde verdensherredømme.
21 Det symbolske, veldige «treet» ble med andre ord hogd ned og falt med et brak til jorden i sin fulle lengde. Bare trestubben, ’rotstubben’, ble latt tilbake, men den ble bundet med lenker av jern og kobber for at den ikke skulle vokse i løpet av de fastsatte «sju tider». Den mektige kong Nebukadnesar måtte stige ned fra sin kongetrone. Han som «har makt over kongedømmet blant menneskene», tvang ham til det ved å slå ham med en sykdom, slik at hans hjerte ble forandret, så det ikke lenger var et menneskes hjerte, men et dyrs hjerte. Han ble som en okse som spiser urtene på marken. Kong Nebukadnesars hoffmenn husket sannsynligvis drømmen og Daniels tydning av den, og det kan være at de fryktet for å sette noen annen på tronen i hans sted. Men det var i første rekke den høyeste Gud som sørget for at Nebukadnesar kunne bli gjeninnsatt på tronen da de fastsatte «sju tider» var til ende. — Daniel 5: 18—21.
22 Begivenhetene utviklet seg nøyaktig slik som røsten fra himmelen hadde sagt til den skrytende verdensherskeren: «I samme stund ble dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han ble utstøtt fra menneskene og åt urter liksom oksene, og av himmelens dugg ble hans kropp vætet, til hans hår vokste og ble som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.» — Daniel 4: 33; jevnfør Apostlenes gjerninger 12: 21—23.
23. Hvorfor betydde ikke kongens sykdom Babylons fall?
23 Betydde kong Nebukadnesars fornedring slutten for det babyloniske verdensrike? Nei, på ingen måte. Ifølge den høyeste Guds kunngjøring skulle verdensriket bestå i enda noen tiår som den tredje verdensmakt, som nå tilsvarte rotstubben som var lenket, i Nebukadnesars drøm om det veldige treet. Profeten Daniel fortsatte som tjener for den syke kongen. Han var «herre over hele landskapet Babel og . . . øverste forstander for alle Babels vismenn». Daniels tre hebraiske venner, Hananja, Misael og Asarja, fortsatte også å ha administrative stillinger i dette landskapet. (Daniel 1: 11—19; 2: 48, 49; 3: 30) Disse fire framstående jødiske mennene som levde i landflyktighet i Babylon, førte uten tvil nøye regnskap med hvor lenge kongen var syk, og ventet på den tid da han skulle få sin forstand tilbake og bli gjeninnsatt på tronen som en hedensk monark som hadde lært at «den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil». Og det skjedde også da de «sju tider» hadde endt.
24. Hva sa kongen om den Høyeste etter at han var blitt frisk?
24 Kongen forteller selv hva som skjedde: «Men da tiden var utløpt, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høyeste og priste og æret ham som lever evinnelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» — Daniel 4: 34, 35.
25. Hvordan ble lenkene rundt trestubben da også fjernet?
25 På det tidspunkt ble lenkene av jern og kobber rundt rotstubben på det veldige treet løsnet og fjernet hva oppfyllelsen av den profetiske drømmen på Nebukadnesar selv angår. De bokstavelige «sju tider» var utløpt, og tiden var inne til at kongen, som hadde fått sin forstand tilbake, igjen fikk makten i riket. Om dette forteller Nebukadnesar selv: «Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte meg opp, og jeg ble atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennå større makt enn før.» (Daniel 4: 36) Hvilket «helbredelsestegn» utførte ikke derved den høyeste Gud! — Daniel 4: 2; Apostlenes gjerninger 4: 22.
26. Hvilke hebreere søkte uten tvil også opp kongen, og hvorfor?
26 Det ville i høy grad være passende at Daniel, Hananja, Misael og Asarja som kongens «rådsherrer» var blant dem som søkte opp kongen etter at han var blitt gjeninnsatt på tronen, for på den måten å vise at de hadde bevart sin lojalitet overfor ham og beskyttet hans rikes interesser under hans sinnssykdom. (Jevnfør 2 Samuel 19: 11—15.) Disse fire tilbederne av Jehova Gud ville være spesielt interessert i hvilken virkning det at kongen var blitt ydmyket av deres Gud, hadde hatt på ham. De forsto bedre enn noen av alle de andre som var i kongens tjeneste, at Nebukadnesar anerkjente det universelle overherredømme, som blir utøvd av den Høyeste, av ham som Nebukadnesar kalte «himmelens konge», og som hersker til evig tid. De så hvordan denne himmelske Konge ga tilbake kongedømmet til en mann som i «sju tider» hadde vært den «ringeste av menneskene», ettersom han hadde vært lavere enn menneskene, som et dyr på marken. (Daniel 4: 17) De forsto hva Jehova hadde gjort.
«SJU TIDER»
27. Hvilket syn har en lenge hatt på lengden av de «sju tider»?
27 Hvor lange var så disse «sju tider» da Nebukadnesar var sinnssyk og ute av stand til å utøve sitt kongeembete? I et historisk verk som ble skrevet av jøden Flavius Josephus på det første århundres greske språk blir disse «sju tider» betraktet som «sju år». (Antiquities of the Jews, bok X, kapittel X, avsnitt 6) Theodotion fra Pontos i Lilleasia, som oversatte Daniels bok til gresk mellom år 180 og år 182 e. Kr., gjenga det hebraiske uttrykket med «sju år» (heptà étē). Andre jødiske kommentatorer forsto det også slik at «tider» her betydde «år». En rekke moderne oversettere gjengir i virkeligheten uttrykket på denne måten. En romersk-katolsk oversettelse (The New American Bible) sier: «Til sju år skrider fram over ham [deg].» (Daniel 4: 16, 23, 25, 32) James Moffatts oversettelse sier også «sju år». Og den vanlige norske oversettelsen viser i en fotnote til Daniel 4: 16 at «tider» er det samme som «år». — Se også The Complete Bible — An American Translation og Good News Bible (1976).
28. Hvem hadde fastsatt hvor lenge kongen skulle være syk?
28 Ettersom tiden var fastsatt av Bibelens Forfatter, Jehova Gud, var det således sju bibelske måneår det dreide seg om. Ifølge gamle innskrifter var det flere år da Nebukadnesar ikke gjorde noen ting. Det kan godt være at disse årene faller sammen med de «sju tider» da han på grunn av sin sinnssykdom var ute av stand til å gjøre noe.
29. Ble den hele og fulle hensikt med drømmen oppnådd ved det som skjedde med kongen?
29 Men er dette alt? Vi har ingen grunn til å tvile på at Nebukadnesars drøm om det himmelhøye treet var profetisk, at den var inspirert av Jehova Gud. Men fikk drømmen bare sin oppfyllelse på kong Nebukadnesar? Var hensikten med den bare at han skulle lære hvem som er den høyeste Hersker? Var det ved det han personlig erfarte, at den viktigste hensikten med at Gud handlet med ham, ble oppnådd, nemlig at «alle som lever, skal sanne at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det»? (Daniel 4: 17) Er det slik at den høyeste Gud oppretter den dårligste form for herredømme over menneskene ved å sette den «ringeste av menneskene» til å herske over dem? På ingen måte! (Daniel 4: 36, 37) Av hensyn til «alle som lever» nå i det betydningsfulle 20. århundre, må det finne sted en større og langt mer omfattende oppfyllelse av Nebukadnesars profetiske drøm. Det har det også gjort.
30. Hvordan er treet et bilde på Jehovas universelle overherredømme?
30 Det er tydelig at den babyloniske kongens profetiske drøm fikk sin første oppfyllelse i fortiden. Finnes det så beviser for at denne profetiske drømmen har fått en større og endelig oppfyllelse? La oss se på det. Nebukadnesar, som i fortiden ble framstilt ved det store treet, var hersker i det babyloniske verdensrike. Han var derfor et symbol på et verdensherredømme, et herredømme som ble anerkjent over hele jorden. Det «treet» som var et bilde på ham, representerte også et større herredømme enn det som ble utøvd av denne kongen i Babylon. Hvilket herredømme var den gangen større enn det herredømme som ble utøvd av verdensherskeren Nebukadnesar, som ingen på jorden kunne måle seg med? Bare det herredømme som ble utøvd av ham som Nebukadnesar anerkjente som «den Høyeste», «himmelens konge». (Daniel 4: 34, 37) Av den grunn symboliserte det livsoppholdende treet som nådde like til himmelen, den Høyestes, Jehova Guds UNIVERSELLE OVERHERREDØMME, spesielt i forhold til jorden. Dette universelle overherredømme er et evig herredømme, som varer «fra slekt til slekt».
31. Hvilke spørsmål oppstår i denne forbindelse?
31 Når det er det dette «treet» står for, oppstår det forskjellige spørsmål i vårt sinn. For eksempel: Hvordan kunne et slikt «tre» bli felt, og det på den universelle Overherres, den høyeste Guds, egen befaling? Og hvordan blir det gjenopprettet? Guds eget skrevne Ord, Bibelen, forklarer dette.
32, 33. Hvordan var Davids rike et uttrykk for Guds overherredømme?
32 I lang tid var Jehovas universelle overherredømme representert her på jorden. Hvordan, hvor og når var det det? Det var representert ved det kongedømme han opprettet over sitt utvalgte folk, Israels 12 stammer. Dette var spesielt tilfelle da Guds salvede, kong David, ble gjort til konge over alle Israels 12 stammer og så gjorde Jerusalem, som han hadde erobret fra de hedenske jebusittene, til hovedstad. Det var i år 1070 f. Kr.
33 Samme år sørget kong David for at Jehovas hellige paktens ark ble ført inn i byen og plassert i et telt i nærheten av hans kongelige palass. På den måten begynte Jehova å herske i Israels hovedstad, Jerusalem, og det ble sagt at den israelittiske konge satt på «[Jehovas] trone». (1 Krønikebok 29: 23; 16: 1—31) Kong David ga gang på gang uttrykk for at han erkjente at Jehova var hans himmelske Konge, Israels virkelige Hersker. (Salme 5: 3; 24: 7—10; 68: 25; 145: 1) På den måten representerte det riket som hadde sitt sete i Jerusalem med David og hans kongelige etterfølgere på «[Jehovas] trone», Jehovas universelle overherredømme hva jorden angår. — 2 Krønikebok 13: 5, 8.
34. Når ble det symbolske tre felt, og hvordan?
34 Det var følgelig dette uttrykk for Jehovas universelle overherredømme, utøvd ved kong David og hans kongelige etterfølgere i Jerusalem, som ble billedlig framstilt ved det store treet Nebukadnesar så i sin drøm. I drømmen ble dette veldige treet felt. I samsvar med denne drømmen ble det guddommelige overherredømme, slik det ble utøvd ved kongene i Davids slektslinje i Jerusalem, omstyrtet eller satt ut av kraft. Når skjedde det? I år 607 f. Kr., da Nebukadnesar, Babylons konge, ødela byen Jerusalem og dens tempel og bortførte den siste regjerende kongen i riket, Sedekias av Davids ætt, som så døde i landflyktighet. Det var Jehova selv som sørget for at det symbolske treet, som representerte hans overherredømme, ble felt, for han brukte Nebukadnesar som sin «tjener» for å omstyrte riket. Jehova påtok seg ansvaret for at dette riket, som var det synlige uttrykk for hans overherredømme her på jorden, ble omstyrtet. — Jeremias 25: 8—11, 17—29; Esekiel 21: 22—27.
35. Hvorfor ble trestubben lagt i lenker av metall?
35 Det var på den tid lenkene av jern og kobber, som representerte Guds tilbakeholdende kraft, ble lagt rundt den symbolske rotstubben til det guddommelige overherredømme slik det ble utøvd ved en etterkommer av kong David. Det kunne ikke komme noe kongelig skudd fra denne rotstubben, og det guddommelige overherredømme ved en konge i Davids slektslinje kunne derfor ikke bli utøvd. Hvor lenge skulle Jehovas universelle overherredømme være i en slik fornedret tilstand? I «sju tider», som var profetisk framstilt ved de «sju år» da Nebukadnesar ikke satt på tronen, men levde som et dyr på marken. Hvilket tidsrom omfatter så disse «sju tider»?
36. Hvorfor kan de «sju tider» ikke bety 2520 bokstavelige dager?
36 En «tid» eller et måneår, som ble brukt i forbindelse med Bibelens profetier, var på 360 dager, det vil si 12 månemåneder, hver på 30 dager. (Jevnfør 1 Mosebok 7: 11 til 8: 4.) De «sju tider» eller «sju år» utgjør derfor 7 X 360 dager eller 2520 dager. Skal disse 2520 dagene i dette tilfellet forstås bokstavelig? Vi kan spørre: Ble Jehovas universelle overherredømme hva jorden angår, gjenopprettet sju måneår eller 2520 dager etter at Jerusalem var blitt ødelagt i år 607 f. Kr. og Juda land var blitt lagt øde? Nei! I år 600 f. Kr. var de israelitter som hadde overlevd, fremdeles i fangenskap i Babylon. Jerusalem og Juda land lå fremdeles øde, og det babyloniske rike var fremdeles datidens verdensmakt. Det var først 63 år senere, i 537 f. Kr., at Babylons erobrer lot de landflyktige jøder få sin frihet tilbake, slik at de kunne vende tilbake til sitt kjære hjemland og bosette seg der. Men heller ikke da ble det teokratiske rike av Davids hus gjenopprettet i Jerusalem.
37. Hvilke verdensmakter måtte oppstå forut for Guds rikes komme?
37 Nå hadde det medopersiske rike overtatt makten i verden som den fjerde verdensmakt ifølge Bibelens profetier, og perseren Kyros den store regjerte som konge. Serubabel, en rettmessig, kjødelig arving til Davids trone, ble derfor bare gjort til stattholder i den persiske provinsen Juda. Medo-Persia tilsvarte brystet og armene av sølv på billedstøtten av forskjellige metaller i den inspirerte drømmen som profeten Daniel måtte gjenkalle i Nebukadnesars erindring og deretter tyde for ham. (Daniel 2: 31, 32, 39) Ifølge denne drømmen og dens tydning skulle det hedenske herredømme deretter bli utøvd av den greske verdensmakt, framstilt ved kobberet, og så av det romerske verdensrike, framstilt ved jernet, og en utløper av det i form av den britisk-amerikanske verdensmakt i nyere tid. Først deretter skulle Jehovas universelle overherredømme (billedlig framstilt ved fjellet) og Riket (billedlig framstilt ved den steinen som ble revet løs) gå til aksjon mot de hedenske verdensmakter. (Daniel 2: 32—35, 44, 45) Dette fører oss inn i det 20. århundre.
38. Når ville disse 2520 symbolske dager ende?
38 Det er derfor helt tydelig at de «sju tider» på 2520 dager sett i forhold til «bildet», som representerer verdensmaktene, må stå for et mye lengre tidsrom enn de sju bokstavelige år da Nebukadnesar oppførte seg som et dyr og levde ute på marken. I forbindelse med disse 2520 dagene gjelder denne bibelske regelen: «Én dag for hvert år, vil jeg la deg bære den.» (Esekiel 4: 6; jevnfør 4 Mosebok 14: 34.) Det betyr at de «sju tider» da de hedenske verdensmakter skulle herske på jorden uten inngripen fra Guds rikes side, ville strekke seg 2520 år framover i tiden fra det tidspunkt da Juda land (Jerusalem innbefattet) ble lagt øde av babylonierne. Når endte så disse årene, når en regner fra midten av den sjuende månemåned (eller 15. tisjri) i år 607 f. Kr.? Den 15. tisjri eller 4./5. oktober i 1914 e. Kr.
39. Hva skjedde etter at lenkene var blitt fjernet fra trestubben?
39 På det tidspunktet løsnet Jehova Gud, den Allmektige, lenkene av jern og kobber rundt den symbolske rotstubben til det universelle overherredømme. Et kongelig «skudd» ville derfor nå ha anledning til å vokse fram, slik at Guds universelle overherredømme kunne bli gjenopprettet over hele jorden. (Job 14: 7—9; Esaias 11: 1, 2) Dette var blitt forutsagt i Åpenbaringen 12: 5—10, hvor det fortelles om en regjering, billedlig framstilt ved et «guttebarn», som blir født, og som skal «styre alle hedningene med jernstav». I Nebukadnesars drøm om «bildet», som representerte verdensmaktene, ble denne begivenheten billedlig framstilt ved at en «stein» ble revet løs fra fjellet for at den skulle ødelegge «bildet». (Daniel 2: 34, 35) På den måten ble enden på «hedningefolkenes tider» (NTM) eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW), som Jesus Kristus hadde omtalt i Lukas 21: 24, avmerket på en betydningsfull måte.
40. Hva ville de hedenske verdensmakter nå ikke lenger få lov til å nedtrå?
40 Fra da av skulle den kongelige regjering som var representert ved det gamle Jerusalem med det kongedømme som ble utøvd av medlemmer av Davids kongelige ætt, ikke lenger bli «nedtrådt» av hedenske verdensmakter. Den skulle i stedet nedtrå dem!
41. Hva forutsa Gud i tillegg til det at Nebukadnesar skulle bli gjeninnsatt på tronen?
41 I betraktning av alle disse kjensgjerninger må vi trekke den slutning at universets Hersker, som kjenner enden fra begynnelsen, forutsa noe mer enn bare hvor lang tid det skulle gå før Nebukadnesar ble gjeninnsatt på tronen som hersker i den babyloniske verdensmakt. Jehova Gud forutsa samtidig når han skulle begynne sitt eget verdensherredømme ved igjen å utøve sitt rettmessige, universelle overherredømme over jorden. Når vi nå har fått fastslått tidspunktet for dette, kan vi undersøke hvem den universelle Overherre, Jehova, bruker som sin fremste representant i denne forbindelse. La oss gjøre det.