«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 27. bok — Daniel

Skribent: Daniel

Sted skrevet: Babylon

Fullført: 536 f. Kr.

Omspenner: 618—536 f. Kr

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Hvilken historisk beretning inneholder Daniels bok, og hva blir framhevet i den?

NÅ I vår tid da alle jordens nasjoner står på ulykkens rand, henleder Daniels bok vår oppmerksomhet på profetiske budskaper av meget stor betydning. Mens Samuels-bøkene, Kongebøkene og Krønikebøkene er basert på øyenvitners historiske beretninger om Guds forbilledlige rike (Davids dynasti), konsentrerer Daniels bok seg om verdens nasjoner og gir oss forhåndsglimt av de store dynastiers maktkamp helt fra Daniels tid og fram til «endens tid». Det er verdenshistorie skrevet på forhånd. Boken fører oss fram til en storslagen klimaks ved å vise oss hva som skal skje «i de siste dager». I likhet med Nebukadnesar vil nasjonene på en smertelig måte få føle «at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene», og at han til slutt gir det til ham ’som ligner en menneskesønn’, til Messias og Fyrsten, Kristus Jesus. (Dan. 12: 4; 10: 14; 4: 25; 7: 13, 14; 9: 25; Joh. 3: 13—16) Ved å gi nøye akt på de profetiske oppfyllelsene av Daniels inspirerte bok vil vi bedre kunne verdsette Jehovas evne til å profetere og hans forsikring om at han vil beskytte og velsigne sitt folk. — 2 Pet. 1: 19.

 2. Hva er det som viser at Daniel må ha vært en virkelig person, og i hvilken begivenhetsrik tid profeterte han?

² Boken er oppkalt etter ham som har skrevet den. Navnet «Daniel» (hebraisk: Dâ·nî·jel’) betyr «Gud er [min] dommer» eller «Guds dom». Esekiel, som levde på den tid da Daniels bok ble skrevet, bekrefter at Daniel var en virkelig person, for han nevner ham sammen med Noah og Job. (Esek. 14: 14, 20; 28: 3) Daniel daterer begynnelsen av sin bok til «Judas konge Jojakims tredje regjeringsår». Dette var år 618 f. Kr., Jojakims tredje år som skattepliktig konge overfor Nebukadnesar.a Daniel fortsatte å få profetiske syner helt fram til Kyros’ tredje år, omkring 536 f. Kr. (Dan. 1: 1; 2: 1; 10: 1, 4) For en begivenhetsrik tid Daniel levde i! Den første tiden av sitt liv tilbrakte han i Juda. Som en fyrste i tenårene ble han sammen med sine jødiske venner av fyrstelig ætt ført til Babylon, hvor han opplevde det tredje verdensrikes storhetstid og fall. Dette var imidlertid ikke alt, for Daniel levde så lenge at han kom til å tjene som embetsmann i det fjerde verdensrike, Medo-Persia. Daniel må ha blitt nesten 100 år.

 3. Hva er det som viser at boken er kanonisk og autentisk?

³ Daniels bok er alltid blitt tatt med i den jødiske fortegnelse over de inspirerte skrifter. Fragmenter av Daniels bok er blitt funnet blant de kanoniske bøkene i Dødehavsrullene, hvorav noen er blitt datert til det andre eller første århundre f. Kr.b Et langt kraftigere bevis for at boken er autentisk, har vi imidlertid i henvisningene til den i de kristne greske skrifter. Jesus omtaler spesielt Daniel i sin profeti om «verdens ende», for han siterer flere ganger fra Daniels bok. — Dan. 9: 27; 11: 31 og 12: 11 — Matt. 24: 15 og Mark. 13: 14; Dan. 12: 1 — Matt. 24: 21; Dan. 7: 13, 14 — Matt. 24: 30.

 4. Hvordan har arkeologiske funn bidratt til å gjendrive bibelkritikernes påstander?

⁴ Det er nok så at bibelkritikerne har dratt i tvil hvorvidt Daniels bok er historisk nøyaktig, men deres påstander er blitt fullstendig tilbakevist ved de arkeologiske funn som er blitt gjort i årenes løp. Disse kritikerne talte for eksempel hånlig om Daniels uttalelse om at Belsasar var konge i Babylon på et tidspunkt da en antok at det var Nabonid som hadde makten. (Dan. 5: 1) Arkeologene har nå tilveiebrakt ugjendrivelige beviser for at Belsasar er en historisk person, og at det i mange år var et dobbeltstyre i Babylon. De har for eksempel avdekket en tavle, datert i Nabonids 12. år, som inneholder en ed som ble gjort både i Nabonids, kongens, navn og i Belsasars, kongens sønns, navn, og som således viser at Belsasar var likestilt med sin far.c Det er også av interesse å merke seg dette når en skal forklare hvorfor Belsasar tilbød seg å gjøre Daniel til «den tredje i riket» hvis han kunne tyde skriften på veggen. Nabonid ville bli betraktet som den første og Belsasar som den andre i riket, og Daniel ville bli utropt som den tredje hersker. (Dan. 5: 16, 29) En autoritet sier: «De hentydninger til Belsasar som finnes i forskjellige kileinnskrifter, har kastet så mye lys over den rolle han spilte, at hans plass i historien trer tydelig fram. Det er mange tekster som viser at Belsasar nesten kunne måle seg med Nabonid i makt og innflytelse. Det er en fastslått kjensgjerning at det var et dobbeltstyre i det siste nybabyloniske rike det meste av tiden. Nabonid utøvde den øverste makt fra sitt hoff i Tema i Arabia, og Belsasar hersket som medregent i hjemlandet med Babylon som sitt hovedsete. Det er innlysende at Belsasar ikke var en ubetydelig visekonge; ’kongedømmet’ var blitt betrodd ham.»d

 5. Hvilke andre innskrifter støtter beretningen?

⁵ Noen har forsøkt å dra Daniels beretninger om den brennende ildovn og løvehulen i tvil (kapitlene 3 og 6) ved å hevde at de bare er legender. Men også disse beretningene er på en bemerkelsesverdig måte blitt bekreftet av arkeologer som har foretatt utgravninger i ruinene av Babylon. En av de ting som er blitt avdekket, trodde en var en teglovn, inntil en fant følgende innskrift på fotstykket: «Her ble de menn som spottet Kaldeas guder, brent.» På et annet sted avdekket arkeologene en dyp grav som hadde følgende innskrift: «Retterstedet hvor menn som vakte kongens vrede, døde ved å bli revet i hjel av ville dyr.» Selv om disse stedene ikke nødvendigvis behøver å være de stedene som er nevnt i Daniels bok, viser de at slike steder fantes på Daniels tid.e

 6. Hva har økt viten vist med hensyn til denne perioden?

⁶ The Westminster Dictionary of the Bible oppsummerer på følgende måte hvordan det forholder seg med Daniels bok: «Det som påstås å være historiske unøyaktigheter i Daniels bok, er ikke uttalelser som er motbevist av historien, men bare uttalelser som det tilsynelatende har vært vanskelig å få til å stemme med de verdslige historikeres spinkle beretninger. Disse påståtte historiske unøyaktigheter er det dessuten blitt stadig færre av etter hvert som kunnskapen om Kyros’ tid har økt. . . . Vår økte viten om denne perioden viser hvor forsiktig en burde være med å betvile de bibelske beretningers historiske nøyaktighet.» — 1944, side 130.

 7. Hvilke to deler består boken av?

⁷ Jødene tok Daniels bok med blant Skriftene og ikke blant Profetene. I den vanlige norske bibeloversettelse blir imidlertid Daniels bok anbrakt på samme sted som i den greske oversettelsen Septuaginta og den latinske oversettelsen Vulgata, nemlig mellom de store og de små profeter. Boken består i virkeligheten av to deler. Den første, kapitlene 1 til 6, gjengir i kronologisk rekkefølge Daniels og hans venners opplevelser i statens tjeneste fra 617 til 538 f. Kr. (Dan. 1: 1, 21) Den andre delen, kapitlene 7 til 12, er skrevet i første person av Daniel selv som fortelleren og omhandler de syner og de samtaler han hadde med engler fra 553f til 536 f. Kr. (Dan. 7: 2, 28; 8: 2; 9: 2; 12: 5, 7, 8) De to delene utgjør til sammen én harmonisk bok, Daniels bok.

INNHOLDET AV DANIELS BOK

 8. Hvilke begivenheter fører fram til det tidspunkt da Daniel og hans venner begynner å utføre tjeneste for den babyloniske stat?

⁸ Forberedelse til tjeneste for staten (1: 1—21). I 617 f. Kr. kommer Daniel til Babylon sammen med de fangne jøder. De hellige karene fra Jerusalems tempel blir også ført til Babylon, hvor de blir oppbevart i et hedensk skattkammer. Daniel og hans tre hebraiske venner er blant de unge judeere av kongelig ætt som blir valgt ut til å få en tre år lang opplæring i kongens palass. Daniel har satt seg fore ikke å gjøre seg uren med den hedenske kongens kostelige mat og vin, og han ber om at han og hans venner som en prøve skal få lov til å spise bare grønnsaker i ti dager. Prøven faller heldig ut for Daniel og hans venner, og Gud gir dem kunnskap og forstand. Nebukadnesar utnevner disse fire til sine rådgivere. Det siste verset, som kan ha blitt tilføyd lenge etter at det foregående var blitt skrevet, viser at Daniel fremdeles var i kongelig tjeneste omkring 80 år etter at han var blitt ført i fangenskap, det vil si omkring 538 f. Kr.

 9. Hvilken drøm og uttydning av den åpenbarer Jehova for Daniel, og hvordan viser Nebukadnesar sin takknemlighet?

⁹ Drømmen om det forferdelige bildet (2: 1—49). I sitt annet regjeringsår som verdenshersker, 606 — 605 f. Kr., er Nebukadnesar urolig på grunn av en drøm han har hatt. Han kan ikke huske den, og han kaller til seg sine tegnsutleggere for at de skal fortelle ham drømmen og dens uttydning. Han tilbyr dem store gaver, men de sier at det er ingen annen enn gudene som kan kunngjøre kongen hva han vil vite. Kongen blir vred og gir befaling om at alle vismennene skal drepes. Ettersom denne befalingen også gjelder de fire hebreerne, ber Daniel om å få en frist, så han kan tyde drømmen. De ber til Jehova om veiledning. Jehova åpenbarer drømmen og dens uttydning for Daniel, som så står fram for kongen og sier: «Det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager.» (2: 28) Daniel forteller kongen drømmen. Det er en drøm om et stort bilde. Dets hode er av gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, beinene av jern og føttene dels av jern og dels av leir. En stein rammer bildet og knuser det og blir til et stort fjell som fyller hele jorden. Hva betyr dette? Daniel kunngjør at Babylons konge er hodet av gull. Etter hans rike skal det komme et annet, et tredje og et fjerde rike. Til sist «vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, . . . det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig». (2: 44) Fylt av takknemlighet priser kongen Daniels Gud som «gudenes Gud» og setter Daniel og hans venner til å styre forskjellige landskaper i riket.

10. Hva blir resultatet av at de tre hebreerne så modig holder stand mot billeddyrkelse?

¹⁰ De tre hebreere overlever oppholdet i den brennende ildovnen (3: 1—30). Nebukadnesar stiller opp et stort gullbilde, over 27 meter høyt, og gir befaling om at alle de fremste menn i riket skal komme sammen til innvielsen av det. Ved lyden av en bestemt slags musikk skal alle falle ned og tilbe bildet. Enhver som ikke gjør dette, skal kastes i den brennende ildovn. Det blir rapportert at Daniels tre venner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, nekter å etterkomme befalingen. De blir ført fram for den rasende kongen og sier så frimodig: «Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; . . . vi [vil ikke] . . . tilbe det gullbilde du har stilt opp.» (3: 17, 18) Full av harme gir kongen ordre om at ovnen skal gjøres sju ganger hetere enn vanlig, og at de tre hebreere skal bindes og kastes i den. Da kongens menn gjør dette, blir de selv drept av ildsluen. Nebukadnesar blir forferdet. Hva er det han ser i ovnen? Han ser fire menn gå uskadd omkring inne i ilden, og «den fjerde ser ut som en gudesønn». (3: 25) Kongen roper til de tre hebreere at de skal gå ut av ilden. De gjør det — de er ikke engang blitt svidd! Som følge av at de så modig har holdt fast ved den sanne tilbedelse, proklamerer Nebukadnesar religionsfrihet for alle jødene i riket.

11. Hvilken skremmende drøm i tilknytning til «sju tider» hadde Nebukadnesar, og ble den oppfylt på ham?

¹¹ Drømmen om de «sju tider» (4: 1—37). Denne drømmen gjengis i beretningen som Daniels avskrift av et av Babylons offentlige dokumenter. Det ble skrevet av Nebukadnesar selv, som er blitt ydmyket. Nebukadnesar anerkjenner først den høyeste Guds makt og rike. Deretter forteller han om en drøm som forferdet ham, og om hvordan den ble oppfylt på ham. Han så et tre som nådde til himmelen og ga alt levende ly og føde. En vekter ropte: ’Fell treet! La dets rotstubb stå igjen i lenker av jern og kobber! Sju tider skal skride fram over det, og det skal bli gjort kjent at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.’ (4: 14—17) Daniel tydet drømmen og kunngjorde at treet representerte Nebukadnesar. En oppfyllelse av denne profetiske drømmen fant snart sted. Da kongen ved en anledning viste stort hovmod, mistet han forstanden og levde i sju år som et dyr på marken. Etter den tid fikk han sin forstand tilbake, og han anerkjente Jehovas overhøyhet.

12. Under hvilket tøylesløst gjestebud ser Belsasar den skjebnesvangre skriften på veggen, hvordan tyder Daniel den, og hvordan blir den oppfylt?

¹² Belsasars gjestebud: uttydning av skriften på veggen (5: 1—6: 1). Det er den skjebnesvangre natten mellom 5. og 6. oktober i 539 f. Kr. Kong Belsasar, som hersker i Babylon sammen med sin far, Nabonid, gjør et stort gjestebud for sine 1000 stormenn. Under påvirkning av vinen byder han at de hellige gull- og sølvkar som er tatt fra Jehovas tempel, skal hentes, og under den tøylesløse festingen drikker de tilstedeværende av dem samtidig som de priser sine hedenske guder. I samme stund kommer det til syne en hånd som skriver et gåtefullt budskap på veggen. Kongen blir forferdet. Hans vismenn kan ikke tyde skriften. Til slutt blir Daniel ført inn for kongen. Kongen sier at han skal gjøre ham til den tredje i riket dersom han kan lese og tyde skriften, men Daniel sier at kongen kan beholde sine gaver for seg selv. Deretter går han over til å kunngjøre skriften og dens uttydning: «Mene, mene, tekel, ufarsin. . . . Telt har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. . . . Veid er du på vektskål og funnet for lett. . . . Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.» (5: 25—28) Samme natt blir Belsasar drept, og mederen Darius mottar riket.

13. Hvordan blir en sammensvergelse mot Daniel forpurret, og hvilken ordre utsteder så Darius?

¹³ Daniel i løvehulen (6: 2—29). Høye embetsmenn i Darius’ rike forsøker å skade Daniel ved å få kongen til å vedta en lov om at det i 30 dager skal være forbudt å be til noen gud eller noe menneske foruten kongen. Enhver som nekter å adlyde denne ordre, skal kastes i løvehulen. Daniel nekter å adlyde denne loven, som berører hans tilbedelse, og han vender seg i bønn til Jehova. Han blir kastet i løvehulen. På mirakuløst vis lukker Jehovas engel løvenes gap, og neste morgen er kong Darius glad over å finne Daniel uskadd. Fiendene blir nå kastet i løvehulen og fortært av løvene, og kongen utsteder et dekret om at alle skal frykte Daniels Gud, for «han er den levende Gud». (6: 27) Daniel lever æret og lykkelig både under Darius’ og under Kyros’ regjering.

14. Hvilket syn får Daniel av fire dyr og angående herredømmet over rikene?

¹⁴ Syner av dyrene (7: 1—8: 27). Vi vender tilbake til «Belsasars første år», år 553 f. Kr. Daniel får en drøm som han gjengir innholdet av på arameisk. Han ser fire store og fryktelige dyr vise seg, det ene etter det andre. Det fjerde er overmåte sterkt, og et lite horn skyter opp mellom dets andre horn og ’taler store ord’. (7: 8) En gammel av dager viser seg og inntar sin plass. «Tusen ganger tusen» tjener ham. ’En som ligner en menneskesønn’, kommer fram for ham, og det blir «gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham». (7: 10, 13, 14) Daniel får vite uttydningen av synet av de fire dyrene. De representerer fire konger eller riker. Mellom de ti hornene på det fjerde dyret skyter det opp et lite horn. Det blir mektig og fører krig mot de hellige. Den himmelske domstol treffer imidlertid sin avgjørelse og gir «riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen . . . til det folk som er den Høyestes hellige». — 7: 27.

15. Hvilket syn har Daniel angående en geitebukk og en tohornet vær? Hvordan forklarer Gabriel det?

¹⁵ To år senere, lenge før Babylons fall, ser Daniel et annet syn, som han forteller om på hebraisk. En geitebukk med et veldig horn mellom Øynene kjemper med og overvinner en stolt vær som har to horn. Geitebukkens store horn blir brutt av, og det vokser opp fire mindre horn, og av det ene av disse skyter det opp et lite horn som blir stort, ja, så stort at det til og med utfordrer himmelens hær. Det blir forutsagt at det skal gå 2300 dager inntil helligdommen skal komme til «sin rett» igjen. (8: 14) Gabriel forklarer synet for Daniel. Væren representerer kongene av Media og Persia. Bukken er kongen av Grekenland, hvis rike skal bli delt i fire. Senere skal en konge med frekt åsyn stå fram «mot fyrstenes fyrste». Ettersom synet «sikter til en fjern framtid», må Daniel inntil videre gjemme det. — 8: 25, 26.

16. Hva tilskynder Daniel til å be til Jehova, og hva kunngjør Gabriel nå angående «sytti uker»?

¹⁶ Forutsigelse om Messias, Fyrsten (9: 1—27). I ’mederen Darius’ første regjeringsår’ finner vi Daniel opptatt med å granske Jeremias’ profeti. Daniel er klar over at det nærmer seg slutten på de 70 år da Jerusalem skal ligge øde, og han ber til Jehova og bekjenner sine egne og Israels synder. (Dan. 9: 2—4; Jer. 29: 10) Gabriel kommer og kunngjør at det skal gå «sytti uker . . . til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning». Messias, Fyrsten, skal stå fram ved slutten av 69 uker, og etter den tid skal han utryddes. Pakten skal bli gjort fast for de mange inntil slutten av den 70. uke, og til slutt skal det komme ødeleggelse og tilintetgjørelse. — Dan. 9: 24—27.

17. Under hvilke forhold viser en engel seg igjen for Daniel?

¹⁷ Norden mot Syden; Mikael står fram (10: 1 — 12: 13). Det er «Kyros’ tredje år», med andre ord omkring 536 f. Kr., ikke lenge etter at jødene har vendt tilbake til Jerusalem. Etter en tre uker lang faste befinner Daniel seg ved bredden av elven Hiddekel. (Dan. 10: 4; 1 Mos. 2: 14) En engel viser seg for ham og forklarer at «Perserrikets fyrste» forsøkte å hindre ham i å komme til profeten, men at «Mikael, en av de fornemste fyrster», hjalp ham. Han lar nå Daniel få et syn som gjelder «de siste dager». — Dan. 10: 13, 14.

18. Hvilken profetisk beretning om Nordens konge og Sydens konge nedskriver Daniel?

¹⁸ I begynnelsen av dette fengslende synet tales det om det persiske dynasti og en kommende kamp mot Grekenland. Det skal stå fram en veldig konge med stor makt, men hans rike skal brytes i stykker og deles i fire. Til sist skal det bli to lange rekker av konger — Sydens konge mot Nordens konge. Maktkampen mellom dem skal rase fram og tilbake. Disse onde og uforbederlige kongene skal tale løgn mens de sitter ved samme bord. «Til fastsatt tid» skal krigen blusse opp igjen. Guds helligdom skal bli vanhelliget, og «den ødeleggende vederstyggelighet» skal bli stilt opp. (11: 29—31) Nordens konge skal tale forferdelige ord mot gudenes Gud og ære festningenes gud. Når Sydens konge «i endens tid» går til angrep på Nordens konge, skal Nordens konge falle inn i mange land, også «inn i det fagre land». Forferdet over tidender fra Østen og Norden skal han dra ut i stor harme og slå opp «sine palasstelt mellom havet og helligdommens fagre berg». «Så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.» — 11: 40, 41, 45.

19. Hva finner sted som følge av at Mikael står fram for å ’verne om Guds folks barn’?

¹⁹ Det storslagne synet fortsetter: Mikael skal stå fram, han som ’verner om Guds folks barn’. Det skal komme «en trengselstid» som vil savne sidestykke i menneskenes historie, men de som finnes oppskrevet i boken, skal bli frelst. Mange skal våkne opp fra jordens muld til evig liv, og «de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner». De skal føre mange til rettferdighet. Daniel skal forsegle boken «inntil endens tid». «Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?» Engelen nevner tidsperioder på tre og en halv tid, 1290 dager og 1335 dager, og sier at bare «de forstandige skal forstå det». Ja, disse er lykkelige! Til slutt holder engelen fram for Daniel det oppmuntrende løfte at han skal hvile og stå opp til sin lodd «ved dagenes ende». — 12: 1, 3, 4, 6, 10, 13.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

20. Hvilke enestående eksempler på mennesker som har vist ulastelighet overfor Jehova og stolt på og bedt til ham har vi i Daniels bok?

²⁰ Alle som har bestemt seg for å bevare sin ulastelighet i en fiendtlig verden, gjør klokt i å betrakte det gode eksempel vi har i Daniel og hans tre venner. Uansett hvor mye de ble truet av sine onde fiender, fortsatte de å handle i samsvar med guddommelige prinsipper. Da deres liv var i fare, handlet Daniel «klokt og forstandig» og med respekt for kongens overordnede myndighet. (2: 14—16) Da de tre hebreerne ble stilt på den største prøve, foretrakk de å bli kastet i den brennende ildovnen framfor å utføre en avguderisk handling, og Daniel foretrakk å bli kastet i løvehulen framfor å gi avkall på det privilegium å be til Jehova. I hvert av disse tilfellene sørget Gud for beskyttelse. (3: 4—6, 16—18, 27; 6: 11, 12, 24) Daniel selv er et enestående eksempel på en mann som stolte på Jehova Gud og ba til ham. — 2: 19—23; 9: 3—23; 10: 12.

21. Hvilke fire syner angående verdensmaktene fortelles det om, og hvorfor er det trosstyrkende å lese om dem i vår tid?

²¹ Det er spennende og trosstyrkende å lese om Daniels syner. La oss for det første ta de fire synene angående verdensmaktene: 1) Først har vi synet av det forferdelige bildet, hvis hode av gull representerer Babylons konge, og de tre riker som skal oppstå etter hans tid, og som blir framstilt ved de øvrige deler av bildet. Dette er riker som blir knust av «steinen», som i sin tur blir «et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges», Guds rike. (2: 31—45) 2) Deretter følger de syner Daniel selv hadde, og det første er synet av de fire dyrene som representerer «fire konger». Det første ligner en løve, det andre en bjørn, det tredje en leopard med fire hoder og det fjerde et dyr med store tenner av jern og et lite horn mellom sine andre horn. (7: 1—8, 17—28) 3) Så følger synet av væren (Medo-Persia), geitebukken (Grekenland) og det lille hornet. (8: 1—27) 4) Til sist har vi synet av Sydens konge og Nordens konge. Verdenshistoriens skribenter er enige om at Daniel 11: 5—19 gir en nøyaktig beskrivelse av kappestriden mellom de egyptiske og selevkidske utløpere av Alexanders greske verdensrike i tiden mellom 323 og 190 f. Kr. Fra vers 20 fortsetter profetien å angi handlemåten til de nasjoner som skulle følge etter som Sydens konge og Nordens konge. Det at Jesus henviste til «den ødeleggende vederstyggelighet» (Dan. 11: 31) i sin profeti angående avslutningen på tingenes ordning, viser at maktkampen mellom disse to «konger» vil fortsette helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». Hvor stor trøst gir det oss ikke å vite at i den trengselstid som omtales som en «trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid», skal Mikael selv stå fram og verne om Guds folk, akkurat som han kom engelen til hjelp! — 11: 20—12: 1; 10: 13, 19, 20.g

22. Hvordan fikk Daniels profeti om de «sytti uker» en bemerkelsesverdig oppfyllelse?

²² Så har vi Daniels profeti om de «sytti uker», hvor det blir sagt at «en salvet, en fyrste» skulle framstå etter 69 uker. Det er ganske bemerkelsesverdig at 483 år (69 x 7 år) etter at Artaxerxes (Longimanus) i sitt 20. regjeringsår utstedte befalingen om å gjenoppbygge byen Jerusalem og dens mur, ble Jesus fra Nasaret døpt i elven Jordan og salvet med hellig ånd, slik at han derved ble Kristus (det vil si den salvede; hebraisk: Messias).h Det var i år 29 e. Kr. Som Daniel også forutsa, fant det deretter sted en «tilintetgjørelse», nemlig da Jerusalem ble ødelagt i år 70. — Dan. 9: 24—27; Luk. 3: 21—23; 21: 20.

23. Hva kan vi lære av det at Nebukadnesar ble ydmyket?

²³ I Nebukadnesars drøm om det nedhogde treet, som er gjengitt av Daniel i det fjerde kapittel, blir det fortalt at kongen, som skrøt av sine egne bedrifter og stolte på sin egen makt, ble ydmyket av Jehova Gud. Han måtte leve som et dyr på marken inntil han erkjente «at den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil». (4: 32) Vil vi som lever i dag, handle som Nebukadnesar ved å skryte av våre bedrifter og stole på menneskers makt, slik at Gud må straffe oss, eller vil vi handle forstandig ved å erkjenne at Gud har makt over kongedømmet blant menneskene, og sette vår lit til hans rike?

24. a) Hvordan blir håpet om Riket framhevet i hele Daniels bok? b) Hva skulle denne profetiske bok oppmuntre oss til å gjøre?

²⁴ Håpet om Riket er på en trosstyrkende måte framhevet gjennom hele Daniels bok! Det blir vist at Jehova Gud er den suverene Overherre, som oppretter et rike som aldri skal ødelegges, og som skal knuse alle andre riker. (2: 19—23, 44; 4: 25) Til og med de hedenske kongene Nebukadnesar og Darius ble nødt til å anerkjenne Jehovas overherredømme. (3: 28, 29; 4: 2, 3, 37; 6: 26—28) Jehova blir opphøyd og æret som den gamle av dager som avgjør stridsspørsmålet i forbindelse med Riket og gir ham ’som ligner en menneskesønn’, det evige «herredømme og ære og rike» for at ’alle folk, ætter og tungemål skal tjene ham’. Det er «den Høyestes hellige» som skal få del i Riket sammen med Kristus Jesus, «Menneskesønnen». (Dan. 7: 13, 14, 18, 22; Matt. 24: 30; Åpb. 14: 14) Han er Mikael, den store fyrste, som utøver makt i sitt rike ved å knuse og gjøre ende på alle riker i denne gamle verden. (Dan. 12: 1; 2: 44; Matt. 24: 3, 21; Åpb. 12: 7—10) Forståelsen av disse profetier og syner skulle oppmuntre alle som elsker rettferdighet, til å granske Guds Ord for å bli klar over de «underfulle ting» som knytter seg til Guds hensikter angående Riket, og som blir gjort kjent for oss i Daniels bok, som er inspirert av Gud og nyttig. — Dan. 12: 2, 3, 6.

[Fotnoter]