11. del: ’Skje din vilje på jorden’

I overensstemmelse med sin titel har kapitel 4 latt oss få se «profetiske glimt av Guds rike», for det har vist hvordan kongen og presten Melkisedek i Salem og kongene David og Salomo i Jerusalem var profetiske forbilder på Jehovas salvede Hersker i det kommende Guds rike, Jesus Kristus. Fra begynnelsen av var Jehova Gud Israels usynlige Konge, men han lot dette folket få synlige menneskelige konger som hans jordiske representanter på «Jehovas trone» i Jerusalem. På grunn av kong Davids store hengivenhet overfor Ham, opprettet Jehova Gud en pakt med ham om riket. Ifølge denne pakten skulle kongedømmet fortsette i Davids kongelige linje helt til Guds kvinnes lovte Ætt kom, han som kongedømmet skulle tilhøre for evig. På grunn av at Israels konger fulgte en feilaktig handlemåte, ble det jordiske rike omstyrtet i 607 f. Kr. for aldri mer å bli gjenopprettet. Selv ikke da Jesus Kristus red i triumf inn i Jerusalem, ble riket opprettet igjen i den byen. Etterat Jesus var blitt oppreist fra de døde og snart skulle fare opp til himmelen, spurte hans disipler ham om når riket skulle gjenopprettes, men han ville ikke si dem det.

24. Hvorfor ble ikke Kristi disipler i Jerusalem og ventet på at Guds rike skulle opprettes, og hvordan viser Åpenbaringen 12: 17 at Satan ikke ble knust under deres føtter da Jerusalem ble ødelagt?

²⁴ Kristi trofaste disipler slo seg ikke til i Jerusalem for å vente på at Guds rike skulle gjenreises for Israel der. De visste at den rettmessige arving til Guds rike da satt ved Jehovas høyre hånd i himmelen. Derfor gikk de ut for å vitne om Kristus, og de dro ut fra Jerusalem. I år 70 ble Jerusalem og det tempel som Herodes hadde bygd der, ødelagt av de romerske hærer under general Titus; men i god tid før den forferdelige ødeleggelsen kom, hadde de kristne som fremdeles var tilbake i Jerusalem, flyktet ut av den dødsdømte byen. De slapp derfor å bli ødelagt sammen med den. De rettet seg etter Jesu formaninger i Lukas 21: 20—24. Apostelen Paulus hadde tidligere skrevet følgende til menigheten i Roma: «Den Gud som gir fred skal for sin del snart knuse Satan under deres føtter.» (Rom. 16: 20, NW) Men Guds store motstander ble ikke knust under deres føtter da det utro Jerusalem ble ødelagt i år 70. I den åpenbaring angående «det som snart skal skje», som ble gitt til Johannes over 25 år senere, ble de kristne advart om at den opprinnelige Slange skulle drive en intens forfølgelse av Guds «kvinne» og føre krig mot hennes åndelige barn på jorden, Herren Jesu Kristi åndelige brødre. — Åpb. 12: 17.

25. Hvilket spørsmål stiller vi i vår tid om knusingen av Slangen og om hans rike som skulle knuse den?

²⁵ I Åpenbaringen hørte Johannes sjelene til de trofaste kristne som var blitt myrdet på grunn av Guds Ord og det vitnearbeid de hadde utført, rope: «Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?» (Åpb. 6: 9, 10) Og selv i vår tid spør vi: Når skal Guds kvinnes Ætt knuse den onde Slangens hode? Hvor lang tid skulle det gå fra det forbilledlige Guds rike ble omstyrtet i 607 f. Kr. til Guds himmelske rike ble opprettet ved at det ble overgitt til ham som har retten til det, nemlig Guds kvinnes Ætt som skal knuse Slangen?

26. Når begynte hovedstaden i det forbilledlige Guds rike å bli nedtråkket, og hvordan vet vi at denne nedtråkkingen ikke engang hadde opphørt da Jesus var på jorden?

²⁶ Da hovedstaden i Guds forbilledlige rike ble ødelagt i 607 f. Kr., begynte den å bli nedtråkket og trampet på av ikke-jødiske folkeslag, og det var kong Nebukadnesar av Babylon som begynte denne nedtråkkingen. I 537 f. Kr. ble Jerusalem grunnlagt på ny av den trofaste levning som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon til sitt øde hjemland. Men Jerusalem ble fortsatt nedtråkket av de ikke-jødiske folkeslag. Jesus forutsa at det gjenoppbygde Jerusalem ville bli ødelagt i hans apostlers tid. De romerske hærer fullførte dette ødeleggelsesverket på noen få måneder i år 70. Men Jesus sa at nedtråkkingen ville fortsette lenger enn det. Hvor lenge? Hør hva han sa: «Det skal være stor nød i landet og vrede over dette folk, og de skal falle for sverdets egg og bli ført i fangenskap til alle folkeslagene og Jerusalem skal bli tråkket ned av folkeslagene inntil de fastsatte tider for folkeslagene er til ende.» — Luk. 21: 23, 24, NW.

27. Hva representerte det Jerusalem som begynte å bli nedtråkket i 607 f. Kr., og hva ville det derfor bety at nedtrampingen skulle opphøre i Guds bestemte tid?

²⁷ Det Jerusalem som ble ødelagt i 607 f. Kr., hadde representert Guds rike fordi man der hadde den forbilledlige Jehovas trone hvor hans salvede satt som hans konge. Det Jerusalem som blir trampet på av verdslige folkeslag, representerer også Guds rike. Da Jesus var på jorden, uttalte han følgende i sin bergpreken: «Jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.» (Matt. 5: 34, 35) Det at Jerusalem ikke lenger skulle ligge nedtrampet når «de fastsatte tider for folkeslagene» var fullstendig omme, ville innebære at det symbolske Jerusalem, nemlig Guds rike, skulle reise seg igjen. Det ville bety at Guds rike skulle overgis til den store Arving til kong David, som hadde sittet på Jehovas trone i Jerusalem i fortiden. Det ville bety at denne Arving skulle begynne å herske fordi han har retten til det, i henhold til den pakt om Riket som Jehova Gud hadde opprettet med kong David.

«De fastsatte tider for folkeslagene»

28. I hvor mange «tider» skulle Jerusalem ligge nedtråkket, og takket være hvilken drøm vet vi det?

²⁸ Derfor er det av største betydning å kjenne til lengden av disse «fastsatte tider for folkeslagene». Hvor mange tider dreier det seg om? Hvor lenge varer hver tid? I den hellige skrift blir tallet sju benyttet som et symbol på åndelig fullstendighet eller fullkommenhet. Besto kanskje ikke hele Guds skapelsesuke av sju dager? Ved hjelp av den apokalyptiske Daniels bok gjør Gud oss oppmerksom på at de fastsatte tider for folkeslagenes nedtramping av Jerusalem skulle være sju i tallet, et fullstendig antall. Til kong Nebukadnesar sendte han en drøm som ingen av vitenskapsmennene eller vismennene eller de religiøse lederne i Babylon kunne tolke. Til sist ble Daniel, Jehovas profet, tilkalt. Kong Nebukadnesar var blitt skremt. Han fortalte Daniel drømmen i alle dens enkeltheter, og oppmuntret ham til ikke å være redd for å si ham hele sannheten om dens betydning. Daniel, som kongen hadde gitt navnet Beltsasar, sa:

29. Hvem identifiserer Daniel i begynnelsen av sin uttydning av drømmen?

²⁹ «Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater deg, og dens uttydning dine fiender! Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høyt at det nådde til himmelen, og som kunne sees over hele jorden, og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det ga føde for alle — som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde, det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokst så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker seg like til jordens ende.» — Dan. 4: 19—22.

30. Hva sto Nebukadnesar som et symbol på dengang, og hvorfor ble hverken hans rike eller de riker som fulgte etter det, hindret av Guds rike?

³⁰ Treet i drømmen symboliserte i første rekke den person som hadde drømt. Men det var Jehova Gud den allmektige som hadde gitt Nebukadnesar tillatelse til å grunnfeste Babylon som en verdensmakt. Hans rike fulgte etter det første og det annet verdensrike, nemlig Egypt og Assyria. Dette babyloniske verdensrike vant seg hele verdens oppmerksomhet og respekt. Nebukadnesar var således et symbol på noe som var større enn ham selv. Han sto som et symbol på verdensherredømmet, et herredømme som han for tiden utøvet med den høyeste Guds tillatelse og i overensstemmelse med hans hensikt. Jehova Gud hadde benyttet ham til å føre guddommelig hevn over det utro Judas folk ved å omstyrte dets rike, og det var dette som avmerket begynnelsen på de «fastsatte tider for folkeslagene» da Jerusalem skulle bli tråkket ned av slike verdslige folkeslag. Av denne grunn ble Babylon og de andre verdensrikene som skulle følge etter det i løpet av de «fastsatte tider», ikke engang på en symbolsk måte hindret av Jehova Guds rike. Guds forbilledlige rike hadde opphørt å eksistere som en nasjonal makt.

31. Hva skulle bli gjort med det symbolske treet, og hvor lang tid skulle gå i forbindelse med dette?

³¹ Daniel fortsatte: «Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet fram over ham, det betyr, konge . . .» — Dan. 4: 23, 24.

32. Hva var dette i sin enkleste betydning et bilde på, og hvordan gikk det i mellomtiden med Babylons regjeringsorganisasjon?

³² I sin enkleste betydning var dette et bilde på at Nebukadnesar selv ville bli styrtet fra sin stilling som verdenshersker, men at han ikke ville bli tilintetgjort så fullstendig at han aldri skulle komme til makten mer. Hans «rotstubb» skulle stå igjen i jorden, men den ville bli hindret i å vokse eller utbre seg i «syv tider». I mellomtiden fortsatte Babylons regjeringsorganisasjon å funksjonere, bare med den forskjell at Nebukadnesar ikke var virksom på tronen. Det er mulig at hans sønn Evilmerodak fungerte som statsoverhode i hans sted.

33. Hvilket herredømme over verden var det egentlig som ble opphevet, og hvem var det så som fikk makten?

³³ Det at treet ble hogd ned, hadde også en videre betydning. Det betyr at den rettmessige herskers herredømme over verden ble opphevet. Det er bare Guds rike som har rett til å herske over verden. Det er bare Jehovas salvede konge som har den gudsgivne rett til å herske over hele jorden, slik som Israels rike hersket over hele det lovte land i de årene det var trofast mot Gud. Men dette forbilledlige Guds rike gikk under i 607 f. Kr., og verdenserobreren Nebukadnesar fikk makten over hele det lovte land. Da denne forandring på det internasjonale plan fant sted, ble det lave vintre som bredte seg vidt ut, nemlig kong Sedekias av Juda, rykket opp med rot, og treets frukt ble revet av, det vil si, kongens sønner ble drept. (Esek. 17: 5—10, 20, 21) Guds pakt om riket fikk da en annen arving.

34. Hva sa Daniels uttydning videre om kong Nebukadnesar?

³⁴ Daniels uttydning fortsatte: «Så er den Høyestes rådslutning, som kommer over min herre kongen: Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete liksom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil. Men at det ble sagt at treets rotstubb skulle stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.» — Dan. 4: 24—26.

35. Hva ble bevart for kong Nebukadnesar i løpet av de sju tider, og hva skulle fortsatt stå ved makt mens Jerusalems rike var i en tilsvarende fornedret tilstand?

³⁵ Det som hendte Nebukadnesar, skulle tjene til å vise hvorledes Gud behandler saker som gjelder herredømmet over jorden. Mens Nebukadnesar tjente som et slikt eksempel, ble imidlertid hans stilling som verdenshersker, lik treets rotstubb, bevart i trygghet for ham til han fikk sin forstand igjen etterat de sju tider hadde skredet fram over ham. I 607 f. Kr. skulle likeledes Jehovas rike, forbilledlig representert ved riket i Jerusalem, fornedres, omstyrtes. Deretter skulle det være i denne fornedrede tilstand og ikke utøve noen regjeringsmakt i en periode på «syv tider». Men i løpet av hele denne tiden skulle den pakten om et evig rike som Jehova hadde inngått med kong David, fortsatt være bindende for Jehova Gud og stå ved makt til den ble endelig oppfylt på den rettmessige arving.

36. Hvordan ble drømmen i overensstemmelse med uttydningen bokstavelig oppfylt på Nebukadnesar et år senere?

³⁶ Tolv måneder etterat Daniel hadde gitt sin uttydning, skrøt Nebukadnesar av Babylon som en verdensmakt. Da kom det en røst fra himmelen som sa: «Til deg, kong Nebukadnesar, sies nå dette ord: Riket er tatt fra deg, fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete liksom oksene, og syv tider skal skride fram over deg, inntil du sanner at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.» I samme stund tapte datidens mektigste hersker på jorden sin forstand, og han innbilte seg at han var et dyr, muligens en okse. «Han ble utstøtt fra menneskene og åt urter liksom oksene, og av himmelens dugg ble hans kropp vætet, til hans hår vokste og ble som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.» Fordi Nebukadnesar skrøt av seg selv og opphøyde Babylon over Guds rike, fortjente han å bli irettesatt, og hans falske gud Merodak eller Marduk var ute av stand til å forhindre det. Mens han befant seg i denne tilstand og de «syv tider» skred fram over ham, oppførte han seg som et markens dyr, men Babylons regjering var stadig i virksomhet og holdt på med sine onde gjerninger og sin undertrykkelse. — Dan. 4: 28—33.

37. Hvordan har verdslige herskere handlet lik Nebukadnesar i løpet av de større «syv tider», og med hvilken virkning for menneskene?

³⁷ På samme måte har de herskere som ikke har kommet inn under Guds pakt om riket, handlet som den sinnssyke Nebukadnesar i løpet av de større «syv tider» som er gått siden Guds forbilledlige rike, Juda, ble ødelagt i 607 f. Kr. I denne perioden er herredømmet over menneskeheten blitt utøvet av verdslige politiske systemer. Disse herskerne har ikke handlet som mennesker skapt i Guds bilde. Derfor har alle mennesker, ikke bare Jehovas vitner, måttet lide.

38. Hva sa Nebukadnesar hendte da hans «syv tider» var omme?

³⁸ Hva hendte da det var slutt på Nebukadnesars «syv tider»? Han forteller: «Da tiden var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høyeste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt. Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil [hvor?], og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du? Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte meg opp, og jeg ble atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennå større makt enn før. Nå priser og opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.» (Dan. 4: 34—37) Denne innrømmelsen som Nebukadnesar kom med, gjaldt ikke den falske guden Marduk, men Daniels Gud, Jehova.

39. Hvor lenge kunne disse «syv tider» i høyden ha vart i Nebukadnesars personlige tilfelle, men hvorfor kunne det ikke være slik i forbindelse med nedtråkkingen av Jerusalem?

³⁹ Det sies at Nebukadnesar regjerte i 43 år. Disse «syv tider» med vanvidd kunne derfor i hans personlige tilfelle i høyden ha vært sju år. I Bibelen blir ordet «tid» enkelte steder brukt for å betegne et bokstavelig år. (Dan. 7: 25; 12: 7; Åpb. 12: 6, 14; 11: 2, 3) Men her ble Nebukadnesar benyttet til å spille hovedrollen i et profetisk drama, og i dette drama skulle et tidsrom på et år representere en meget lengre periode. Det må være slik, for nedtrampingen av Jerusalem, som representerte Guds rike, opphørte ikke da Nebukadnesar ble frisk av sin sinnssykdom; og seks hundre år senere sa Jesus Kristus at Jerusalem fortsatt skulle bli nedtråkket eller trampet på av folkeslagene inntil de fastsatte tider for de hedenske folkeslag var omme. Hvor lange er så disse «syv tider»?

40. a) Hvor lang ville en bokstavelig «tid» i profetien være ifølge Bibelens tidsregning som er basert på månens bevegelser? b) Hvor lang ville derfor en symbolsk «tid være, og når måtte de «syv tider» for folkeslagene ende?

⁴⁰ I Bibelens tidsregning brukes månens faser som grunnlag når det er snakk om måneder og år. I tilfellet med Nebukadnesar sto en «tid» for et måne-år, og et gjennomsnittlig måne-år ble regnet for å vare i 360 dager. Men et måne-år på tolv måneder var i virkeligheten elleve dager kortere enn et alminnelig solår. Derfor måtte det visse år tilføyes en 13. måned på 29 dager, slik at måne-kalenderen skulle komme i takt med sol-kalenderen. En slik tilføyelse av en 13. måned ble gjort sju ganger hvert 19. år. Når det dreide seg om lengre tidsperioder, sa Gud at en dag skulle stå for et helt år. På grunnlag av dette ville et måne-år på 360 dager stå for 360 år, «en dag for hvert år». (4 Mos. 14: 34; Esek. 4: 6) Følgelig ville en symbolsk «tid» strekke seg over 360 år. «Syv tider» i symbolsk tale ville da utgjøre 2520 bokstavelige år. De «syv tider» eller år som Nebukadnesar var gal, var således et bilde på 2520 år. Etter som Bibelen viser at disse «syv tider» eller 2520 år begynte tidlig på høsten i 607 f. Kr., måtte de «fastsatte tider for folkeslagene» ende tidlig på høsten i 1914 e. Kr.

41. a) På hvilken måte var treets rotstubb lenket med en dobbel lenke i Nebukadnesars tilfelle, og som hva slags hersker var det han vendte tilbake til tronen? b) Hva var dette et bilde på i forbindelse med pakten om riket?

⁴¹ I løpet av alle disse årene etter 607 f. Kr. hadde ikke Jehova Guds rike vært i virksomhet under en salvet etterkommer av kong David i overensstemmelse med pakten om riket. Det hadde vært lik et nedhogd tre som ikke hadde noen skapninger under seg eller i sine grener. Pakten om riket var lik den rotstubben som var blitt stående igjen i jorden. Den skulle ligge lenket av Jehovas tilbakeholdende kraft som med en dobbel lenke til de «syv tider» hadde skredet fram over den. Likeledes kunne ikke Nebukadnesar få sin forstand igjen og bli skikket til å komme tilbake til sin trone i det babyloniske verdensrike for å herske over verden før de «syv tider» eller år var omme. Det var som en hersker som anerkjente himmelens Konge, Daniels Gud, han da vendte tilbake til tronen og ble gjeninnsatt i sitt kongedømme med herlighet, prakt og glans og enda «større makt enn før». På lignende måte kunne heller ikke pakten om Riket få sin endelige og fullstendige oppfyllelse før de «syv tider» eller 2520 år var skredet fram over den. Da ville tiden være inne til at Gud skulle fjerne de lenker som bandt den. Da ville tiden være inne til at han skulle gjenopprette riket for en etterkommer av den salvede kong David. Da skulle riket bli overgitt til ham som hadde retten til det ifølge Jehovas pakt om riket.

(Fortsettes)